Åge Aleksandersen født 21 mars 1949 i Namsos er en norsk rockeartist Fra å være en av trønderrockens prinser i Prudence er han blitt en av Norges mest populære rockemusikere Gjennom årene er det solgt rundt 15 millioner plater med Aleksandersen< ref> og praktisk talt alle platene siden 1980 har solgt til gull Oppvekst Åge Aleksandersen vokste opp i fattige kår i Namsos Familien hans var av tater-slekt Karriere Åge Aleksandersens musikalske karriere begynte i rockebandet Mads Incorporated som vant Namdalsmesterskapet i pop i 1966 Senere ble Åge Aleksandersen med i Whoopee Choop han kom på andreplass i trøndersk mesterskap og opptrådte omkring i Namdalen I 1969 ble bandets navn endret til Prudence I 1971 hadde Prudence fått sin faste besetning med Kaare Skevik trommer Per Erik Wallum fløyte og sang Kjell Ove Riseth bass Terje Tysland gitar og trekkspill og Johan Tangen gitar Begrepet trønderrock oppstod og Prudence utviklet seg i en stadig mer rocka retning I 1975 tok Prudence avskjed med plata Takk te dokk hvor tekstene er på norsk og hiten Æ e trønder æ er med I 1976 flyttet Åge Aleksandersen til Trondheim hvor han startet bandet Sambandet og startet der sin solokarriere Han sleit litt i begynnelsen de to første platene solgte dårlig men med utgivelsen av albumet Lirekassa ble grunnlaget for videre suksess lagt I 1980 deltok Åge Aleksandersen i Melodi Grand Prix hvor han havnet på andreplass med sangen Bjørnen sover som var en kritikk av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan Han ga ut platen Ramp og fikk Spellemannprisen 1980 i klassen rock sammen med Sambandet for denne Året etter fikk han juryens hederspris under Spellemannprisen 1982 og i 1983 vant han Gammleng-prisen som popartist Etter at plateselskapet hans gikk konkurs startet han Hans Rotmo og Terje Tysland plateselskapet Norsk Plateselskap med Gunnar Hordvik som daglig leder Åge Aleksandersen og Sambandet gav ut Dans me mæ som fikk stor suksess og mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris I 1984 kom Levvá Livet med megahiten Lys og varme som ble en nasjonalskatt og brukes ved alle anledninger Åge Aleksandersen ble utnevnt til æresborger av Namsos og Levvá Livet ble Norges til da bestselgende plate med 275 000 solgte Han ble også kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1984 I 1986 turnerte Åge Aleksandersen i Øst-Europa og samlet inspirasjon til sin neste plate Eldorado Det var stilt store forventninger til denne platen som ble forhåndssolgt i over 100 000 eksemplarer Albumet solgte til slutt 260 000 eksemplarer Åge Aleksandersen og Sambandet la deretter ut på Eldorado-turnéen som varte et stykke ut i 1987 Samme året ble Sambandet oppløst I 1989 kom albumet Solregn ut Det solgte i 160 000 eksemplarer Åge Aleksandersen innledet et samarbeid med Bjørn Afzelius og de to holdt en rekke konserter til inntekt for Nicaragua I 1991 begynte den salgsmessige nedturen for Åge Aleksandersen Albumet Laika ble ikke særlig godt mottatt Kritikerne var ikke lenger like positive og publikum syntes å ha gått lei Men selv i nedgang solgte platen til godt over gull Med albumet Din Dag i 1993 var Åge Aleksandersen tilbake i en mer løssluppen og lystig utgave Salget gikk godt platen solgte til platina men salgstallene var likevel beskjedne i forhold til suksessene fra 1980-tallet I 1994 la Åge Aleksandersen og Tore Strømøy ut på motorsykkeltur Resultatet ble TV-serien På loffen I tillegg turnerte Åge Aleksandersen blant annet med Lynni Treekrem I 1997 kom singelen Snørosa i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 1997 Med seg på denne singelen hadde Åge Aleksandersen Ulf Risnes og Bjarne Brøndbo Snørosa er for øvrig en av Norges mest solgte singler I 2005 kom dobbeltalbumet To skritt fram ut med et gjenopprettet Sambandet På dette albumet hadde Åge Aleksandersen funnet tilbake til den gamle rockestilen og albumet ble mottatt med allmenn jubel Han fikk mye oppmerksomhet i pressen og publikumsmottakelsen var meget god CD nummer to er et livealbum fra turnéen i 2004 med opptak fra Heimdal nærmere bestemt Huseby SeKolstad Saupstad i Trondheim Dette konsertalbumet inneholder de fleste av de kjente slagerne fra de siste 25 årene I oktober 2006 ble Aleksandersen utnevnt til Ridder 1 klasse av St Olavs Orden for sin innsats for norsk musikk- og kulturliv I desember 2006 mottok han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris og under Spellemannprisen 2006 ble han tildelt juryens hederspris sammen med Sissel Kyrkjebø og Bjørn Eidsvåg Åge Aleksandersen mottok også Erik Byes Minnepris i 2005 under Protestfestivalen I juni 2008 ble albumet Katalysator gitt ut nok en gang med Sambandet som backingband I forbindelse med at Åge Aleksandersen fylte 60 år ble det utgitt en CD-boks som inneholder alle hans utgivelser Den kom i salg på fødselsdagen 21 mars Samme måned ble Errol Fyrileivs skulptur av Åge Aleksandersen avduket i Namsos I 2011 ble Aleksandersen innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha Jokke & Valentinerne Wenche Myhre og Alf Prøysen Band Mads Incorporated 1965-1967 ;Medlem Åge Aleksandersen – sang gitarer Stig Brøndmo – bassist Kalle Claussen – gitar John Erik Furre – tangenter Terje Adde – trommer Whoopee Choop 1966-1969 ;Medlem Åge Aleksandersen – sang gitarer 1968–1969 Per Erik Wallum – fløyte sang Hans Jacob Busch – gitar Per Formo – gitar Sturla Hustad – tangenter Kjell Ove Riseth – bass Kaare Skevik – trommer ;Tidligere Terje Tysland – bassist 1966–1968 Åge Aleksandersen og Sambandet 1975 1988-2003 ;Medlem Åge Aleksandersen – sang gitarer låtskriver 1975 1988-2003 Konstantin Popchristov – fioliner 1994–2003 Kjetil Sandnes – bass 1998–2003 Gunnar Pedersen – gitarist kor og mandolin 1988–2012 Steinar Krokstad – trommeslager 1992-1994 1996-2003 Andreas Aase – gitarer 1998–2003 Terje Tranaas – tangenter trekkspill 1988-1998 2001-2003 ;Tidligere Jan Devik – gitarist 1975 Kaare Skevik – trommer 1975 John Erik Furre – tangenter 1975 Roger Skaret – bass 1975 Tore Wildhauer – trommer 1988–1990 Rune Haukum – bassist munnspill 1988–1994 Stein Inge Brækhus – trommer 1991–1996 Håkan Henriksen – bass 1994–1996 Geir Digernes – bass 1996–1998 Diskografi Soloalbum 1975 7800 Namsos 7 500 solgte 1976 Mot i brystet mord i blikket Bomben und Granaten 3 000 solgte 1977 Lirekassa 15 000 solgte 1979 French only 30 000 solgte 1980 Ramp 60 000 solgte 1982 Dains me mæ 80 000 solgte 1984 Levva livet! 275 000 solgte 1986 Eldorado 260 000 solgte 1989 Solregn 160 000 solgte 1991 Laika 45 000 solgte 1993 Din dag 65 000 solgte 1995 Med hud og hår 65 000 solgte 1997 Fredløs – Dylan på norsk 15 000 solgte 1999 Flyg av sted 55 000 solgte 2000 Gamle ørn 35 000 solgte 2002 Linedans 45 000 solgte 2005 To skritt frem 2006 Snöharpan med tekster av den svenske lyrikeren Dan Andersson 2008 Katalysator 2011 Furet værbitt 2014 Sukker og salt Totalt circa 15 millioner solgte plater Priser og utmerkelser Spellemannprisen 1975 i klassen pop for Takk te dokk sammen med Prudence Spellemannprisen 1980 i klassen rock for Ramp sammen med Sambandet Juryens hederspris under Spellemannprisen 1982 Gammleng-prisen i 1983 i klassen popartist Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 1983 Årets spellemann under Spellemannprisen 1984 Bjellesauprisen 1999 for sitt betydningsfulle bidrag til norsk musikk i over 30 år Norsk Artistforbunds Ærespris 2004 Erik Byes Minnepris under Protestfestivalen 2005 Ridder 1 klasse av St Olavs Orden i 2006 Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2006 Gullmikrofonen hederspris fra GramArt for 2006 Juryens hederspris under Spellemannprisen 2006 Tekstforfatterfondet ærespris for 2007 Veteranprisen under Gammleng-prisen i 2008 LOs hederspris i 2009< ref> Rockheim Hall of Fame i 2011 Referanser Litteratur Jensen Johan O 1988 Fremmed fugl – Historien om Åge Aleksandersen Gyldendal Norsk Forlag ISBN 82-05-17676-0 Hol Ole Jacob "ÅGE historien om norges største rocker" Gyldendal Norsk forlag 2011 Eksterne lenker 11 mars er den 70 dagen i året den 71 i skuddår Det er 295 dager igjen av året Navnedag Norge Edvin Tale Sverige Edvin Egon Danmark Thala Historie 1513 – Leo X blir valgt til pave 1700 – Sverige tar i bruk sin egen kalender i et forsøk på å innføre den gregorianske kalenderen Datoen etter svensk kalender er 1 mars 1897 – En meteoride kommer inn i Jordens atmosfære og eksploderer over Vest-Virginia USA Restene etter meteoritten gjør en del skade men ingen mennesker blir rapportert omkommet eller skadet 1941 – Andre verdenskrig Den amerikanske presidenten Franklin D Roosevelt signerer Lend-lease-avtalen som gjør det mulig for de allierte å låne krigsmateriell fra USA 1985 – Reformatoren Mikhail Gorbatsjov blir generalsekretær i det sovjetiske kommunistparti 1990 – Litauen erklærer seg uavhengig fra Sovjetunionen 1990 – Patricio Aylwin blir tatt i ed som den første demokratisk valgte presidenten i Chile siden 1973 1996 – John Howard blir Australias 25 statsminister 2003 – Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet i Haag 2004 – 198 mennesker omkommer og omkring 1 400 blir skadet i en serie terrorangrep i Spanias hovedstad Madrid da flere bomber blir detonert med få minutters mellomrom på tog og togstajoner Man finner senere ut at al-Qaida stod bak angrepet 2006 – Slobodan Milošević ble funnet død i sin fengselscelle i Haag Nederland 2007 – Partiene Arbeidernes kommunistparti og Rød Valgallianse samt deres felles ungdomsorganisasjon Rød Ungdom slår seg sammen til partiet Rødt 2008 – Romfergen Endeavour skytes opp med den første modulen av det japanske laboratoriet Kibō til den internasjonale romstasjonen 2011 – Ett jordskjelv målt til 89 på Richters skala cirka 130 kilometer øst for Honshu Island Japan Skjelvet utløste en tsunami Norsk historie 1822 – Den gale mandagen en orkan herjer Vestlandet minst 300 døde 1905 – Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen overtar etter George Francis Hagerup som Norges statsminister 1946 – Norsk Afghaner Klubb blir stiftet Klubben skifter senere navn til Norsk Myndeklubb 1951 – Motorkutteren Bamse kolliderer med et isflak og forliser utenfor Finnsnes To omkommer 1982 – Widerøe Mehamn-ulykken Twin Otter-ulykka ved Gamvik der 15 mennesker mistet livet Ulykken er aldri oppklart 2005 – Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo 2006 – Det første Norgesmesterskapet i fotofikling etablert av NRK går av stabelen på Henie Onstad kunstsenter utenfor Oslo 2007 Partiet Rødt ble opprettet etter en sammenslåing av Rød Valgallianse og AKP 2011 – Langsua nasjonalpark opprettes og Ormtjernkampen nasjonalpark opphører Fødsler 1544 – Torquato Tasso italiensk dikter d 1595 1822 – Jacob Bøckmann Barth norsk forstmann d 1892 1822 – Joseph Bertrand fransk matematiker d 1900 1830 – Eduard Dallmann tysk hvalfanger og polarutforsker d 1896 1844 – Alfred Nyström svensk skulptør d 1897 1851 – Kristofer Kristofersen norsk forfatter og journalist d 1892 1899 – kong Fredrik IX av Danmark d 1972 1901 – Kjell Bondevik norsk politiker d 1983 1902 – Stinius Fredriksen norsk billedhogger og maler d 1977 1907 – grev Helmuth James Graf von Moltke tysk jurist og adelsmann d 1945 1910 – Jacinta Marto portugisisk saligkåret jente d 1920 1915 – Joseph Carl Robnett Licklider amerikansk datapionér d 1990 1916 – Harold Wilson britisk statsminister d 1995 1920 – Kåre Kristiansen norsk politiker d 2005 1924 – Jozef Tomko slovakisk kardinal 1931 – Janosch tysk barnebokforfatter 1940 – Svein Alsaker norsk politiker 1943 – Rolf Groven norsk billedkunstner 1945 – Sylfest Lomheim norsk direktør for Språkrådet 1949 – Lars Borgersrud norsk historiker 1950 – Bobby McFerrin amerikansk jazzmusiker 1952 – Douglas Adams britisk science fiction-forfatter d 2001 1952 – Ricardo Martinelli panamansk president 1952 – Vigdis Karen Giltun norsk politiker 1956 – Willie Banks amerikansk friidrettsutøver 1957 – Osama bin Laden Al Qaida topp usikkert mellom 11 mars og 20 juni 1960 – Christophe Gans fransk regissør 1971 – Johnny Knoxville amerikansk skuespiller Jackass 1972 – Tarik Filipović kroatisk skuespiller 1978 – Didier Drogba ivoriansk fotballspiller 1980 – Paul Scharner østerriksk fotballspiller 1982 – Vidar Martinsen norsk fotballspiller 1987 – Morten Hæstad norsk fotballspiller 1988 – Fábio Coentrão portugisisk fotballspiller 1991 – Jack Rodwell engelsk fotballspiller 1992 – Torgeir Trapnes norsk tegneserieskaper Dødsfall 222 – Heliogabalus romersk keiser f ca 203 ble drept sammen med sin mor Julia Soaemias f 180 1870 – Moshoeshoe I lesothisk høvding f ca 1786 1890 – Zyprian Svennssen Søtland norsk bonde og politiker f 1808 1898 – William Rosecrans amerikansk oppfinner og politiker f 1819 1907 – Franz Sacher østerriksk-jødisk konditor f 1816 1955 – Alexander Fleming engelsk lege og oppdageren av penicillin f 1881 1957 – Admiral Richard E Byrd amerikansk oppdager f 1888 1969 – John Wyndham britisk science fiction-forfatter f 1903 2001 – Jørn Ording norsk skuespiller f 1916 2002 – Marion Dönhoff tysk journalist f 1909 2002 – James Tobin amerikansk økonom f 1918 2002 – Franjo Kuharić kroatisk kardinal f 1919 2006 – Slobodan Milošević jugoslavisk-serbisk politiker f 1941 2009 – Lars Erstrand svensk jazzmusiker f 1936 2012 – Olaug Grønseth Granli norsk ordfører f 1958 Helligdager Statens gjenopprettelse i Litauen Begivenheter 16 januar – Karl V av det tysk-romerske rike abdiserte som keiser og som konge av Spania Hans sønn Filip II ble konge av Spania og hans bror Ferdinand ble keiser 23 januar – Det dødligste jordskjelvet i historisk tid rammet Shanxi Kina 830 000 mennesker omkommer Februar – Våpenhvilene i Vaucelles førte til midlertidig stand i krigen mellom Frankrike og Spania 14 februar – Thomas Cranmer erkebiskop av Canterbury ble erklært for å være en kjetter 21 mars – Thomas Cranmer ble brent på bålet i Oxford for høyforræderi November – Våpenhvilen i Vaucelles kollapset og krigen mellom Henrik II av Frankrike og Filip II av Spania brøt ut igjen 5 november – I det andre slaget ved Panipat 80 km nord for Delhi slo mogulhær en hindustyrke og sikret Akbar den store makten i India Lorenzo Priuli ble doge i Venezia Kongen av Spania tok kontroll over Flandern inkludert Nord i Frankrike Den falske Martin Guerre begynte sin svindel i den franske landsbyet Artigat Kong Johan III av Sverige ble hertug av Finland Ivan den grusomme erobret Astrakhan og åpnet dermed Volga for russisk trafikk og handel Fødsler 8 januar – Uesugi Kagekatsu japansk samurai og krigsherre 31 mai – Jerzy Radziwiłł polsk-litauisk kardinal d 1600 Adriaen de Vries nederlandsk skulptør Guillaume du Vair fransk statsmann og filosof Giovanni Gabrieli italiensk komponist antatt fødselsår Dødsfall 21 mars – Thomas Cranmer erkebiskop av Canterbury f 1489 31 juli – St Ignatius av Loyola grunnlegger av Jesuittordenen f 1491 Lorenzo Lotto italiensk renessansemaler Tullia d'Aragona italiensk kurtisane og forfatter Saito Dosan japansk daimyo Nicholas Udall engelsk dramatiker Grev Miklós Zrínyi kroatisk-ungarsk krigshelt Luigi Alamanni italiensk dikter Martin Agricola tysk komponist Jacob Clemens non Papa flamsk komponist 1745 MDCCXLV i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag Begivenheter Utlandet Jakobittopprør i Storbritannia Norge 24 mai – En bybrann i Bragernes Drammen ødelegger 33 bolighus og 17 sjøboder Fødsler 1 januar – Anthony Wayne amerikansk general og statsmann d 1796 21 mars – Johan Nordahl Brun norsk dikter d 1816 Dødsfall Statsledere Utlandet Liste over statsledere i 1745 Norge Monark – Christian VI 1730–1746 Priser og utmerkelser Copleymedaljen deles ut til den engelske forskeren William Watson Eksterne lenker Begivenheter 2 januar – Georgia ratifiserer den amerikanske grunnlov 9 januar – Connecticut ratifiserer den amerikanske grunnlov 26 januar –Britene etablerer den første permanente europeiske bosetningen i Botany Bay Australia rett utenfor Sydney 7 februar – Massachusetts ratifiserer den amerikanske grunnlov 21 mars – En bybrann i New Orleans ødelegger 856 bygninger og legger mesteparten av byen i ruiner 28 april – Maryland ratifiserer den amerikanske grunnlov 23 mai – Sør-Carolina blir den 8 delstaten i USA som godkjenner den amerikanske konstitusjonen 21 juni – New Hampshire ratifiserer den amerikanske grunnlov 13 september – New York blir føderal hovedstad i USA 23 desember – 16 kvadratkilometer av Maryland blir avsatt til det nye området District of Columbia der den nye hovedstaden Washington skal ligge Tyttebærkrigen – Norsk felttog inn i Sverige Fødsler 22 januar – Lord Byron britisk poet d 1824 22 februar – Arthur Schopenhauer tysk filosof d 1860 Dødsfall 2 mars – Salomon Gessner sveitsisk dikter og kunstner f 1730 4 mars – Antonio Eugenio Visconti en av Den katolske kirkes kardinaler f 1713 14 desember – Carl Philipp Emanuel Bach tysk komponist og musiker Sønn av Johann Sebastian Bach f 1714 1800 MDCCC i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag Hendelser 14 mars – Kardinal Barnaba Chiaramonti ble valgt som pave Pius VII 3 april – Gustav IV Adolf av Sverige ble kronet i Norrköping 24 april– Library of Congress ble grunnlagt 14 juni– Napoléon Bonaparte med franskmenn vant over østerrikere ledet av general Michael Friedrich von Mélas i slaget ved Marengo Det hvite hus ble ferdigstilt Fødsler 7 januar – Millard Fillmore amerikansk president d 1874 12 februar John Edward Gray britisk zoolog og frimerkesamler d 1875 18 februar – Halvor Christensen norsk embetsmann og politiker d 1891 22 april – Hans Leganger Reusch norsk maler d 1854 23 august – Frederik av Nør dansk prins og stattholder d 1865 5 september – Michael Gottlieb Bindesbøll dansk arkitekt d 1856 1 oktober – Lars Levi Læstadius svensk prest og botaniker d 1861 26 oktober – Helmuth von Moltke tysk greve og generalfeltmarskalk d 1891 4 desember – Emil Aarestrup dansk lyriker og lege d 1856 29 desember – Charles Goodyear amerikansk oppfinner d 1860 Dødsfall 9 januar – Jean Étienne Championnet fransk general f 1762 21 april – Jacob Juel norsk-dansk embetsmann og forretningsmann f 1744 25 april William Cowper engelsk lyriker f 1731 7 mai – Niccolò Piccinni italiensk komponist f 1728 21 mai – Carl August Ehrensvärd svensk sjømilitær og arkitekt f 1745 7 juni – Joachim Otto Schack–Rathlou dansk statsmann f 1728 10 juni – Johann Abraham Peter Schulz tysk komponist og kapellmester f 1745 3 august – Friedrich Gilly tysk arkitekt f 1772 10 september – Johann Christoph von Wöllner prøyssisk pastor og statsmann f 1732 7 desember – Frederik Vilhelm Conrad Holck dansk greve f ca 1747 Eksterne lenker 1929 MCMXXIX i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag Begivenheter Utlandet 2 januar – Canada og USA blir enige om en plan for å ta vare på Niagarafallene 6 januar – Kong Aleksander I av Jugoslavia forkaster landets grunnlov og utnevner seg selv til diktator Heinrich Himmler ble utnevnt til Reichsführer SS 10 januar – Tegneseriefiguren Tintin debuterte 18 januar – Leo Trotski utvist fra Sovjetunionen 11 februar – Italia og Vatikanstaten signerte Laterantraktaten 18 februar – De første Oscar-prisene blir delt ut 16 mai – Den første Oscar-prisen deles ut i Hollywood 7 juni – Youngplanen for Tysklands nedbetaling av krigsskadeerstatning ble lansert Vatikanstaten får suverenitet over eget landområde 9 juli – Bilprodusenten BMW ble eget merke 24 juli – Kellogg-Briandpakten trådte i kraft; initiativtakeren Frank B Kellogg fikk Nobels fredspris for 1929 tildelt året etter 2 august – NSDAP samlet deltagere på partidagen i Nürnberg 24 oktober – Børskrakk på Wall Street I USA tar Vladimir Zworykin det første patent på et system for fargefjernsyn Norge 21 mars – Kronprins Olav gifter seg med prinsesse Märtha av Sverige 8 mai – Norge annekterer Jan Mayen 19 juli – Den egyptiske lystyachten Naz Perwer gikk på grunn og sank ved Hemnskjela 39 personer ble berget én person omkom 10 september – Kampen Janitsjarorkester blir stiftet 6 oktober – Hurtigruteskipet DS Haakon VII grunnstøter ved Stavenes i Sogn og Fjordane 18 mennesker omkommer Fødsler Januar 4 – Sergio Leone italiensk filmregissør d 1989 4 – Günter Schabowski østtysk politiker 5 – Norman Kay britisk komponist d 2001 6 – Babrak Karmal afghansk president d 1996 7 – Ken Henry amerikansk skøyteløper d 2009 9 – Håkon Bleken norsk maler 11 – Wanda Wiłkomirska polsk musiker 12 – Jaakko Hintikka finsk filosof 13 – Villy Sørensen dansk forfatter d 2001 15 – Martin Luther King Jr amerikansk borgerrettighetsforkjemper d 1968 17 – Antonio Ignacio Velasco García venezuelansk kardinal d 2003 25 – Michael Michai Kitbunchu thailandsk kardinal 29 – Puggy Pearson amerikansk pokerspiller d 2006 Februar 3 – Arvid Johanson norsk politiker 5 – Hal Blaine amerikansk musiker 5 – Fred Sinowatz østerriksk politiker d 2008 6 – Sixten Jernberg svensk langrennsløper d 2012 7 – Alejandro Jodorowsky chilensk regissør og tegneserieskaper 8 – Roger Byrne engelsk fotballspiller d 1958 10 – Hallgeir Brenden norsk friidrettsutøver og langrennsløper d 2007 10 – Einar W Sissener norsk forretningsmann d 2008 16 – Christian Meier tysk historiker 23 – Aleksei II russisk patriark d 2008 24 – Andre Gunder Frank tysk historiker og sosiolog d 2005 28 – Frank Gehry amerikansk arkitekt Mars 9 – Zillur Rahman bangladeshisk president d 2013 13 – Mateja Matevski makedonsk forfatter 15 – Cecil Taylor amerikansk jazzmusiker 17 – Simon Flem Devold norsk journalist forfatter og jazzmusiker 18 – Christa Wolf tysk forfatter d 2011 23 – Roger Bannister britisk friidrettsutøver 24 – Franz Krienbühl sveitsisk arkitekt og skøyteløper d 2002 26 – Torgils Moe norsk skuespiller April 1 – Milan Kundera tsjekkisk forfatter 3 – Poul Schlüter dansk statsminister 3 – Miyoshi Umeki japansk skuespillerinne d 2007 5 – Ivar Giæver norsk fysiker og nobelprisvinner fysikk 5 – Ismat T Kittani irakisk president for FNs generalforsamling d 2001 7 – Åsa Solberg Iversen norsk politiker d 2009 8 – Jacques Brel belgisk poet og visesanger d 1978 10 – Max von Sydow svensk skuespiller og regissør 12 – Staale Sinding-Larsen norsk kunsthistoriker 14 – Chadli Bendjedid algerisk politiker og president 18 – Mario Francesco Pompedda italiensk kardinal d 2006 22 – Guillermo Cabrera Infante cubansk forfatter d 2005 29 – Walter Kempowski tysk forfatter d 2007 Mai 1 – Ralf Dahrendorf tysk–britisk politiker sosiolog og filosof d 2009 1 – Jan Smedslund norsk professor i psykologi 4 – Audrey Hepburn amerikansk skuespillerinne d 1993 6 – Paul C Lauterbur amerikansk kjemiker og radiolog d 2007 10 – Audun Boysen norsk friidrettsutøver d 2000 14 – Ingrid Mittenzwei tysk historiker d 2012 30 – Doina Cornea rumensk menneskerettighetsaktivist Juni 4 – Karolos Papoulias gresk president 10 – James McDivitt amerikansk astronaut 11 – Per Almar Aas norsk politiker d 2014 12 – Anne Frank nederlandsk forfatter d 1945 16 – Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah kuwaitisk emir 17 – Tigran Petrosjan sovjetisk sjakkspiller d 1984 18 – Jürgen Habermas tysk filosof og sosiolog 23 – June Carter Cash amerikansk musiker d 2003 24 – Mona Hofland norsk skuespillerinne d 2010 25 – Eric Carle amerikansk forfatter og illustratør 25 – Francesco Marchisano italiensk kardinal 28 – Prins Andrej av Jugoslavia d 1990 29 – Oriana Fallaci italiensk forfatter og journalist d 2006 Juli 4 – Darío Castrillón Hoyos colombiansk kardinal 8 – Finn Hald norsk grafiker og forfatter d 2010 9 – Lee Hazlewood countrymusiker fra USA d 2007 13 – Svein Ellingsen norsk billedhugger og salmedikter 18 – Franca Rame italiensk skuespillerinne d 2013 28 – Jacqueline Kennedy Onassis USAs førstedame d 1994 29 – Jean Baudrillard fransk sosiolog og filosof d 2007 29 – Georg Johan Jakobsen norsk politiker d 2011 August 1 – Hafizullah Amin afghansk president d 1979 2 – Kateb Yacine algerisk forfatter d 1989 7 – Einar Nyheim norsk politiker d 1986 12 – Buck Owens amerikansk musiker d 2006 14 – Ola Hjulstad norsk journalist og forfatter 16 – Bill Evans amerikansk jazzmusiker d 1980 24 – Yasir Arafat palestinsk formann i PLO d 2004 27 – Ljubov Kosyreva sovjetisk langrennsløper 27 – Ira Levin amerikansk forfatter d 2007 28 – Sølvi Wang norsk musiker og skuespillerinne d 2011 September 5 – Andrian G Nikolayev sovjetisk kosmonaut d 2004 10 – Arnold Palmer amerikansk golfspiller 10 – Magnus Ulleland norsk professor i romansk filologi 15 – Murray Gell-Mann amerikansk fysiker og nobelprisvinner fysikk 18 – Elizabeth Spriggs britisk skuespillerinne d 2008 20 – Hans von Borsody tysk skuespiller d 2013 20 – Anne Meara amerikansk skuespillerinne 23 – Sándor Kocsis ungarsk fotballspiller d 1978 24 – Kåre Rønning norsk politiker d 1990 30 – Kjell Askildsen norsk forfatter 30 – Helga Gitmark norsk politiker Senterpartiet d 2008 Oktober 11 – Astrid Dahlsveen norsk billedhugger d 2012 12 – Ella Holm Bull norsk–samisk forfatter og musiker d 2006 12 – Magnus Magnusson skotsk programleder forfatter og historiker d 2007 16 – Fernanda Montenegro brasiliansk skuespillerinne 17 – Knut Fossum norsk direktør for Norske Avisers Landsforbund d 2007 19 – Thorbjørn Kultorp norsk politiker d 2004 30 – Finn Benestad norsk professor i musikkvitenskap d 2012 31 – Bud Spencer italiensk skuespiller November 2 – Muhammed Rafiq Tarar pakistansk president 5 – Lennart Johansson svensk president i UEFA 9 – Imre Kertész ungarsk forfatter og nobelprisvinner litteratur 11 – Hans Magnus Enzensberger tysk forfatter 12 – Grace Kelly amerikansk skuespillerinne og fyrstinne av Monaco d 1982 12 – Michael Ende tysk forfatter d 1995 17 – Olav Ottersen norsk forfatter d 2006 22 – Lev Jasjin sovjetisk fotballspiller d 1990 30 – Leif Haraldseth norsk politiker og leder for Landsorganisasjonen Desember 1 – Alfred Moisiu albansk president 17 – Jacqueline Hill britisk skuespillerinne d 1993 23 – Chet Baker amerikansk jazzmusiker d 1988 24 – Sverre Wilberg norsk skuespiller d 1996 28 – Józef Glemp polsk erkebiskop d 2013 Ukjent dato september – Ding Guangen kinesisk politiker d 2012 Dødsfall 13 januar – Wyatt Earp amerikansk sheriff mm f 1848 4 april – Carl Benz tysk bil-pioner f 1844 23 april – Rudolf Nilsen norsk dikter f 1901 2 mai – Anders Svor norsk skulptør f 1864 1 august – Gregers Gram norsk jurist og politiker f 1846 3 oktober – Gustav Stresemann tysk politiker f 1878 28 oktober – Bernhard von Bülow tysk politiker f 1849 Idrett Sarpsborg blir Norgesmester cupmester i fotball etter å ha slått Ørn-Horten 2–1 i finalen Narvik Nor blir nordnorsk mester i fotball De første startblokkene for friidrett blir oppfunnet i Australia Film 21 juni – Den første Oscarutdelningen finner sted September – Første lydfilm blir vist i Norge på Eldorado kino i Oslo Nobelprismottagere Fysikk – Louis de Broglie Kjemi – Arthur Harden Hans von Euler-Chelpin Medisin – Christiaan Eijkman Frederick Hopkins Litteratur – Thomas Mann Fred – Reservert delt ut til Frank B Kellogg i 1930 Litteratur 7 januar – Tarzan oppstår som tegneseriefigur første romanfiguren som tar dette steget 10 januar – Tintin kommer som tegneserie i den belgiske avisen Le Petit Vingtième Som tegneseriealbum i 1930 17 januar – Tegneserien Skipper'n Popeye the Sailor har sin debut Agatha Christie – Partners in Crime Mannen som var nr 16 Agatha Christie – The Seven Dials Mystery Ugler i mosen Olav Duun – Medmenneske Alfred Döblin – Berlin-Alexanderplatz Ronald Fangen – Nogen unge mennesker Ernest Hemingway – A Farewell to Arms Erich Maria Remarque – Im Westen nichts Neues Sigrid Undset – Gymnadenia 1949 MCMXLIX i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag Hendelser Første kvartal 1 januar – Kampene i Kashmir ophører India og Pakistan oppnår enighet om å avgjøre områdets tilhørighet ved folkeavstemning 11 januar – Første kjente tilfelle av snø i Los Angeles California 25 januar – David Ben-Gurion blir valgt til statsminister i Israels første valg 14 februar – Knesset det israelske parlamentet har sitt første møte 24 februar – Våpenhvile Israel-Egypt 26 februar – 2 mars – En Boeing B-50 Superfortress påbegynner den første non-stop flyvningen jorden rundt Flyet gjennomfører flyvningen på 4 dager 18 mars – NATO vedtas opprettet 29 mars – Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til NATO 30 mars – Militærkupp i Syria Andre kvartal 1 april – Newfoundland blir Canadas 10 provins 3 april – Våpenhvile Israel-Jordan 4 april – NATO formelt opprettet Norge underskriver Atlanterhavspakten og blir med i NATO 13 april – Våpenhvile Israel-Syria 18 april – Irland blir republikk 5 mai – Europarådet opprettet 11 mai – Israel blir medlem av FN 23 mai – Folkerepublikken Tyskland Vest-Tyskland opprettes 7 juni – Skøyta Hernes forsvinner utenfor Hammerfest Fire omkommer Tredje kvartal 16 juli – Kuomintang innleder evakueringen til Taiwan 23 juli – Skotøyrasjoneringen oppheves 5 august – Jordskjelv i Ecuador 8 august – Rasjoneringen av ost melk og fløte oppheves 14 august – Militærkupp i Syria 18 august – Kronen devalueres 7 september – Konrad Adenauer valgt til Vest-Tysklands første forbundskansler 12 september – Theodor Heuss valgt til Vest-Tysklands første president 30 september – Luftbroen til Vest-Berlin innstilles Fjerde kvartal 1 oktober – Folkerepublikken Kina opprettet 7 oktober – Den tyske demokratiske republikk Øst-Tyskland opprettes 10 oktober – Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget 16 oktober – Borgerkrigen i Hellas slutter 26 oktober – Peder Furubotn og 170 andre ekskluderes fra Norges Kommunistiske Parti Partiet overtas av den Moskva-tro fløyen 20 november – Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu Bare ett av barna overlever 8 desember – Kuomintangs nasjonalråd erklærer Taipei på Taiwan som Kinas nye hovedstad 9 desember – FN vedtar at Jerusalem skal være under permanent internasjonalt styre 30 desember – Grenseovernskomst med Sovjetunionen undertegnes Fødsler Januar 5 – Tom Prahl svensk fotballtrener 10 – George Foreman amerikansk bokser 12 – Ḥamādī al-Ǧibālī tunisisk statsminister 12 – Haruki Murakami japansk forfatter 16 – Ellinor Flor norsk tekstilkunstner 17 – Heini Hemmi sveitsisk alpinist 17 – Andy Kaufman amerikansk komiker d 1984 18 – Philippe Starck fransk designer 19 – Dennis Taylor nordirsk snookerspiller 20 – Göran Persson svensk statsminister 21 – Trương Tấn Sang vietnamesisk president 24 – John Belushi amerikansk skuespiller og komiker d 1982 25 – Margaret Skjelbred norsk forfatter 26 – David Strathairn amerikansk skuespiller 27 – Galina Stepanskaja sovjetisk skøyteløper Februar 5 – Kurt Beck tysk politiker 13 – Jan Egil Storholt norsk skøyteløper 15 – Gunvald Ludvigsen norsk politiker 17 – Fred Frith britisk gitarist 24 – Erling Gjelsvik norsk forfatter og dramatiker 24 – Dag Hareide norsk politiker 24 – Martin Kolberg norsk politiker 25 – Ric Flair amerikansk fribryter 25 – Amin Maalouf libanesisk–fransk forfatter og journalist 26 – Elizabeth George amerikansk forfatter 27 – Magnar Lund Bergo norsk politiker Mars 3 – Guttorm Rogdaberg norsk kulturvernarbeider 4 – Iver Gjelstenli norsk fjellklatrer 5 – Franz Josef Jung tysk forsvarsminister 9 – Kalevi Aho finsk komponist 9 – Michel Roger monegaskisk statsminister 10 – Edvard Hoem norsk forfatter 11 – Lars Borgersrud norsk historiker 14 – Lodve Solholm norsk politiker 17 – Patrick Duffy amerikansk skuespiller 18 – Åse Kleveland norsk kulturpolitiker og forretningskvinne 18 – Alex Higgins nordirsk snookerspiller d 2010 19 – Eli Bergsvik rektor ved Høgskolen i Bergen 20 – Josip Bozanić kroatisk kardinal 20 – Kjell Bertel Nyland norsk generalsekretær i sjømannskirken 20 – Søren Fredrik Voie norsk politiker 21 – Åge Aleksandersen norsk musiker 23 – Aslaug Dahl norsk langrennsløper 24 – Reidar Sandal norsk politiker og minister 26 – Patrick Süskind tysk forfatter 29 – Michael Brecker amerikansk jazzmusiker d 2007 April 7 – Zygmunt Zimowski polsk katolsk biskop 10 – Ingolf Håkon Teigene norsk journalist d 2007 12 – Scott Turow amerikansk forfatter 20 – Massimo D'Alema italiensk statsminister 20 – Jessica Lange amerikansk skuespillerinne 26 – Werner Christie norsk helseminister Mai 11 – Børre Rønningen norsk politiker 13 – Anitra Steen svensk embetskvinne 17 – Andrew Latimer britisk musiker Camel 18 – Rick Wakeman britisk musiker 19 – Dusty Hill amerikansk musiker 19 – Inga Kvalbukt norsk politiker 23 – Alan García peruansk president 23 – Thore A Nistad norsk politiker 24 – Jim Broadbent britisk skuespiller 25 – Rauno Miettinen finsk kombinertløper 26 – Lars E Hanssen norsk helsedirektør 27 – Harald Nordberg norsk illustratør og forfatter 27 – Kjell Arild Pollestad norsk katolsk prest og forfatter 30 – Ove Thorsheim norsk ambassadør 31 – Pål Steigan norsk leder i AKPm-l og kulturarbeider Juni 1 – Ola D Gløtvold norsk politiker 4 – Gwendolyn von Ambesser tysk forfatter regissør og skuespillerinne 5 – Ken Follett britisk forfatter 6 – Sonja Irene Sjøli norsk politiker 10 – Ivar Dyrhaug norsk programleder 11 – Frank Beard amerikansk musiker 12 – John Wetton britisk musiker King Crimson Asia 12 – Jens Böhrnsen tysk politiker 13 – Ulla Schmidt tysk politiker 15 – Erling Folkvord norsk politiker RV og korrupsjonsjeger 18 – Lech Kaczyński polsk president 18 – Jarosław Kaczyński polsk statsminister 20 – Lionel Richie amerikansk musiker 22 – Linda av Jugoslavia 22 – Meryl Streep amerikansk skuespillerinne 24 – Toril Brekke norsk forfatter 24 – Brigitte Mohnhaupt tysk terrorist 26 – Sissel Gjersum norsk illustratør og maler Juli 2 – Roy Bittan amerikansk musiker 4 – Horst Seehofer tysk politiker 7 – Toralv Nordbø norsk offiser 7 – Odd Reidar Solem norsk journalist 8 – Jan Elvheim norsk politiker 11 – Petter Løvik norsk politiker d 2007 15 – Carl Bildt svensk statsminister 17 – Geezer Butler britisk bassist 19 – Solveig Aareskjold norsk forfatter 22 – Mohammed bin Rashid Al Maktoum emiratarabisk statsminister 22 – Lasse Virén finsk langdistanseløper 24 – Michael Richards amerikansk skuespiller 26 – Thaksin Shinawatra thailandsk statsminister 26 – Roger Taylor britisk trommeslager 29 – Nils Christian Stenseth norsk biolog 29 – Joan-Enric Vives i Sicília spansk biskop og fyrste av Andorra 30 – Anders F Kaardahl norsk tegner og illustratør 31 – Leif Helge Kongshaug norsk politiker August 1 – Kurmanbek Bakijev kirgisistansk president 1 – Bruno Forte italiensk erkebiskop 2 – Truls Frogner norsk forretningsmann d 2006 5 – May B Lund norsk forfatter lege og forsker 5 – Rosi Mittermaier tysk alpinist 12 – Fernando Affonso Collor de Mello brasiliansk president 12 – Mark Knopfler britisk musiker 13 – Bartholomäus Kalb tysk politiker 14 – Morten Olsen dansk fotballspiller og trener 15 – Eli Sollied Øveraas norsk politiker 17 – Karin Sveen norsk forfatter 20 – Svein Roald Hansen norsk politiker 20 – Phil Lynott irsk musiker d 1986 25 – Gene Simmons amerikansk musiker 27 – Liv Nysted norsk forfatter 31 – Richard Gere amerikansk skuespiller 31 – Ragnar Ingvaldsen norsk lokalpolitiker 31 – Arnulf Paulsen norsk trommeslager 31 – David Politzer amerikansk fysiker September 2 – Knut Borge norsk programleder journalist komiker og forfatter 2 – Hans-Hermann Hoppe tysk økonom 3 – Henry John Mæland norsk jussprofessor 4 – Tom Watson amerikansk golfspiller 9 – Susilo Bambang Yudhoyono indonesisk president 10 – Stephanie Tubbs Jones amerikansk politiker d 2008 10 – Bill O'Reilly amerikansk journalist 18 – Peter Shilton engelsk fotballspiller 18 – Mo Mowlam britisk politiker d 2005 22 – David Coverdale britisk musiker 22 – Ludwig Schick tysk katolsk erkebiskop 23 – Bruce Springsteen amerikansk musiker 24 – Anders Arborelius svensk katolsk biskop 26 – Minette Walters britisk forfatter 27 – Jahn Teigen norsk musiker 29 – Sverre Erik Jebens norsk jurist 30 – Tore Nordtun norsk politiker Oktober 2 – Annie Leibovitz amerikansk fotograf 2 – Eldar Myhre norsk fagforeningsmann 4 – Linda McMahon direktør i World Wrestling Entertainment 12 – Ilich Ramírez Sánchez venezuelansk terrorist 13 – Egil Olli norsk politiker 15 – Gudmund Vindland norsk forfatter 17 – Jarle Wold norsk lokalpolitiker 20 – James Michael Harvey amerikansk katolsk biskop 21 – Anne-Grete Strøm-Erichsen norsk politiker og forsvarsminister 21 – Benjamin Netanyahu israelsk statsminister 21 – Carlos Veiga kappverdisk statsminister 22 – Arsène Wenger fransk fotballtrener 23 – Kaj Skagen norsk forfatter 24 – David Paton britisk musiker Camel 29 – David Paton britisk musiker 29 – Anne Tryti norsk billedkunstner og illustratør November 1 – Sebastian Freiherr von Rotenhan tysk politiker 3 – Larry Holmes amerikansk bokser 5 – Armin Shimerman amerikansk skuespiller 8 – Clement Endresen norsk høyesterettsdommer 10 – Aud Gaundal norsk politiker A 17 – Nguyễn Tấn Dũng vietnamesisk statsminister 18 – Sverre Diesen norsk forsvarssjef 20 – Ulf Lundell svensk musiker og forfatter 20 – Juha Mieto finsk langrennsløper 23 – Gunilla von Bismarck tysk adelskvinne 24 – Pierre Buyoya burundisk president 24 – Erwin Neutzsky-Wulff dansk forfatter 26 – Marí Alkatiri østtimoresisk statsminister 28 – Paul Shaffer kanadiansk-amerikansk musiker skuespiller og komponist 30 – Petter Henriksen norsk musiker og leksikonredaktør Desember 1 – Sebastián Piñera chilensk president 2 – Paul Rodgers britisk musiker 6 – Terje Formoe norsk musiker låtskriver og forfatter 6 – Maria Michalk tysk politiker 7 – Tom Waits amerikansk musiker og skuespiller 9 – Anne Enger Lahnstein norsk politiker Sp 11 – Ludvig Nessa norsk prest 11 – Tomm Thorkildsen norsk friidrettsutøver 12 – Bill Nighy britisk skuespiller 12 – Marc Ravalomanana madagassisk president 14 Cliff WilliamsBritisk bassist 14 – Inger Lise Rypdal norsk artist 16 – Billy Gibbons amerikansk musiker 20 – Alan Parsons britisk plateprodusent lydtekniker og artist 20 – Yves Sahinguvu burundisk politiker 21 – Thomas Sankara burkinsk president d 1987 25 – Sissy Spacek amerikansk skuespillerinne 26 – José Ramos-Horta østtimoresisk politiker og nobelprisvinner fred 28 – Bruce Jenner amerikansk friidrettsutøver Dødsfall 4 mai – Valentino Mazzola italiensk fotballspiller f 1919 6 mai – Maurice Maeterlinck belgisk forfatter f 1862 10 juni – Sigrid Undset norsk forfatter f 1882 8 september – Richard Strauss tysk komponist f 1864 15 november – Nathuram Godse skjøt Mahatma Gandhi f 1910 Sport 23 oktober – Sarpsborg blir Norgesmester cupmester i fotball etter å ha slått Skeid 3-1 i finalen Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Vålerenga sammenlagt i seriefinaler 3-1 og 3-0 Tromsø IL blir nordnorsk mester i fotball Tennis USA vant Davis Cup de slo Australia med 4-1 i finalen Ted Schroeder USA vant Wimbledon for herrer og Louise Brough USA vant damesingelturneringen Litteratur Agatha Christie – Crooked House Morder i huset George Orwell – 1984 Thorbjørn Egner – Karius og Baktus Knut Hamsun – Paa gjengrodde stier Kåre Holt – Det store veiskillet Nobelprisvinnere Fysikk – Hideki Yukawa Kjemi – William F Giauque Medisin – Walter Hess Egas Moniz Litteratur – William Faulkner Fred – Baron John Boyd Orr of Brechin 1963 MCMLXIII i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag Begivenheter Utlandet 4 januar – Till Lindemann blir født 11 januar – Nattklubben Whisky A Go-Go USAs første discotek åpner 8 februar – John F Kennedy forbyr all reise og økonomiske transaksjoner gjort av amerikanske borgere til Cuba 4 mars – I Paris blir seks mennesker dømt til døden for å ha planlagt et attentat mot president Charles de Gaulle 17 mars – Vulkanen på Balis høyeste fjell Gunung Agung bryter ut mennesker omkommer 21 mars – Alcatrazfengselet blir stengt på grunn av forfall og uforholdsmessig høye vedlikeholdskostnader 4 april – Fredskorpset blir opprettet 7 april – Jugoslavia blir sosialistrepublikk og Josip Broz Tito blir president på livstid 10 april – Den amerikanske ubåten USS Thresher synker 129 mennesker omkommer 16 juni – Første kvinne i verdensrommet Valentina Tereshkova skytes opp med Vostok 6 26 juli – Jordskjelvet i Skopje i Jugoslavia tar livet av over tusen mennesker og skader 3–4 000 8 august – Det store togrøveriet – Nattposttoget mellom Glasgow og London blir plyndret for 28 millioner pund av bla Ronnie Biggs som dømmes til 30 års fengsel 28 august – Martin Luther King jr holder sin berømte tale I Have a Dream foran Lincolnmonumentet i Washington DC 22 november – John F Kennedy amerikansk president blir skutt i Dallas og dør TV-serien "Doctor who" starter Norge 21 mars – MS Høegh Aronde forliser utenfor Marokko 15 sjømenn omkommer 1 april – Den første James Bond-filmen Dr No har Norgespremiere på Eldorado kino 28 august Einar Gerhardsens tredje regjering går av John Lyngs regjering blir utnevnt 21 november – Linebåten Hildur går ned i snøstorm på Tyfjorden i Finnmark Tre omkommer Munchmuseet åpnes 100 år etter Edvard Munchs fødsel Fødsler Januar 2 – Tove Sparvath Holmøy norsk illustratør og grafisk designer 4 – Christian Carion fransk regissør 4 – Till Lindemann tysk musiker 6 – Paul Kipkoech kenyansk friidrettsutøver d 1995 6 – Saad Mane kuwaitisk fotballdommer 9 – Eric Erlandson amerikansk gitarist 11 – Dean Reynolds engelsk snookerspiler 14 – Steffen Kverneland norsk tegneserieskaper og illustratør 14 – Steven Soderbergh amerikansk regissør 15 – Erling Kagge norsk polfarer og fjellklatrer 16 – Anne Lorentzen norsk komponist musiker og sangerinne 23 – Frode Løberg skiskytter 26 – José Mourinho portugisisk fotballtrener 29 – Hardcore Holly amerikansk fribryter 31 – Manuela di Centa italiensk langrennsløper Februar 2 – Eva Cassidy amerikansk sangerinne d 1996 2 – Vigleik Storaas norsk jazzmusiker 3 – Liv Heløe norsk skuespiller og dramatiker 4 – Sergej Fokitsjev sovjetisk skøyteløper 4 – Pirmin Zurbriggen sveitsisk alpinist 8 – Siri A Meling norsk politiker 9 – Gabriel Tiacoh ivoriansk friidrettsutøver d 1992 13 – Jørn Andersen norsk-tysk fotballspiller 17 – Michael Jordan amerikansk basketballspiller 18 – Anders Frisk svensk fotballdommer 19 – Laurell K Hamilton amerikansk forfatter 19 – Seal britisk sanger 22 – Vijay Singh fijiansk golfspiller Mars 10 – Jeff Ament amerikansk bassist 12 – Joaquim Cruz brasiliansk friidrettsutøver 20 – David Thewlis britisk skuespiller 22 – Roy N Wetterstad norsk politiker 22 – John Ringo amerikansk forfatter 24 – Diann Roffe amerikansk alpinist 27 – Quentin Tarantino amerikansk skuespiller og regissør 30 – Tsakhiagijn Elbegdorzj mongolsk president 31 – Justyna Nyka polsk-norsk billedkunstner og illustratør April 4 – Béla Anda tysk journalist 6 – Rafael Correa ecuadoriansk president 10 – Rune Christiansen norsk forfatter 10 – Mark Oliver Everett amerikansk musiker 13 – Garri Kasparov russisk-armensk sjakkspiller 14 – Gunvor Eldegard norsk politiker 17 – Lauren Waaktaar-Savoy amerikansk vokalist og låtskriver i Savoy 20 – Christopher Nielsen norsk tegneserieskaper 24 – Beate Gangås norsk jurist 25 – David Moyes skotsk fotballtrener 28 – Beate Grimsrud norsk forfatter dramatiker og regissør 28 – Annine Qvale norsk maler illustratør og barnebokforfatter d 2014 Mai 6 – Gerhard Helskog norsk journalist 25 – Mike Myers canadisk skuespiller 26 – Merethe Lindstrøm norsk forfatter 27 – Ivar Morten Normark norsk fotballspiller og trener 29 – Blaze Bayley britisk sanger 31 – Viktor Orbán ungarsk politiker Juni 4 – Elin Brodin norsk forfatter 8 – Anja Hajduk tysk politiker 8 – Toru Kamikawa japansk fotballdommer 9 – Johnny Depp amerikansk skuespiller 9 – Gisle Fenne norsk skiskytter 14 – Chris DeGarmo amerikansk gitarist 15 – Helen Hunt amerikansk skuespillerinne 15 – Scott Rockenfield amerikansk trommeslager 17 – Rolf Woods norsk spillmaker 18 – Dizzy Reed amerikansk musiker 20 – Anne Jahren norsk langrennsløper 23 – Atle Hamar norsk politiker 23 – Colin Montgomerie skotsk golfspiller 28 – Torbjørn Løkken norsk kombinertløper 29 – Anne-Sophie Mutter tysk musiker 30 – Yngwie Malmsteen svensk gitarist Juli 1 – Naser Khader dansk politiker 1 – Igor Zjelezovskij hviterussisk skøyteløper 4 – Jaime de Marichalar hertug av Lugo spansk kongelig 6 – Rolf Terje Klungland norsk politiker 7 – Geir Karlstad norsk skøyteløper 17 – Anne Bjørkedal norsk forfatter 17 – Letsie III konge av Lesotho 17 – Matti Nykänen finsk skihopper 18 – Marc Girardelli luxemburgsk alpinist 19 – Geir Overskeid norsk psykolog 21 – Manu Chao fransk musiker 21 – Kevin Poole engelsk fotballspiller 22 – Emilio Butragueño spansk fotballspiller 24 – Karl Malone amerikansk basketballspiller 26 – Torgny Mogren svensk langrennsløper 28 – Elmar Mäder kommandant for sveitsergarden 29 – Graham Poll engelsk fotballdommer 30 – Lisa Kudrow amerikansk skuespillerinne August 1 – Coolio amerikansk musiker 1 – Mark Wright engelsk fotballspiller 3 – James Hetfield amerikansk musiker Metallica 7 – Harold Perrineau jr amerikansk skuespiller 8 – Christian Tybring-Gjedde norsk politiker 9 – Arne Hjeltnes norsk programleder 9 – Whitney Houston amerikansk sanger d 2012 10 – Madeleine Cederström svensk programleder 19 – Joey Tempest svensk musiker 21 – Mohammed VI av Marokko konge av Marokko 22 – Tori Amos amerikansk sangerinne 23 – Waldemar Legień polsk judoutøver 23 – Park Chan-wook sørkoreansk regissør 28 Jennifer Coolidge amerikansk skuespillerinne 31 – Reb Beach amerikansk musiker September 4 – Jan Kristian Fjærestad norsk fotballspiller 4 – Marek Woloszyn polsk – norsk illustratør og håndverker 7 – Eazy-E amerikansk rapper 9 – Markus Wasmeier tysk alpinist 15 – Fredrik Hossmann norsk forfatter poet og gateartist 15 – Kari Slaatsveen norsk journalist og humorist 16 – Vidar Kleppe norsk politiker 16 – Magne Havnå norsk bokser d 2004 23 – Peter Prendergast jamaicansk fotballdommer 26 – Douglas Wakiihuri kenyansk friidrettsutøver 27 – Benedikte Ferner norsk forretningsperson Oktober 5 – Michael Hadschieff østerriksk skøyteløper 10 – Vegard Ulvang norsk langrennsløper 19 – Prins Laurent av Belgia 20 – Betty Johnsen norsk musiker 23 – Erling Fossen norsk forfatter og rikssynser 29 – Hilde Frafjord Johnson norsk politiker 31 – Mikkey Dee svensk musiker 31 – Geir Gulliksen norsk forfatter 31 – Rob Schneider amerikansk skuespiller November 1 – Mark Hughes walisisk fotballspiller og trener 1 – Katja Riemann tysk skuespillerinne 4 – Horacio Marcelo Elizondo argentinsk fotballdommer 5 – Tatum O'Neal amerikansk skuespiller 5 – Jean-Pierre Papin fransk fotballspiller og trener 7 – John Barnes engelsk fotballspiller 10 – Antoni Martí andorransk statsminister 14 – Peter Fröjdfeldt svensk fotballdommer 17 – Roy Waage norsk politiker 18 – Peter Schmeichel dansk fotballspiller 24 – Paal Fredheim norsk fotballspiller 27 – Prinsesse Désirée av Hohenzollern 30 – Einar Gausel norsk sjakkspiller Desember 3 – Aasne Linnestå norsk forfatter 3 – Terri Schiavo amerikansk gjenstand for politisk debatt d 2005 5 – Eddie Edwards engelsk skihopper 6 – Debbie Armstrong amerikansk alpinist 8 – Eric Poulat fransk fotballdommer 8 – Brian McClair skotsk fotballspiller og trener 9 – Kronprinsesse Masako av Japan 13 – Uwe-Jens Mey tysk skøyteløper 14 – Serhij Bubka ukrainsk stavhopper 18 – Pierre Nkurunziza burundisk president 18 – Brad Pitt amerikansk skuespiller 19 – Jennifer Beals amerikansk skuespillerinne 19 – Til Schweiger tysk skuespiller 20 – Prinsesse Elena av Spania 25 – Jan-Erik Aalbu norsk fotballspiller og idrettsleder 26 – Lars Ulrich dansk-amerikansk musiker Dødsfall 23 januar – Józef Gosławski polsk billedhugger og gravør f 1908 30 januar – Francis Poulenc fransk komponist f 1899 6 februar – Piero Manzoni italiensk kunstner f 1933 11 februar – Sylvia Plath amerikansk forfatter f 1932 5 mars – Patsy Cline amerikansk musiker f 1932 11 april – Arvid Gram Paulsen norsk jazzmusiker f 1922 3 juni – Johannes XXIII italiensk pave f 1881 11 oktober – Édith Piaf fransk sangerinne f 1915 22 november – John Fitzgerald Kennedy amerikansk president f 1917 22 november – C S Lewis britisk forfatter f 1898 24 november – Lee Harvey Oswald amerikansk attentatsmann f 1939 Idrett Bodø Glimt blir nordnorsk mester i fotball NM i fotball for herrer cupen blir allnorsk lag fra Nord-Norge får delta Bodø Glimt og Norild kvalifiserer seg som de første nord-norske lag til turneringen Glimt når kvartfinalen der det blir tap mot Frigg Skeid blir Norgesmester cupmester i fotball etter å ha slått Fredrikstad 2-1 i finalen Brann blir seriemester i fotball Scotch Cup i curling arrangeres i Perth i Skottland og Canada vinner foran Skottland Musikk 11 februar – The Beatles spiller inn 10 spor til sitt første album deriblant Please Please Me The Beatles – gir ut albumet With The Beatles Ann-Margret gir ut albumet Bachelors' Paradise Ike & Tina Turner gir ut albumene Dynamite! og Don't Play Me Cheap Nobelprismottagere Fysikk — Eugene Wigner Maria Goeppert-Mayer J Hans D Jensen Kjemi — Karl Ziegler Giulio Natta Medisin — Sir John Eccles Alan L Hodgkin Andrew F Huxley Litteratur — Giorgos Seferis Fred — Carl Linus Pauling for 1962 og Det internasjonale Røde Kors delt med Røde Kors Ligaen for 1963 Litteratur Väinö Linna fra Finland vinner Nordisk Råds Litteraturpris Utlandet Heinrich Böll — Ansichten eines Clowns Agatha Christie – The Clocks Klokkene Norge Finn Alnæs – Koloss Tarjei Vesaas – Is-slottet Århundrer 18 århundre – 19 århundre – 20 århundre – 21 århundre Tiår 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene År 1958 – 1959 – 1960 – 1961 – 1962 – 1963 – 1964 – 1965 – 1966 – 1967 – 1968 1965 MCMLXV i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag Hendelser Utlandet Første kvartal 14 januar – Vietnamkrigen Amerikanske bombeangrep i Laos Hensikten er å ødelegge FNLs forsyningslinjer 26 januar – Hindi blir det offisielle språket i India 1 februar – Martin Luther King jr og 300 øvrige borgerrettsaktivister arresteres i Alabama USA 7 februar – Vietnamkrigen Amerikanske fly bomber Dong Hoi i Nord-Vietnam 9 februar – Vietnamkrigen De første amerikanske styrkene blir sendt til Sør-Vietnam 18 februar – Gambia blir selvstendig med Dawda Jawara som statsminister 21 februar – Malcolm X blir drept i et attentat i New York 2 mars – Vietnamkrigen USA innleder regulære krigshandlinger mot Nord-Vietnam med massiv bombing av militære mål 8 mars – Vietnamkrigen 3 500 amerikanske marinesoldater ankommer Sør-Vietnam og blir dermed de første militære styrkene i Vietnam 18 mars – Den sovjetiske kosmonauten Aleksej Leonov gjennomfører som den første en spasertur i rommet 21 mars – Martin Luther King jr begynner borgerrettsmarsjen i Alabama 22 mars – Vietnamkrigen USA benytter for første gang kjemiske stridsmidler i Vietnam 23 mars – Gemini 3 skytes opp fra John F Kennedy Space Center 28 mars – Vietnamkrigen Kina lover assistanse til Nord-Vietnam i kampen mot USA 30 mars – Vietnamkrigen En bilbome eksploderer ved den amerikanske ambassaden i Saigon 22 mennesker blir drept og 183 skadet Andre kvartal 11 april – Vietnamkrigen USA landsetter 1400 marinesoldater i Vietnam 2 mai – Den første kommersielle kommunikasjonssatellitt Early Bird kommer i drift 10 mai – Vietnamkrigen FNL erobrer provinshovedstaden Song Be i Sør-Vietnam 12 mai – Syklon herjer Øst-Pakistan 12 000 omkommer mer enn 5 millioner husløse 26 mai – I USA vedtar senatet stemmerett for alle borgere uansett rase 3 juni – Edward White blir den første amerikanske astronauten som går i rommet ved å gå ut av romskipet Gemini 4 5 juni – De første Festspillene i Nord-Norge blir åpnet Andre halvår 15 juli – Den amerikanske romsonden Mariner IV passerer Mars 16 juli – Etter 6 års arbeid åpnes den 116 km lange Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia 26 juli – Maldivene blir selvstendig 28 juli – Vietnamkrigen USAs president Lyndon B Johnson erklærer at USA vil bygge opp sine styrker i Vietnam til 125 000 mann 11 august – Raseopptøyer i Los Angeles USA Over de neste seks dagene omkommer 34 6 september – Pakistan erklærer krig mot India 7 september – India bomber mål i Pakistan 22 september – Våpenhvile Pakistan-India 8 november – Storbritannia avskaffer dødsstraff 18 november – Vietnamkrigen Slaget ved Ia Drang avsluttes – første større trefning mellom Nord-Vietnam og Amerikas forente stater 25 november – Militærkupp i Kongo 11 november – Rhodesia erklærer seg selvstendig fra Storbritannia anerkjent som Zimbabwe 1980 15 desember – En ny syklon rammer Øst-Pakistan 10 000 omkommer Norge 31 januar – Fiskefartøy Boye Nilsen var på vei fra Myre til fiskefeltet på Svendsgrunnen da det forsvinner på Fugløybanken utenfor Troms 14 omkommer 4 februar – 1 april – Granatmannen sprer frykt i Oslo 10 mars delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia underskrevet 19 mars – Stortinget vedtar Loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner Militærnekterloven 5 juni – De første Festspillene i Nord-Norge åpner i Harstad 21 juni – Stortinget vedtar lov om folkepensjon 3 august – Et maleri av Kjartan Slettemark med brodd mot den amerikanske krigføringen i Vietnam angripes av en mann med øks i Oslo 18 august – Åtte selskaper får konsesjon for oljeboring på norsk sokkel 13 september – Stortingsvalget gir borgerlig flertall 12 oktober – Per Borten blir statsminister i en borgerlig regjeringskoalisjon Viseklubben Dolphin åpner i Oslo Fødsler Januar 2 – Petter Bjørheim norsk politiker 5 – Patrik Sjöberg svensk høydehopper 12 – Marina Kiehl tysk alpinist 13 – Kenny Harrison amerikansk friidrettsutøver 14 – Sjamil Basajev tsjetsjensk opprørsleder d 2006 15 – Karita Bekkemellem norsk politiker og minister 18 – Magne Johansen norsk skihopper 20 – Sophie av Wessex britisk grevinne 22 – Steven Adler amerikansk trommeslager Februar 3 – Terje Langli norsk langrennsløper 3 – Marjo Matikainen-Kallström finsk langrennsløper 5 – Gheorghe Hagi rumensk fotballspiller 9 – Igor Malkov sovjetisk skøyteløper 13 – Peter O'Neill papuansk statsminister 15 – Sergej Tarasov russisk skiskytter 15 – Terje Lien Aasland norsk politiker 16 – Dave Lombardo cubansk musiker 18 – Dr Dre f Andrè Young amerikansk musiker og produsent 20 – Per Haugsrud norsk golfspiller 22 – Marit Mikkelsplass norsk langrennsløper 23 – Michael Dell amerikansk forretningsmann 23 – Nous'che Rosenberg nederlandsk musiker Mars 1 – Booker T amerikansk fribryter 3 – Helga Mjeldheim norsk skuespiller 7 – Jesper Parnevik svensk golfspiller 9 – Antonio Saca salvadoriansk politiker 14 – Marita Fossum norsk forfatter 15 – Alexander Ferner sønn av prinsesse Astrid 15 – Lars Arvid Nilsen norsk friidrettsutøver 24 – Undertaker amerikansk fribryter 29 – Jill Goodacre amerikansk skuespiller 30 – Jacqueline Börner tysk skøyteløper April 2 – Rodney King amerikaner utsatt for rasisme d 2012 5 – Mike McCready amerikansk skuespiller 6 – Bjarte Askeland norsk jusprofessor 9 – Helen Alfredsson svensk golfspiller 15 – Ole Christian Eidhammer norsk skihopper 16 – Manuel E M Gonzalez spansk fotballdommer 26 – Kevin James amerikansk skuespiller og komiker 29 – Ola Haldorsen norsk fotballspiller og trener Mai 1 – Marianne Dahlmo norsk langrennsløper 6 – Jan Tore Sanner norsk politiker 16 – Lubos Michel slovakisk fotballdommer 16 – Krist Novoselic amerikansk musiker 18 – Dennis Schiller svensk fotballspiller 23 – Tom Tykwer tysk regissør 23 – Jon Inge Kjørum norsk skihopper 24 – John C Reilly amerikansk skuespiller 25 – Yahya Jammeh gambisk president 26 – Bernt G Apeland generalsekretær i UNICEF Norge 31 – Brooke Shields amerikansk skuespiller Juni 1 – Larisa Lazutina russisk langrennsløper 6 – Erik Fosnes Hansen norsk forfatter 8 – Karin Alvtegen svensk forfatter 13 – Prinsesse Cristina av Spania 15 – Karim Massimov kasakhstansk statsminister 17 – Dan Jansen amerikansk skøyteløper 21 – Yang Liwei kinesisk taikonaut 30 – Gary Pallister engelsk fotballspiller Juli 1 – Harald Zwart norsk filmregissør 2 – Norbert Röttgen tysk politiker 3 – Connie Nielsen dansk skuespiller 3 – Bertrand Layec fransk fotballdommer 4 – Erik Johnsen norsk skihopper 7 – Mick Foley amerikansk fribryter 9 – Valdemar av Rosenborg dansk greve 10 – Paul Chaffey norsk politiker 15 – Alistair Carmichael skotsk politiker 16 – Morten Høglund norsk politiker 22 – Shawn Michaels amerikansk fribryter 24 – Merete Morken Andersen norsk forfatter 26 – Frøydis Arnesen norsk forfatter 26 – Håkon Wium Lie norsk ingeniør 31 – JK Rowling britisk forfatter August 1 – Sam Mendes britisk regissør 4 – Fredrik Reinfeldt svensk statsminister 6 – Luc Alphand fransk alpinist 6 – Juliane Köhler tysk skuespillerinne 6 – David Robinson amerikansk basketballspiller 11 – Gunnar Halle norsk fotballspiller 15 – Julie Erlandsen norsk billedkunstner 15 – Frederic Hauge norsk miljøverner 17 – Per Joar Hansen norsk fotballtrener 20 – Moses Tanui kenyansk friidrettsutøver 24 – Marlee Matlin amerikansk skuespiller 27 – André Nikolai Skjelstad norsk politiker 28 – Olav Akselsen norsk politiker September 3 – Charlie Sheen amerikansk skuespiller 3 – Carlos Simon brasiliansk fotballdommer 4 – Øyvind Mund norsk programleder på TV2 10 – Pål Lydersen norsk fotballspiller 11 – Bashar al-Assad syrisk president 11 – Moby amerikansk musiker 11 – David Roe engelsk snookerspiller 14 – Dmitrij Medvedev russisk president 15 – Lidija Jusupova russisk menneskerettighetsforkjemper 15 – Rick Larson amerikansk hundekjører 15 – Thomas Stangassinger østerriksk alpinist 17 – Bryan Singer amerikansk regissør 21 – Zafer Gözet norsk politiker 22 – Tony Drago maltesisk snookerspiller 24 Lena Wisborg svensk skuespiller 25 – Børge Brende norsk politiker og minister 25 – Jan Erik Fåne norsk politiker 27 – Maria Schrader tysk skuespiller 29 – Bjørn Arild Ersland norsk forfatter 29 – Nikolaj Frobenius norsk forfatter Oktober 3 – Jan-Ove Waldner svensk bordtennisspiller 5 – Terje Hauge norsk fotballdommer 6 – Annlaug Auestad norsk illustratør 8 – Ardal O'Hanlon irsk skuespiller 8 – Per H V Schreiner norsk dramatiker 10 – Chris Penn amerikansk skuespiller d 2006 16 – Magne Magler Wiggen norsk arkitekt 18 – Todd Hamilton amerikansk profesjonell golfspiller 28 – Jami Gertz amerikansk skuespiller 29 – Petronella Barker norsk skuespiller 31 – Denis Irwin irsk fotballspiller November 7 – Petter Wavold norsk musiker 8 – Mini Jakobsen TV-reporter og tidl fotballspiller 15 – Nigel Bond engelsk snookerspiller 18 – Eckart von Klaeden tysk politiker 21 – Björk islandsk artist 22 – Mads Mikkelsen dansk skuespiller Desember 10 – Hippolyt Kempf sveitsisk kombinertløper 10 – Alain Hamer luxembourgisk fotballdommer 19 – Iren Reppen norsk skuespiller sanger og programleder 21 – Cem Özdemir tysk politiker 24 – Steinulf Tungesvik norsk jurist og politiker 27 – Rita Endestad norsk illustratør 30 – Essam Abd El Fatah egyptisk fotballdommer Dødsfall 4 januar – TS Eliot britisk forfatter f 1888 24 januar – Winston Churchill britisk politiker f 1874 1 februar – Johan Scharffenberg norsk psykiater og sosialpolitiker f 1869 15 februar – Nat King Cole amerikansk musiker og skuespiller f 1919 21 februar – Malcolm X amerikansk borgerrettsaktivist f 1925 7 mars – Louise Mountbatten dronning av Sverige f 1889 8 mars – Tadd Dameron amerikansk jazzpianist komponist og arrangør f 1917 3 juni – Hjalmar Riiser-Larsen norsk offiser f 1890 7 juni – Judy Holliday amerikansk skuespiller f 1921 24 juli – Constance Bennett amerikansk skuespiller og filmprodusent f 1904 6 august – Aksel Sandemose dansk-norsk forfatter f 1899 8 september – Dorothy Dandridge amerikansk skuespiller f 1922 27 september – Clara Bow amerikansk skuespiller f 1905 7 november – Henry A Wallace USAs 33 visepresident f 1888 12 desember – Halvdan Koht norsk historiker og politiker f 1873 13 desember – Jens Hundseid norsk politiker og statsminister f 1883 Idrett Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester for første gang Skeid blir Norgesmester cupmester i fotball etter å ha slått Frigg 2-1 i finale-omkamp Første og andre kamp 2-2 og 1-1 Vålerenga blir seriemester i fotball Mjølner blir nordnorsk mester i fotball Scotch Cup i curling arrangeres i Perth i Skottland og USA vinner foran Canada Musikk Utlandet 6 august – The Beatles gir ut albumet Help! 3 desember – The Beatles gir ut albumet Rubber Soul Hep Stars slår gjennom i Sverige og Norge med bla Cadillac Farmer John og Bald Headed Woman Premiere på musicalen Man of La Mancha i New York Bob Dylan gir ut Bringing It All Back Home Highway 61 Revisited og Like a Rolling Stone The Rolling Stones gir ut Out of Our Heads og monsterslageren I Can't Get No Satisfaction The Doors blir dannet i California The Velvet Underground blir dannet i New York Ike & Tina Turner gir ut albumene Live! The Ike & Tina Turner Show og The Ike & Tina Turner Show Vol II Norge 24 juni – The Rolling Stones spiller i konsert i Oslo The Pussycats reiser på norgesturné og skaper oppstyr Er oppvarmere for The Rolling Stones i juni Geirr Tveitt – Jeppe på Bjerget opera Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr fornyer norsk revy med Jeg elsker deg på Lysthuset Litteratur Nordisk Råds Litteraturpris tildeles William Heinesen – Det gode Håb Olof Lagercrantz – Från Helvetet till Paradiset Agatha Christie – At Bertram's Hotel Den forsvunne domprost John Fowles – The Magus Maj Sjöwall og Per Wahlöö – Roseanna Wole Soyinka – The Interpreters Jan Erik Vold – debuterer med samlinga mellom speil og speil Johan Borgen – Barndommens rike memoarer Alfred Hauge – Cleng Peerson Ankerfeste Kåre Holt – Mannen fra utskjæret Axel Jensen – Epp Agnar Mykle – Rubicon Dag Solstad – debuterer med novellesamlinga Spiraler Film Richard Lester – Help! med The Beatles Kunst Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde stilles ut foran Stortinget og blir ødelagt av mann med øks Nobelprisvinnere Fysikk – Sin-Itiro Tomonaga Julian Schwinger Richard Feynman Kjemi – Robert Burns Woodward Medisin – François Jacob André Lwoff Jacques Monod Litteratur – Mikhail Sjolokhov Fred – FNs barnefond UNICEF 1975 MCMLXXV i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som startet på en onsdag Hendelser Første kvartal 1 januar – Forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk 7 januar – OPEC blir enige om å øke råoljeprisene med 10 % 15 januar – Angola blir selvstendig 9 februar – Det sovjetiske romfartøyet Soyuz 17 returnerer til Jorden 13 februar – Den tyrkiske føderale staten Kypros utropes av tyrkisk-kypriotene 21 februar – Watergate-skandalen USAs eks-president Nixons justisminister John Mitchell samt medarbeiderne Bob Haldemann og John Ehrlichman dømmes til fengselstraffer 22 februar – 27 mennesker omkommer i Trettenulykken når nordgående tog fra Oslo og sørgående tog fra Trondheim kolliderer 4 mars – Charlie Chaplin blir slått til ridder av dronning Elisabeth II av Storbritannia 8 mars – FN erklærer 8 mars som den internasjonale kvinnedagen 16 mars – Sosialistisk Valgforbund dvs Norges Kommunistiske Parti Sosialistisk Folkeparti og Arbeidernes Informasjonskomite slås sammen til Sosialistisk Venstreparti; NKP velger å bestå som eget parti 21 mars – Etiopia blir republikk 25 mars – I Saudi-Arabia myrdes kong Feisal av en nevø Andre kvartal 1 april – Hammerverk-konflikten starter sit-down-streik 8 april – Haugesund lufthavn åpnes 17 april – Røde Khmer erobrer Kambodsjas hovedstad Phnom Penh 24 april – I Stockholm besetter terrorister fra Rote Armee Fraktion Vest-Tysklands ambassade To gisler drepes og ambassaden sprenges 30 april – Vietnamkrigen Saigons fall 21 mai – I Vest-Tyskland starter rettssaken mot Rote Armee Fraktions ledere 29 mai – Med én stemmes overvekt bifaller Lagtinget Odelstingets vedtak til lov om svangerskapsavbrudd som tillater abort på sosiale indikasjoner Biskop Per Lønning i Borg bispedømme går av i protest mot den nye abortloven 10 juni – Ikke lenger nødvendig å gå opp til ny førerprøve ved fornyelse av førerkort 12 juni – Hellas søker om medlemskap i EF 24 juni – Mosambik blir selvstendig stat 25 juni – Unntakstilstanden i India starter Tredje kvartal 1 juli – Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer mv med blant annet forbud mot tobakksreklame trer i kraft 5 juli – Kapp Verde blir selvstendig stat 15 august – Statskupp i Bangladesh 23 august – I Hellas dømmes eks-president Georgios Papadopoulos for høyforræderi og opprør 25 august – Bruce Springsteens gjennombruddsalbum Born to run ble utgitt 1 september – Bilbeltepåbud innføres 2 september – Svalbard lufthavn åpnes 6 september – Jordskjelv i Tyrkia 3000 omkommer Fjerde kvartal 3 november – Militærkupp i Bangladesh 10 november – Angola blir selvstendig stat 12 november – Andrej Sakharov nektes utreisetillatelse fra Sovjetunionen for å motta Nobels Fredspris 2 desember – Laos blir republikk 21 desember – Terrorister stormer OPEC-bygningen i Wien og tar 60 gisler 22 desember – Terroristene fra OPEC-bygningen flyr til Alger med 33 gisler blant andre elleve oljeministre 29 desember – Løv-Ham Fotball stiftes Fødsler Januar 1 – Bengt Sæternes norsk fotballspiller 2 – Tore Bjonviken norsk langrennsløper 6 – Trond Andersen norsk fotballspiller 7 – Hossein Derakhshan iransk journalist og blogger 9 – Rolf Bae norsk fjellklatrer og polfarer d 2008 11 – Eskil Ervik norsk skøyteløper 12 – Eirik Tjelta Saltrø bassist Theatre of Tragedy 11 – Timbuktu svensk musiker 12 – Tom Berhus norsk fotballspiller 14 – Bjarte Lunde Aarsheim norsk fotballspiller 15 – Mary Pierce fransk tennisspiller 15 – Morten Aa Djupvik norsk langrennstrener 21 – Nicky Butt engelsk fotballspiller 21 – Casey FitzRandolph amerikansk skøyteløper 25 – Allan Gaarde dansk fotballspiller 28 – Tim Montgomery amerikansk friidrettsutøver 28 – Julian Dean newzealandsk syklist 30 – Magnus Bäckstedt svensk syklist Februar 2 – Arron Oberholser amerikansk golfspiller 5 – Nikoloz Gilauri georgisk statsminister 6 – Roger Fuglestad norsk forfatter 9 – Kurt Asle Arvesen norsk syklist 13 – Ivar Rønningen norsk fotballspiller 18 – Gary Neville engelsk fotballspiller 19 – Daniel Adair canadisk trommeslager 20 – Ismael Kirui kenyansk friidrettsutøver 22 – Drew Barrymore amerikansk skuespillerinne 24 – Steinar Sagen norsk komiker og skuespiller 25 – Natalja Baranova-Masalkina russisk langrennsløper 25 – Afshan Rafiq norsk politiker 26 – Aleksandr Botsjarov russisk syklist 28 – Feodora av Rosenborg dansk adelskvinne Mars 1 – Heidi Gjermundsen Broch norsk skuespillerinne og sangerinne 3 – Khadaffy Janjalani filippinsk terroristleder 4 – Mats Eilertsen norsk jazzmusiker 11 – David Cañada spansk syklist 12 – Cecilie Leganger norsk håndballspiller 13 – Mark Clattenburg engelsk fotballdommer 15 – Eva Longoria amerikansk skuespiller 15 – Veselin Topalov bulgarsk sjakkspiller 15 – Elling Borgersrud norsk rapper og RV-politiker 20 – Hans Petter Buraas norsk alpinist 21 – Mark Williams walisisk snookerspiller 25 – Steinar Sørlie norsk fotballspiller 27 – Stacy Ferguson amerikansk musiker og sangerinne 28 – Salvatore Commesso italiensk syklist 28 – Richard Kelly amerikansk regissør 29 – Jan Bos nederlandsk skøyteløper og syklist April 4 – Thobias Fredriksson svensk langrennsløper 6 – Zach Braff amerikansk skuespiller og regissør 9 – Robbie Fowler engelsk fotballspiller 9 – Bertine Zetlitz norsk musiker 13 – Lou Bega tysk musiker 18 – Elin Isane norsk friidrettsutøver 19 – Jussi Jääskeläinen finsk fotballspiller 20 – Atifete Jahjaga kosovisk president 21 – Ole T Albrigtsen norsk fotballspiller 21 – Gro Tvedt Anderssen norsk politiker 23 – Stine Brun Kjeldaas norsk snøbrettkjører 25 – Pål André Czwartek norsk fotballspiller 27 – Kazuyoshi Funaki japansk skihopper 27 – Laura Diaz amerikansk golfspiller 28 – Michael Walchhofer østerriksk alpinist 30 – David Moncoutié fransk syklist Mai 1 – Henrik Dahl svensk fotballspiller 1 – Marc-Vivien Foé kamerunsk fotballspiller d 2003 2 – David Beckham engelsk fotballspiller 2 – Kalle Palander finsk alpinist 5 – Giovanni van Bronckhorst nederlandsk fotballspiller 7 – Arni Gautur Arason islandsk fotballspiller 7 – Andreas Lund norsk fotballspiller 8 – Enrique Iglesias spansk artist 10 – Torbjørn Brundtland norsk musiker 16 – Ólafur Örn Bjarnason islandsk fotballspiller 18 – Jack Johnson amerikansk musiker 18 – John Higgins skotsk snookerspiller 19 – Geir Zahl norsk gitarist 26 – Carl Verheijen nederlandsk skøyteløper 27 – Jamie Oliver britisk kokk 29 – Melanie Brown britisk sangerinne og skuespillerinne 31 – Toni Nieminen finsk skihopper Juni 4 – Angelina Jolie amerikansk skuespillerinne 6 – Steinar Pedersen norsk fotballspiller 7 – Allen Iverson amerikansk basketballspiller 9 – Tommy Karlsen norsk skuespiller 10 – Risto Jussilainen finsk skihopper 18 – Jamie Vincent engelsk fotballspiller 19 – Hugh Dancy britisk skuespiller 22 – Andreas Klöden tysk syklist 23 – David Howell engelsk golfspiller 23 – Chris Witty amerikansk skøyteløper og syklist 25 – Morten Bisgaard dansk fotballspiller 25 – Susan Chepkemei kenyansk friidrettsutøver 25 – Mohammed Camara guineansk fotballspiller 25 – Vladimir Kramnik russisk sjakkspiller 30 – Rami Shaaban svensk fotballspiller 30 – Ralf Schumacher tysk formel 1-fører Juli 1 – Sufjan Stevens amerikansk musiker 5 – Jens Kristensen norsk illustratør 5 – Hernán Crespo argentinsk fotballspiller 6 – 50 Cent amerikansk rapper 7 – André Oktay Dahl norsk politiker 7 – Olga Pyljova russisk skiskytter 7 – Adam Nelson amerikansk friidrettsutøver 8 – Ole Tobiasen dansk fotballspiller 9 – Shelton Benjamin amerikansk fribryter 9 – Jack White amerikansk musiker 13 – Vegard Heggem norsk fotballspiller 17 – Arild Berg norsk fotballspiller 17 – Hege Woxen norsk lyriker 17 – Vincent Vittoz fransk langrennsløper 18 – Daron Malakian amerikansk musiker System Of A Down 19 – Mirano Carrilho nederlandsk fotballspiller 20 – Erik Hagen norsk fotballspiller 25 – Jody Craddock engelsk fotballspiller 26 – Karl Oskar Fjørtoft norsk fotballspiller 30 – Daniel Berg Hestad norsk fotballspiller August 6 – Cato Guntveit norsk fotballspiller 6 – Renate Götschl østerriksk alpinist 6 – Giorgio Rocca italiensk alpinist 6 – Jørgen Aukland norsk langrennsløper 7 – Charlize Theron sørafrikansk skuespillerinne 7 – Alekséj Alipov russisk skytter 10 – Morten Berre norsk fotballspiller 12 – Anders Myrvold norsk ishockeyspiller 12 – Robert Burås norsk musiker d 2007 14 – Denni Conteh dansk fotballspiller 28 – Pietro Caucchioli italiensk syklist 31 – Markus Midré norsk forfatter September 6 – Sylvie Becaert fransk skiskytter 10 – Tord André Lien norsk politiker 14 – Henrik Rød norsk politiker 16 – Jamie Burnett skotsk snookerspiller 18 – David Toska norsk deltaker i NOKAS-ranet 19 – Anna Bache-Wiig norsk skuespillerinne og forfatter 20 – Thorsten Schmitt norsk kombinertløper 21 – Kaisa Varis finsk langrennsløper 21 – Ronny Deila norsk fotballspiller 22 – Ole Petter Andreassen norsk musiker og musikkprodusent 25 – Daniela Ceccarelli italiensk alpinist Oktober 9 – Mark Viduka australsk fotballspiller 10 – Johan Edfors svensk golfspiller 12 – Marion Jones amerikansk friidrettsutøver 14 – Floyd Landis amerikansk syklist 16 – Antonella Confortola italiensk langrennsløper 19 – Hilde Gerg tysk alpinist 19 – Lars Winnerbäck svensk musiker 21 – Paul Joachim Bloch Thorsen landslagssjef i stuping og barne og ungdomspsykiater 22 – Bjørn Esben Almaas norsk forfatter 24 – Rune Nilssen norsk fotballspiller 24 – Hallvard Sørum norsk curlingspiller 24 – Øystein Sørum norsk curlingspiller 24 – Juan Pablo Ángel colombisk fotballspiller November 1 – Lise Myhre norsk serietegner 1 – Erben Wennemars nederlandsk skøyteløper 7 – Gry Larsen norsk politiker 8 – Tara Reid amerikansk skuespillerinne 10 – Markko Märtin estisk rallykjører 14 – Travis Barker amerikansk musiker 14 – Nicolai Cleve Broch norsk skuespiller 14 – Frédéric Covili fransk alpinist 17 – Anders Anundsen norsk politiker 20 – Timea Vágvölgyi ungarsk pornoskuespiller 20 – Mohamed Ahssain norsk ungdomssekretær og realitydeltaker d 2007 27 – Frode Nymo norsk jazzmusiker 28 – Ekaterina Dafovska bulgarsk skiskytter Desember 5 – Ronnie O'Sullivan engelsk snookerspiller 12 – Craig Moore australsk fotballspiller 13 – Tom DeLonge amerikansk musiker 16 – Frode Fjerdingstad norsk fotograf 16 – Benjamin Kowalewicz kanadisk musiker Billy Talent 17 – Tim Clark sørafrikansk golfspiller 18 – Michael Barry canadisk syklist 20 – Bartosz Bosacki polsk fotballspiller 28 – Fredrik Winsnes norsk fotballspiller 30 – Tiger Woods amerikansk golfspiller Dødsfall 28 januar – Ola Raknes norsk filolog og psykolog f 1887 3 februar – Irene Harand østerriksk menneskerettsforkjemper f 1900 22 februar – Tønnes Madsson Andenæs norsk politiker f 1923 14 mars – Susan Hayward amerikansk skuespillerinne f 1918 12 april – Josephine Baker fransk-amerikansk artist f 1906 15 mars – Aristoteles Onassis gresk skipsreder f 1906 27 mai – Ezzard Charles amerikansk bokser f 1921 5 juni – Paul Keres estisk sjakkspiller f 1916 22 juni – Per Wahlöö svensk forfatter f 1926 7 juli – George Morgan amerikansk musiker f 1924 30 juli – Jimmy Hoffa amerikansk fagforeningsleder f 1913 9 august – Dmitrij Sjostakovitsj russisk komponist f 1906 24 august – Francis Clifford engelsk forfatter f 1917 27 august – Haile Selassie tidl etiopisk keiser f 1892 5 september – Sune Viktor Lundquist svensk forfatter skrev som Vic Suneson f 1911 12 oktober – Bjart Ording norsk offiser og rytter f 1898 1 november – Jérôme Rakotomalala madagassisk kardinal f 1914 2 november – Pier Paolo Pasolini italiensk forfatter f 1922 20 november – Francisco Franco spansk offiser og politiker f 1892 4 desember – Hannah Arendt tysk filosof f 1906 Idrett 29 desember – Løv-Ham Fotball stiftes Gustavo Thöni Italia vinner verdenscupen i alpint Bodø Glimt Norgesmester ved å vinne cupfinalen i fotball 2-0 over Vard Målscorere Arne Hansen og Arild Olsen Dette var første gang et nord-norsk lag vant cupen etter at de nordnorske lagene fikk delta i turneringen fra 1963 Viking blir seriemester i fotball Curling-VM for herrer arrangeres i Perth i Skottland og Sveits vinner foran USA Musikk 17 oktober – Camel fremfører The Snow Goose i et fullsatt Royal Albert Hall akkompagnert av London Symphony Orchestra Bohemian Rhapsody utgitt 10 oktober av bandet Queen Peter Gabriel slutter i Genesis Iron Maiden blir dannet i England 11 desember – Prudence spilte for siste gang i Studentersamfundet i Trondhjem Utgivelser Tina Turner gir ut albumet Acid Queen ABBA gir ut albumet ABBA Supertramp – Crisis! What Crisis? Camel – The Snow Goose Mike Oldfield – Ommadawn Alan Parsons Project – Tales of Mystery and Imagination Pink Floyd – ''Wish You Were Here Bruce Springsteen – Born To Run 24 februar – Led Zeppelin utga det klassiske dobbelalbumbet Physical Graffiti Alice Cooper – utga første album som soloartist Welcome to my Nightmare Queen – kom ut med albumet som innholdt hit'en "Bohemian Rhapsody" A Night at the Opera Film Barry Lyndon regi Stanley Kubrick Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix utgis og blir Norges største filmsuksess gjennom tidene Litteratur Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Hannu Salama for Kommer upp i tö Agatha Christie – Curtain Poirot's Last Case Teppet faller Poirots siste sak Colin Dexter – Last Bus to Woodstock Siste buss til Woodstock E L Doctrow – Ragtime Gabriel García Márquez – El otono del patriarca Patriarkens høst Imre Kertész – Sorstalanság Uten skjebne Arto Paasilinna – Jäniksen vuosi Harens år Märta Tikkanen – Män kan inte våldtas Kari Bøge – Lyset er så hvitt om sommeren Odd Børretzen – – andre norske folkeeventyr Ingar Knudtsen – Dimensjon S Liv Køltzow – Historien om Eli Øystein Lønn – Hirtshals Hirtshals Bjørg Vik – Fortellinger om frihet Nobelprisvinnere Fysikk – Aage Niels Bohr Ben R Mottelson James Rainwater Kjemi – John Cornforth Vladimir Prelog Medisin – David Baltimore Renato Dulbecco Howard M Temin Litteratur – Eugenio Montale Fred – Andrej Sakharov Økonomi – Leonid Kantorovich Tjalling Koopmans 1977 MCMLXXVII i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag Begivenheter Første kvartal 4 mars – Et jordskjelv rammer Øst- og Sør-Europa 1 500 mennesker omkommer 10 mars – Astronomer oppdager ringene rundt Uranus 21 mars – Unntakstilstanden i India avsluttes 27 mars – Tenerife-ulykken 583 personer omkommer når et KLM-fly kolliderer med et PanAm-fly på flyplassen Los Rodeos på Tenerife 61 personer fra PanAm-flyet overlever 28 mars – Portugal søker om medlemskap i EF Andre kvartal 22 april – Bravo-utblåsningen Den første ukontrollerte utblåsningen av olje fant sted 25 mai – Science fiction-filmen '' har premiere 28 april – Tre medlemmer av Baader-Meinhof-gruppen Andreas Baader Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin blir dømt til livsvarig fengsel 27 juni – Djibouti blir selvstendig stat Tredje kvartal 5 juli – Et militærkupp i Pakistan avsetter president Zulfikar Ali Bhutto 22 juli – Den kinesiske lederen Deng Xiaoping kommer tilbake til makten 28 juli – Spania søker om medlemskap i EF 20 august – Den amerikanske romsonden Voyager 2 skytes opp 5 september – Den amerikanske romsonden Voyager 1 skytes opp Fjerde kvartal 18 oktober – Andreas Baader og Gudrun Ensslin tar livet av seg i fengsel Norsk historie 29 januar – Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter avgifter og offentlige inngrep skifter navn til Fremskrittspartiet 31 januar – Fiskefartøy Tulipan forsvinner utenfor Finnmark Fem omkommer 22 mars – Fraktefartøy Havrais er på reise Brevik-Bergen med sement i tett tåke da den synker etter kollisjon med fraktefartøy Olaug på Sletta nord for Haugesund Én omkommer 1 april – Kystvakten blir opprettet som en del av Forsvarets organisasjon Avisa Klassekampen blir dagsavis 19 juni – SI-systemet blir innført i Norge 16 august – Fraktefartøy Ceang er på reise fra Helle i Høgsfjorden til Bergen med singel da den grunnstøter i Boknasundet og synker svært raskt pga åpne lasteluker Av besetningen omkommer tre mens to reddes av fraktefartøy Vestås 30 desember – Reketråler Emly er på vei inn til Åkrehamn i tung sjø etter endt fiske ved Ferkingstadøyene da den grunnstøter og synker trolig like utenfor innseilingen til Åkrehamn Hele besetningen på fire omkommer Fødsler Januar 2 – Brian Boucher amerikansk ishockeyspiller 11 – Anni Friesinger tysk skøyteløper 13 – Orlando Bloom britisk skuespiller 18 – Jean-Patrick Nazon fransk syklist 19 – Lauren Etame Mayer kamerunsk fotballspiller 21 – Phil Neville engelsk fotballspiller 24 – Leif Gunnar Smerud norsk fotballspiller 28 – Takuma Sato japansk formel 1-fører 31 – Eddie Gustafsson svensk fotballspiller Februar 2 – Martin Andresen norsk fotballspiller og trener 2 – Shakira colombiansk musiker 8 – Dave Farrell amerikansk musiker 11 – Mike Shinoda amerikansk musiker 10 – Endre Lund Eriksen forfatter 10 – Anbjørn Viem norsk musiker 14 – Cadel Evans australsk syklist 15 – Øystein Grødum norsk skøyteløper 20 – Marius Gullerud norsk fotballspiller 22 – Mads Kaggestad norsk syklist 23 – Kristina Šmigun-Vähi estisk langrennsløper 24 – Jean-Pierre Vidal fransk alpinist 25 – Jan Fredrik Bjørntvedt norsk fotballspiller Mars 2 – Chris Martin britisk sanger 8 – Christian Kalvenes norsk fotballspiller 8 – James Van Der Beek amerikansk skuespiller 9 – Jelena Burukhina russisk langrennsløper 9 – Vincent Defrasne fransk skiskytter 10 – Peter Enckelman finsk fotballspiller 12 – Ramiro Corrales amerikansk fotballspiller 15 – Joe Hahn amerikansk musiker 18 – Øyvind Gjerde norsk fotballspiller 20 – Tor Hogne Aarøy norsk fotballspiller 25 – Jan Tore Ophaug norsk fotballspiller 26 – Kevin Davies engelsk fotballspiller 28 – Peter Ijeh nigeriansk fotballspiller 29 – Djabir Saïd-Guerni algerisk friidrettsutøver 30 – Øyvind Bolthof norsk fotballspiller 31 – Gro Ferkingstad norsk sjakkspiller April 2 – Per Elofsson svensk langrennsløper 9 – Gerard Way Vokalist i My Chemical Romance 12 – Tobias Angerer tysk langrennsløper 14 – Sarah Michelle Gellar amerikansk skuespiller 15 – Peter Skovholt Gitmark norsk politiker 16 – Fredrik Ljungberg svensk fotballspiller 17 – Chad Hedrick amerikansk skøyteløper 17 – Frederik Magle dansk komponist organist og pianist 18 – Nils Olav Fjeldheim norsk padler 21 – Knut Hovel Heiaas norsk fotballspiller 23 – John Cena amerikansk fribryter 23 – Monica Tjelmeland norsk politiker 26 – Tom Welling amerikansk skuespiller 27 – Claus Jensen dansk fotballspiller 28 – Thorstein Helstad norsk fotballspiller Mai 2 – Jan Fitschen tysk friidrettsutøver 4 – Jørund Henning Rytman norsk politiker 10 – Henri Camara senegalesisk fotballspiller 10 – Nick Heidfeld tysk formel 1-fører 11 – Janne Ahonen finsk skihopper 11 – Nikolaj Bolsjakov russisk langrennsløper 12 – Graeme Dott skotsk snookerspiller 15 – Lydia Cheromei kenyansk friidrettsutøver 16 – Ronny Ackermann tysk kombinertløper 17 – Anders Södergren svensk langrennsløper 18 – Bjarne Solbakken norsk alpinist 18 – Lee Hendrie engelsk fotballspiller 21 – Trond Fredriksen norsk fotballspiller 21 – Myriam Leonie Mani kamerunsk friidrettsutøver 23 – Kenneth Hætta norsk–samisk journalist og fotograf 27 – Abderrahmane Hammad algerisk friidrettsutøver 28 – Trond Bråthen norsk musiker d 2012 29 – Leo Franco argentinsk fotballspiller 30 Terje Andreas Eikemo norsk forsker Juni 6 – Trude Gundersen norsk taekwondoutøver 11 – Geoff Ogilvy australsk golfspiller 11 – Ryan Dunn amerikansk skuespiller 12 – Idrissa Sanou burkinsk friidrettsutøver 13 – Rainer Schönfelder østerriksk alpinist 24 – Rune Lange norsk fotballspiller 27 – Raúl González spansk fotballspiller Juli 1 – Liv Tyler amerikansk skuespillerinne 4 – Allan Kierstein Jepsen dansk fotballspiller 4 – Balázs Nikolov ungarsk fotballspiller 12 – Ørjan Låstad norsk fotballspiller 12 – Clayton Zane australsk fotballspiller 14 – Victoria av Sverige svensk tronarving 15 – Mads Eriksen norsk tegneserieskaper 18 – Aleksandr Morozevitsj russisk sjakkspiller 25 – Ibrahim Tanko ghanesisk fotballspiller 26 – Atle Roar Håland norsk fotballspiller 26 – Kubo Taito japansk tegneserieskaper 27 – Marit Roaldset norsk langrennsløper August 3 – Kristina Köhler tysk politiker 3 – Óscar Pereiro Sio spansk syklist 5 – Håvard Bjerkeli norsk langrennsløper 5 – Terje Winterstø Røthing norsk gitarist 7 – Deepika Thathaal norsk sangerinne 8 – Tommy Ingebrigtsen skihopper 9 – Mikael Silvestre fransk fotballspiller 14 – Preben Fjære Brynemo norsk kombinertløper 16 – Sigmund Løvåsen norsk forfatter 16 – Kasey Wehrman australsk fotballspiller 17 – Thierry Henry fransk fotballspiller 17 – Tarja Turunen finsk musiker 18 – Lars Andreas Østvik norsk kombinertløper 20 – Henning Stensrud norsk skihopper 26 – Linda Cathrine Hofstad norsk politiker 29 – Carl Pettersson svensk golfspiller September 2 – Marek Mintál slovakisk fotballspiller 9 – Bernt Hulsker norsk fotballspiller 11 – Matthew Stevens walisisk snookerspiller 13 – Eirik Bakke norsk fotballspiller 19 – Iban Mayo spansk syklist 25 – Clea DuVall amerikansk skuespillerinne 27 – Andrus Värnik estisk friidrettsutøver 28 – Lounès Gaouaoui algerisk fotballspiller 29 – Sandro Grande kanadisk fotballspiller 30 – Audun Lysbakken norsk politiker Oktober 2 – Didier Défago sveitsisk alpinist 2 – Harald Høidahl norsk musiker 2 – Øystein Rogstad norsk fotballspiller 4 – Peter Hanson svensk golfspiller 12 – Bode Miller amerikansk alpinist 12 – Cristie Kerr amerikansk golfspiller 15 – David Trézéguet fransk–argentinsk fotballspiller 28 – Christoph Bieler østerriksk kombinertløper 29 – Brendan Fehr kanadisk skuespiller November 1 – André Schei Lindbæk norsk fotballspiller 11 – Arianna Follis italiensk langrennsløper 16 – Oksana Bajul ukrainsk kunstløper 16 – Maggie Gyllenhaal amerikansk skuespiller 20 – Mikhail Ivanov russisk langrennsløper 22 – Colin Hanks amerikansk skuespiller 24 – Lucille Opitz tysk skøyteløper 26 – Ivan Basso italiensk syklist 27 – Morten Knutsen norsk fotballspiller Desember 1 – Brad Delson amerikansk musiker 3 – Adam Małysz polsk skihopper 3 – Jennie Johnsen norsk politiker 6 – Finlay Mickel skotsk alpinist 7 – Espen Baardsen norsk–amerikansk fotballspiller 7 – Luke Donald engelsk golfspiller 10 – Andrea Henkel tysk skiskytter 13 – Andrew Higginson engelsk snookerspiller 16 – Sara Kjellin svensk fristilalpinist 23 – Tore Johansen norsk jazzmusiker 25 – Sylvi Listhaug norsk politiker 29 – Tuomo Könönen finsk fotballspiller 31 – Nelson Cruz kappverdisk friidrettsutøver Dødsfall Første kvartal 14 januar – Anthony Eden britisk politiker f 1897 14 januar – Peter Finch britisk skuespiller f 1916 19 januar – Knut Freiherr von Kühlmann-Stumm tysk politiker f 1916 19 februar – Tony Crosland britisk utenriksminister f 1918 23 mars – Emile Biayenda brazzavillekongolesisk katolsk kardinal f 1927 25 mars – Nunnally Johnson amerikansk manusforfatter filmprodusent og regissør f 1897 25 mars – Alphonse Massemba-Débat brazzavillekongolesisk president f 1921 Andre kvartal 5 april – Carlos Prío Socarrás kubansk president f 1903 7 april – Siegfried Buback tysk riksadvokat f 1920 16 april – Sverre Daniel Husebye norsk teolog og forfatter f 1903 17 april – William John Conway irsk kardinal f 1913 10 mai – Joan Crawford amerikansk skuespillerinne f 1908 16 juni – Wernher von Braun tysk-amerikansk rakettforsker f 1912 Tredje kvartal 2 juli – Vladimir Nabokov russisk-amerikansk forfatter f 1899 24 juli – Sigrid Sundby norsk skøyteløper f 1942 30 juli – Jürgen Ponto tysk banksjef f 1923 16 august – Elvis Presley amerikansk sanger f 1935 19 august – Groucho Marx amerikansk komiker f 1890 4 september – Hans J Henriksen norsk-samisk språkmann og regjeringsrådgiver f 1903 8 september – Zero Mostel amerikansk skuespiller f 1915 12 september – Steve Biko sørafrikansk borgerrettighetsforkjemper f 1946 16 september – Marc Bolan britisk musiker f 1947 16 september – Maria Callas gresk-amerikansk operasangerinne f 1923 Fjerde kvartal 14 oktober – Bing Crosby amerikansk sanger og skuespiller f 1903 18 oktober – Andreas Baader tysk terrorist f 1944 18 oktober – Gudrun Ensslin tysk terrorist f 1940 18 oktober – Jan-Carl Raspe tysk terrorist f 1944 18 oktober – Hanns-Martin Schleyer tysk jurist industrileder og terroroffer f 1915 5 november – René Goscinny fransk tegneserieforfatter f 1926 25 desember – Charlie Chaplin britisk skuespiller f 1889 Idrett Ingemar Stenmark Sverige vinner verdenscupen i alpint Liverpool FC blir både engelsk seriemester vinnere av Serievinnercupen for første gang og UEFA Super Cup i samme sesong 16 oktober – Lillestrøm blir norske seriemester i fotball 23 oktober – Lillestrøm blir Norgesmester cupmester i fotball etter å ha slått Bodø Glimt 1–0 i finalen Manglerud Star vinner NM i ishockey Curling-VM for herrer arrangeres i Karlstad i Sverige og Sverige vinner foran Canada John Spencer vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Cliff Thorburn 25–12 i finalen Musikk Tre medlemmer av Lynyrd Skynyrd dør i en flystyrt Filmen Saturday Night Fever starter disco-feber Dire Straits blir grunnlagt Keith Richards i The Rolling Stones må betale 750 pund for besittelse av kokain samt 250 pund for rettslige kostnader Utgivelser Supertramp – Even In The Quietest Moments Camel – Rain Dances The Clash – The Clash Alice Cooper – "The Alice Cooper Show" og "Lace and Whiskey" The Congos – Blood & Fire Peter Gabriel – Peter Gabriel Genesis – Wind & Wuthering Genesis – Seconds Out Alan Parsons Project – I Robot Pink Floyd – Animals Sex Pistols – Never Mind the Bullocks Suicide – Suicide Television – Marquee Moon Wire – Pink Flag Ike & Tina Turner gir ut albumet Delila's Power ABBA gir ut albumet The Album Litteratur Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Bo Carpelan for I de mörka rummen i de ljusa Utlandet Agatha Christie – An Autobiography Colin Dexter – The Silent World of Nicholas Quinn Nicholas Quinns tause verden Gerd Brantenberg – Egalias døtre Lars Saabye Christensen – Amatøren Kjartan Fløgstad – Dalen Portland Sigbjørn Hølmebakk – Karjolsteinen Herbjørg Wassmo – Flotid Nobelprismottagere Fysikk – Philip W Anderson Sir Nevill F Mott John H van Vleck Kjemi – Ilya Prigogine Medisin – Roger Guillemin Andrew V Schally Rosalyn Yalow Litteratur – Vicente Aleixandre Fred – Betty Williams og Mairead Corrigan for 1976 og Amnesty International for 1977 Økonomi – Bertil Ohlin James Meade Århundrer 18 århundre – 19 århundre – 20 århundre – 21 århundre Tiår 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene År 1972 – 1973 – 1974 – 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 1980 MCMLXXX i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag Begivenheter Utlandet 5 januar – Hewlett-Packard presenterer sin første personlige datamaskin 26 januar – Israel og Egypt etablerer diplomatiske forbindelser 14 mars – Et fly styrter under en nødlanding utenfor Warszawa 87 mennesker omkommer 21 mars – Den amerikanske presidenten Jimmy Carter varsler at landet vil boikotte sommer-OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan 18 april – Zimbabwe anerkjennes som egen republikk selverklært selvstendig fra 1965 som Rhodesia 30 april – Nederland Dronning Juliana av Nederland abdiserer og Prinsesse Beatrix av Nederland blir dronning 18 mai – Et eksplosjonsartet vulkanutbrudd i Mount St Helens USA tar livet av 57 mennesker 27 juni – Flyet DC-9 Aerolinee Itavia Flight 870 styrter i nærheten av Ustica Italia og 81 mennesker ble drept i ulykken 1 juli –Vigdís Finnbogadóttir velges til å bli Islands fjerde president og verdens første demokratisk valgte kvinnelige president og statsoverhode 2 august – En bombeeksplosjon it Strage di Bologna på en jernbanestasjon i Bolgona dreper 75 og sårer mer enn 200 mennesker 22 september – Iran–Irak-krigen starter ved at Irak angriper Iran 10 oktober – To store jordskjelv på hhv 73 og 63 på Richters skala rammer nordlige deler av Algerie særlig byen El Asnam er hardt rammet Minst 3500 mennesker omkommer i skjelvene 12 november – Den amerikanske romsonden Voyager 1 passerer Saturn Norge 23 februar – Fiskerbåten Jan Kåre kantrer på Ullsfjorden i Troms To omkommer 27 mars – Boligplattformen Alexander L Kielland kantrer 123 mennesker mister livet 7 juni – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU blir stiftet 19 oktober – Seisnurperen Solnes kantrer og går ned Fem omkommer 1 november – Folketelling 4 091 132 innbyggere i Norge 30 desember – Linebåten Smenes går ned utenfor Gjesvær i Finnmark To omkommer Idrett 12 – 24 februar – Olympiske vinterleker arrangeres i Lake Placid Bjørg Eva Jensen vinner 3000 meter Thomas Wassberg slår Juha Mieto med ett hundredels sekund på 15 km 23 februar – Eric Heiden USA vinner sitt 5 gull av fem mulige Andreas Wenzel Liechtenstein vinner verdenscupen i alpint 19 juli – 3 august – Sommer-OL arrangeres i Moskva Norge deltok ikke i lekene men ble med på en internasjonal boikott i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan Furuset IF vinner serien i ishockey Geir Myhre får Gullpucken Liverpool FC blir engelsk seriemester Vålerenga blir Norgesmester cupmester i fotball for menn De slår Lillestrøm 4–1 i finalen Start blir seriemester i fotball for menn BUL blir Norgesmester cupmester i fotball for kvinner De slår Trondheims-Ørn 2–0 i finale-omkamp Første kamp 1–1 Curling-VM for herrer arrangeres i Moncton i Canada og Canada vinner foran Norge Curling-VM for damer arrangeres i Perth i Skottland og Canada vinner foran Sverige Cliff Thorburn vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Alex Higgins 18–16 i finalen Hanggliding tas opp som idrett i Norges Luftsportforbund Musikk John Lennon blir skutt og drept av Mark David Chapman Led Zeppelin blir oppløst på grunn av trommis John Bonhams død Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta med Sámiid ædnan lurte Åge Aleksandersen & Sambandets herlige Bjørnen sover i den norske Melodi Grand Prix-finalen AC DC vokalist Bon Scott dør 19 februar Utgivelser Peter Criss gir ut albumet Out Of Control ABBA gir ut albumet Super Trouper David Bowie – Scary Monsters and Super Creeps Alice Cooper – "Flush the Fashion" Supertramp – Paris Iron Maiden – Iron Maiden Peter Gabriel – Peter Gabriel Tredje album med samme navn Genesis – Duke Mike Oldfield – QE2 AC DC – Back in Black Bruce Springsteen – The River Ozzy Osbourne – Blizzard of Ozz Motörhead – Ace of Spades Vazelina Bilopphøggers – 24 timers service Fødsler Januar 1 – Elin Nordegren svensk modell 6 – Steed Malbranque fransk fotballspiller 9 – Sergio Garcia spansk golfspiller 10 – Stephen Ademolu canadisk fotballspiller 12 – Amerie amerikansk sangerinne 13 – Wolfgang Loitzl østerriksk skihopper 13 – Christian Bråtebekken norsk forfatter 19 – Jenson Button engelsk formel 1-fører 22 – Lizz Wright amerikansk sangerinne 22 – Jonathan Woodgate engelsk fotballspiller 25 – Emanuel Thabiso Nketu 25 – Christian Olsson svensk friidrettsutøver 29 – Knut Borch norsk fotballspiller 29 – Øyvind Svenning norsk fotballspiller Februar 5 – Abdul Karim Ahmed ghanesisk fotballspiller 6 – Stian Birkeland norsk fotballspiller 8 – Nabie Foday Fofanah guineansk friidrettsutøver 8 – Boaz Kiplagat Lalang kenyansk friidrettsutøver 9 – Gjermund Landrø norsk musiker 9 – Angelos Charisteas gresk fotballspiller 12 – Christina Ricci amerikansk skuespillerinne 13 – Sebastian Kehl tysk fotballspiller 21 – Jigme Khesar Namgyel Wangchuck konge av Bhutan 28 – Sigurd Pettersen norsk skihopper Mars 1 – Djimi Traoré malisk fotballspiller 7 – Laura Prepon amerikansk skuespillerinne 7 – Michele Waagaard norsk modell skuespiller og programleder 8 – Mohammadou Idrissou kamerunsk fotballspiller 11 – Paul Scharner østerriksk fotballspiller 16 – Johan Olsson svensk langrennsløper 21 – Veigar Páll Gunnarson islandsk fotballspiller 21 – Andrej Kasjetsjkin kasakhstansk syklist 21 – Marit Bjørgen norsk langrennsløper 22 – Trond Birkedal norsk politiker 23 – Ryan Day walisisk snookerspiller 27 – Peter Kaensche norsk golfspiller 27 – Marianne Andersen norsk orienteringsløper 30 – Katrine Lunde norsk håndballspiller 30 – Kristine Lunde norsk håndballspiller April 1 – Randy Orton amerikansk fribryter 1 – Jaroslav Popovytsj ukrainsk syklist 4 – Johnny Borrell britisk sanger 4 – Mark Tuitert nederlandsk skøyteløper 10 – Jimmy Rosenberg nederlandsk musiker 10 – Odd Borgersen norsk skøyteløper 11 – Lars Omar Lund norsk tidl ishockeyspiller 11 – Ola Morten Græsli norsk kombinertløper 12 – Espen Harald Bjerke norsk langrennsløper 18 – Richard Jackson engelsk fotballspiller 20 – Vibeke Skofterud norsk langrennsløper 21 – Regia Mtema tanzaniansk politiker d 2012 25 – Migen Memelli albansk fotballspiller 25 – Alejandro Valverde spansk syklist 28 – Lars Eirik Bredvold norsk fotballspiller Mai 2 – Zat Knight engelsk fotballspiller 2 – Tim Borowski tysk fotballspiller 6 – Wycliffe Juma Oluoch kenyansk fotballspiller 10 – Tommy Øren norsk fotballspiller 10 – Karoline Dyhre Breivang norsk håndballspiller 10 – Espen Bugge Pettersen norsk fotballspiller 11 – Björgólfur Hideaki Takefusa islandsk fotballspiller 12 – Kine Beate Bjørnås norsk langrennsløper 14 – Leif Erlend Johannessen norsk sjakkspiller 22 – Tommy Smith engelsk fotballspiller 30 – Steven Gerrard engelsk fotballspiller Juni 1 – Arne Dankers kanadisk skøyteløper 2 – Ane Stangeland norsk fotballspiller 2 – Fabrizio Moretti amerikansk musiker 9 – Jouni Kaitainen finsk kombinertløper 16 – Adam Scott australsk golfspiller 17 – Venus Williams amerikansk tennisspiller 27 – Priscah Jepleting Cherono kenyansk friidrettsutøver 30 – Seyi Olofinjana nigeriansk fotballspiller 30 – Rade Prica svensk fotballspiller Juli 1 – Ben Wright engelsk fotballspiller 3 – Kim Holm norsk tegneserieskaper 4 – Rune Bolseth norsk fotballspiller 5 – Jason Wade amerikansk musiker 5 – Eva Green fransk skuespillerinne 8 – Robbie Keane irsk fotballspiller 10 – Jessica Simpson amerikansk sangerinne 17 – Rashid Ramzi marokkansk–bahrainsk friidrettsutøver 20 – Dag Roar Ørsal norsk fotballspiller 20 – Gisele Bündchen brasiliansk supermodell og skuespiller 21 – Sandra Laoura fransk freestyleutøver 24 – Wilfred Bungei kenyansk friidrettsutøver 31 – Lyes abid norsk musiker August 5 – Wayne Bridge engelsk fotballspiller 16 – Elita Löfblad svensk modell 17 – Lene Marlin norsk musiker 17 – Jan Kromkamp nederlandsk fotballspiller 18 – Esteban Cambiasso argentinsk fotballspiller 25 – Geir Kristiansen norsk musiker 25 – Marianne Marthinsen norsk politiker 26 – Macaulay Culkin amerikansk skuespiller 29 – Tom Reidar Haraldsen norsk fotballspiller September 1 – Sammy Adjei ghanesisk fotballspiller 9 – Kristian Kjelling norsk håndballspiller 9 – Michelle Williams amerikansk skuespiller 13 – Alexander Ødegaard norsk fotballspiller 16 – Mbulelo Mabizela sørafrikansk fotballspiller 19 – Tegan and Sara canadiske musikere 20 – Vladimir Karpets russisk syklist 20 – Robert Koren slovensk fotballspiller 23 – Mattias Nylund svensk fotballspiller 24 – John Arne Riise norsk fotballspiller 27 – Johnny-Mikael Gallefoss norsk fotballspiller 29 – Zachary Levi amerikansk skuespiller 30 – Martina Hingis sveitsisk tennisspiller Oktober 7 – Kristjan Örn Sigurdsson islandsk fotballspiller 13 – Magne Hoseth norsk fotballspiller 13 – Gonzalo Fernández-Castaño spansk golfspiller 15 – Tom Boonen belgisk syklist 16 – Erik Aleksander Schjerven norsk skuespiller 23 – Vasilij Rotsjev russisk langrennsløper 24 – Matthew Amoah ghanesisk fotballspiller 24 – Monica Denise Arnold amerikansk sangerinne 25 – Adam Bolder engelsk fotballspiller 27 – Stig Olai Kapskarmo norsk politiker 28 – Alan Smith engelsk fotballspiller November 2 – Sofian Benzaim norsk algerisk sangerinne 5 – Christoph Metzelder tysk fotballspiller 10 – Wilhelm Denifl østerriksk kombinertløper 17 – Geir Ludvig Fevang norsk fotballspiller 18 – Kjetil Aleksander Lie norsk sjakkspiller 18 – Richard Limo kenyansk friidrettsutøver 18 – Ivan Tsjerezov russisk skiskytter 24 – Johnny Spillane amerikansk kombinertløper 26 – Aruna Dindane ivoriansk fotballspiller 27 – Evi Sachenbacher-Stehle tysk langrennsløper Desember 1 – Ingrid Nordby norsk skuespillerinne 5 – Nils Noa norsk DJ 7 – John Terry engelsk fotballspiller 10 – Sarah Chang amerikansk fiolinist 10 – Jon Midttun Lie norsk fotballspiller 11 – Marit Fiane Christensen norsk fotballspiller 18 – Christina Aguilera amerikansk popsangerinne 19 – Jake Gyllenhaal amerikansk skuespiller 20 – Ashley Cole engelsk fotballspiller 24 – Stephen Appiah ghanesisk fotballspiller 25 – Torkild Solli Haukaas norsk politiker 30 – Didier Zokora ivoriansk fotballspiller Dødsfall Første kvartal 3 januar – Harald Heide-Steen norsk skuespiller f 1911 8 januar – Tryggve Gran norsk offiser polfarer og flypioner f 1889 8 januar –John Mauchly amerikansk fysiker og dataingeniør f 1907 11 januar – Celia Sánchez cubansk politiker f 1920 17 januar – Maria Quisling norsk gift med Vidkun Quisling f 1900 29 januar – Per Harald Hartvig norsk musiker f 1938 19 februar – Bon Scott australsk skotsk musiker sanger og frontmann i rockebandet AC DC f 1946 9 mars – Olga Tsjekhova russisk-tysk skuespillerinne f 1897 9 mars – Heinz Linge tysk SS-offiser f 1913 20 mars – Jens-Reidar Larsen norsk grunnlegger av Société Larsen f 1895 25 mars – Roland Barthes fransk filosof f 1915 31 mars – Jesse Owens amerikansk friidrettsutøver f 1913 Andre kvartal 12 april – Sonja Wigert norsk-svensk skuespillerinne og spion f 1913 14 april – Gianni Rodari italiensk forfatter f 1920 29 april – Alfred Hitchcock britisk filmregissør f 1899 4 mai – Josip Broz Tito jugoslavisk diktator f 1892 7 mai – Sigval Bergesen dy norsk skipsreder f 1893 11 mai – Dyre Vaa norsk skulptør f 1903 20 mai – Jijé belgisk tegneserieskaper f 1914 Tredje kvartal 1 juli – Hilmar Reksten norsk skipsreder f 1897 1 juli – Charles Percy Snow britisk vitenskapsmann og forfatter f 1905 14 juli – Kristian Kristiansen norsk forfatter f 1909 21 juli – Øistein Strømnæs norsk motstandsmann f 1914 24 juli – Peter Sellers britisk skuespiller f 1925 27 juli – Muhammed Reza Pahlavi iransk sjah f 1919 13 august – Kolbjørn Varmann norsk politiker f 1904 15 august – Sigrun Otto norsk skuespillerinne f 1896 3 september – Dirch Passer dansk skuespiller f 1926 6 september – Wilhelm von Tangen Hansteen norsk forsvarssjef f 1896 15 september – Bill Evans pianist amerikansk jazzmusiker f 1929 16 september – Jean Piaget sveitsisk psykolog og filosof f 1896 25 september – John Bonham britisk musiker f 1948 26 september – Anne Bowes-Lyon dansk prinsesse f 1917 Fjerde kvartal 5 oktober – Tor Oftedal norsk politiker f 1925 22 oktober – Sammy Angott amerikansk bokser f 1915 22 november – Mae West amerikansk skuespillerinne dramatiker og sangerinne f 1893 30 november – Ingrid Bjerkås første kvinnelige prest i Den norske kirke f 1901 6 desember – Margot Bennett britisk forfatter f 1912 8 desember – John Lennon britisk musiker kjent fra The Beatles f 1940 8 desember – Sverre Arvid Bergh norsk musiker og komponist f 1915 Nobelprismottagere Fysikk – James Cronin Val Fitch Kjemi – Paul Berg Walter Gilbert Frederick Sanger Medisin – Baruj Benacerraf Jean Dausset George D Snell Litteratur – Czeslaw Milosz Fred – Adolfo Pérez Esquivel Økonomi – Lawrence Klein Litteratur Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Sara Lidman for Vredens barn Utlandet Umberto Eco – Il nome della rosa Rosens navn Norge Odd Børretzen – Kristian Kvart og jeg min pubertets by Lars Saabye Christensen – Billettene Kjartan Fløgstad – Fyr og flamme Liv Køltzow – Løp mann Århundrer 18 århundre – 19 århundre – 20 århundre – 21 århundre Tiår 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 1990 MCMXC i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag Hendelser Første kvartal 1 januar – Norsk Arbeidsgiverforening Norges Industriforbund og Norsk Håndverkerforbund går sammen til NHO 3 januar – Manuel Noriega tidligere panamansk statsleder overgir seg til amerikanske styrker 10 januar – Time Warner opprettes etter en fusjon mellom Time Inc og Warner Communications Inc 11 januar – Over 300 000 mennesker demonstrerer for litauisk selvstendighet 2 februar – Frederik Willem de Klerk holder sin berømte åpningstale i det sørafrikanske parlamentet hvor han opphever forbudet mot ANC og sier han skal frigi Nelson Mandela 10 februar – Den sør-afrikanske presidenten FW de Klerk annonserer at Nelson Mandela skal frigis neste dag 11 februar – Nelson Mandela politisk fange i 27 år blir løslatt fra Victor Verster-fengselet i Cape Town Sør-Afrika 25 februar – En jødisk settler Baruch Goldstein skyter rundt seg i en moske i den palestinske byen Hebron og dreper mellom 30 og 54 mennesker 11 mars – Det sovjetlitauiske parlamentet under ledelse av Vytautas Landsbergis løsrev seg fra Sovjetunionen Full selvstendighet fikk Litauen likevel først etter 23 august 1991 da kuppet i Moskva var over Patricio Aylwin blir tatt i ed som den første demokratisk valgte presidenten i Chile siden 1973 15 mars – Mikhail Gorbatsjov blir valgt til president i Sovjetunionen Sovjetunionen erklærer Litauens løsrivelse fra unionen ugyldig Gulfkrigen Den britiske journalisten Farzad Bazoft blir tatt for spionasje og hengt av irakerne Fernando Affonso Collor de Mello overtar som Brasils president 21 mars – Namibia blir selvstendig etter 75 år med sør-afrikansk styre Andre kvartal 4 april – Den belgiske regjeringen erklærer kong Baudouin I uegnet til å styre pga at han nektet å undertegne abortloven 5 april – Den belgiske regjeringen erklærer kong Baudouin I egnet til å styre 7 april – Passasjerfergen MS Scandinavian Star rammes av brann mellom Oslo og Frederikshavn 159 mennesker omkommer 8 april – TV-serien Twin Peaks hadde premiére 12 april – En Twin Otter fra Widerøe styrter i havet utenfor Værøy Alle fem om bord omkommer 24 april – Hubble-romteleskopet skytes opp av NASA med romfergen Discovery 22 mai – Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen til Jemen Microsoft ga ut Microsoft Windows 30 3 juni – Presidentene George Bush og Mikhail Gorbatsjov har et toppmøte der de blant annet blir enige om våpenkontroll og en del handelsavtaler 22 juni – Statens petroleumsfond blir opprettet 29 juni – Formelle forhandlinger ble innledet mellom EF og EFTA om en EØS-avtale Tredje kvartal 2 august – Irak invaderer Kuwait og innleder Gulfkrigen 10 august – Romsonden Magellan ankommer planeten Venus 2 september – Transnistria erklærer uavhengighet fra Moldova 7 september – Kosovo erklærer seg uavhengig men ingen land anerkjenner det 28 september – Ettpartistyret blir avskaffet på Kapp Verde Fjerde kvartal 3 oktober – Taretråleren Nordalg kantrer med to mann ombord utenfor Værlandet i Sogn og Fjordane Under redningsaksjonen styrter et helikopter med fem mann ombord Ulykkene krever til sammen syv liv 3 oktober – DDR og Den tyske forbundsrepublikken ble gjenforent 3 november – Folketelling 4 247 546 innbyggere i Norge 15 november – Reketråleren Børge Alexander går ned i Nordsjøen etter å ha kjørt fast trålen To omkommer 14 desember – Forhandlingene begynte mellom de tolv EF-landene om opprettelse av en økonomisk og pengepolitisk union og en politisk union Fødsler Første kvartal 12 januar – Sergej Karjakin ukrainsk sjakkspiller 19 februar – Ryad Boudebouz algerisk fotballspiller 21 februar – Helene Olafsen norsk snøbrettcrosskjører 5 mars – İlham Tanui Özbilen kenyansk friidrettsutøver 13 mars – Joe Allen walisisk fotballspiller 23 mars – Eugenie av York britisk prinsesse 23 mars – Jaime Alguersuari spansk formel-1 sjåfør 24 mars – Keisha Castle-Hughes australsk skuespillerinne 27 mars – Nicolas N'Koulou kamerunsk fotballspiller 28 mars – Daniel Robert Shanks norsk vektløfter Andre kvartal 9 april – Kristen Stewart Amerikansk skuespiller 10 april – Alex Pettyfer engelsk skuespiller 15 april – Emma Watson britisk skuespillerinne 27 april – Martin Kelly engelsk fotballspiller 6 mai – Péter Gulácsi ungarsk fotballspiller 9 mai – Sebastian Ferner Johansen barnebarn til prinsesse Astrid 14 mai – Lena Sløgedal Paulsen norsk offer d 2000 20 mai – Lacina Traoré ivoriansk fotballspiller 14 juni – Paul Addo ghanesisk fotballspiller 17 juni – Jordan Henderson engelsk fotballspiller Tredje kvartal 7 juli – Lee Addy ghanesisk fotballspiller 8 juli – Vebjørn Varlid norsk vektløfter 13 juli – Jonathan Mensah ghanesisk fotballspiller 27 juli – Indiana Evans australsk skuespillerinne 2 august – Alice Connor britisk skuespillerinne 8 august – Magnus Eikrem norsk fotballspiller 13 august – Maiken Caspersen Falla norsk langrennsløper Fjerde kvartal 6 oktober – Jean Stéphane Yao Yao ivoriansk fotballspiller 7 oktober – Sebastián Coates uruguyansk fotballspiller 20 oktober – SlinCraze Nils Rune Utsi samisk-norsk artist 30 oktober – Suwaibou Sanneh gambisk friidrettsutøver 7 november – Rosa-Mystique Jones naurisk friidrettsutøver 9 november – Ingvild Flugstad Østberg norsk langrennsløper 30 november – Magnus Carlsen norsk sjakkspiller 2 desember – Emmanuel Agyemang-Badu ghanesisk fotballspiller 3 desember – Torgeir Børven norsk fotballspiller 12 desember – Nixon Kiplimo Chepseba kenyansk friidrettsutøver 20 desember – Winny Chebet kenyansk friidrettsutøver 22 desember – Abdou Darboe gambisk fotballspiller Dødsfall Første kvartal 2 februar – Sigbjørn Bernhoft Osa norsk folkemusiker f 1910 8 februar – Del Shannon amerikansk musiker f 1934 23 februar – Arne Bang-Hansen norsk skuespiller f 1911 17 mars – Johnny Stenberg norsk politiker f 1925 19 mars – Andy Wood amerikansk musiker f 1966 21 mars – Lev Jasjin sovjetisk fotballspiller f 1929 Andre kvartal 2 april – Asbjørn Toms norsk skuespiller regissør og manusforfatter f 1915 3 april – Sarah Vaughan amerikansk jazzmusiker f 1924 6 april – Carsten Byhring norsk skuespiller f 1918 6 april – Peter Doherty nordirsk fotballspiller og trener f 1913 16 mai – Sammy Davis jr amerikansk underholder f 1925 16 mai – Jim Henson amerikansk dukkefører f 1936 18 mai – Stine Kjelland-Mørdre norsk skuespiller og komiker f 1960 18 mai – Eje Thelin svensk jazzmusiker f 1938 18 mai – Joseph-Maria Trinh Van Can vietnamesisk kardinal f 1921 22 mai – Rocky Graziano amerikansk bokser f 1922 26 juni – Joseph Licklider amerikansk informatiker f 1915 28 juni – Per Natrud Bergersen norsk musiker f 1960 Tredje kvartal 16 juli – Miguel Muñoz spansk fotballspiller og -trener f 1922 15 august – Inger Koppernæs norsk politiker f 1928 22 august – Luigi Dadaglio italiensk kardinal f 1914 27 august – Stevie Ray Vaughan amerikansk gitarist f 1954 1 september – Geir Hallgrímsson islandsk statsminister f 1925 6 september – Tom Fogerty amerikansk musiker f 1941 9 september – Samuel Doe liberisk president f 1951 Fjerde kvartal 4 oktober – Peter Taylor britisk fotballspiller og trener f 1928 12 oktober – Peter Wessel Zapffe norsk filosof f 1899 16 oktober – Art Blakey amerikansk jazzmusiker f 1919 22 oktober – Louis Althusser fransk filosof f 1918 27 oktober – Jacques Demy fransk regissør f 1931 14 november – Horst Feistel tysk kryptograf f 1915 17 november – Robert Hofstadter amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk f 1915 23 november – Roald Dahl britisk forfatter f 1916 28 november – Władysław Rubin polsk kardinal f 1917 13 desember – Alice Marble amerikansk tennisspiller f 1913 21 desember – Harry Jensen norsk politiker f 1940 21 desember – Per Erik Wallum norsk musiker f 1950 24 desember – Thorbjørn Egner norsk forfatter tegner visedikter og komponist f 1912 27 desember – Kåre Rønning norsk politiker f 1929 Sport 18 februar – Johann Olav Koss blir allroundverdensmester på skøyter i Innsbruck Østerrike Liverpool FC blir engelsk seriemester Pirmin Zurbriggen Sveits vinner verdenscupen i alpint Rosenborg blir Norgesmester cupmester i fotball for menn De slår Fyllingen 5–1 i finalen Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn Asker blir Norgesmester cupmester i fotball for kvinner De slår Sprint Jeløy 5–1 i finalen Sprint Jeløy blir seriemester i fotball for kvinner Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Västerås i Sverige; For herrer vinner Canada vinner foran Skottland For damer vinner Norge vinner foran Skottland Formel 1 Ayrton Senna vinner sin andre Fører-mesterskaptittel med McLaren sistnevnte vinner Konstruktørmesterskapet med Honda motorer Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–12 i finalen 31 desember – Den russiske sjakkspilleren Garri Kasparov beholder tittelen etter at han slår landsmannen Anatolij Karpov i verdensmesterskapet i sjakk Musikk 24 mars – Ketil Stokkan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med Brandenburger Tor Rune Endal Gir seg som bassist i Vazelina Bilopphøggers Marilyn Manson stifter et band under navnet Marilyn Manson & the Spooky Kids Jason Everman slutter i Soundgarden og soundgarden får deres nye bassgitarist Ben Shepherd Gitarkameratene blir Årets Spellemann for albumet Typisk norsk Utgivelser Supertramp – The Very Best Of Vol 1 Dr Alban – Hello Africa Mike Oldfield – Amarok Iron Maiden – No prayer for the dying Vazelina Bilopphøggers – Full behandling deLillos – Svett smil Soundgarden – Louder Than Live Soundgarden – Screaming Life Fopp Soundgarden – Loudest Love Gitarkameratene – Typisk norsk Judas Priest – Painkiller Megadeth – Rust in Peace AC DC – The Razors Edge Litteratur Lars Saabye Christensen – Bly Frode Grytten – Langdistansesvømmar Tore Hamsun – Efter år og dag selvbiografi Erik Fosnes Hansen – Salme ved reisens slutt Jan Kjærstad – Rand Dag Solstad – Medaljens forside Nobelprisvinnere Fysikk – Jerome I Friedman Henry W Kendall Richard E Taylor Kjemi – Elias James Corey Fysiologi eller medisin – Joseph E Murray E Donnall Thomas Litteratur – Octavio Paz Fred – Mikhail Gorbatsjov Økonomi – Harry Markowitz Merton Miller William Sharpe 21 mars er den 80 dagen i året den 81 i skuddår Det er 285 dager igjen av året Dette er den vanligste datoen for vårjevndøgn Navnedag Bendik Bengt og Bent har navnedag Navnedagen er etter den hellige Benedikt av Nursia som grunnla benediktinerordenen etter tradisjonen døde han i Monte Cassino 21 mars 547 feires 14 mars i den ortodokse kirke og 11 juli i den katolske kirke Historie 1413 – Henrik V blir konge av England 1556 – Erkebiskopen av Canterbury Thomas Cranmer blir brent på bålet 1788 – En bybrann i New Orleans ødelegger 856 bygninger og legger mesteparten av byen i ruiner 1849 – Den moderne Hamar by blir offisielt grunnlagt 1929 – Prinsesse Märtha og kronprins Olav gifter seg 1933 – Den første tyske konsentrasjonsleiren Dachau blir påbegynt 1935 – Sjah Reza Pahlavi ber det internasjonale samfunnet slutte å bruke navnet Persia og istedet bruke befolkningens eget navn Iran på landet sitt 1940 – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike 1945 – Andre verdenskrig RAF bomber Shellhuset i København under Operasjon Karthago 1945 – Andre verdenskrig Britiske styrker frigjør Mandalay Burma 1963 – Alcatrazfengselet stenges 1965 – Martin Luther King begynner borgerrettsmarsjen i Alabama 1975 – Etiopia blir republikk 1977 – Unntakstilstanden i India avsluttes 1980 – Den amerikanske presidenten Jimmy Carter varsler at landet vil boikotte sommer-OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan 1990 – Namibia blir selvstendig etter 75 år med sørafrikansk styre 1999 – Bertrand Piccard og Brian Jones blir de første til å fly jorden rundt i en varmluftsballong 2012 – Et militærkupp finner sted i Mali Norsk historie 1963 – MS Høegh Aronde forliser utenfor Marokko 15 sjømenn omkommer Fødsler 1745 – Johan Nordahl Brun norsk dikter d 1816 1768 – Jean Baptiste Joseph Fourier fransk matematiker og fysiker d 1830 1806 – Benito Juárez mexicansk president d 1872 1816 – Pelagio Antonio de Labastida y Dávalos meksikansk biskop og politiker d 1816 1823 – Christian Børs norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop d 1905 1850 – Bernhard Getz norsk riksadvokat d 1901 1874 – Alfred Tysoe britisk friidrettsutøver d 1901 1887 – Ludvig Filip av Portugal portugisisk kongelig d 1908 1893 – Aileen Stanley amerikansk sanger d 1982 1894 – Hannah Ryggen svensk-norsk tekstilkunstner d 1970 1915 – Ian Stuart Black britisk manusforfatter d 1997 1915 – Börje Langefors svensk professor i informasjonsbehandling d 2009 1922 – Russ Meyer amerikansk regissør d 2004 1924 – Håkon Mjelva norsk arkitekt d 2004 1926 – Heikki Hasu finsk langrenns– og kombinertløper 1927 – Hans-Dietrich Genscher tysk utenriksminister 1935 – Brian Clough engelsk fotballtrener d 2004 1936 – Margaret Mahy nyzealandsk forfatter d 2012 1937 – Fred Akuffo ghanesisk president d 1979 1937 – François Bonlieu fransk alpinist d 1973 1942 – Ali Abdullah Saleh jemenittisk president 1945 – Henrik Nordbrandt dansk forfatter og lyriker 1946 – Svein Sturla Hungnes norsk skuespiller og teatersjef 1947 – Michael Dibdin engelsk forfatter d 2007 1949 – Åge Aleksandersen norsk musiker 1950 – Anders Linderoth svensk fotballspiller og trener 1953 – Per Inge Torkelsen norsk humorist og forfatter 1956 – Ingrid Kristiansen norsk langdistanseløper 1958 – Gary Oldman britisk filmskuespiller 1960 – Ayrton Senna brasiliansk formel 1-fører d 1994 1960 – Ole Gunnar Fidjestøl norsk skihopper 1961 – Lothar Matthäus tysk fotballspiller 1963 – Ronald Koeman nederlandsk fotballspiller 1966 – Abraham Afewerki eritreisk musiker d 2006 1966 – Benito Armando Archundia mexicansk fotballdommer 1967 – Chris Benoit amerikansk fribryter 1968 – Gary Walsh engelsk fotballspiller 1975 – Mark Williams walisisk snookerspiller 1978 – Kevin Federline amerikansk danser 1978 – Jukka Nevalainen finsk musiker 1978 – Charmaine Dragun australsk nyhetsoppleser d 2007 1979 – Fredrik Berglund svensk fotballspiller 1980 – Marit Bjørgen norsk langrennsløper 1980 – Ronaldinho brasiliansk fotballspiller 1980 – Veigar Páll Gunnarson islandsk fotballspiller 1980 – Andrej Kasjetsjkin kasakhstansk syklist 1981 – Stig van Eijk norsk sanger komponist og tekstforfatter 1982 – Anthar Yahia algerisk fotballspiller 1985 – Margrethe Renstrøm norsk friidrettsutøver 1989 – Nicolás Lodeiro uruguayansk fotballspiller 2004 – Grev Claus-Casimir av Oranien-Nassau Dødsfall 1556 – Thomas Cranmer erkebiskop av Canterbury f 1489 1729 John Law skotsk økonom finansmann bankmann hasardspiller og forfatter f1671 1896 – William Quan Judge irskamerikansk forfatter jurist og filosof f 1851 1900 – Daniel Niclasen færøysk kjøpmann og politiker f 1840 1903 – Carlos Ezeta salvadoransk president f 1852 1906 – Makonnen Woldemikael Gudessa etiopisk adelig f 1852 1990 – Lev Yashin russisk fotballspiller f 1929 1991 – Leo Fender amerikansk gitarprodusent f 1909 1993 – Sebastiano Baggio italiensk kardinal df 1913 1997 – Liv Andersen norsk politiker f 1919 1997 – Elna Kimmestad norsk skuespillerinne f 1918 2004 – Ludvig Karlsen norsk grunnlegger av stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter f 1935 2005 – Barney Martin amerikansk skuespiller f 1923 2007 – Sven O Høiby journalist og reklamemann far til kronprinsesse Mette Marit f 1936 2010 – Wolfgang Wagner tysk operainstruktør og scenograf f 1919 2011 – Nikolaj Andrianov russisk turner f 1952 2011 – Pinetop Perkins amerikansk musiker f 1913 2012 – Kåre Tveter norsk kunstner f 1922 Helligdager Naw-Rúz eller Nevruz kurdisk nyttår feires i Kurdistan Afghanistan Kaukasus Tadsjikistan Nord-India og blant bahá'íer Nevruz feires også som vårens start i Tyrkia Aserbajdsjan Turkmenistan Kasakhstan Nord-Kypros og Usbekistan Frigjøringsdag for Namibia Markeringer FNs internasjonale dag for avskaffelse av rasediskriminering Verdens poesidag UNESCO Verdens Downs syndrom-dag 9 mars er den 68 dagen i året den 69 i skuddår Det er 297 dager igjen av året Datoen er avmerket på enkelte versjoner av primstaven med en halv sol Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende dagene Se Helligdager nedenfor Navnedag Sverre Sindre Navnedagen er etter Kong Sverre som døde denne dagen i 1202 Historie 1152 – Fredrik Barbarossa blir kronet til tysk-romersk konge 1276 – Augsburg blir en fristad 1657 – Preben von Ahnen oppnevnt som generalkommissær for det Nordenfjeldske 1796 – Napoléon Bonaparte gifter seg med sin første kone Joséphine de Beauharnais 1847 – Den mexicansk-amerikanske krig Amerikanske styrker under ledelse av general Winfield Scott invaderer Mexico i nærheten av Vera Cruz 1862 – Den amerikanske borgerkrigen Den første kampen mellom to panserskip En fem timer lang kamp mellom USS Monitor og CSS Virginia ender uavgjort 1924 – Italia annekterer Rijeka 1945 – Andre verdenskrig Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo Japan Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer 1950 – Island blir medlem av Europarådet 1959 – Barbiedukken blir lagt ut for salg 1967 – Josef Stalins datter Svetlana Alliluyeva hopper av til USA 1986 – Amerikanske dykkere finner mannskapsmodulen til romfergen Challenger Modulen er stort sett intakt og alle de sju astronautene blir funnet døde inni 1987 – Det irske rockebandet U2 gir ut albumet The Joshua Tree 1991 – Massive demonstranter blir holdt mot Slobodan Milosevic i Beograd To mennesker blir drept og flere stridsvogner er i gatene 2004 – Et terroristangrep på en restaurant i Istanbul tar livet av én person og skader fem andre 2008 – Første oppskyting av det europeiske ubemannede romskipet Automated Transfer Vehicle til ISS Fødsler 1454 – Amerigo Vespucci italiensk oppdager og kartograf d 1512 1840 – Lars Flegstad norsk politiker d 1899 1890 – Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov sovjetisk politiker og diplomat d 1986 1900 – Howard Aiken amerikansk pioner innenfor informatikk d 1973 1915 – Henry Wahl norsk skøyteløper d 1984 1918 – Mickey Spillane amerikansk krimforfatter d 2006 1921 – Wanda Maria Heger norsk hjelpearbeider 1929 – Zillur Rahman bangladeshisk president d 2013 1930 – Stephen Fumio Hamao japansk kardinal d 2007 1931 – Thore Skogman svensk musiker d 2007 1932 – Oddvar J Majala norsk politiker 1932 – Rodolfo Quezada Toruño guatemalansk kardinal d 2012 1934 – Jurij Gagarin sovjetisk kosmonaut d 1968 1938 – Lill-Babs svensk sangerinne 1939 – Egil Torin Næsheim norsk billedkunstner og illustratør 1940 – Gunnar Danbolt norsk professor i europeisk kunsthistorie 1942 – John Cale walisisk musiker 1943 – Bobby Fischer amerikansk verdensmester i sjakk 1943 – Jef Raskin amerikansk datapionér d 2005 1943 – Sven Trygve Falck norsk politiker 1946 – Britt Harkestad norsk politiker 1949 – Kalevi Aho finsk komponist 1949 – Michel Roger monegaskisk statsminister 1950 – Tore Antonsen norsk fotballspiller 1952 – Amir Peretz israelsk politiker 1957 – Mona Sahlin svensk politiker 1959 – Giovanni di Lorenzo tysk journalist og avisredaktør 1960 – Thierry Vigneron fransk friidrettsutøver 1964 – Juliette Binoche fransk skuespiller 1965 – Antonio Saca salvadoriansk politiker 1967 – Eric Flaim amerikansk skøyteløper 1968 – Jorge Luis Larrionda uruguayansk fotballdommer 1968 Youri Djorkaeff fransk fotballspiller 1972 – Ingrid Lorentzen norsk ballettdanser 1975 – Juan Sebastián Verón argentinsk fotballspiller 1975 – Roy Makaay nederlandsk fotballspiller 1976 – Anier García kubansk friidrettsutøver 1976 – Francisco Mancebo spansk syklist 1976 – Pål Strand norsk fotballspiller 1977 – Jelena Burukhina russisk langrennsløper 1977 – Vincent Defrasne fransk skiskytter 1978 – Lucas Neill australsk fotballspiller 1983 – Johan Kjølstad norsk langrennsløper 1984 – Julia Mancuso amerikansk alpinist 1987 – Bow Wow amerikansk rapper 1987 – Pirmin Schwegler sveitsisk fotballspiller Dødsfall 1202 – Kong Sverre av Norge f ca 1150 1894 – Francesco Ricci Paracciani italiensk katolsk kardinal f 1830 1894 – Léon-Benoit-Charles Thomas fransk katolsk kardinal f 1826 1896 – Hanna Mathilda Winge svensk kunstner f 1838 1897 – Sondre Norheim norsk skipioner f 1825 1907 – Frederic George Stephens engelsk kunstkritiker f 1828 1964 – Paul von Lettow-Vorbeck prøyssisk generalmajor og forfatter f 1870 1980 – Olga Tsjekhova russisk-tysk skuespillerinne f 1897 1980 – Heinz Linge tysk SS-offiser f 1913 1985 – Harry Catterick engelsk fotballspiller og trener f 1919 1992 – Menachem Begin israelsk statsminister f 1913 1994 – Charles Bukowski amerikansk forfatter f 1920 1997 – Notorious BIG amerikansk musiker f 1972 1997 – Ingvard Sverdrup norsk politiker f 1936 1997 – Terry Nation britisk forfatter f 1930 2003 – Bernard Dowiyogo naurisk politiker f 1946 2003 – Stan Brakhage amerikansk regissør f 1933 2005 – Reidar Bjørnestad norsk fotballdommer f 1947 2010 – Doris Haddock amerikansk politiker f 1910 2012 – Jose Tomas Sanchez filippinsk kardinal f 1920 Helligdager De førti ridderne minnedag for 40 kristne riddere som ble pint ihjel i Armenia ca år 320 A Monster Like Me engelsk for Et monster som meg er en singel av Mørland & Debrah Scarlett 21 januar 2015 var en del av sangen offentliggjort av Norsk rikskringkasting i en presentasjonsvideo på 15 sekunder laget i samarbeid med Melodi Grand Prix 2015 Eurovision Melodi Grand Prix 2015 21 januar 2015 var A Monster Like Me presentert som et av bidragene i Melodi Grand Prix 2015 det norske uttaket til Eurovision Song Contest 2015 i Wien i Østerrike Sangen er fremført på engelsk av Mørland og Debrah Scarlett Referanser Eksterne lenker Afghanistan offisielt Den islamske republikken Afghanistan dari pashto Afghānestān er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia Landet grenser til Pakistan Iran Turkmenistan Usbekistan Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder Afghanistan som betyr Afghanernes land og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store muslimske hærer mongolene og andre Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet Kush-riket heftalittene samanidene Ghaznavid-riket Timurid-dynastiet og andre< ref> Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18 århundre med pashtunske stammer kjent som afghanere på persisk på fremmarsj da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket som var forløperen til det moderne Afghanistan< ref> I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893 På slutten av det 19 århundre ble Afghanistan en bufferstat i det store spillet mellom det britiske og russiske imperiet< ref> Den 19 august 1919 etter den tredje anglo-afghanske krig oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Afghanistans Demokratiske Republikk i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979 I 1980-årene kjempet mujahedin støttet av Pakistan Saudi-Arabia og USA mot sovjetstyrkene Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet Etter terrorangrepet 11 september 2001 i USA har Taliban-regimet som skal ha gitt husly til medlemmer av ulike terrororganisasjoner blitt kraftig svekket av den amerikansk-ledede krigen mot terror Den internasjonale krigsinnsatsen klarte å avsette Taliban-regjeringen men Taliban har imidlertid tidvis lyktes med å føre sin geriljataktikk i samarbeid med andre radikale islamistgrupper i området Landet blir gjenoppbygd sakte med støtte fra det internasjonale samfunnet og har siden 2004 vært en islamsk republikk med president Hamid Karzai som ble gjenvalgt 2 november 2009< ref> Etymologi Navnet Afghanistan betyr bokstavelig talt Afghanernes land Endeleddet -stān er her det persiske uttrykket for land Ordet afghaner forstås i denne sammenheng ikke som det moderne uttrykket for statsborgere av Afghanistan men det viser spesielt til pashtunerne og deres tilhørende stammer Disse blir omtalt som afghanere i det persiske språket og på tvers av nærliggende land mens på det indiske subkontinentet brukes betegnelsen pathaner om dette folket Pashtunere regnes som grunnleggerne av det moderne Afghanistan I 1801 ble navnet Afghanistan nevnt offisielt for første gang i den anglo-persiske fredsavtalen i forbindelse med de pashtunske bosetningene Før det hadde navnet allerede blitt brukt om pashtunerne i de chagataiske memoarene til Babur i det 16 århundre men den gang i begrenset forstand ved at det kun dreide seg om pashtunere bosatt sør for Kabul Andre deler av landet var i visse perioder anerkjent som selvstendige kongedømmer slik som kongeriket Balkh sent i det 18 og tidlig i det 19 århundre< ref> Det mest kjente historiske navnet på denne regionen er likevel Khorasan som i flere århundrer ble brukt i den islamske og persiske storhetstiden Nordlige og vestlige deler av dagens Afghanistan utgjorde viktige områder i det historiske Khorasan-området Med ekspansjonen og sentraliseringen av landet besluttet afghanske autoriteter å vedta å utvide navnet Afghanistan til å gjelde hele kongeriket og det viste nå til landområder som var underlagt det pashtunske Barakzai-dynastiet Det var først i 1919 da Afghanistan løsrev seg fullstendig fra det britiske imperiet at navnet Afghanistan ble offisielt anerkjent av verdenssamfunnet Naturgeografi Afghanistan er en innlandsstat av strategisk betydning i regionen Den grenser til Tadsjikistan Turkmenistan og Usbekistan i nord Iran i vest Pakistan i sør og Folkerepublikken Kina i øst Afghanistan er for det meste fjellrikt men det finnes sletter i nord og sørvest Mindre enn 10 % av landets samlede areal ligger under 600 moh Fjellene i Hindu Kush opp i mot 7 500 meter høye og Safed Koh strekker seg over store deler av landet Det høyeste punktet er Nowshak som ligger 7 485 moh i Hindu Kush Elvesletten rundt Amu-Darja på grensen til Turkmenistan ligger 285 moh og er dermed det laveste punktet i Afghanistan Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41 største land etter Burma Klimaet varierer etter region og har en tendens til å endre seg ganske raskt Store deler av landet er tørt og ferskvannstilgangen er begrenset Det finnes kun sletter langs Amu-Darja i nord og ørkenaktige områder i sørvest I sørvest ligger en slette med myrområder på grensen til Iran Den lengste elven er Helmand som har sitt utspring i nærheten av hovedstaden Kabul øst i landet Afghanistan er først og fremst et fjelland i østlige deler av Det iranske høylandet I nordøst strekker Hindu Kush seg gjennom landskapet Mellom bekkenet rundt Kabul og den nordlige delen av landet har det siden 1964 vært en vinteråpen veiforbindelse over fjellryggen med en nesten 3 km lang tunnel Det endorheiske Sistan-bekkenet er et av de tørreste områdene i verden< ref> Den sørlige delen av Hindu Kush faller bratt ned i landskapet i Nuristan som fremdeles er delvis dekket av barskog Landskapet mellom hovedstaden Kabul og Khyberpasset på grensen til Pakistan er det politiske og økonomiske kjerneområdet i landet I vestlige Afghanistan er befolkningen konsentrert i og rundt byen Herat Det sørlige og sørvestlige Afghanistan består av ørkener og stepper og krysses kun av elven Helmand Helmand ender i saltsjøen i Sistan på grensen til Iran Øst for Helmand ligger ørkenen Dasht-e Lut mens på vestsiden ligger Dasht-e Margoh som i hovedsak består av grus og leire Band-e Amir-innsjøene i Bamiyan-provinsen er blant de mest berømte severdighetene i landet Klima Afghanistan har kontinentalklima med varme somre og kalde vintre Det er svært kalde vintre i de sentrale strøkene fjellene i nordøst rundt Nuristan og Wakhan-korridoren I disse områdene ligger den gjennomsnittlige temperaturen i januar under ÷15°C I motsatt tilfelle er det varme somre i de lavtliggende områdene Sistan-bekkenet i sørvest Jalalabad-bekkenet i øst og Turkestanslettene langs Amu Darja-elven i nord der temperaturen i gjennomsnitt ligger over 35°C i juli De vinterlige vestavindene bringer med seg moderate nedbørsmengder mens somrene er tørre og det er kun helt i sørøst at monsunregn forekommer På grunn av landets beliggenhet i høyt terreng forekommer det store snøfall i nord men også i dalene kan det snø sporadisk Klimatisk sett tilhører de sørlige delene av landet den subtropiske sonen der dyrking av daddelpalmer er mulig mens nordområdene ligger i den tempererte sonen Temperaturforskjellen er den største i verden Den varierer mellom ÷50°C og +53°C I 2000 led halvparten av befolkningen under hyppig og sterk tørke Afghanistan blir jevnlig rystet av mindre jordskjelv hovedsakelig i den nordøstlige delen av Hindu Kush Rundt 125 landsbyer ble ødelagt og 4 000 mennesker drept av jordskjelvet 31 mai 1998 Demografi Et FN-anslag fra 2009 viser at den afghanske befolkningen er 28 150 000 Med et areal på 647 500 km² gir dette en folketetthet på 435 innbyggere pr kvadratkilometer En delvis folketelling gjennomført i 1979 viste at innbyggertallet i Afghanistan var 13 051 358 Det forventes at befolkningen vil øke til 82 millioner innen 2050< ref> Siden 1980 har mer enn seks millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran Mange kommer greit tilbake men de militære kampene etter 2001 skapte en ny flyktningstrøm; hundretusener har blitt internt fordrevne UNHCR har siden 2002 hjulpet rundt fire millioner afghanske flyktninger med å vende tilbake til hjemlandet Frem til i dag har de klart å få 32 millioner flyktninger tilbake fra Pakistan og 860 000 fra Iran Om lag tre millioner registrerte afghanere var fortsatt i eksil i slutten av 2007 hvorav om lag to millioner i Pakistan særlig i Peshawar og 910 000 i Iran Programmet for frivillig hjemreise fra Pakistan ble videreført i mars 2008 Folkegrupper Afghanistans etnisk og språklig blandede befolkning reflekterer dets plassering hvor historiske handelsveier og invasjonsruter ledet fra Sentral-Asia inn i sørlige og sørvestlige Asia Befolkningen er delt inn i et stort antall etniske grupper og stammer Av historiske grunner blir pashtunerne ofte sett på som landets fremste statsborgere Ofte lever flere etniske grupper blandet i boligområdene og i slike områder er det bare folketallet som kan beregnes og ikke eksakte tall for hver folkegruppe Kategoriseringen i etniske grupper er heller ikke entydig siden selvidentifisering og fremmedbeskrivelse ofte er forskjellig Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling på flere tiår De fleste tallene er derfor bare omtrentlige Persiskspråklige utgjør den største gruppen og er anslått til å være over 50 % hazarere tadsjikere turkmenere og usbekere snakker dari av befolkningen Med 42 % utgjør pashtunerne historisk afghanerne den største etniske gruppen og disse er grunnleggerne og navngiverne av landet Deretter kommer stammen aimagh 4 % turkmenere 3 % og balucher 2 % De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer Pashtunerne er videre delt inn i flere nomadiske stammer og kuchi-folket er blant de største med ca fem millioner mennesker Disse er under artikkel 14 av Afghanistans grunnlov gitt spesiell beskyttelse og stemmerettigheter Tadsjiker er en generell beskrivelse av den persiske befolkningen i Afghanistan og de kalles ofte Parsiwan persisktalende eller Dihgan og Dihwar Landsbyeier slå seg ned i rett forstand som de kalles i øst og sør I streng forstand er ikke tadsjikerne en etnisk gruppe ettersom en gjenkjennbar kulturell sosial eller politisk avgrensning i forhold til de andre gruppene ikke eksisterer I vestlige Afghanistan er det en direkte videreføring av den persiske befolkningen i Iran og i nord en videreføring av den persisktalende befolkningen i Sentral-Asia De utgjør flertallet i de fleste byer Hazarere er hovedsakelig sjiamuslimer Etter 1992 har etniske konflikter mellom mujahedin tilhørende de ulike gruppene preget situasjonen i landet De tradisjonelle herskerne i Afghanistan var pashtuner og disse utgjør også størsteparten av Talibans medlemmer Taliban-regimets fall i 2001 ga en allianse av tadsjikere hazarere og usbekere muligheten til å komme frem til en avtale om maktdeling Siden den gang føler pashtunerne at de har blitt angrepet til gjengjeld Under Taliban-styret oppstod det i tillegg en konflikt mellom sunnier og sjiaer Språk I Afghanistan snakkes det ca 49 talespråk og over 200 ulike dialekter Av disse er dari også kjent som østpersisk det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere mens pashto benyttes av ca 35 % av innbyggerne Begge er indoeuropeiske språk fra underfamilien iranske språk og offisielle språk i landet Disse språkene brukes blant annet under det store møtet Loya jirga Andre førstespråk er tyrkiske språk i hovedsak usbekisk og turkmensk; 11 % og 30 andre mindre språk først og fremst balutsji og pashai 4 % I tillegg brukes mindre språk som nuristani askunu kamkata-viri vasi-vari tregami og waigali pamiri shughni munji ishkashimi og wakhi brahui hindko kirgisisk etc rundt omkring i landet Et mindre antall etniske minoriteter først og fremst sikher og hinduer snakker punjabi Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan Religion Over 999 % av befolkningen i Afghanistan er muslimer hvorav om lag fire femtedeler 80 % er sunnimuslimer en femtedel 19 % er sjiamuslimer og 1 % er andre Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50 000 hinduer og sikher som bodde i forskjellige byer hovedsakelig i Kabul Kandahar Jalalabad og Ghazni I dag finnes det også hindu- og sikh-minoriteter omtrent 15 000 hinduer og noen få hundre sikher Det var også et mange hundreår gammelt jødisk samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til Europa Israel og USA ved slutten av forrige århundre og bare ett jødisk individ Zablon Simintov bor fortsatt i landet< ref> Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene Kristne står for høyst 01 % av befolkningen og det er bare én kirke som er akseptert av myndighetene Den ligger i den italienske ambassaden i Kabul Antageligvis er det mange underjordiske kirker i Afghanistan Hele Bibelen er oversatt til dari og Det nye testamentet er oversatt til pashto Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert Islam tolkes og forstås forskjellig etter etnisk gruppe geografisk område og eller utdanningsnivå De pre-islamske skikkene spiller en viktig rolle for befolkningen blant annet den iranske nyttårsfeiringen Norouz etter den iranske kalenderen eller troen på at virak røkelse bringer velsignelse Begge de nevnte eksemplene er zoroastrianske skikker Historie Afghanistan blir ofte omtalt som veikrysset i Sentral-Asia og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner I oldtiden var landet kjent som Ariana eller Bactria i middelalderen som Khorasan Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av Perserriket og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker inkludert Aleksander den store Djengis Khan Det britiske imperiet og Sovjetunionen Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag oppstod i 1746 under Durrani-dynastiet men kontrollen over landet ble gitt til Storbritannia helt frem til kong Amanullah kom på tronen i 1919 Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner Arkeologisk utgraving på prehistoriske steder utført av Louis Dupree University of Pennsylvania Smithsonian Institution og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50 000 år siden og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre ofte kjempet og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene blant dem gamle ariske stammer som i dominerende grad la grunnlaget for at indoiranske språk fikk fotfeste i området I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier blant dem Akamenide-dynastiet det makedonske riket Mauryariket det muslimsk-arabiske riket Sasanide-dynastiet og en rekke andre Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan som for eksempel gresk-baktrianerne kushanerne indosasanidene saffaridene samanidene ghaznavidene ghuridene kartidene timuridene mogulene og til slutt Hotaki- og Durrani-dynastiene som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie Fra antikken til moderne tid Det området som i dag utgjør Afghanistan altså den østlige delen av det iranske høylandet tilhørte det persiske riket i antikken Senere oppstod et gresk-baktrisk kongedømme i Baktria og dette riket ble styrt av etterkommerne av troppene til Aleksander den store Etter dette ble området kontrollert av parterne og dernest det persiske Sasanide-dynastiet Etter Sasanide-dynastiets fall i kjølvannet av de muslimske arabernes invasjon og den langsomme oppløsningen av Abbaside-kalifatet ble området dominert av lokale persiske dynastier som nominelt sett var underlagt kalifatet i middelalderen Islam fikk fotfeste i denne regionen relativt sakte Ifølge en islamsk krønike skal de fleste menneskene i området Ghowr mellom Herat og Kabul ha blitt muslimer først når de tyrkiske nomadene og krigsfangene under blant annet ghaznavidene og seldsjukkene erobret regionen mot slutten av det 10 århundre Fra det 16 til 18 århundre var området midtpunkt for konflikten mellom de persiske safavidene i vest det indiske Mogulriket i sørøst og det usbekiske Shaibanid-dynastiet i nord Pashtunernes fremmarsj Historien til det moderne Afghanistan er uten tvil knyttet til pashtunernes nasjonale historie Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere persiske safavider og indiske moguler endte med Ghilzai-stammens opprør i 1719 som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722 Dette var en seier for pashtunerne men den ble kortvarig Bare syv år senere ble de beseiret av Nadir Shah og fordrevet tilbake til Kandahar Gjennom Nadir Shahs etterfølgende erobringer i perioden 1736-1747 fikk det persiske riket midlertidig tilbake kontrollen over regionen som i dag heter Afghanistan Etter mordet på ham overtok Durrani-stammen som var alliert med Nadir Shah og kjempet under hans kommando mot Ghilzai selv makten Statsdannelse og navngiving Etter Nadir Shahs død i år 1747 grunnla pashtuneren Ahmed Shah Durrani et uavhengig pashtunsk rike øst for sitt kongedømme Det nyetablerte riket kan ses på som en forløper til den moderne staten Afghanistan Av den grunn regnes Durrani vanligvis som grunnleggeren av Afghanistan Senere brøt dette riket sammen på grunn av interne stridigheter og innblandinger utenfra Litt senere kom Afghanistan under innflytelse av det stadig ekspanderende britiske imperiet Navnet Afghanistan ble innført først i det 19 århundre og vedtatt som statsnavn først i 1919 Britisk og russisk innflytelse I Afghanistan kolliderte russiske og britiske koloniale interesser og The Great Game er betegnelsen på denne strategiske rivaliseringen og konflikten mellom det britiske og russiske imperiet om herredømmet i Sentral-Asia Helt siden etableringen av den keiserlige russiske marine av tsar Peter den store hadde marinens mål vært å ekspandere sin innflytelsessfære til Indiahavet og bygge en isfri havn der For å komme Russland i forkjøpet skulle Afghanistan erobres og annekteres som en del av det britiske imperiet og senere innlemmes i Britisk India I perioden 1839-1842 kjempet i tillegg en stor angloindisk hær i den første anglo-afghanske krig mot relativt dårlig utstyrte afghanere Britene var i stand til å okkupere regionen men ikke oppnå sine mål I 1842 kom en våpenhvile på plass og britene gikk med på å trekke sine tropper tilbake Disse troppene ble imidlertid kort tid etterpå utsatt for et angrep i Khyberpasset og dette resulterte i at alle de 12 000 sivile 690 britiske og 2 840 indiske soldatene ble drept Som svar på dette nederlaget dro en straffeekspedisjon under generalmajor George Pollock til Afghanistan og ankom Kabul 15 september 1842 Den 11 oktober 1842 trakk britiske styrker seg ut av Kabul og senere også ut av hele landet Denne krigen fikk den britiske koloniforvaltningen til ikke å gjennomføre ytterligere direkte operasjoner i Afghanistan på lang tid Den vanskeliggjorde også britenes politisk-økonomiske tiltak som for eksempel kontroll av handelsrutene i Sentral-Asia og britenes forsøk på å angripe det kinesiske Qing-dynastiet gjennom disse rutene Katastrofen i Afghanistan trakk også til seg mange indere ettersom den britisk-indiske hæren i stor grad bestod av balutsjer I frustrasjon over den tidligere ydmykelsen erklærte den britiske regjeringen i 1878 nok en gang krig mot Afghanistan Til tross for afghanernes små militære suksesser under andre anglo-afghanske krig som i slaget om Maiwand i 1880 ble motstanden knust av britene som til gjengjeld satte fyr på hovedstaden Kabul og innsatte en marionett som konge Samtidig drev Storbritannia den afghanske utenrikspolitikken i de neste 40 årene På grunn av mange opprør i Afghanistan ble landet i 1893 delt av britene ved hjelp av Durand-linjen og det sørøstlige området dagens pakistanske provinser Khyber Pakhtunkhwa FATA og en liten del av Balutsjistan ble overført til den indiske kronkolonien For å bevokte grenselinjen ble den paramilitære styrken Khyber Rifles bestående av afridier tilhørende en pashtun-stamme opprettet i 1880 Denne styrken skulle sørge for at bare lokalbefolkningen kunne bevege seg fritt i området Regimentet eksisterer fremdeles som en del av den pakistanske hæren Den tredje anglo-afghanske krig i mai 1919 – et siste forsøk fra afghansk side på å frigjøre seg fra Storbritannia – førte gjennom omfattende forhandlinger med de afghanske diplomatene under Amanullah Khan til slutt til Rawalpindi-traktaten Den 8 august 1919 ble Afghanistan anerkjent som en suveren og uavhengig stat av Storbritannia Under forhandlingene i forkant av traktaten hadde afghanerne truet med å skape tettere forbindelser til Russland dersom Storbritannia ikke ga opp sin utenrikspolitikk i Afghanistan Dermed hadde Afghanistan oppnådd full uavhengighet etter mer enn 60 år med britisk styre mens en stor del av de områdene som hadde blitt innlemmet i Britisk India senere ble en del av Pakistan Det uavhengige Afghanistan utgjorde en buffersone mellom i det storpolitiske spillet mellom britiske og russiske interesser Dette kunne også legges merke til på grensen og viser seg i dag fortsatt i Wakhan-korridoren Afghanistan etter uavhengigheten Fra 1933 til 1973 var Afghanistan et konstitusjonelt monarki Barakzai-dynastiet med Mohammed Zahir Shah i spissen Dette var også den foreløpig siste stabile perioden i landet I 1946 ble Afghanistan medlem av FN I 1973 måtte kongedømmet vike for en republikk etter at kongens svoger Mohammed Daoud Khan gjennomførte et kupp Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da kommunistene kom til makten i 1978 men som imidlertid bare kunne holde seg ved makten med sovjetisk hjelp Med den sovjetiske invasjonen i desember 1979 utviklet borgerkrigen seg til en ti år lang stedfortrederkrig den afghansk-sovjetiske krig mellom den sovjetiske okkupasjonsmakten og mujahedin støttet av USA Pakistan Saudi-Arabia og en rekke andre land Krigen endte med tilbaketrekning av sovjetiske tropper i 1989 Den sovjet-støttede regjeringen under president Najibullah kunne fortsatt holde til i Kabul til tross for mujahedins erobring av byen i 1992< ref> De forskjellige mujahedin-gruppene begynte å bekjempe hverandre umiddelbart i etterkant Det brøt ut en annen borgerkrig som varte frem til rundt 1995 I 1995 begynte den radikale islamistiske bevegelsen Taliban med røtter i Pakistan å erobre landområder i Afghanistan I løpet av 1995 hadde de overtatt byene Kandahar og Jalalabad og i september 1996 erobret de hovedstaden Kabul samtidig som de erklærte landet som Det islamske emiratet Afghanistan Mot slutten av 2000 hadde Taliban fått kontroll over 95 % av landet Den eneste gjenværende opposisjonen Nordalliansen klarte bare å holde et lite stykke land nordøst i Afghanistan Under Talibans syv år lange regime opplevde store deler av befolkningen restriksjoner på sin frihet og brudd på sine menneskerettigheter Blant annet ble musikk sport bilder og fjernsyn forbudt nesten alle skoler og universiteter stengt menn tvunget til å bære skjegg og kvinner fikk kun forlate huset burkakledd med en mannlig ledsager I tillegg fikk jenter og kvinner ikke lov til å gå på skole og arbeid I løpet av 2001 klarte Taliban å opphøre nesten all opiumproduksjon i Afghanistan< ref> Etter terrorangrepet 11 september 2001 Etter terrorangrepet i USA 11 september 2001 begynte amerikanske og britiske luftstyrker å bombe Afghanistan under Operasjon Enduring Freedom Disse angrepene førte til fallet av Mazar-e Sharif og deretter Kabul i november 2001 samtidig som Taliban trakk seg tilbake fra mesteparten av Nord-Afghanistan ISAF ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i desember 2001 for å sikre Kabul og de omkringliggende områdene I samme måned ble også Karzai-administrasjonen etablert for å styre landet Ettersom flere koalisjonsstyrker ble med i krigen og Nordalliansens styrker kjempet seg sørover trakk Taliban og Al-Qaida seg tilbake mot det fjellendte grenseområdet rundt Durand-linjen mellom Afghanistan og Pakistan Fra 2003 og fremover økte Taliban antallet angrep ved hjelp av opprørskrig Taliban som var fast forankret i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan opplevde en oppblomstring og viste at det kunne innlede store koordinerte og effektive angrep mot koalisjonsstyrker og afghanske styrker Den 1 desember 2009 kunngjorde den amerikanske presidenten Barack Obama at han ville øke det amerikanske militærets engasjement ved å utplassere ytterligere 30 000 soldater over en periode på seks måneder Under Afghanistan-konferansen i London den 26 januar 2010 som samlet 70 land og organisasjoner Karzai satte rammen for dialog med Taliban-ledere da han gikk inn for at gruppens ledelse skulle ta del i et loya jirga eller en samling av de eldre for å sette i gang fredssamtaler< ref> Politikk og administrasjon Politisk system Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper blodige statskupp og ustabile maktoverføringer Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer blant annet som et monarki en republikk et teokrati og en kommuniststat I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster og fra 1992 var det en islamsk republikk Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001 Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling Loya jirga og en grunnlovskommisjon som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004 Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004 omstrukturerte staten som en islamsk republikk bestående av tre grener; utøvende lovgivende og dømmende makt Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973 Landets grunnlov anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden og sørger for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper samt mellom kjønn< ref> Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen En presidentkandidat må være en muslim afghansk statsborger og minst 40 år gammel Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker Han har også makt til å bestemme over sin regjering samt tildeling av stillinger i militæret politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen Meli Shura Forsamlingen består av to kamre Senatet Meshrano Jirga og folkekammeret Wolesi Jirga Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har etter valget i 2005 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske kuchi-folk Meshrano Jirga har 102 medlemmer hvorav en tredjedel er representanter for provinsene med en funksjonstid på fire år en tredjedel for distriktene for tre år og en tredjedel er utpekt av presidenten for fem år Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet Den fungerer også som riksrett Den dømmende myndighet består av Stera Mahkama høyesterett lagmannsretten og domstoler på lavere nivå Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning Stera Mahkama har også prøvelsesrett Statsoverhode og regjering Presidenten er som nevnt statsoverhode i Afghanistan Landet ledes for tiden av Karzai-administrasjonen med Hamid Karzai som president og leder siden 20 desember 2001 Han ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimsstyre etter Talibans fall Det nåværende parlamentet ble valgt i 2005 Blant de valgte representantene var det tidligere mujahedin Taliban-medlemmer kommunister reformister og islamske fundamentalister 28 % av representantene som ble valgt var kvinner tre prosent mer enn kravet på minst 25 % kvinner fastsatt i grunnloven Dette plasserte Afghanistan lenge kjent under Taliban for dets undertrykkelse av kvinner på 30 plass med hensyn til prosentandel kvinnerepresentasjon i regjeringen Karzais nåværende regjering består av medlemmer av Nordalliansen og en blanding av andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga Den tidligere monarken Mohammed Zahir Shah reiste tilbake til landet etter eksil i Roma men ble ikke gjeninnsatt som konge og var til stede kun ved seremonier Politiske partier Afghanistan har et flerpartisystem med flere politiske partier i utvikling der ofte ingen parti har en mulighet til å ha all makt alene og partiene må samarbeide med hverandre for å danne koalisjonsregjeringer De viktigste partiene i landet er Hizb ut-Tahrir Frihetspartiet Hezb-i-Islami Det islamske partiet Harakat-e Islami-yi Afghanistan Afghanistans islamske bevegelse og Hizb-i-wahdat Afghanistans islamske enhetsparti Ingen av disse partiene har imidlertid stor innflytelse siden de er små og må gå sammen for å danne koalisjoner Blant disse er United National Front en av de største Et fåtall politiske partier er forbudt enten på grunn av deres ideologi eller tidligere historie Communist Maoist Party of Afghanistan Det afghanske kommunistmaoistpartiet Taliban De som søker kunnskap og Sazman-i Rihayi Afghanistan Afghanistans frigjøringsorganisasjon hører med blant disse Administrativ inndeling Afghanistan er administrativt inndelt i 34 provinser velayat som hver har en hovedstad Hver provins er delt inn i mange provinsielle distrikter og hvert distrikt dekker vanligvis en by eller flere bydeler Landet har i dag 398 distrikter men dette tallet er ventet å øke med fremtidig omorganisering av den administrative inndelingen I hver provins er det en guvernør waali som blir utnevnt av det afghanske innenriksdepartementet mens prefekter for distriktene i provinsen utnevnes av provinsguvernøren Guvernøren er representant for den sentrale regjeringen i Kabul og er ansvarlig for alle administrative og formelle saker Regjeringen i Kabul har imidlertid ikke kontroll over hele landet Den provinsielle politimesteren utnevnes også av innenriksdepartementet og arbeider sammen med guvernøren i alle politirelaterte saker for alle byene eller distriktene i den bestemte provinsen Det er et unntak i hovedstaden Kabul der ordføreren velges av den afghanske presidenten og er helt uavhengig av prefekturet Kabul Forsvars- og utenrikspolitikk Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca 172 millioner amerikanske dollar og forsvarsutgiftene utgjorde dermed 22 % av BNP< ref> Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene Nasjonalhæren og Luftkorpset I tillegg eksisterer Afghanistans nasjonalpoliti og grensepoliti samt autoriserte militser rundt om i landet Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år Nasjonalhæren har for tiden per januar 2010 ca 108 000 soldater men det er planer om å øke styrken til 260 000 innen 2014 Desertering er et annet betydelig problem i den afghanske hæren Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan< ref> Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av NATO Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av International Security Assistance Force ISAF Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte USA er den største bidragsyteren til Afghanistan fulgt av Japan Storbritannia Tyskland og India< ref> Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet Pakistan svinger ofte Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne< ref> Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet Iran ettersom begge landene var en del av Stor-Iran I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater særlig Russland Usbekistan Tadsjikistan og Turkmenistan Afghanistan ble medlem av FN i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner som for eksempel Verdensbanken Landet har observatørstatus i WTO og er med i ICC< ref> Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner slik som Den islamske konferanse Den islamske utviklingsbank IDB Colombo-planen og ECO Flagg symboler og ordener Det afghanske nasjonalflagget har blitt skiftet mer enn 20 ganger siden 1900 De fleste flaggene hadde tre horisontale eller vertikale striper i grønt hvitt eller rødt og svart noen med islamske inskripsjoner andre med statens våpen i midten Dagens flagg ble godkjent av interimregjeringen og innført 26 januar 2002 Det er stort sett identisk med flagget som ble benyttet under kongedømmet fra 1930 til 1973 Flagget er en vertikal trikolor i svart rødt og grønt regnet fra stangen med det hvite riksvåpenet i midten I likhet med nasjonalflagget har også riksvåpenet til Afghanistan blitt endret flere ganger Afghanistans nåværende riksvåpen ble tatt i bruk i 2002 og modifisert i 2004 Det består av en stilisert moské med en bønnenisje og alter flankert på begge sider av flagg på flaggstenger Over moskeen står det Allahu Akbar arabisk for Gud er stor Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks der det nederst er skrevet Afghanistan Øverst der aksene møtes er det en inskripsjon av shahadah på arabisk Under moskeen står årstallet 1298 som i den islamske solkalender tilsvarer 1919 da landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia Forholdet til Norge Norge har ikke hatt noen direkte politiske og eller kulturelle forhold til Afghanistan men har gjennom bidrag til krigen i Afghanistan skapt gode bilaterale forbindelser mellom landene Disse forbindelsene er skapt gjennom blant annet FN og NATO Afghanistankomiteen i Norge AiN er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som driver diverse nødhjelpsprosjekter i landet Norge har hatt tilstedeværelse i Afghanistan i form av uavhengige hjelpeorganisasjoner i mer enn 30 år Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var 1 315 millioner kroner i 2008 I Afghanistan var det norske bidraget en stabiliseringsstyrke i Meymaneh i Faryab-provinsen en utrykningsstyrke basert i Mazar-e-Sharif og en spesialstyrke i Kabul-området og sanitetsutdanning av den lokale politistyrken i Mazar-e Sharif< ref> Den norske bistanden har tre hovedsatsinger Landsbyutvikling skole og et godt styresett Afghanistans betydning i norsk utenrikspolitikk fører til hyppige og høytstående besøk til landet både fra militær og sivil side Afghanistan er representert i Norge med ambassade i Oslo mens Norge er representert i Afghanistan gjennom ambassade i Kabul Den sistnevnte ambassaden ble opprettet i 2001 og er én av Norges største ambassader Næringsliv Afghanistan er medlem av Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen SAARC ECO og Den islamske konferanse OIC Landet er veldig avhengig av dyrking og husdyrhold I 2010 lever 40 % av befolkningen under fattigdomsgrensen Økonomien har lidd kraftig av den sovjetiske invasjonen i 1979 og etterfølgende kriger mens ekstrem tørke vanskeliggjorde landets økonomiske situasjon ytterligere i perioden 1998-2001 I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat og noe gikk til eksport Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt i 1989 var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten og husdyrholdet til ca to tredjedeler av førkrigsnivå Etter kommunistregimets fall i 1992 har økonomien vært kaotisk I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfeller med egne valutaer Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene Ifølge Verdensbanken har den økonomiske veksten vært sterk og gitt bedre levekår siden 2001< ref> Landets næringsliv begynte å forbedre seg i 2002 på grunn av tilførsel av flere milliarder amerikanske dollar gjennom internasjonal bistand og investeringer samt migrantoverføringer fra afghanere i utlandet< ref> Det skyldes også dramatiske forbedringer i jordbruksproduksjonen og slutten på en fire år lang tørkeperiode i det meste av landet En av de viktigste drivkreftene for den nåværende økonomiske gjenoppbyggingen er tilbakevendingen av over fem millioner afghanske flyktninger fra nabolandene som brakte med seg frisk energi entreprenørskap og nyttige ferdigheter i tillegg til trengende midler for å starte opp bedrifter Det som også hjelper er internasjonal bistand på to-tre milliarder amerikanske dollar hvert år den delvise gjenoppbyggingen av jordbrukssektoren og gjenåpningen av markedsinstitutter Private utbygginger er også satt i gang I 2006 åpnet en Dubai-basert afghansk familie et Coca Cola-anlegg i Afghanistan til en verdi av 25 millioner amerikanske dollar< ref> Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer kareezer I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare rundt halvparten av tidligere irrigerte områder Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut Mellom 1998 og 2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere tiår Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag etter at avlingene visnet og buskapen døde Hundrevis av provisoriske nødleirer ble satt opp rundt de større byene og mer enn en tredjedel av maten måtte importeres Mens landets betalingsbalanse i stor grad finansieres av donorpenger går bare en liten del – omtrent 15 % – direkte til statsbudsjettet Resten går til ikke-budsjettmessig forbruk og donorbaserte prosjekter gjennom FN-systemet og ikke-statlige organisasjoner Statsbudsjettet utgjorde kun 350 millioner amerikanske dollar i 2003 og anslagsvis 550 millioner i 2004 Landets valutareserver utgjør ca 500 millioner amerikanske dollar Inntekter kommer hovedsakelig fra toll mens skatteinntekter er ubetydelige Kaoset i økonomien var lenge preget av inflasjon; periodevis opptil 200 % per år Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp En ny afghani valutakode AFN deles igjen inn i 100 puls verd tusen ganger mer enn den gamle ble derfor innført 2002 Den er i dag Afghanistans gjeldende valuta Innføringen av de nye sedlene kombinert med den relative stabiliteten i forhold til tidligere perioder har bidratt til å stabilisere prisene samt redusere dem mellom desember 2002 og februar 2003 Siden den gang har indeksen vist stabilitet med en moderat økning mot slutten av 2003 Den yrkesaktive befolkningen i 2002 var om lag elleve millioner av et estimert folketall på 29 millioner Per 2005 er den offisielle arbeidsledigheten på 40 % BNP ble i 2006 anslått til 84 milliarder amerikanske dollar Jordbrukssektoren står for ca 60 % av BNP industrien for ca 15 % og tjenestesektoren for ca 25 % Den virkelige verdien av BNP uten inntekter fra narkotika økte med 29 % i 2002 16 % i 2003 8 % i 2004 og 14 % i 2005 Om lag 33 millioner afghanere er nå involvert i opiumsproduksjon< ref> Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001 og utgjør over 90 % av verdensproduksjonen FN anslår at verdien av eksporten av opium utgjorde fire milliarder amerikanske dollar i 2007 dvs ca 50 % av BNP< ref> Det meste ender i Vesten som heroin For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde Illegal eksport av afghansk opium skal i 2002 ha innbrakt ca 25 milliarder amerikanske dollar mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca 20 milliarder ved videresalg Et mektig og stekt nettverk av smuglere handlere produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser Krigen har medført store miljøskader ikke minst når det gjelder skogen I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990 Bare 1 % av landet var da dekket av produktiv skog Naturressurser Afghanistan har store forekomster av mineralske ressurser men utnyttelsen av disse er begrenset av mangel på lokale markeder og vanskelige transportforhold Det er forekomster av naturgass ved Shibarghan i nord 70 km fra grensen til Turkmenistan Kull brytes flere steder blant annet ved Mazar-e Sharif og det er store jernmalmleier nordvest for Kabul Det er forekomster av kobber bly sink strontium med mer I Badakshan finnes de rikeste forekomster av lapis lazuli lasurstein som har vært utvunnet i mer enn 4 000 år Ifølge Amerikas forente staters geologiske undersøkelse og det afghanske departementet for gruvedrift og industri kan Afghanistan være i besittelse av opp i mot 1 000 km³ naturgass 36 milliarder fat 570 millioner m³ petroleum og opp i mot 1 325 millioner fat 2107 x 108 m³ våtgass Dette kan markere et vendepunkt i gjenoppbyggingen av Afghanistan Energieksport kan generere de inntektene den afghanske staten trenger for å modernisere landets infrastruktur og gi befolkningen flere økonomiske muligheter Den afghanske regjeringen er i ferd med å hente ut eksportere landets kobberreserver noe som vil gi royalty tilsvarende 12 milliarder amerikanske dollar hvert år i de neste 30 årene Kobberdriften vil også sørge for 3 000 faste arbeidsplasser< ref> Åkerbruk og husdyrhold har stor betydning for det afghanske folket Drøye 10 % av det samlede arealet er dyrkbar mark Kunstig vanning er helt nødvendig de aller fleste steder og av det dyrkede arealet blir vanligvis ca to tredjedeler kunstig vannet Selv om det er lite dyrkbar mark i Afghanistan arbeider størsteparten av befolkningen 67 % i 2001 innen jordbrukssektoren Jordbruket domineres av familiedrevne småbruk som er lite mekaniserte Okser og esler er hyppig i bruk som trekkdyr Hvete er viktigste kornslag I tillegg dyrkes mais poteter bygg ris frukt vindruer bomull og sukkerbeter Pistasjnøtter dyrkes for eksport Nomadene driver oppdrett av sauer blant annet karakul-lam og geiter og holder også hester og kameler Det foregår også betydelig opiumsdyrking i landet Industrien er lite utviklet og baserer seg først og fremst på foredling av jordbruksprodukter Det produseres blant annet bomullsprodukter kunstgjødsel sement og sukker I forbindelse med landets mange basarer er det en stor håndverksindustri ofte hjemmeindustri som fremstiller mange konsumvarer Det tradisjonelle håndverket omfatter teppeveving metallarbeid glassblåsing lærarbeid og gullsmedkunst Afghanistan har en beskjeden utenrikshandel De største avtakere av landets eksport er Pakistan India USA og land i Europa Frukt og nøtter tepper huder og skinn og halvedelstener er de viktigste eksportproduktene Afghanistan har også store inntekter fra den uoffisielle opiumeksporten Det importeres blant annet matvarer petroleumsprodukter og forskjellige forbruksvarer Størstedelen av importen kommer fra Pakistan Japan og Vest-Europa Kina har fått rettigheter til å utforske landets olje- og gassreserver skrev Aftenposten i 2012< ref> Energiproduksjon og -bruk Etter flere tiår med borgerkrig er den elektriske infrastrukturen ødelagt i mange områder I 2004 hadde bare ca 6-7 % av befolkningen tilgang til elektrisitet men dette var bare rundt fire timer om dagen 30 % av alle elektriske forbindelser i landet var i Kabul og de daværende 42 kraftverkene hadde en installert effekt på kun 240 MW i stedet for den nominelle effekten 454 MW Et landsdekkende distribusjonsnett finnes ikke men det er foreslått bygging av småkraftverk for lokal forsyning Enkelte kraftverk er allerede realisert Ved utgangen av 2006 hadde Afghanistan inngått avtaler med nabolandene for import av elektrisitet I mellomtiden har det skjedd store fremskritt på dette området I 2009 ble et landsdekkende distribusjonsnett satt i drift noe som gir store deler av befolkningen tilgang til elektrisitet< ref> Bankvesen Den afghanske sentralbanken kalles Da Afghanistan Bank og ble etablert i 1939 for å regulere alle bank- og pengeoperasjoner i landet samt for å opprettholde en stabil valuta Sentralregjeringen satser på økt effektivitet og bedre innsamling av skatt og tollavgifter Ombygging av den finansielle sektoren synes å ha vært vellykket så langt Penger kan nå overføres inn og ut av landet via offentlige bankkanaler Siden 2003 har over 16 nye private banker åpnet i landet blant annet Afghanistan International Bank Kabul Bank Azizi Bank Pashtany Bank Standard Chartered Bank First Micro Finance Bank og andre Samferdsel Topografien de store avstandene og et lite utbygd samferdselsnett har gjort transport både vanskelig og dyrt i Afghanistan Samferdselen var tidligere betegnet som karavanefrakt Dette har avtatt men nomadene står fortsatt for en del av varetransporten Lastebiler busser kameler og esler er de viktigste transportmidlene Afghanistans internasjonale bilkjennetegn er AFG Veinettet er under utbygging og skal utvides Før den russiskbygde veien og tunnelen gjennom Salangpasset 3 363 moh ble åpnet i 1964 var store deler av nordområdene avstengt fra Kabul og resten av landet om vinteren I løpet av 1960- og 1970-årene ble veinettet sterkt forbedret men senere igjen rasert Den såkalte ringveien er hovedfartsåren i landet og rundt 60 % av befolkningen bor innenfor denne Frem til 2007 hadde 715 km av den allerede blitt oppgradert I tillegg ble 800 km med andre veier oppgradert eller bygget Grenseelven Amu-Darja og dens tilløpselv Pjandzj er en naturlig hindring for landtransport til nabolandene Usbekistan og Turkmenistan siden det bare finnen noen få broer over begge elvene Videre er det stor minefare i enkelte områder og mange veier er ofte underminert på spesielle tider av året De fleste som reiser fra en by til en annen tar bussen I senere tid har biler blitt mer tilgjengelig med blant annet Toyota- Nissan- og Hyundai-forhandlere i Kabul Et stort antall brukte biler importeres også fra De forente arabiske emirater I Afghanistan er det over 60 flystriper og flyplasser men de fleste av disse har dekke av grus Bare i noen få byer finnes det større flyplasser med fast dekke men disse brukes hovedsakelig av US Air Force Det nasjonale flyselskapet i landet er Ariana Afghan Airlines som flyr innenriks mellom Kabul Kandahar Herat og Mazar-e Sharif Selskapet har også internasjonale ruter til blant annet Dubai Frankfurt og Istanbul Andre flyselskaper som flyr noen innenriks- og utenriksavganger er Kam Air Pamir Airways og Safi Airways Det afghanske jernbanenettet er begrenset til 246 km og forbinder med Turkmenistan Tidligere var det en mindre forbindelse mellom den afghanske byen Hairatan ved Amu-Darja nord for Mazar-e Sharif over til den usbekiske byen Termez Fra Turkmenistan Usbekistan og Pakistan fører anleggsbaner til Afghanistan og banen over Khyberpasset til den pakistansk-afghanske grensebyen Landi Khana er stengt Det er for tiden to pågående jernbaneprosjekter et mellom Herat og den iranske byen Mashhad og et annet mellom Kandahar og Quetta i Pakistan Bare Amu-Darja grenseelven i nord er seilbar for litt større fartøyer Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul Karachi i Pakistan er normalt den viktigste transitthavnen for skipstrafikk Afghanistan har i flere tiår blitt betraktet som et potensielt transittland for fossilt brensel først og fremst på grunn av sin beliggenhet mellom de turkmenske olje- og gassfeltene i Det kaspiske hav og Det indiske hav Utbygging av en rørledning mellom Turkmenistan Afghanistan og Pakistan har blitt foreslått lenge og denne vil mest sannsynlig sørge for transport av turkmensk gass til India og Pakistan Prosjektet var uklart men ble på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen og finansieringen utsatt på ubestemt tid og skal kanskje ikke gjennomføres allikevel Byggingen av rørledningen vil skape tusenvis av arbeidsplasser og hvert år bringe staten gode fortjenester på 100-300 millioner amerikanske dollar i form av transittavgifter< ref> Turisme I Kabul er enkelte hoteller og gjestgiverier åpne for utlendinger Reiser utenfor hovedstaden er farlige Mange kulturskatter slik som de berømte Buddha-statuene i Bamiyan har blitt ødelagt eller plyndret Dette har svekket turismen betraktelig Afghanistan publiserer ikke offisielle tall for turismenæringen I 1960- og 1970-årene førte den såkalte hippie trail fra Europa til Sør-Asia gjennom Afghanistan Utlendingsdirektoratet har advart mot å reise til Afghanistan Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under ekstreme forhold og ikke kan garanteres Samfunn Afghanistan er et av verdens fattigste land Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner Islam i Afghanistan har gjennom århundrer blitt tolket meget konservativt av afghanerne fordi den pashtunske stammeloven har en spilt en sentral rolle Spesielt i byer og større tettsteder kan kvinner stort sett bare forlate huset med burka Imidlertid er dette bare vanlig i urbane strøk På landsbygda var burka ikke en vanlig praksis fordi det var til hinder i for eksempel feltarbeid Bare i den korte perioden med kommunistisk regime i 1978 og gjennom støtte av sovjetiske tropper i 1979 fikk kvinner formell uavhengighet frihet og utdanning Senere tvang Taliban alle kvinner til å bære burka men denne forpliktelsen opphørte offisielt i 2001 Likevel er burka kvinnenes alminnelige klesplagg og det er fortsatt uvanlig å se dem uten ansiktsdekkende slør Kalender og helligdager Den iranske kalenderen er den offisielle kalenderen i Afghanistan siden 1922 Alle nasjonale helligdager og administrative begivenheter følger denne kalenderen Islamsk kalender brukes fortsatt i religiøs sammenheng mens gregoriansk kalender brukes parallelt med den iranske kalenderen for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen Siden Loya jirga i 2004 er bruken av iransk solkalender grunnlovsfestet Afghanistans offisielle helligdager er 21 mars norouz 1 mai arbeidernes internasjonale kampdag og 19 august nasjonaldag Den 28 april hvert år feires mujahedins seiersdag da afghansk mujahedin i 1992 veltet kommunistregimet i landet Selv om denne dagen feires som en helligdag av folket regnes den ikke som en offentlig høytidsdag Utdanning Sovjetinvasjonen den 20 år lange borgerkrigen Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av utdanningssystemet i Afghanistan De fleste afghanske barn og unge har i dag ingen tilgang til utdanning Kvinner er spesielt utsatt Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden Analfabetisme på ca 70 % er svært høy i internasjonal målestokk Den nasjonale lesekyndigheten er beregnet til å være kun 34 % UNICEF anslår at mer enn 80 % av de voksne kvinnene og rundt 50 % av de voksne mennene mangler tilgang til utdanningsinstitusjoner Ifølge FN har 700 skoler blitt stengt i landet på grunn av dårlig sikkerhet< ref> Analfabetismen er en av de største hindringene for å gjenoppbygge landet Etter den internasjonale intervensjonen i høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte UNESCO i gang The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project i januar 2003 Med utenlandsk hjelp har mange nye skoler blitt bygget og disse drives av velutdannede lærere Med dette har en stor andel barn og unge særlig jenter fått tilgang til utdanning< ref> Per 2009 ble var mer enn fem millioner mannlige og kvinnelige studenter immatrikulert i skoler over hele landet Det er imidlertid fortsatt betydelige hindringer til utdanning i Afghanistan alt fra manglende finansiering utrygge skolebygninger og kulturelle normer Videre er det stor mangel på kvalifiserte lærere spesielt i landlige strøk Mangel på kvinnelige lærere er et annet problem som angår noen afghanske foreldre særlig i mer konservative områder Enkelte foreldre tillater ikke at deres døtre blir undervist av menn< ref> Et annet aspekt ved utdanning som er i rask endring i Afghanistan er høyere utdanningsinstitusjoner Etter Talibans fall ble Universitetet i Kabul gjenåpnet for både mannlige og kvinnelige studenter I 2006 åpnet også American University of Afghanistan dørene med hensikt å tilby et engelskspråklig pedagogisk læringsmiljø i verdensklasse Universitetet tar i mot studenter fra Afghanistan og nabolandene Universitetet i Balkh utvides kraftig med hjelp fra USA og Tyskland En ny militærskole har også blitt satt opp for å trene og utdanne afghanske soldater Massemedia I enkelte deler av Afghanistans historie som for eksempel under Taliban-regimet var alle typer medier under streng kontroll av staten mens i andre deler av historien stod mediene relativt fritt Under Taliban ble fjernsyn forbudt fra 1996 og trykte medier fikk forbud mot å publisere kommentarer bilder eller leserinnlegg Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene Radio Afghanistan ble gjenopprettet og musikk som hadde vært forbudt i fem år ble igjen sendt Private medier kom også på banen Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet Radioen sender i hovedsak på dari og pashto men enkelte sendinger skjer på andre minoritetsspråk Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961 og fargesendinger ble innført i 1978 Presse- og ytringsfrihet er fremmet i grunnloven av 2004 og sensur er forbudt men krenkelse av enkeltpersoner eller produksjon av innhold som strider mot islamske prinsipper er forbudt I 2008 rangerte organisasjonen Reportere uten grenser det afghanske mediemiljøet på 156 plass av i alt 173 plasser der førsteplass betyr størst pressefrihet Utenlandske radiostasjoner slik som BBC World Service sender også sendinger Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180 000 samt en rekke periodiske publikasjoner Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis eller gikk inn Etter Talibans fall i høsten 2001 har mange aviser ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen eller er blitt nystartet Viktigst er de tre Kabul-avisene Hewad hjemland statlig den statlige engelskspråklige avisen Kabul Times og avisen Shari'at Kabul Weekly er for tiden den mest utbredte avisen i landet På midten av 1980-tallet var Haqiqat-e Inquilab-e Saur en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan Helsevesen Befolkningen i Afghanistan har i gjennomsnitt kort levealder faktisk blant de korteste i verden Gjennomsnittlig levealder for afghanske menn er 439 år mens det for kvinner er 438 år Med tanke på HDI er Afghanistan det nest minst utviklede landet i verden Mye av dette skyldes landets dramatiske historie dårlig utbygde helsevesen tøffe arbeidsforhold og klima Siden 2002 da FN begynte å fokusere på situasjonen i Afghanistan etter Operasjon Enduring Freedom har en rekke forbedringer blitt gjort i landets helsevesen Til tross for omfattende internasjonal bistand forventet ikke WHO i 2004 at Afghanistans helseindikatorer skulle forbedre seg vesentlig i løpet av de ti årene< ref> Hver halvtime dør i gjennomsnitt en afghansk kvinne som følge av graviditetsrelaterte komplikasjoner en annen av tuberkulose og 14 barn hovedsakelig av unngåelige sykdommer Åtte år etter Talibans fall forblir det humanitære og utviklingsmessige behovet i Afghanistan akutt Afghanistan har den høyeste barnedødeligheten i verden – 257 dødsfall per 1 000 levendefødte – og 70 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann I landlige områder dør én av fem barn før fylte fem år På grunn av dårlige sanitære forhold og utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann er infeksjons- og parasittsykdommer som malaria og diaré svært vanlige Feilernæring og dårlig ernæring er også utbredt Tørken i 1999-2002 forsterket disse forholdene Den afghanske regjeringen har ambisiøse planer om å redusere barnedødeligheten fra 1 600 til 400 for hver 100 000 levendefødte innen 2020 Etter flere år med krig i Afghanistan er det anslagsvis en million handikappede Største byer Den eneste byen i Afghanistan med over en million innbyggere er hovedstaden Kabul Andre store byer i landet etter folketall er Herat Kandahar Mazar-e Sharif Jalalabad Ghazni og Kunduz Urbane områder opplever sterk befolkningsvekst etter opprettelsen av den islamske republikken i 2002 Kultur Afghanerne viser stolthet i deres religion land avstamning og fremfor alt sin uavhengighet Som andre høylendere kan afghanere karakteriseres med deres blandet angst og nedlatenhet stort hensyn til personlig ære sin lojalitet overfor klaner og beredvillighet til å bruke våpen for å avgjøre uenigheter< ref> Siden klankriger og interne vendettaer har vært et av deres viktigste yrker i uminnelige tider har denne individualistiske egenskapen gjort det vanskelig for utenlandske angripere å holde regionen Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene< ref> De to kjente statuene av Buddha i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban som betraktet dem som avgudsdyrkende Andre kjente steder er byene Kandahar Herat Ghazni og Balkh I Haridalen ligger minareten i Jam som i likhet med Buddha-statuene er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder En kappe som visstnok ble båret av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte Moskéen for Profeten Muhammads kappe eng Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed i byen Kandahar Musikk dans og drama Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk orientalsk og indisk kultur Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk spesielt i folkemusikken Luttinstrumenter i mange forskjellige utforminger størrelser og etniske varianter robab tanbur dambura og dutar er svært populære Fløyter og trommer er andre instrumenter som også er vanlige Ellers finnes ulike fløytetyper obo-lignende blåseinstrumenter zurna munnharpe fingersymbaler trommer og andre rytmeinstrumenter Tradisjonelt er de fleste musikere menn samtidig som musikerrollen har lav sosial status Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land blant annet fra indisk populærmusikk Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996 i form av forbud mot musikkutøvelse Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk særlig under norouz-feiringen Kabul i midten av det 20 århundre har blitt sammenlignet med Wien i det 18 og 19 århundre Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra det gamle Hellas Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt Fremføring av legendene fra Kalilah va Dimnah Dyrenes bok og Shahname Kongenes bok er en del av tradisjonen Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til Amanullah Khan som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret deriblant også Den Nationale Scene i Bergen Litteratur og skriftkultur Av de offisielle språkene i Afghanistan har pashto en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet mens dari har meget rike litterære tradisjoner felles med persisk og tadsjikisk De østlige dialektene av det persiske språket er kjent som dari Selve navnet stammer fra Pārsī-e Darbārī som betyr det kongelige hoffs persisk Det gamle uttrykket Darī – et av de opprinnelige navnene til persisk – ble tatt i bruk igjen i den afghanske grunnloven av 1964 og var ment å markere at afghanerne betraktet deres land som språkets vugge Derfor unngås i stor grad navnet Fārsī språket i Fārs Til tross for at lesekyndigheten er lav spiller klassisk persisk poesi en meget viktig rolle i den afghanske kulturen Poesi har alltid vært en av de store pedagogiske pilarene i Iran og Afghanistan til det nivået at den har integrert seg i kulturen Persisk kultur har alltid hatt stor innflytelse på afghansk kultur Private poesikonkurranser kjent som musha’era er ganske vanlige selv blant vanlige folk I nesten hvert eneste hus finner man en eller flere diktsamlinger av en eller annen type selv om de ikke leses ofte Mange av de kjente persiske poetene fra det 10 til 15 århundre stammer fra Khorasan i dag kjent som Afghanistan slik som Jalal al-Din Muhammad Balkhi også kjent som Rumi eller Mawlana Rabia Balkhi den første dikteren innen persisk poesi Khwaja Abdullah Ansari Nasir Khusraw Jami Ali-Shir Navai den berømte visir av Timurid Sanā'ī Ghaznawi Abu-Mansur Daqiqi Ferdousi Farrukhi Sistani Unsuri Balkhi Anvari og mange andre Dessuten er Khalilullah Khalili Sufi Ashqari Sarwar Joya Qahar Asey og Parwin Pazhwak noen av de moderne persiskspråklige dikterne og forfatterne som er relativt godt kjent i den persisktalende verden I tillegg til diktere og forfattere vokste mange persiske forskere og filosofer opp og arbeidet i regionen som i dag utgjør Afghanistan Mest kjent var Avicenna Abu Ali Hussein ibn Sina Ibn Sina som senere i livet reiste til Isfahan for å åpne en medisinsk skole der betegnes som faren til moderne medisin av noen forskere George Sarton kalte Ibn Sina den mest berømte vitenskapsmann innen islam og en av de mest kjente blant alle raser steder og tider Hans mest kjente verker er The Book of Healing Boka om healing og Medisinens Kanon også kjent som Qanun Ibn Sinas historie fant også veien til samtidig engelsk litteratur gjennom Noah Gordons The Physician nå utgitt på mange språk Al-Farabi var en annen kjent filosof og forsker i 9 og 10 århundre som ifølge Ibn al-Nadim var fra Faryab-provinsen i Afghanistan Andre kjente forskere og filosofer var Abu Rayhan Biruni Abu Zayd al-Balkhi Abu Ma'shar al-Balkhi og Al-Sijzi Kunst og arkitektur Fra første årtusen eKr oppstod det under vekslende dynastier interessante møter mellom gresk-romersk indisk og buddhistisk kunst særlig i det som kalles Gandhara-perioden Det finnes fremdeles rester av buddhistisk kunst og arkitektur selv om mye ble ødelagt av Taliban-opprørerne som betraktet det som avgudsdyrkende Det billedfiendtlige regimet gikk hardt til verks mot landets billedkunst både den som var i museer og andre steder Det mest kjente tilfellet var de store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen de største Buddha-statuene i verden Her lå det en gammel klippehelligdom med de to store statuene fra 100-tallet eKr hugd ut i fjellveggen; statuene var påvirket av iransk kunst I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet den kulturinteresserte verden ved å sprenge og skyte dem i stykker En annen kultur det finnes spor etter er den persisk-sassanidiske fra omkring år 870 Dette sees blant annet i arkitektoniske løsninger på kuppelbygninger Fra 900-tallet styrket islam sin stilling og ble etter hvert den dominerende religionen og den kulturelle kraften i landet Det viktigste byggverket fra denne tiden er en moské i Mazar-e Sharif viet til kalifen Ali Dessuten finnes flere praktfulle minareter Herat i den vestlige delen av landet var en viktig by fra 1000-tallet og på 1400-tallet begynte dens blomstringstid Byen hadde mange monumentalbygg og var dessuten et viktig senter for produksjon av finere stoffer Iransk stil dominerte i billedkunst og arkitektur Moskeen i Herat er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig på 1400-tallet Herat var også kjent for sine miniatyrmalerier Det meste var illustrasjoner til litteratur særlig poesi Perspektivet ble innført etter mongolsk forbilde Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra Shiraz i Iran som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst Behzad var den fremste av malerne i Herat På 1900-tallet ble malerkunsten i Afghanistan ofte brukt til å uttrykke ulike nasjonalistiske synspunkter Den var da inspirert av både vestlige retninger og eldre islamsk kunst for eksempel Herat-stil Mat og drikke Afghanistan har variert topografi noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige avlinger Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger det vil si korn som hvete mais ris og bygg Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets etniske og geografiske mangfold og har likheter med nabolandet Pakistan Iran Tadsjikistan Usbekistan og Turkmenistan Det afghanske kjøkken har mye til felles med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten Blant de kulinariske spesialitetene i det afghanske kjøkken har man for eksempel qabili pilaff med delikat grønnsakssaus Badenjan-Burani kokt aubergine med rømmesaus og ashak Idrett Afghanerne er dyktige ryttere Buzkashi er nasjonalsporten i Afghanistan Den ligner polo og blir spilt av ryttere i to lag der hver rytter prøver å få tak i og holde kadaveret av en kalv og deretter få den bort fra de andre spillerne eller kaste den over en mållinje Afghan Premier League er den øverste fotballigaen i Afghanistan Det afghanske fotballandslaget ble grunnlagt i 1933 og var inaktivt i perioden 1984-2002 på grunn av indre og ytre uroligheter I dag er laget igjen aktivt og deltar i internasjonale arrangementer Afghanistan har per desember 2009 ikke et eget kvinnelandslag Afghansk mynde en type familiehund har sin opprinnelse i Afghanistan Referanser Litteratur ;Norsk Elisabeth Eide og Terje Skaufjord Afghanistan ingen fred å få Pax 2014 ISBN 978-82-530-3699-1 Carsten Jensen og Anders Sømme Hammer Alt dette kunne vært unngått en reise gjennom det nye Afghanistan Press 2014 ISBN 978-82-7547-706-2 ; Engelsk Barfield Thomas Afghanistan A Cultural and Political History University Presses of California Columbia and Princeton 2010 ISBN 9780691145686 Barth Fredrik Afghanistan og Taliban Pax 2010 ISBN 9788253032696 Griffiths John C Afghanistan A History of Conflict André Deutsch London 1981 oppdatert utgave 2001 Griffiths John C Afghanistan Land of Conflict and Beauty Carlton Books Ltd 2009 ISBN 9780233002750 Levi Peter The Light Garden of the Angel King Journeys in Afghanistan Bobbs-Merrill Company Indianapolis New York 1972 Moorcroft William og Trebeck George Travels in the Himalayan Provinces of Hindustan and the Panjab; in Ladakh and Kashmir in Peshawar Kabul Kunduz and Bokhara from 1819 to 1825 Vol II Reprint New Delhi Sagar Publications 1971 1841 Toynbee Arnold J Between Oxus and Jumna Oxford University Press London 1961 Wood John A Journey to the Source of the River Oxus Ny utgave endret av hans sønn med en ekstra tekst Geography of the Valley of the Oxus av Henry Yule John Murray London 1872 Eksterne lenker 1300 000 PDF diverse kart over Afghanistan CIA The World Factbook Open Directory Project generell informasjon Wikitravel et FN-prosjekt Detaljert informasjon om Afghanistan Alabama er en delstat i det sørøstlige USA Den grenser til Tennessee i nord Georgia i øst Florida og Mexicogulfen i sør og Mississippi i vest Alabama er med 135 765 km² den 30 største av USAs delstater etter areal og med 48 millioner innbyggere den 23 største delstaten etter befolkning Med sine 2 100 km har Alabama en av de lengste farbare vannveiene i landet< ref> Hovedstaden i Alabama er Montgomery mens de største byområdene er Birmingham Huntsville og Mobile Området var bebodd av indianere før franske kolonister etablerte den første permanente europeiske bosetningen i Mobile i 1702 Mobile fungerte som den første hovedstaden i Fransk Louisiana< ref> Det sørlige Alabama var senere under britisk og spansk herredømme og ble amerikansk territorium ved anneksjonen av Vest-Florida i 1813 I 1817 ble Alabama-territoriet utskilt fra Mississippi-territoriet I 1819 ble Alabama opptatt som USAs 22 delstat Alabama deltok på konføderasjonens side i den amerikanske borgerkrigen og ble gjenopptatt i unionen i 1868 Ku Klux Klan fikk etterhvert stor innflytelse mens hvite fra landsbygden dominerte politisk frem til 1960-årene Delstaten ligger i bibelbeltet og regnes som politisk-religiøst konservativ Siden den andre verdenskrig har delstatens økonomi gått fra å være jordbruksbasert til å få en mer variert næringsstruktur På 2000-tallet har de fremste næringsveiene vært administrasjon finansbransjen industriproduksjon høyteknologisk industri mineralutvinning varehandel og offentlig tjenesteyting< ref> Siden 1990-årene har delstaten hatt en sterkt voksende bilindustri Forsvaret genererer også mye aktivitet Havnen i Mobile er den 12 største i USA etter tonnasje Alabama har fått tilnavnene Yellowhammer State etter delstatsfuglen gulspett og Cotton State for sin betydelige produksjon av bomull Som et kulturelt sentrum i det dype sør blir Alabama også kalt Heart of Dixie< ref> Naturgeografi Alabama er den 30 største delstaten i USA med et samlet areal på 135 760 km² hvorav 32 % er vann Delstaten har det nest største farbare vannveisystemet i landet Alabama deles ofte inn i to jevnstore geografiske hovedområder Rundt tre femtedeler av landområdet i delstaten er en lett kupert slette som i hovedsak heller mot elven Mississippi og Mexicogulfen Denne fruktbare kystsletten med svartjord og skogvokste sandmoer utgjør det sørlige Alabama Den nordlige delen av Alabama domineres av fjellkjeden Appalachene og gjennomskjæres av elven Tennessee som lager en stor dal med mange bekker elver fjell og innsjøer Delstatene som grenser til Alabama er Tennessee i nord Georgia i øst Florida i sør og Mississippi i vest Alabama har en forholdsvis kort kystlinje mot Mexicogulfen lengst sør i delstaten Høydeforskjellene i delstaten varierer fra havnivå ved Mobile Bay til mer enn 550 moh i Appalachene i nordøst Det høyeste punktet er Cheaha Mountain 7355 moh Den lengste elven er Alabama-Coosa 1 200 km med et nedslagsfelt på 115 000 km² Rundt 67 % eller 89 000 km² av delstatens landmasse er skogvokst Alabama huset en gang store furuskoger som fremdeles utgjør store deler av det samlede skogsarealet i delstaten Delstatens største fylke etter både landmasse og ferskvann er Baldwin County i sør Blant områder i Alabama under administrasjon av National Park Service kan nevnes Horseshoe Bend nasjonale militærpark ved Alexander City Little River Canyon nasjonale verneområde ved Fort Payne Russell Cave nasjonalmomument i Bridgeport Dessuten har delstaten fire vernede skogsområder Conecuh Talladega Tuskegee og William B Bankhead Trail of Tears ruten som cherokeeindianerne ble fordrevet langs i 1830-årene går også gjennom delstaten Et kjent naturfenomen i Alabama er klippen Natural Bridge USAs lengste naturlige bro øst for Rocky Mountains Klippen ligger rett før for Haleyville Wetumpka-krateret et meteorittkrater på 8 km i diameter finnes i Elmore County like nord for Montgomery En meteoritt på 300 meter i diameter traff området for rundt 80 millioner år siden Dette kalles Alabamas største naturkatastrofe Alabamas største artsmangfold innen dyre- og planteliv finnes i området som strekker seg fra Tennessee Valley og Appalachene i nord via svartjordsbeltet i de sentralene delene av delstaten og til kystslettene ved Mexicogulfen Delstaten er vanligvis rangert som en av de fremste i USA når det gjelder biologisk mangfold Den har nærmere 4 000 bregne- og blomsterarter samt 420 fuglearter som tilbringer minst noe av året i delstaten Av hvirvelløse dyr finnes 83 krepsearter og 383 bløtdyrarter hvorav 113 bløtdyrarter aldri har blitt observert utenfor Alabama Klima I Köppens klimaklassifisering er delstaten klassifisert som fuktig subtropisk Generelt har Alabama svært varme somre og milde vintre med store nedbørsmengder gjennom året Delstaten har gjennomsnittlig 1 400 mm nedbør i året og har en lang vekstsesong på opptil 300 dager i det sørlige Alabama Somrene i Alabama er blant de varmeste i USA med høye temperaturer på gjennomsnittlig 32 °C gjennom sommeren i noen deler av delstaten Alabama er også utsatt for tropiske sykloner og endog orkaner Områder i delstaten som ligger langt fra Mexicogulfen er heller ikke forskånet mot stormer som ofte sørger for store nedbørmengder mens de beveger seg inn i landet og avtar i styrke I det sørlige Alabama forekommer det ofte tordenvær og i området rundt Mobile Bay er det gjennomsnittlig 70–80 dager i året med tordenvær Denne aktiviteten avtar noe lengre nord i delstaten men selv lengst i nord er det rundt 60 dager med tordenvær i året De sentrale og nordlige delene er mest utsatt for store lynnedslag Av USAs delstater har Alabama 7 flest dødsfall som følge av lynnedslag og 9 flest dødsfall som følge av lynnedslag per innbygger< ref> Delstaten er ett av få steder i verden som har en andre tornadosesong i november og desember i tillegg til vårsesongen Den nordlige delen særlig Tennessee Valley er ett av de stedene i USA som er mest utsatt for ødeleggende tornadoer Området i Alabama og Mississippi som er mest utsatt for tornadoer blir gjerne kalt Dixie Alley Sammen med Kansas hadde Alabama flest tornadoer av styrken 5 på den utvidede Fujitaskalaen i årene 1950–2006 Vintrene er generelt milde i Alabama slik de er i det meste av det sørøstlige USA med de laveste temperaturene i januar på gjennomsnittlig 4 °C i Mobile og 0 °C i Birmingham Til tross for at snø er et sjeldent fenomen i mye av delstaten kan områdene nord for Montgomery opplevde snøfall noen få ganger hver vinter Noen år opplever man også noe større snømengder Gjennomsnittlig årlig snømengde i Birmingham er 51 mm Langs Mexicogulfen kan det gå flere år mellom snøfallene Alabamas høyeste målte temperatur var 44 °C den 5 september 1925 i landsbyen Centerville i Conecuh County Den laveste målte temperaturen var −33 °C den 30 januar 1966 i New Market i Madison County< ref> Demografi United States Census Bureau estimerte folketallet i Alabama til å være 4 802 740 per 1 juli 2011 en økning på 048 % siden folketellingen i 2010< ref> Delstaten har en økning i folketallet som følge av høye fødselsrater og netto innvandring fra andre delstater I 2008 hadde delstaten 108 000 innbyggere født utenfor USA 24 % av den samlede befolkningen hvorav anslagsvis 24 000 222 % var illegale innvandrere Befolkningstyngdepunktet i Alabama ligger i like utenfor Jemison i Chilton County< ref> Etniske grupper Av befolkningen på ca 48 millioner den 1 juli 2011 var 685 % hvite 67 % ekskludert latinamerikanere 262 % svarte eller afroamerikanere 11 % asiater og 06 % indianere 2 % hadde et annet etnisk opphav mens 15 % hadde blandet etnisk opphav Latinamerikanere utgjorde 39 % av befolkningen I 2011 tilhørte 466 % av Alabamas befolkning under ett år minoritetsgrupper< ref> Mange i Alabama rapporterer å være av afroamerikansk 262 % engelsk 236 % irsk 77 % tysk 57 % og skotsk-irsk 2 % avstamning Av de som oppgir å være av amerikansk herkomst i Alabama er et overveldende flertall av engelsk avstamning Disse identifiserer seg likevel bare som amerikanske fordi slekten deres i noen tilfeller har vært i Amerika siden 1600-tallet Demografer anslår at minst 20–23 % av befolkningen i Alabama er overveiende av engelsk opphav I folketellingen i 1980 oppgav 41 % av befolkningen å være engelskættede< ref> Det er trolig flere med nordirsk opphav i delstaten enn rapportert fordi begrepet skotsk-irsk vanligvis bare brukes om skotsk herkomst i Alabama Alabamas lovgivende forsamling har gitt sin offisielle anerkjennelse av ni indianerstammer i delstaten< ref> I perioden 1990–2010 har myndighetene registrert følgende utvikling i befolkningens etniske sammensetning Byområder Ifølge den amerikanske folketellingen av 2010 er det 460 byer med lokalt selvstyre i Alabama Det skilles mellom byer og såkalte storbyområder metropoler som kan bestå av flere byer forsteder og tilgrensende bebyggelse Delstaten er også inndelt i 67 fylker med Jefferson County 658 466 innbyggere og Greene County 9 045 som henholdsvis størst og minst Fylkene har vært uendret siden utskillelsen av Houston County i 1903< ref> Delstatens elleve storbyområder har ialt 3 362 483 innbyggere ifølge folketellingen i 2010 Av disse bor 1 128 047 i Birmingham–Hoover som sammen med Cullman har 1 212 848 innbyggere På samme tidspunkt var de største enkeltstående byene Birmingham 212 237 Montgomery 205 764 Mobile 195 111 Huntsville 180 105 og Tuscaloosa 90 468 Historie Før europeisk kolonisering Indianerstammer av ulike kulturer levde i området i tusenvis av år før europeisk kolonisering Blant de historiske stammene i området før europeisk kontakt var de irokesisktalende cherokeene og de muskogeansktalende stammene alabama chickasaw choctaw creek og coushatta Handel nordøstover via elven Ohio begynte i løpet av jernalderen og varte frem til kontakten med europeere Samtidig med europeisk middelalder slo jordbrukere fra Mississippi-kulturen seg ned i mesteparten av Alabama Et av deres sentre lå i dagens Moundville i Alabama Mye av kunnskapen om den sørøstlige indianerkulturen kommer fra arkeologiske undersøkelser av kulturminner herfra< ref> Denne kulturen hadde ingen påviste bånd til mesoamerikask kultur Opphavet til navnet på elven og delstaten er alabamastammen et muskogeansktalende folk som levde der elven Alabamas kilder elvene Coosa og Tallapoosa møtes Navnet Alabama er antatt å komme fra det beslektede språket choctaw Stavingen av ordet varierer betydelig mellom forskjellige kilder< ref> Skjønt opphavet til navnet Alabama kan anspores er kildene uenige om betydningen En artikkel i Jacksonville Republican i 1842 fremsatte ideen om at navnet kunne bety her hviler vi Betydningen kan ha vært krattskogryddere Mange stedsnavn i delstaten har indiansk opphav< ref> Europeisk kolonisering De første europeerne som kom til området var spanske oppdagelsesreisende under ledelse av Hernando de Soto i 1540 Spanjolene var på leting etter edelmetaller og ble angrepet av indianere under ledelse av høvdingen Tuskaloosa svart kriger i det nordlige Alabama I de kommende århundrene gjorde både Frankrike og Spania krav på området Den første faste bosetningen ble grunnlagt i 1702 av en fransk ekspedisjon i området ved utløpet til elven Alabama på Daupin Island Old Mobile ble forlatt til fordel for dagens Mobile i 1711 Den første lasten med slaver fra Afrika kom til Fort Daupin i 1719 Fra 1702 til 1763 gjorde Frankrike krav på området som en del av Fransk Louisiana Etter det franske nederlaget i syvårskrigen måtte Frankrike i 1763 gi fra seg de østlige delene av området til de seirende britene og den vestlige delen til Spania som en kompensasjon for det spanske tapet av Spansk Florida Mesteparten av Alabama ble således en del av det britiske Vest-Florida Indianerne som bodde der ble i stor grad underkuet og transportert vestover til Oklahoma Etter den amerikanske uavhengighetskrigen ble territoriet delt mellom USA og Spania Den 13 april 1813 overgav den spanske garnisonen i Mobile seg til amerikanske styrker< ref> Den britiske lojalisten Thomas Bassett var en av delstatens første hvite nybyggerne utenfor Mobile Han koloniserte Tombigbee-distriktet tidlig i 1770-årene Distriktet omfattet deler av det sørlige Clarke County det nordlige Mobile County og mesteparten av Washington County Størsteparten av det nordlige Alabama var regnet til Yazoo-landet under den britiske koloniseringen Landet ble gjort krav på av Georgia-provinsen fra 1767 Etter uavhengighetskrigen forble området en del av Georgia til tross for stor uenighet Etter en rettsskandale i Georgia i 1804 ble Yazoo-landet tillagt Mississippi-territoriet< ref> Innlemmelse i unionen Den 3 mars 1817 ble Alabama-territoriet utskilt som en egen enhet fra Mississippi-territoriet St Stephens som senere har blitt forlatt fungerte som hovedstad i de to neste årene Spania opprettholdt sitt krav på det tidligere Vest-Florida frem til signeringen av Adams–Onís-avtalen i 1819 da Alabama ble opptatt som USAs 22 delstat Kongressen inviterte til en grunnlovsgivende forsamling i Huntsville hvor delegater møttes om sensommeren i 1819 Huntsville tjente som midlertidig hovedstad i et års tid Cahaba i Dallas County som senere har blitt forlatt var den første permanente delstatshovedstaden fra 1820 til 1825 Delstaten ble snart åsted for den såkalte Alabama-feberen en stor innvandring av nybyggere og eiendomsspekulanter som ønsket å sikre seg en del av den fruktbare jorden som var velegnet til bomullsproduksjon Innførselen av afrikanske slaver økte tilsvarende Økonomien i svartjordbeltet var konsentrert rundt store bomullsplantasjer Eierne bygde i all hovedsak sin rikdom ved hjelp av slavearbeidere Delstaten tiltrakk seg også mange fattige hvite bønder som praktiserte et selvbergingsjordbruk Folketallet i Alabama ble estimert til færre enn 10 000 i 1810 men hadde økt til mer enn 300 000 i 1830 De fleste indianerne ble fordrevet helt fra delstaten innen få år etter Indian Removal Act av 1830 Fra 1826 til 1846 tjente Tuscaloosa som hovedstad i Alabama Den 30 januar 1846 annonserte Alabamas lovgivende forsamling at hovedstaden ble flyttet til Montgomery Arkitekten Stephen Decatur Button fra Philadelphia ledet byggingen av et nytt administrasjonsbygg i byen Den første bygningen brant ned i 1849 men ble gjenoppbygd på samme sted i 1851 Nybygget er fremdeles i bruk og ble tegnet av Barachias Holt fra Maine< ref> Borgerkrigen og gjenoppbyggingen I 1860 hadde folketallet steget til 964 201 hvorav 435 080 var svarte slaver og 2 690 var frie svarte I januar 1861 gikk Alabama sammen med Florida Georgia Louisiana og Mississippi ut av unionen Etter å ha vært en selvstendig republikk i noen få dager stiftet man Amerikas konfødererte stater sammen med Sør-Carolina Montgomerty i Alabama var i en kort periode den første hovedstaden i konføderasjonen Under den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 og 1865 led Alabama store tap Selv om relativt få slag ble utkjempet på delstatens grunn bidro Alabama med 120 000 soldater Soldatene ble kalt yellowhammer gulspett etter delstatsfuglen og kavaleristenes gule uniformspryd Slaveriet ble endelig avskaffet med det 13 grunnlovstillegg i 1865 I årene 1867–1868 ble delstaten satt under militærstyre I de påfølgende årene med gjenoppbygging ble kløften mellom hvite og svarte enda dypere og rasistiske organisasjoner som Ku Klux Klan White League og Red Shirts vokste seg sterkere Flere svarte fikk politisk makt fordi flesteparten av delstatens hvite mistet stemmeretten midlertidig mellom 1867 og 1874 Alabama valgte tre svarte republikanske kongressmenn Delstaten fikk en ny grunnlov i 1868 som skapte et offentlig skolesystem og sikret kvinner flere sosiale rettigheter Økonomien forble jordbruksbasert og avhengig av bomullsproduksjon men myndighetene investerte tungt i veier og jernbaner I 1874 var gjenoppbyggingen over idet hvite demokrater gjenvant den politiske kontrollen i Alabama De vedtok en ny grunnlov i 1875 og en serie Jim Crow-lover som sørget for institusjonalisert segregering for eksempel i skolene og på offentlig transport De fleste svarte og mange fattige hvite ble fratatt stemmeretten gjennom en rekke nye krav til inntekt leseferdigheter botid og vandel Mellom 1900 og 1903 sank antallet svarte stemmeberettigede i Alabama fra over 181 000 til 2 980 selv om minst 74 000 svarte velgere var lesekyndige Industrialisering og levekår Borgerrettsbevegelsen Politikk og administrasjon Delstatsmyndigheter Lokale myndigheter Føderale valg Samferdsel Utdannelse Næringsliv I 2012 hadde Alabama en middels stor økonomi med et BNP på 1572 milliarder dollar en svak vekst og en arbeidsledighet under landsgjennomsnittet BNP per innbygger i 2012 var 32 615 dollar mindre enn i USA som helhet< ref> Landbruket er ikke veldig stort etter amerikansk målestokk men Alabama har en betydelig produksjon av kyllinger Bomull er viktigste dyrkingsprodukt i jordbruket Mobile er med 577 millioner tonns godsmengde den 11 største i USA det meste er innførsel av råolje og andre importvarer Treforedling og elektroindustri er de viktigste produksjonsnæringene Energiproduksjonen er betydelig og skjer mest ved varmekraft kull 78 mrd kWh og olje 88 mrd kWh fulgt av atomkraft med 32 mrd kWh i 2006 Marshall Space Flight Centre ligger i Alabama Kultur Idrett Religion I 2008 oppgav 80 % av de spurte i Alabama kristendommen som sin religion mens 6 % spesifiserte at de var katolikker og 11 % regnet seg som ikke-religiøse< ref> Mindre religiøse grupper representert i delstaten inkluderer jøder muslimer hinduer buddhister sikher og bahá'íer Alabama ligger midt i det amerikanske bibelbeltet en region der misjon og kristen forkynnelse står sterkt Delstaten har blitt betegnet som en de mest religiøse i USA blant annet fordi 58 % av befolkningen oppsøker kirken regelmessig Et flertall av befolkningen i delstaten identifiserer seg som protestanter De største kristne retningene i Alabama er evangelikalisme ordinær protestantisme og katolisisme Sørstatsbaptistene har flest tilhengere i Alabama med 1 380 121 medlemmer per år 2000 etterfulgt av metodistene med 327 734 og katolikkene med 150 647< ref> Jødedommen har vært representert i delstaten siden midten av 1700-tallet og den eldste menigheten Sha'arai Shomayim i Mobile ble formelt anerkjent av delstatens lovgivende forsamling i 1844< ref> Det finnes to ortodokse fire konservative ti reformerte og én humanistisk synagoge i Alabama Islam har en tiltagende oppslutning i Alabama med 31 moskeer per 2011 og mange svarte konvertitter Kjente personer fra Alabama Hank Aaron baseballspiller Nat King Cole sanger og jazzpianist Emmylou Harris countrymusiker Helen Keller døvblind forfatter William R King senator og visepresident Joe Louis tungvektsbokser Jesse Owens friidrettsutøver Rosa Parks borgerrettsforkjemper Condoleezza Rice utenriksminister Lionel Richie R&B-musiker Jimmy Wales Wikipedia-grunnlegger George Wallace guvernør og presidentkandidat Booker T Washington afroamerikansk leder Hank Williams countrymusiker Referanser Litteratur Eksterne lenker Alcatraz er ei øy i San Francisco-bukta i California i USA og rett innenfor San Francisco som var stedet for et berømt fengsel På den 500 meter lange øya med sine 85 000 m² ligger også det eldste fyrtårnet på USAs vestkyst Det var den spanske forsker Juan Manuel de Ayala som i 1775 seilte inn i San Francisco-bukta og ga alle øyene han fant der sine navn Navnet Alcatraz er egentlig avledet av Isla de los Alcatraces "Pelikanenes øy" Den gang hekket mange pelikaner på øya I 1847 kjøpte den amerikanske militærguvernøren John Charles Fremont i California på USAs vegne øya for 5 000 dollar fra meksikanerne og bebygde den i 1854 ble fullstendig ombygd fra grunnen av i 1909 Militæret tok øya i bruk som "Fort Alcatraz" i 1859 De bragte krigsfanger dit fra 1861 her ble sørstatssoldater og mannskap fra et erobret handelsskip fra sørstatene internert under den amerikanske borgerkrigen I 1903 var fengselet så forfallent at det måtte stenges Planleggingen av et nytt begynte i 1906 Det store jordskjelvet i San Francisco samme år førte til at byggingen drog i langdrag – den var ikke ferdig før i 1911 Fortet ble nedlagt i 1933 Da begynte den endelige ombyggingen til en straffeanstalt og den 1 januar 1934 ble Alcatraz omgjort til føderalt fengsel Det som gjorde det særs velegnet var det iskalde vannet og de lumske strømforholdene Dermed ble The Rock et ideelt sted for folk det var knyttet stor rømningsfare til Alcatraz var i funksjon som høysikkerhetsfengsel fram til 1963 Blant berømte innsatte var Al Capone 1934–39 Robert Stroud 1942–59 George "Machine Gun" Kelly 1934–51 og Alvin "Creepy" Karpis 1936–62 I løpet av de 29 årene Alcatraz var i bruk var det 36 rømningsforsøk 15 av dem som prøvde å rømme ble drept under forsøket Frank Morris og Anglin brødrene De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John og Clarence Anglin Om natten 11 juni 1962 rømte de fra fengslet og ingen har sett dem siden Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem om de har druknet eller klarte å komme seg til fastlandet Ingen lik har blitt funnet For å komme seg ut grov de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen et 35 cm hull ble laget for å komme ut i ei servicesjakt for kloakkrør og lufting Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et lufterør til taket av fengslet Derfra firte de seg ned klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker Flåten har aldri blitt funnet For å ikke vekke misstankeog for å ha best mulig med tid lagde de en "jukse"-lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg De lagde også et dukkehode av toalettpapir avispapir og sement fra hullet som de la i sengen slik at vaktene ikke skulle få noe mistanker før morgenen etter Fengselet ble på grunn av forfall og uforholdsmessig høye vedlikeholdskostnader stengt den 21 mars 1963 Det er nå et fengselsmuseum som anløpes av passasjerbåt flere ganger daglig Notable fanger Al Capone Alcatraz i populærmedia En oversikt over filmer der handlinga helt eller delvis er lagt til øya Hevneren fra Alcatraz 1967 Dirty Harry tar hevn 1976 Flukten fra Alcatraz 1979 Døden på Alcatraz film 1995 The Rock film 1996 Alcatraz TV-serie 2012 Eksterne lenker Alexis Vastine født 17 november 1986 i Pont-Audemere i Frankrike død 9 mars 2015 i Villa Castelli i Argentina var en fransk amatørbokser som konkurrerte i vektklassen tungvekt Vastines største internasjonale resultater var en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina og en sølvmedalje fra Europamesterskapet i 2010 i Moskva i Russland Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen bak Félix Díaz fra Den dominikanske republikk og Manus Boonjumnong fra Thailand Han vant klassen lett weltervekt ved Middelhavslekene 2005 Han ble i 2008 utnevnt til ridder av Den nasjonale fortjenstorden Vastine døde i en helikopterulykke i 2015 Ulykken skjedde under innspilling av TV-programmet Dropped for den franske TV-kanalen TF1 Ti mennesker omkom inkludert de franske sportsutøverne Florence Arthaud og Camille Muffat Referanser Benjamin Netanyahu hebraisk Binyamin Netanyahu kallenavn Bibi født 21 oktober 1949 i Tel Aviv er Israels nåværende statsminister og medlem og leder av det konservative partiet Likud Han har også tidligere innehatt stillingen som Israels niende statsminister fra april 1996 til mai 1999 I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen Netanyahu tjenestegjorde i Israels forsvar under seksdagerskrigen i 1967 og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal I 1972 ble Sabena Flight 571 kapret på vei til Tel Aviv Kommandosoldater fra Sayeret Matkal ledet av Ehud Barak frigjorde gislene og drepte to av kaprerne Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass Han kjempet i frontlinjen under Yom Kippur-krigen i 1973 deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suez-kanalen og ledet kommando-soldater dypt inn i syrisk territorium Han oppnådde graden kaptein før han forlot militæret Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988 Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999 Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak Netanyahu returnerte til politikken i 2002 som utenriksminister 2002-2003 og finansminister 2003-2005 i regjeringen til daværende statsminister Ariel Sharon frem til 7 august 2005 da han frasa seg denne stillingen i protest mot den israelske tilbaketrekningen fra Gaza Den 20 desember samme år ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig og fikk bare tolv seter i Knesset I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion Netanyahus eldre bror Yonatan Netanyahu i spesialstyrken Sayeret Matkal ble drept i juli 1976 under Operasjon Entebbe I 2012 havnet Netanyahu på 23 plass på Forbes Magazine sin liste over verdens mektigste mennesker og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de "mest innflytelsesrike jøder i verden " av The Jerusalem Post Netanyahu var den første og hittil eneste 2011< small> statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten Referanser Eksterne lenker Boko Haram hausa figurativt vestlig utdannelse er en synd er en nigeriansk islamistisk militant gruppe grunnlagt av Muhammad Yusuf Abubakar Shekau framstår som dagens leder De har sitt hovedkvarter i byen Maiduguri i delstaten Borno Militsens mål er å innføre Sharia-lovene i hele Nigeria og gruppen har vært i konflikt med regjeringen og kristne helt siden begynnelsen av 1950-årene Lokalbefolkningen kaller ofte gruppens medlemmer for talibanere I 2011 var gruppen ansvarlig for mer enn 450 drap i Nigeria Den 26 juli 2009 kom gruppen i konflikt med regjeringen i delstaten Bauchi under en demonstrasjon og politiet arresterte flere medlemmer av gruppen som de mistenkte for å planlegge et attentat Dagen etterpå satte Boko Haram-aktivister flere kirker en politistasjon et tollvesenkontor og et fengsel i Borno i brann Regjeringen svarte med en massiv militær offensiv og omkring 700 mennesker ble drept under den fem dager lange krigen deriblant høytstående medlemmer Yusuf forsøkte å flykte men ble innhentet og pågrepet I januar 2012 utførte Boko Haram en serie angrep som førte til rundt 200 dødsfall I mars 2015 ble Boko Haram knyttet til ISIL Referanser Borgerkrigen i Syria tidligere kalt opprøret i Syria< ref> er en pågående borgerkrig i Syria som startet som fredelige demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011 Opprøret regnes som en del av den arabiske våren Som i Tunisia og Egypt startet opprøret i Syria med demonstrasjoner sultestreiker og andre former for forlenget sivil motstand men siden har det utviklet seg til kamper mellom regjeringssoldater og ulike væpnede opprørsgrupper Den harde nedslåingen på demonstrantene ble tidlig fordømt av mange land Den arabiske liga og FNs generalsekretær< ref> Den arabiske liga sendte i desember 2011 observatører til Syria men 28 januar 2012 ble deres oppdrag avbrutt Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan ble sendt til Syria på vegne av De forente nasjoner og Den arabiske liga for å forhandle fram en våpenhvile men den brøt raskt sammen Flere utenlandske aktører har involvert seg i konflikten Al-Assads regime har blitt støttet av Russland Iran; mens opposisjonen støttes av Den Arabiske Liga Gulfstatenes Samarbeidsforum Tyrkia og tildels USA< ref> I januar 2013 uttalte FN at mer enn mennesker hadde mistet livet i konflikten Tallet antas i februar 2014 å være nærmere 150 000 Alle parter beskyldes for overgrep under borgerkrigen men ifølge FN har regimet ansvaret for de fleste I april 2014 anslo FN at mennesker har blitt drept i konflikten< ref> Mer enn 2 millioner mennesker har flyktet fra Syria på grunn av borgerkrigen Mange lever under svært vanskelige forhold i i flyktningleire i nabolandene Bakgrunn Det styrende Ba'athpartiet tok makten gjennom militærkuppet i Syria i 1963< ref> men det var først da forsvarsminister Hafez al-Assad tok makten i 1970 at stabilitet ble gjenopprettet i landet Assad forble Syrias president til sin død i 2000 da posisjonen ble overlatt til hans sønn Bashar al-Assad Opprøret mot regimet til Bashar al-Assad skyldes hovedsakelig regjeringens korrupsjon inflasjon arbeidsløshet og mangelen på en effektiv grunnlov Opprørernes krav inkluderer al-ʾAsads avgang stans i utenrettslige henrettelser og tortur like rettigheter for Syrias etniske og religiøse grupper i og politiske friheter som presse- ytrings- og møtefrihet Tidslinje Utbruddet 26 januar 2011 helte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah bensin over seg og tente på i protest mot regimet på samme måte som tunisiske Mohamed Bouazizi hadde gjort i Sidi Bouzid den 17 desember i det som regnes som starten på den tunisiske revolusjonen I etterkant fulgte en mobilisering på sosiale medier på internett men det manifesterte seg i første omgang kun i mindre demonstrasjoner som raskt ble stanset av sikkerhetsstyrkene Fawas Gerges professor i midtøstenpolitikk ved LSE mente Syria var det landet i Midtøsten det minst sannsynlig ville bryte ut opprør på grunn av militærets viktige rolle i landet Al Jazeera kalte landet Stillhetens kongedømme og skrev om demonstranter lammet av frykt for sikkerhetsstyrkene< ref> Tirsdag 15 mars ble det overraskende rapportert om en demonstrasjon på Hamidija-markedet i gamlebyen i Damaskus som kom uventet på sikkerhetsstyrkene Til tross for at den bare samlet et hundretalls mennesker ble det rapportert som en begivenhet i internasjonale medier Men fredag 18 mars var det klart at stillheten for alvor var brutt i det tusenvis samlet seg til demonstrasjoner i byene Damaskus Homs Banyas og Daraa i det sørlige Syria i demonstrasjoner som fortsatte lørdagen til tross for forsøk på å slå de ned< ref> I begynnelsen forsøkte Al-ʾAsad å imøtekomme opprørernes krav uten selv å gå av ved å avskaffe den øverste statlige sikkerhetsretten og 19 april ved å løfte unntakstilstandslovene som hadde virket i 48 år< ref> Samtidig satte syriske myndigheter inn militære styrker med stridsvogner og snikskyttere for å skyte på alle personer som beveger seg i gatene Vann og elektrisitet ble sperret av i byen Darʿā og sikkerhetsstyrker begynte å konfiskere mat En lignende situasjon skal ha funnet sted i Ḥimṣ 7 mai beleiret den syriske hæren Bāniyās Samme måned gikk hæren også inn i Hamah Talkalaẖ og al-Laḏiqiyah og i al-Midan- og Dūmā-bydelene i hovedstaden Damascus 10 juni gikk hæren også i Jisr ash-Shugur hvor 120 politifolk visstnok skal ha blitt drept i et bakholdsangrep Lokale vitner hevder at disse egentlig ble drept av hæren siden de nektet å bekjempe demonstrantene Situasjonen forverret seg ytterligere over sommeren og bare i den første uken i august skal minst 300 mennesker blitt drept i Hamah 26 juli ble Den frie syriske armé opprettet av desertører fra de syriske styrkene< ref> Hæren som ledes av oberst Riyaḍ al-Asʿad utgjør den væpnede grenen av motstanden mot al-ʾAsad mens Det syriske nasjonalråd opprettet 23 august leder den politiske motstanden Hæren hevder å ha soldater i begynnelsen av desember og har flere ganger angrepet de syriske styrkene Den arabiske ligas fredsplan I begynnelsen av november gikk syriske myndigheter med på en fredsplan fra Den arabiske liga som blant annet innebar løslatelse av politiske fanger tilbaketrekking av hæren fra flere byer samt at observatører og journalister skal kunne bevege seg fritt Da det ikke kom signaler om at syriske myndigheter arbeidet mot å nå målene i fredsplanen vedtok Den arabiske liga 12 november å suspendere Syrias medlemskap i organisasjonen med virkning fra 16 november inntil syriske myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen Tilhengere av president Baššār al-ʾAsad svarte med å angripe den saudiarabiske ambassaden i Damaskus samme dag To dager senere ble minst 40 mennesker drept i kamper i regionen Darʿā og volden fortsatte Syriske myndigheter forsvarte seg med at de aksepterte fredsplanen i prinsippet men at de hadde noen endringsforslag blant annet en reduksjon i antallet internasjonale observatører fra 500 til 40 Ligaen avslo endringsforslagene som av kritikere sees på som en måte å hale ut tiden på 19 desember undertegnet regimet en avtale med Den arabiske liga om at Ligaens observatører skulle få komme inn i landet som et innledende steg i å stoppe den voldelige undertrykkelsen av protestene Observatørgruppen ledet av den sudanesiske generalløytnanten Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi ankom Dimašq 22 desember uten at volden mot demonstrantene avtok Observatørgruppen har blitt kritisert for å ha besøkt områder med store protester som Ḥamā uten at de skal ha sett noe særlig til volden mot protestene noe som kan ha sammenheng med at observatørene har blitt eskortert rundt av det syriske militæret Al-Dabi har tidligere blitt kritisert for å se en annen vei under Darfur-konflikten Enkelte observatører har imidlertid sett snikskyttere i byen 22 januar 2012 kom Ligaen med en ny plan som blant annet skisserer Bashar al-Assads avgang etter modell av Jemen der Golfrådet i 2011 lyktes i å overtale president Ali Abdullah Saleh til å overlate makten til sin visepresident og forlate landet Ligaen søkte støtte hos FNs sikkerhetsråd som utarbeidet et utkast til en Syria-resolusjon men utkastet ble stanset da Kina og Russland la ned veto mot det 3 februar Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at det var uaktuelt å støtte en resolusjonstekst som tok til orde for å kreve regimeskifte i Syria gjennom å støtte den arabiske ligas plan av 22 januar 16 februar vedtok FNs generalforsamling en resolusjon der de fordømmer volden i Syria gir sin fulle støtte til Den arabiske ligaens plan av 22 januar og krever at syriske myndigheter følger denne Fortsatt eskalering av konflikten 21 desember ble den syriske hæren beskyldt for å ha massakrert en hel landsby Kfar 'Uwayd nær grensa mot Tyrkia og drept flere hundre i et angrep som varte flere timer Omtrent samtidig vedtok den syriske regjeringen en lov som gjorde det mulig å henrette alle som begår terroristhandlinger som å smugle våpen Over nyttår ble konflikten enda verre I januar ga FN opp å vedlikeholde estimatet over antall døde etter at det passerte mennesker Menneskerettighetsgrupper sier at mer enn mennesker er drept I februar 2012 ble det meldt om at myndighetene brukte kraftig artilleriild mot byen Homs over flere dager og i følge BBCs Jim Muir i Libanon ser konflikten i økende grad ut som en borgerkrig Samtidig har Leger uten grenser og Amnesty fått rapporter om systematiske angrep på sykehus og forfølgelse og tortur av leger som gir medisinsk hjelp til opposisjonelle 3 februar 2012 startet den syriske hæren utført et bombardement av byen Ḥimṣ 1 mars inntok regjeringsstyrkene bydelen Baba Amr hvor opprørerne hadde befestet seg og hvor mange mennesker hadde blitt drept Situasjonen i Baba Amr hadde under bombardementet utviklet seg til det som ble kalt en humanitær krise men mangel på mat vann og medisiner 29 februar inntok regjeringsstyrker Baba Amr og opprørerne trakk seg deretter ut av byen 1 mars etter et 27 dagers langt bombardement men offensiven mot opprørere og protestanter i byen har fortsatt Kampene fortsatte også nord for Ḥimṣ i byen Idlib hvor kampene først startet i september året før og eskalerte i mars før den syriske hæren 13 mars drev ut de fleste av opprørsstyrkene av byen 26 februar avholdt regimet et valg om en ny og i prinsippet mer demokratisk grunnlov i Syria 14 millioner hadde stemmerett under valget hvorav 574% – i overkant av åtte millioner – avga stemmer selv om opposisjonen oppfordra folk til å boikotte valget< ref> Resultatet ble 894% for den nye grunnloven Kofi Annans fredsplan Tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan ble i februar 2012 utnevnt som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria og fremforhandlet i mars en ny våpenhvileavtale men selv om volden sank ved ikrafttredelsen fant ikke den planlagte tilbaketrekningen av væpnede styrker sted og det ble allerede første dagen meldt om et par brudd på avtalen< ref> Flere brudd ble rapportert de kommende dagene noe statlig syrisk media forklarte med angrep fra terrorister og rebeller En del av fredsplanen var at en styrke på 300 ubevæpnede FN-observatører kalt United Nations Supervision Mission in Syria skulle sendes til Syria om våpenhvilen holdt; de fikk et mandat fra FNs sikkerhetsråd for en periode på 90 dager De første FN-observatørene ankom 16 april Samme dag ble ni mennesker drept av en bombeeksplosjon i Dimašq I slutten av mai og begynnelsen av juni blusset volden kraftig opp igjen 26 mai kunne observatørene bekrefte minst 90 døde sivile inkludert 32 barn etter en artillerioffensiv mot Houla Robert Mood var samtidig svært bekymret for sikkerheten for observatørgruppen og kommenterte at de sofistikerte angrepene tydet på utenlandsk involvering 2 august annonserte Kofi Annan at han ikke kommer til å fortsette som spesialutsending til Syria etter at mandatet går ut i slutten av august< ref> Borgerkrig 15 juli klassifiserte Den internasjonale Røde Kors-komiteen konflikten som en ikke-internasjonal væpnet konflikt som er komiteens begrep for en borgerkrig og internasjonal humanitær rett trådte dermed i kraft FN-observatørene bevitnet at myndighetene brukte angrepsfly mot opprørere i Aleppo og kunne også melde at opprørerne i stadig større grad hadde tilgang på tunge våpen inkludert stridsvogner Fraksjoner blant opprørerne Opprøret begynte uten noen samlende ledelse Lokale ledere har dannet opprørsgrupper med ulike holdninger og målsettinger Utenlandske støttespillere for opposisjonen har forsøkt å samle den væpnede opposisjonen i Den Frie Syriske Hær FSA og å legge den under kommando av en enhetlig politisk ledelse Nasjonalkoalisjonen Ett år etter opprettelsen av Det syriske nasjonalrådet var opposisjonen splittet mellom en rekke ulike grupperinger I november lyktes det å samle disse til samtaler i Doha i Qatar og 11 november ble Nasjonalkoalisjonen av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter dannet med Mouaz al-Khatib som leder Koalisjonen ble raskt anerkjent som de eneste legitime representantene for det syriske folk av Golfrådets medlemsland samt Frankrike Også Den arabiske liga anerkjente koalisjonen men valgte en mer reservert ordbruk på grunn av uklare signaler fra Irak og fra Algerie spørsmål ved hvorvidt koalisjonen representerte alle opposisjonskreftene< ref> Islamister Blant de mest effektive militsene er mujahedin-grupper med bakgrunn fra borgerkrigene i Irak og Afghanistan Størst av disse er er al-Qaeda-tilknyttede Jabhat al-Nusra og den grenseoverskridende gruppen Den islamske staten Irak og Levanten forkortes ISIS og ISIL I 2014 har Jabhat al-Nusra og ISIS kriget mot hverandre i Aleppo I tillegg opererer den salafistiske gruppen Den syriske islamske front som får støtte av mektige grupperinger i Gulfstatene Kurderne Langs grensene mot Tyrkia og Irak og i de store byene bor det mange kurdere det bor anslagsvis 1-2 millioner kurdere i hele Syria Kurderne har sammen med turkmenere kristne assyrere og sunni-muslimer vært undertrykt av Baath-regimet som er basert på arabisk nasjonalisme Etter utbruddet av borgerkrigen innvilget Bashar Assad syrisk statsborgerskap til ca 300 000 statsløse kurdere Sommeren 2012 ble syriske styrker trukket ut av kurdiske områder i nordøst og kontrollen overlatt til det kurdiske partiet PYD som er alliert med PKK i Tyrkia Forholdet mellom PYD og regimet i Damaskus er uklart Den syriske regjering har fortsatt soldater og sikkerhetsstyrker i Qamishli men andre steder har det vært kamper mellom PYD og regjeringsstyrkene I januar 2014 erklærte PYD at det var innført selvstyre i syrisk Kurdistan under navnet Rojava_syrisk_Kurdistan PYD-leder Salih Muslem understreker at selvstyret ikke rokker ved Syrias internasjonalt anerkjente grenser Rojava omfatter tre regioner under kurdisk kontroll Viktigst er området i nordøst med senter i Qamishli I tillegg gjelder det to mindre områder nord for Aleppo Det skal etter planen avholdes valg i de kurdiske områdene i løpet av våren Utenlandsk støtte til regimet Russland Regimet får betydelig politisk og militær støtte fra Russland< ref> Iran Den islamske republikken Iran ble tidlig beskyldt for å ha vært involvert i opprøret på al-ʾAsads side Den amerikanske ambassadøren Susan Rice har hevdet at det er påvist aktiv iransk involvering i Syria til støtte for det sittende regimet Iran reagerte på anklagene ved å benekte å være involvert i Syria og landets utenriksdepartement uttrykte tro på at syrerne på egenhånd kunne løse interne konflikter Iranerne slo også tilbake ved å anklage Amerikas forente stater for dobbeltmoral ved å støtte en rekke andre despoter som har slått ned på tilsvarende opprør< ref> I 2012 dukket det opp en pressemelding på Revolusjonsgardens hjemmeside hvor reservekommandant over Revolusjonsgarden general Ismail Qa'ani uttalte at om den islamske republikken ikke var tilstede i Syria ville massakrene på sivile vært dobbelt så ille og har fysisk og ufysisk stoppet opprørerne fra å drepe mange flere blant det syriske folket Meldingen ble etter noen timer slettet fra Revolusjonsgardens side men ikke før flere medier hadde rapportert om uttalelsen< ref> Hizbollah I september 2011 ble 7 døde Hizbollah-krigere fløyet ut av Syria og begravet i Beirut og de skal angivelig ha vært innblandet i kamphandlinger i landet Hizbollah ble også anklaget av den syriske opposisjonen for å bombardere dem med Katyusha-raketter Den 22 januar uttalte en talsmann for Irans revolusjonsgarde at Ḥizbullāh hadde sendt styrker til Syria etter forespørsel fra Iran Den syriske opposisjonen har også tidligere anklaget Ḥizbullāh for å sende 2000 krigere til Syria for å hjelpe al-ʾAsad med å slå ned opprøret Organisasjonen har tidligere blitt beskyldt for lignende aktiviteter i Iran av den iranske opposisjonen Ḥizbullāh avviste imidlertid anklagene på dette tidspunktet og hevdet at det hele har sitt opphav i rene konspirasjonsteorier Utenlandsk involvering til opposisjonen Amerikas forente stater I april 2011 avslørte WikiLeaks at Amerikas forente stater har finansiert syriske opposisjonelle med millioner av dollar I mai hevdet den syriske regjeringen å ha arrestert eller drept en rekke utlendinger med forbindelser med terrorceller som angivelig skal ha drept polititjenestemenn og militærpersonell og enkelte har anklaget Amerikas forente stater for å ha forbindelser med disse Den syriske opposisjonen har også anklaget Amerikas forente stater for å være indirekte involvert gjennom å planlegge et veikart som på sikt skal gjøre Syria til et semi-demokrati hvor al-ʾAsad beholder makta Landet har avvist anklagene< ref> Tyrkia Store deler av kamphandlingene i Syria har hittil blitt utkjempet i landets nordlige deler nær den tyrkiske grensen Tyrkia har mottatt nærmere 100 000 av totalt mer enn 200 000 syriske flyktninger og begge landene har mobilisert tropper til grenseområdene Det har fra tyrkisk hold blitt krevd at al-ʾAsad-regimet trekker sine styrker bort fra grensen og den syriske regjeringen har uttrykt bekymring ovenfor et påstått tyrkisk forsøk på å skaffe en buffersone på syrisk territorium I begynnelsen av oktober 2012 landet flere granater på tyrkisk territorium fra syrisk side hvor av 5 tyrkiske borgere ble drept Angrepet ble fordømt av FN og NATO og Tyrkia har svart med å åpne ild tilbake Syria har sagt at dette var uhell Libya Libya som etter oberst Muammar al-Gaddafis regime falt i borgerkrigen i Libya i oktober som også en del av den arabiske våren har vært styrt av det nasjonale overgangsrådet ledet av Mustafa Abd al-Jalil skal ha hjulpet opprørerne i Syria ved å sende våpen og frivillige for å kjempe mot Asads regime< ref> Saudi Arabia og Quatar ISIL skal motta støtte fra en rekke privatpersoner i de sunnimuslimske Gulfstatene I et intervju beskyldte Iraks sjiamuslimske statsminister Nouri al-Maliki i tillegg de sunnimuslimske statene Saudi Arabia og Qatar for å støtte ISIL Se også Frans van der Lugt Referanser Eksterne lenker En bybrann er en brann i en by hvor to eller flere hus brenner ned eller blir alvorlig ødelagt av ild Ellers snakker en om husbrann Men gjennomgås kildene for forskjellige norske byer er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann Minimum går ved to hus Med bybrann vil nok de fleste forstå en brann som ødelegger en hel by eller iallfall en betydelig del av den eller flere kvartaler Av og til har bybranner utviklet seg til ildstormer som har skapt sin egen vind og som har kunnet gjøre store sprang pga intens varmestråling eller ved at gnister og brennende materialer har blåst langt av gårde Enkelte branner har utslettet flere byer på sin vei Trehusbebyggelse og særlig hus med torv- eller stråtak eller tak av takspon er mest utsatt for bybranner i fredstid Trange gater øker brannfaren ytterligere Når branntilløp utviklet seg til bybranner skyldtes det i enkelte tilfeller at de ble sent oppdaget og varslet fordi folk var i kirken Bybranner – og byfolk og myndigheters forsøk på å forebygge dem har hatt stor betydning for den fysiske utformingen av byene Tiltakene regulerte byens form og bruk av byggematerialer Regulerte byer fikk rette brede gater og det ble innført murtvang Berømte bybranner utvalg Roma i år 64 Konstantinopel i 532 Oslo i 1624 London i 1666 New York i 1835 Chicago i 1871 Ålesund i 1904 Thessaloniki 1917 Byenes utseende er preget av bybranner Enkelte steder har bybranner kommet så tett på hverandre at folk ikke rakk å bebygge branntomtene før området ble rammet av en ny brann I dag preges byenes utseende likevel i større grad av tiltak for å forebygge bybranner – først og frem murtvang og rette brede gater Men denne utviklingen har vært langsom og ujevn Christiania fikk murtvang og rette gater da byen ble gjenoppbygget etter brannen i 1624 Men da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766 var fortsatt ca 50 % av husene av bindingsverk 30 % av lafteverk og bare 20 % av massivt murverk i datiden kalt Grundmuur Sentrum av Stockholm fikk murtvang i 1501 men resten av byen var dominert av trehus i flere hundre år – selv en så sentrumsnær bydel som Södermalm bestod mest av trehus til etter Mariabrannen 1759 Da London ble gjenoppbygget etter brannen i 1666 var bebyggelsen mer brannsikker enn før – men gatenettet var stort sett uendret Og da europeere utvandret til USA anla de nye og til dels store byer i tre Ca 90 % av husene var i tre da brannen i Chicago 1871 ødela ca 1 3 av byen krevde ca 250 menneskeliv og gjorde ca 90 000 husville Selv mange gater og fortau var av tre I en del norske byer finnes fortsatt bevart gammel tett trehusbebyggelse – feks Gamle Stavanger deler av Bryggen i Bergen Posebyen i Kristiansand og Vålerenga i Oslo Bybranner vær og årstid Avhengig av vinden Utendørs er spredning av en brann gjerne svært avhengig av vinden og de fleste bybranner i fredstid har forekommet ved sterk vind Kildene oppgir at det blåste storm under ca 10 % av de svenske bybrannene på 1700-tallet Da Ålesund brant i 1904 blåste det sterk storm vindstyrken under orkan det blåste storm under Bergens største bybranner i 1702 og 15 januar 1916 og det blåste orkan da 1 3 av Molde brant 21 januar 1916 Christiania kunne visstnok takke vindstille vær for at ikke hele byen strøk med ved brannen i de veldige plankestablene på Vaterland 1819 En bybrann lar seg vanligvis stanse der den har motvind eller sidevind Noen ganger har en oppgitt forsøkene på å slukke i vindretningen og forsøkt å forhindre at brannen spredte seg til sidene Denne taktikken ble med et visst hell fulgt da Klarabrannen i 1751 spredte seg fra Norrmalm til Södermalm mens det blåste nordøstlig storm Enkelte bybranner har likevel vokst til ildstormer skapt sin egen vind spredt seg i flere retninger og vært så intense at selv ikke murhus har gått fri Men selv den store brannen i Chicago ble forhindret i å spre seg på tvers av vindretningen over Chicago-elvens nordlige tilløp De største bybrannene i fredstid har gjerne oppstått på losiden av sentrum ofte i utkanten av byen Det har derfor vært foreslått å plassere bla uerstattelige kunstskatter et sted på losiden av fremherskende vindretning i feks Chicago sørvest i byen fordi den varme tørre vinden gjerne kommer fra sørvestIncrease Allen Lapham 1873 The Great Fires of 1871 in the Northwest; from the Wisconsin Academy Review 1965 http wwwlibrarywiscedu etext WIReader WER0133html< ref> Bybranner og årstid Tørt og varmt vær øker brannfaren men er ingen avgjørende forutsetning Bybranner har forekommet midt på vinteren også ved regnbyger feks Ålesund 1904 eller snøvær feks Växjö 1838 Også bybrannen i Bergen 1916 brøt ut midt på vinteren Om vinteren var og er behovet for belysning og oppvarming større enn ellers i tillegg til at sterk vind – iallfall på våre bredder – er vanligere da Oppvarmingen tørker dessuten ut husene og luften innendørs Enkelte ganger har sterk kulde vanskeliggjort slukningsarbeidet – feks på Manhattan i New York 16 desember 1835 da vannet frøs i hydranter og slanger – og i Växjø 1838 En statistikk fra Sverige viser at 21 av 28 daterte bybranner kategoriene ’’stadsbrand’’ og ’’kvartersbrand’’ på 1700-tallet krigsbranner ikke inkludert skjedde i sommerhalvåret 14 april–13 oktober I gamle Oslo Christiania gjaldt dette åtte eller ni av ti daterte bybranner dateringen av bybrannen 1352 er usikker; både 19 mars og 14 april forekommer i kildene I Bergen er bybrannene jevnere fordelt over året med 16 av 28 daterte bybranner i sommerhalvåret I Chicago har minst tre av de største bybrannene skjedd i oktober Sterkt solskinn kan gjøre det vanskelig å oppdage nye småbranner og branntilløp straks Dette spilte en viss rolle ved brannen i København 1795 Om høsten fantes i byene ofte store lagre av fyringsved kull høy og korn Dette har gitt enkelte bybranner ekstra næring I Chicago før brannen i 1871 fantes 17 kornsiloer De rommet 420 000 m³ korn hvorav ca 1 3 gikk med i brannen For fattige husville er bybranner gjerne svært alvorlig om vinteren pga problemer med å skaffe tak over hodet i kulden – mens bybranner om høsten gjør at de kan miste det de skulle skulle leve av og varme seg på gjennom vinteren Brannårsaker Bybranner i krigstid Krigshandlinger har skapt – og skaper – mange bybranner Noen ganger særlig etter at ildvåpen ble tatt i bruk har dette vært et resultat av kamphandlingene Ofte har fienden stukket byen i brann Dette er blitt lettere etter at en fikk langtrekkende artilleri og særlig da en i 1911 også begynte med luftbombing av sivile mål Spesielt omfattende var bombingen av byer – ofte langt fra kampsonen – under andre verdenskrig og noen av disse angrepene krevde titusener av menneskeliv Sverige som ikke deltok i verdenskrigene ble særlig rammet av krigsbranner da russerne brente kystbyer i den store nordiske krigs sluttfase i tillegg ble Lund bombet av vestallierte fly fordi besetningen trodde de befant seg over Berlin Andre ganger har en okkupasjonsmakt eller byens egne borgere satt fyr på husene før tilbaketrekning jf den brente jords taktikk Enkelte terrorhandlinger har forårsaket bybranner feks terrorangrepet 11 september 2001 Jordskjelv som brannårsak Jordskjelv har stiftet bybranner – særlig men ikke bare i trehusbebyggelse – feks ved at de har brutt gassledningene hvoretter gassen har eksplodert eller tatt fyr Dette har av og til skjedd mange steder på én gang i tillegg til at sammenraste bygninger har gjort det umulig for brannvesenet å komme frem På den måten har de mange brannene enkelte ganger forent seg i ildstormer som har krevd flere menneskeliv enn selve skjelvene Kanto-jordskjelvet og jordskjelvet i San Francisco 1906 er kjente eksempler Også nærliggende vulkanutbrudd har forårsaket bybranner Det samme gjelder paradoksalt nok flommer og tsunamier Det siste skjedde i Japan etter jordskjelvet i mars 2011 fordi gassledninger ble revet over og gassen tok fyr 21 mar 2015 kl 1729 CETSkogbranner I perioder med langvarig tørke og sterk vind kan også skogbranner og buskbranner utvikle seg til ildstormer Bla kan store mengder hogstavfall eller forekomst av australske eukalyptustrær fremme en slik utvikling Branner av denne typen kan spre seg til byer og utslette dem Enkelte ganger er en rekke byer lagt i aske på noen få timer Småbyer omgitt av skog med trehusbebyggelse har vist seg særlig utsatt I en større by er det lettere å stoppe ilden ved bygrensen – om ikke annet så fordi byen kan mobilisere flere folk som kan slukke lage branngater osv pr meter grenselinje Peshtigo-brannen i USA 8 oktober 1871 samme dag som brannen i Chicago brøt ut er den dødeligste brannen av denne typen vi kjenner til Den krevde 1200-2500 menneskeliv og utslettet Peshtigo i Wisconsin og ti andre småbyer i denne delstaten og i Michigan Områdets største by Green Bay gikk derimot klar av brannen I dag er bla California og Australia svært utsatt for slike branner Mulighetene for varsling og evakuering er blitt langt bedre men store tap av menneskeliv forekommer fortsatt I Australias delstat Victoria omkom minst 173 ved buskbranner som i februar 2009 ødela over 2000 boliger 6 mai 1987 brøt en lignende brann ut i Kina; den krevde 213 menneskeliv og gjorde 50 000 husville Skogbrannene i Russland sommeren 2010 krevde minst 50 menneskeliv og ødela minst 77 småbyer og landsbyer; selv ikke murhus gikk fri Eksplosjoner Eksplosjoner i fabrikker eller lagre av ammunisjon har utløst bybranner – særlig men ikke bare i krigstid Også lagre eller fabrikker med sprengstoff fyrverkeri og eksplosive væsker eller gasser har eksplodert og stiftet bybranner likeså godstog med propanvogner I april 2000 ble en stor del av Lillestrøm evakuert etter at en propanvogn gikk av sporet og det oppstod brann – men en klarte å avverge en eksplosjon Vanlige brannårsaker Mange bybranner har vanlige brannårsaker – som uforsiktighet med åpen ild lynnedslag selvantennelse eller ildspåsettelser; i moderne tid også feil ved det elektriske anlegget I slike tilfeller er det gjerne uheldige omstendigheter særlig sterk vind på losiden av bebyggelsen som kan gjøre et branntilløp til en bybrann Bybrann i Norge Ved gjennomgang av kilder for forskjellige norske byer er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann Minimum går ved to hus Ellers kalles det husbrann I Norge er det først og fremst bybrannen i Ålesund i 1904 som er blitt kjent utenfor bygrensene eller blant spesielt interesserte 850 hus gikk tapt og over 10 000 mennesker ble hjemløse Etter denne brannen er det dannet et stående uttrykk på norsk som sier Det verste beste mest bemerkelsesverdige som er skjedd siden Ålesund brant Den byen som absolutt fortjener et rykte for sine bybranner er Bergen Det kan ha en viss sammenheng med sterk vind det blåste storm da feks brannene i 1702 og 1916 brøt ut mens storm praktisk talt aldri forekommer i en by som Oslo og at byen i flere hundre år var Norges største Byen har blitt rammet 34 ganger gjennom historien Brannene har også fått en sportsklubb oppkalt etter seg Oslo ble rammet av 17 dokumenterte bybranner i perioden 1000–1624 Trondheim har 31 registrerte bybranner gjennom tidene Tyskerne skapte en rekke bybranner under andre verdenskrig Bla Kristiansund ble bombet av tyskerne 9 april 1940 og Narvik ble påtent før tyskerne midlertidig trakk seg ut av byen senere på våren Verst gikk det utover Finnmark og Nord-Troms mot slutten av krigen Tyskerne raserte bebyggelsen fullstendig da de trakk seg tilbake Ca 11 000 bolighus – samt kirker og andre bygninger – ble påtent og brent ned; i tillegg ble båter senket eller ødelagt Ca 250 mennesker omkom I dagens Norge forekommer store bybranner forholdsvis sjelden Faren er størst i tett gammel trehusbebyggelse – og denne er gjerne også verneverdig Men brannene i Lærdal og Flatanger i januar 2014 viste at ilden kan spre seg også i vanlig trehusbebyggelse hvis vinden er sterk og tørr Slumområder er svært utsatt I dag skjer mange av de største bybrannene iallfall de som rammer flest mennesker i millionbyenes slumstrøk særlig i fattige land Folk bor svært tett mange bruker åpen ild til oppvarming og matlaging og elektriske anlegg kan mangle eller er ofte i dårlig stand hvis de finnes På den måten minner forholdene om de som fantes i Norge den gang bybranner var vanlig hos oss I tillegg er befolkningen gjerne langt større enn den var i norske byer Enkelte byer har 3-4 mill eller enda flere slumboere mens selv Oslo neppe hadde over 3000 innbyggere under den siste altødeleggende bybrannen i 1624 Kanskje også bruken av plaststoffer gjør at brannene nå kan spre seg raskere og utvikle giftigere røyk enn de gamle bybrannene i Europa Eksempler på slike bybranner de siste årene Natt til 9 januar 2009 omkom minst 40 i Karachi Pakistan da 40 hus brant ned kanskje etter spredning fra et bål noen hadde tent for å holde varmen brannen er også tilskrevet feil ved elanlegget Mange omkom dels fordi folk lå og sov visstnok også fordi flammene sperret den eneste fluktveien; ellers var området blokkert av høyere bygninger på tre sider 20 april 2010 ble minst 20 000 husville etter en brann i Quezon ved Manila på Filippinene Brannen skapte like mange husville på seks timer som brannen i København 1728 på 60 I juni 2010 omkom minst 108 i løpet av tre timer da minst syv høyhus ble rasert av brann i et tettpakket boligstrøk nær Bangladeshs hovedstad Dhaka Feil ved det elektriske anlegget ble regnet som sannsynlig brannårsak Februar 2011 Opptil 30 000 ble hjemløse ved branner i Manilas slumstrøk 19 april 2011 ble anslagsvis over 2000 familier med til sammen 8000-10 000 mennesker hjemløse ved en brann i Makati Manila 18 mars 2012 brøt det ut brann i Quezon På et kvarters tid rakk den å ødelegge ca 25 hus og gjøre 75 familier hjemløse Juledag 2012 ble 5000 hjemløse ved en brann i Manila hvor en mann ble slått i hjel av sinte naboer etter at han i fylla hadde skreket at han hadde stiftet brannen Brannen startet i et hus hvor barn hadde lekt med brennende lys Samme dag omkom syv ved en brann i et annet av byens slumområder Overtro vandrehistorier og konspirasjonsteorier I middelalderen og langt inn i nyere tid fantes mye overtro i forbindelse med branner Hekser kunne stifte branner eikehjorter fløy rundt med glødende kullbiter mellom kjevene for å sette fyr på gårder og uthus branner kunne slukkes med magiske ritualer og besvergelser osv Så sent som under Peshtigo-brannen i 1871 gav enkelte opp og omkom fordi de trodde dette var dommedag I forbindelse med bybranner florerer overtro vandrehistorier og konspirasjonsteorier den dag i dag Dette gjelder både uoppklarte branner og branner som regnes å være oppklart Historiene kan dreie seg om brannårsaken eller om andre aspekter ved brannen Det er kanskje ikke rart at de mest kjente historiene av denne sorten er knyttet til de mest kjente bybrannene Noen eksempler Brannen i Chicago 1871 skal ha startet ved at en ku tilhørende Catherine O’Leary sparket til en fjøslykt under melking Brannårsaken er ikke kjent men Chicago Republican-reporteren Michael Ahern innrømmet i 1893 at han hadde kokt i hop kuhistorien for å lage en fargerik reportasje Brannen i Chicago Peshtigo-brannen og samtidige branner i bla Michigan skal ha vært forårsaket av en komet eller av meteorittnedslag den 8 oktober til tross for at de fleste brannene hadde opphav i gamle branner som hadde rast i flere døgn I 1759 skal Emanuel Swedenborg på overnaturlig vis ha sett Mariabrannen i Stockholm bryte ut mens han spiste middag hos Wilhelm Castels i Göteborg Dette er blitt en av de mest berømte okkulte anekdoter men brannen brøt vitterlig ut torsdag 19 juli mens middagen er datert til lørdag og eller 29 juli som var en søndag I forbindelse med terrorangrepet 11 september 2001 finnes en rekke konspirasjonsteorier Keiser Nero skal ha stått og betraktet brannen i Roma 64 eKr mens han spilte fele til tross for at dette instrumentet ikke ble oppfunnet før i middelalderen Se også Liste over norske bybranner Bybranner i Trondheim Bybranner i Arendal Brann katastrofe San Francisco etter et jordskjelv i 1906 Referanser Eksterne lenker Camille Muffat født 28 oktober 1989 i Nice i Frankrike død 9 mars 2015 i Argentina var en fransk svømmer Hun ble olympisk mester på 400 meter fri under Sommer-OL 2012 i London Hun deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing I Kortbane-VM i 2010 i Dubai tok hun gull på 200 meter fri I VM i svømming i 2011 i Shanghai tok hun to individuelle bronsemedaljer 200 og 400 meter fri Muffat deltok i fire øvelser i Sommer-OL 2012 200 og 400 meter fri samt 4 × 100 m medley og 4 × 200 meter fri 29 juli 2012 vant hun olympisk gull på 400 meter fri med tiden 40145 31 juli 2012 vant hun sølv på 200 meter fri På 4 × 200 meter fri vant hun bronse med det franske laget Hun ble i 2012 utnevnt til ridder av Æreslegionen Muffat døde i en helikopterulykke i 2015 Ulykken skjedde under innspilling av TV-programmet Dropped for den franske TV-kanalen TF1 Ti mennesker omkom inkludert de franske sportsutøverne Florence Arthaud og Alexis Vastine Referanser Eksterne lenker Denne artikkelen handler om erkebispedømmet Canterbury For andre betydninger se Canterbury Canterbury er et anglikansk erkebispedømme i England med sete i byen Canterbury Det ble opprinnelig grunnlagt som et katolsk bispedømme Erkebiskopen av Canterbury er øverste kirkelige leder for Den engelske kirke og har en spesiell posisjon i hele den anglikanske kommunion Historie Erkebispedømmet York er det eldste i England men det er Canterbury som har forrang Det har en over 900 år lang historie som katolsk jurisdiksjon før det gikk over til å bli anglikansk Før reformasjonen Canterbury bispedømme ble grunnlagt i 597 av St Augustin en misjonær som ble sendt til England av pave Gregor den store Han skulle egentlig grunnlegge et bispedømme i London men det viste seg at dette ikke var mulig da kristendommen ikke hadde fått fotfeste der Han bestemte seg derfor å finne et sted ikke for langt unna London og valget falt på Canterbury I 601 ble bispedømmet oppgradert til erkebispedømme Det var det andre bispedømmet som ble opprettet i England; bare York er eldre senest 314 Reformasjonen I 1533 under reformasjonen ble Thomas Cranmer erkebiskop av Canterbury Som sine forgjengere mottok han palliet fra paven men han regnet seg om kongens erkebiskop Derfor viet han straks etter utnevnelsen Henrik VIII med Anne Boleyn og i mai 1533 erklærte han kongens første ekteskap med Katarina av Aragon for ugyldig Cranmers brudd med Den hellige stol ble statig mer tydelig og i 1538 ble det bekreftet da han beordret at helgenskrinet til St Thomas Becket skulle ødelegges Under Edward VI avskaffet han messefeiringen Selv om han opprinnelig ble innsatt som katolsk erkebiskop regner derfor Den katolske kirke Canterbury som vakant fra 1533 til 1556 Katolsk intermezzo Thomas Cranmer døde i 1556 mens den katolske dronningen Maria I satt på tronen Derfor ble det igjen utnevnt en katolsk erkebiskop kardinal Reginald Pole Han arbeidet hardt for å gjenopprette Den katolske kirke i England men døde etter bare to år i embetet 17 november 1558 Tilfeldigvis var dette samme dag som den protestantiske Elisabeth I kom til makten og det ble derfor ikke utnevnt noen ny katolsk erkebiskop Jurisdiksjon Erkebispedømmet omfatter det østlige Kent Fordi erkebiskopen er primas for Den engelske kirke finnes det også en biskop av Canterbury som utfører de normale biskoppelige funksjoner Normalt er biskopen av Dover også biskop av Canterbury Det er et metropolitanerkebispedømme med fire direkte suffraganer Dover Ebbsfleet Maidstone og Richborough I tillegg har Canterbury overoppsyn med de andre anglikanske bispedømmene i det sørlige England totalt 30 stykker De siste fjorten ligger under erkebispedømmet York De fire walisiske anglikanske bispedømmene lå tidligere under Canterbury men ble i 1920 overført til Kirken i Wales Forholdet Canterbury York Det var lenge en diskusjon om hvilke erkebispedømme som skulle ha forrang i England Canterbury eller York Dette ble midlertidig løst i 1071 etter av erkebiskopene Lanfranc av Canterbury og Thomas av York la saken fram for pave Aleksander II Han bestemte at erkebiskopen av Canterbury skulle ha forrang og at framtidige erkebiskoper av York skulle innsettes av og sverge troskap til ham Dette holdt bare til 1119 da Thurstan av York nektet å anerkjenne Canterburys forrang Han ble derfor ikke innsatt i embetet og klagde til Roma Pave Callistus II innsatte ham personlig og sendte ut en bulle der han trakk tilbake avgjørelsen om Canterburys forrang Spørsmålet ble endelig avgjort i det 13 århundre av pave Innocent VI Han bestemte at erkebiskopen av Canterbury skulle ha forrang og regnes som Primat for hele England mens erkebiskopen av York skulle være Primat av England Dette ble etter reformasjonen nedfelt i lovs form av parlamentet under Henrik VIII Preses i den anglikanske kommunion Erkebiskopen av Canterbury er preses i den anglikanske kommunion Han regnes som primus inter pares først blant likemenn Dette betyr at han ikke har noen direkte autoritet utenfor Den engelske kirke men at han har krav på å bli konsultert og at hans avgjørelse skal tillegges en spesiell vekt Se også Liste over erkebiskoper av Canterbury Dødsfall etter måned Mars 20 Malcolm Fraser australsk politiker statsminister 1975-83 84 19 Gerda van der Kade-Koudijs nederlandsk friidrettsutøver 91 18 Oleg Sakirkin kasakhstansk friidrettsutøver 49 16 Andy Fraser britisk bassist Free 62 15 Antonio Betancort spansk fotballspiller Real Madrid 78 15 Mike Porcaro amerikansk bassist Toto 59 14 – Valentin Rasputin russisk forfatter 77 13 – Daevid Allen australsk rock-musiker Soft Machine Gong 77 13 – Maria Vicol rumensk fekter 79 12 – Terry Pratchett britisk forfatter 66 11 – Inger Sitter norsk billedkunstner 85 9 – Florence Arthaud fransk seiler 57 9 – Camille Muffat fransk svømmer 25 9 – Frei Otto tysk arkitekt 89 9 – Alexis Vastine fransk bokser 28 8 Lars Larsson svensk fotballspiller og -trener 52 8 – Sam Simon amerikansk TV-produsent 59 6 – Ram Sundar Das indisk førsteminister i Bihar 1979–1980 94 5 – Erling Sandene norsk jurist og høyesterettsjustitiarius 93 5 – Albert Maysles amerikansk dokumentar-filmskaper Albert & David Maysles 88 5 – Trygg Lund norsk sangkormedlem Berlevåg Mannsangforening 63 5 – Umarali Kuvvatov tadsjikisk opposisjonspolitiker 46 5 – Jim McCann irsk musiker The Dubliners 70 3 – Jørn Aksel Krog norsk embetsmann 66 2 – Mal Peet britisk forfatter 67 2 – Dave Mackay skotsk fotballspiller og -manager 80 Februar 28 – Yaşar Kemal tyrkisk forfatter 91 27 – Boris Nemtsov russisk politiker 55 27 – Leonard Nimoy amerikansk skuespiller 84 25 – Chris Rainbow skotsk rockmusiker 68 22 – Erik Amundsen norsk jazzmusiker 78 21 – Aleksei Gubarev sovjetisk kosmonaut 83 21 – Clark Terry amerikansk jazztrompetist 94 20 – Ibrahim Biogradlić jugoslavisk fotballspiller 83 18 – Claude Criquielion belgisk syklist 58 16 – Markku Tuokko finsk diskoskaster og kulestøter 63 16 – Aleksandr Melentjev sovjetisk pistolskytter 60 16 – Lesley Gore amerikansk sanger 68 16 – Olga Törös ungarsk turner 100 16 – Heinrich Windelen tysk politiker 93 15 Jacob Stolt-Nielsen forretningsmann 83 14 – Finn Nørgaard dansk filmminstruktør 55 14 – Asbjørn Kjønstad norsk jusprofessor 72 14 – Louis Jourdan fransk-amerikansk skuespiller 93 14 – Philip Levine amerikansk poet 87 14 – Kári á Rógvi færøysk politiker 41 13 – John McCabe britisk pianist og komponist 75 13 – Arne Sundelin svensk forfatter 64 12 – Steve Strange britisk musiker Visage 55 11 – Bob Simon amerikansk journalist 60 minutes 73 11 – Tancred Ibsen jr norsk diplomat 93 9 – Øyvind Bjorvatn forfatter og politiker 83 7 – Billy Casper amerikansk golfspiller 83 6 – Rune Ericson svensk filmregissør 90 6 – Assia Djebar algerisk-fransk forfatter 78 6 – André Brink sørafrikansk forfatter 79 6 – Kathrine Windfeld dansk regissør 48 5 – Val Logsdon Fitch amerikansk kjernefysiker og nobelprisvinner 91 5 – Dagfinn Tveito direktør i Hageselskapet 1970–90 87 4 – Kristian Rambjør bedriftsleder 76 2 – Karl-Erik Palmér svensk fotballspiller 85 1 – Udo Lattek tysk fotballspiller og -trener 80 Januar 31 – Richard von Weizsäcker tysk forbundspresident 1984–94 94 30 – Sjelju Sjelev bulgarsk politiker president 1990-97 79 30 – Geraldine McEwan britisk skuespiller Miss Marple 82 29 – Colleen McCullough australsk newzealandsk forfatter 77 29 – Rod McKuen amerikansk poet låtskriver og sanger 81 27 – Charles Hard Townes amerikansk fysiker Nobelprisen i fysikk 1964 99 25 – Demis Roussos gresk musiker 68 24 – Toller Cranston canadisk kunstløper 65 24 – Stig Bergling svensk spion for Sovjetunionen 77 24 – Maryon Eilertsen norsk skuespiller 65 24 – Johan Martin Ferner norsk forretningsmann 87 23 – Abdullah konge av Saudi-Arabia 90 23 – Svein Døvle Larssen norsk redaktør 86 20 – Edgar Froese tysk musiker Tangerine Dream 70 20 – Hitoshi Saito japansk judoka 54 19 – Peter Wallenberg svensk finansmann 88 18 – Dallas Taylor amerikansk trommeslager Clear Light og Crosby Stills & Nash 66 18 – Kjell Arnljot Wig norsk TV-personlighet 90 17 – Faten Hamama egyptisk skuespiller 83 17 – Fritz Christian Holte norsk sosialøkonom 89 15 – Kim Fowley amerikansk musikkprodusent 75 14 – Andreas Edwien norsk idéhistoriker og religionsforsker 93 13 – Thor G Norås norsk forfatter 79 11 – Anita Ekberg svensk skuespiller 83 10 – Francesco Rosi italiensk filmregissør 92 9 – Józef Oleksy polsk politiker statsminister i Polen 1995-96 68 8 – Andraé Crouch amerikansk gospelartist 72 8 – Egil Toreng norsk politiker 92 7 – Jean Cabut Cabu fransk karikaturtegner 76 7 – Elsa Cayat fransk psykiater og psykoanalytiker 55 7 – Stéphane Charbonnier Charb fransk karikaturtegner og redaktør 47 7 – Philippe Honoré fransk karikaturtegner 73 7 – Tadeusz Konwicki polsk forfatter og regissør 88 7 – Bernard Maris fransk økonom og journalist 68 7 – Mompati Merafhe botswansk politiker 78 7 – Bernard Verlhac Tignous fransk karikaturtegner 57 7 – Georges Wolinski fransk karikaturtegner 80 6 – Vlastimil Bubník tsjekkisk ishockeyspiller og fotballspiller 83 5 – Joan Peters amerikansk forfatter 76 3 – Jouko Törmänen finsk skihopper 60 2 – Kristian Sundtoft norsk politiker 78 1 – Kjell Noreik norsk lege og rettspsykiater 85 1 – Omar Karami statsminister i Libanon 1990–92 og 2004–05 80 1 – Mario Cuomo amerikansk politiker 82 1 – Ulrich Beck tysk sosiolog 70 Referanser Joanna Deborah Bussinger bedre kjent under artistnavnet Debrah Scarlett er en norsk-sveitsisk sangerinne og musiker Karrière Høsten 2013 dukket hun opp i det norske talentprogrammet The Voice hvor hun hadde audition med låten Make You Feel My Love Scarlett ble med på Sondre Lerches lag og kom til semifinalen Hun har senere omtalt deltagelsen i programmet som en døråpner The Voice fikk i gang karrièren min og ble en døråpner Etter det har jeg jobbet mye med musikken og jeg har blitt eldre og mer selvsikker< ref> Eurovision Song Contest 2015 Høsten 2014 flyttet hun tilbake til Norge for å fokusere på musikkarieren sin der Omtrent samtidig fikk hun en tekstmelding fra artisten Kjetil Mørland som spurte henne om å bidra på en sang han skulle sende inn til Melodi Grand Prix Både Adressa og Dagbladet sa i forbindelse med utgivelsen av sangen at stemmen hennes kunne minne om den Grammy-vinnende sangerinnen Adele Referanser Eksterne lenker IS omdirigeres hit IS kan også ha andre betydninger Den islamske staten forkortet IS på arabisk الدولة الإسلامية fonetisk ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah er en militant islamistisk jihadistisk gruppe og organisasjon i Irak Syria og Libya som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme Den islamske staten ble vanlig betegnelse i 2014 Bevegelsen er også omtalt som blant annet Den islamske staten i Irak og Levanten ISIL og Den islamske staten i Irak og Syria ISIS الدولة الاسلامية في العراق والشام ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah fī al-ʿIrāq wash-Shām der al-Sham kan oversettes som Levanten Syria eller Stor-Syria Gruppa refereres ofte til med det arabiske akronymet DAESH داعش Dāʿish Organisasjonen har ikke status som en selvstendig stat men kontrollerer territorier i Irak Syria og Libya Den definerer seg selv som et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden og har som mål å opprette et islamsk imperium som skal omfatte Levanten det vil si Libanon Syria Israel Palestina Jordan og de sunnidominerte regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia Noen inkluderer også Kypros i begrepet Organisasjonen ble lenge regnet som en del av det internasjonale al-Qaida-nettverket men skilte i 2013 lag med den sentrale ledelsen i al-Qaida al-Qaida i Irak Det opprinnelige al-Qaida i Irak ble startet av Abu Musab al-Zarqawi som var fra Jordan Ifølge en rapport fra den amerikanske regjeringen i 2006 var al-Qaida i Irak oftest knyttet til utenlandske terroristceller som bare opererte i Irak og angrep både internasjonale styrker og sivile irakiske statsborgere Ifølge rapporten var de fleste av de operative lederne i gruppen ikke irakere Samme år ble al-Zarqawi drept av amerikanske styrker og i tiden etter dette fusjonerte al-Qaida i Irak med en rekke andre organisasjoner inn i ISIL se neste avsnitt ISILs opprinnelse Gruppen ble etablert under de første årene av krigen i Irak og sverget troskap til al-Qaida i 2004 Gruppen var sammensatt og ble støttet av en rekke opprørsgrupper i Irak inkludert forgjengerorganisasjonene Mujahideen Shura Rådet al-Qaida i Irak Jaysh al-Fatiheen Jund al-Sahaba Katbiyan Ansar Al-Tawhid wal Sunnah Jeish al-Taiifa al-Mansoura etc og andre klaner som bekjenner seg til sunniislam En antar at gruppen var operativ i i 2007 etter da å ha absorbert forgjengerorganisasjonene ISILs sterke vekst kom i stor grad som en konsekvens av den sekteriske politikken som hadde blitt ført av Iraks sjia-muslimske statsminister Nouri al-Maliki Den sunni-irakiske minoriteten opplevde stadige trakasseringer og marginalisering etter at han kom til makten i 2006 og dette økte kraftig etter at amerikanerne trakk seg ut av landet i slutten av 2011 Organisering og forholdet til An-Nuṣrah-fronten og al-Qaida Ledelse ISILs ledere har vært Abu Musab al-Zarqawi drept i 2006 Abu Ayyub al-Masri drept i 2010 Abu Abdullah al-Rashid al-Baghdadi drept i 2010 Ibrahim Awwad Ibrahim Ali al-Badri al-Samarrai fra 2010 Han tok da i bruk navnet Abu Bakr al-Baghdadi som viser til den første kalifen Abu Bakr og al-Baghdadi som viser tilbake tilknytning til Bagdad I 2014 tok han navnet kalif Ibrahim An-Nuṣrah-fronten ISIL i sin nåværende form oppstod da organisasjonen fra Irak slo seg sammen med An-Nuṣrah-fronten i Syria ettersom begge var tilknyttet Al Qaida Før dette opererte gruppene på hver sin side av den syrisk-irakiske grensen Al-Baghdadi kom etterhvert i konflikt med lederen for Nusra-fronten Abu Mohammed al-Jawlani som var motstander av sammenslåingen av de to organisasjonene Sistnevnte klagde dette inn for al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri som tok Jawlanis side i striden og annullerte sammenslåingen mellom ISIL og An-Nusra-fronten Etter dette gikk ISIL til direkte angrep på An-Nusra-fronten for å jage den ut av områdene de holdt i Syria en kamp ISIL vant klart I følge rapportene skal ISIL i juni 2014 ha kontroll på over 80 % av krigerne til An-Nusra-fronten i Syria og er dermed sterkt involvert i borgerkrigen i Syria Her regnes ISIL som en av de største og viktigste geriljagruppene som kjemper mot styrkene til president Bashar al-Assad Den fiendtlige overtakelsen av An-Nusra-frontens territorium og personell gjorde at al-Qaida sentralt kuttet alle bånd til ISIL i februar 2014 etter en åtte måneders maktkamp noe som er påfallende siden en av ISILs forgjengerorganiasasjoner var nettopp gruppen al-Qaida i Irak I følge rapporter tar nå al-Qaida avstand fra gruppen angivelig fordi de mener ISILs krigere bedriver overdreven voldsbruk 25 juni 2014 rapporterte Aftenposten at Nusra-fronten hadde sverget troskap til ISIL men det er ikke noe som tilsier at det er rett Forhold til sjiaislam og andre religioner En annen vesentlig forskjell mellom al-Qaida og ISIL er strategien mot folk og regimer som anses som vantro Dette omfatter blant annet alle sjiamuslimer sunnimuslimske sufier og ulike religiøse minoriteter Mens al-Qaida har hatt hovedfokus på vestlige mål retorisk omtalt som korsfarere og jøder; å unngå splittelse mellom sunni og sjia; og har hatt en ikke-angrepspakt med den mektigste sjiamuslimske staten Iran har ISIL blitt kjent for det motsatte Total krigføring mot det de anser som sjia-styrker i et område som tabloid kan defineres som strekningen mellom Beirut og Bagdad Etter alle amerikanske og andre vestlige styrker trakk seg ut fra Irak i 2011 har dette blitt svært tydelig I borgerkrigen i Syria kjemper ISIL mot Bashar al-Assad sitt regime Assad er alawitt og regimet har vært en alliert av Iran i mange tiår Da Iran sendte inn soldater og den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah for å kjempe på Assad sin side fikk borgerkrigen en klar religiøs dimensjon I Irak har regjeringen siden 2006 vært ledet av sjiamuslimen Nouri al-Maliki og landet er nå en offisiell alliert av Iran Sunnimuslimene som utgjør rundt 20 % av befolkningen i Irak er blitt marginalisert i forhold til makten de hadde tidligere Begge steder er det et offisielt mål for ISIL å styrte disse regimene og Iran med dets allierte i Hizbollah al-Assad-regimet i Syria og den irakiske regjeringen er erklærte hovedfiender Det er hovedsakelig disse ISIL kjemper mot da det ikke finnes vestlige styrker i regionen ISIL definerer som sin ISIL bekjemper også det de anser som vranglære i folkelig islam De har flere steder sprengt gravminner der avdøde muslimske ledere spesielt sufier blir besøkt Sunnimuslimsk milits knyttet til naqshbandi-sufiene har kjempet mot ISIL flere steder i Irak ISIL har videre gjennomført en rekke angrep på tilhengere av andre religioner Dette har rammet tilhengere av de kristne kirkene i området men i særlig grad yezidiene i Syria og Irak som regnes som frafalne og derfor anses som legitime mål Krigføringen Syria Se artikkelen om borgerkrigen i Syria Irak Våren og sommeren 2014 flyttet ISIL noen av sine styrker ut av Syria og inn i Irak Vinteren 2014 tok organisasjonen kontroll over Fallujah og deler av byen Ramadi ISIL hadde vært tilstedeværende i storbyen Mosul i Irak siden omlag 2008 Der fungerte den som en slags mafiagruppe som krevde beskyttelsespenger av en stadig økende del av befolkningen Selv politiet skal ha betalt Personell fra ISIL var velorganisert i byen og hadde store og godt bevæpnede mannskaper 10 juni 2014 satte ISIL-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen og tok kontroll over offentlige bygninger Det skjedde nesten uten motstand Organisasjons styrker tok kontroll over bla den lokale flyplassen offentlige kontorer og to TV-kanaler 1400 fanger ble sluppet ut av lokale fenglser Gruppen tok også kontroll over mengder med amerikansk produsert militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre ISIL-styrkene plyndret sentralbanken i Mosul og tok kontroll over så mye som 500 milliarder irakiske dinarer ca 429 millioner amerikanske dollar De ødela sjia-moskeer kirker og synagoger i byen og inventaret ble solgt Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder Befolkningen som tidligere var en blanding av folkeslag og religiøse grupper ble på kort tid kun befolket av sunnimuslimske arabere 11 juni 2014 ble det også meldt om at gruppens soldater hadde kontroll over oljebyen Baiji der Iraks største oljeraffineri ligger To dager senere 13 juni ble det meldt at organisasjonen også hadde erobret byene Jalawla og Saadiya 15 juni spredde ISIL bilder via Twitter som viste at organisasjonen hadde henrettet 1700 irakiske soldater de hadde tatt til fange En irakisk talsmann bekreftet hendelsen mens andre er i tvil om bildenes ekthet 16 juni 2014 ble det kjent at ISIL hadde tatt kontroll over byen Tal Afar 18 juni angrep ISIL-styrker oljeraffineriet i byen Baiji og havnet i kamp med irakiske vaktstyrker Etter flere dagers kamp hevdet ISIL at de hadde erobret anlegget 20 juni bekreftet amerikanske myndigheter at ISIL hadde tatt kontroll over et av Saddam Husseins gamle anlegg for produksjon av kjemiske våpen ca 70 kilometer nordvest for Bagdad Det er i flere tilfeller ikke klart om det er ISIL eller andre samarbeidende opprørsgrupper som har tatt kontroll over byene 28 juni 2014 iverksatte regjeringsstyrkene i Irak motangrep for å gjennerobre Tikrit men med begrensede resulter I september 2014 startet USA og deres allierte bombing av områder kontrollert av ISIL Det er ulike oppfatninger av hvilke effekter bombingen vil få Libya I slutten av oktober 2014 tok 800 soldater kontroll over den libyiske byen Derna De hevdet å være underlagt Abu Bakr al-Baghdadi og ISIL < ref> Se også Borgerkrigen i Libya Nigeria I mars 2015 ble Boko Haram nord i Nigeria knyttet til ISIL Finansiering Det har vært uklart hvordan ISIL har vært finansiert men materiale som ble beslaglagt i Nord-Irak i juni 2014 kaster noe lys over dette Det ser ut til at organisasjonen ikke er avhengig av ekstern finansiering men baserer seg på inntekter fra oljesalg smugling utpressing ran og smugling av arkeologiske funn Ved erobringen av Mosul skal gruppen ha fått kontroll over store verdier Bosettingen i okkuperte områder avkreves skatt på opp til 25% av inntektene Gruppen skal motta støtte fra en rekke privatpersoner i sunnimuslimske Gulfstater I et intervju beskyldte Iraks sjiamuslimske statsminister Nouri al-Maliki i tillegg de sunnimuslimske statene Saudi Arabia og Qatar for å støtte ISIL Det tyrkiske opposisjonspartiet Det republikanske folkepartiet CHP og flere tyrkiske medier har en rekke ganger beskyldt det tyrkiske regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet AKP for å ha væpnet og finansiert ISIL AKP har avvist disse påstandene Den kurdiske nettavisen Kurdistan24 hevder i juli 2014 at AKP skal bistå ISIL med et område i Istanbul som kan disponeres som treningsleir Norsk tilknytning I en artikkel i Dagbladet 16 mai 2014 ble det påstått at omkring 70 nordmenn og personer med tilknytning til Norge har kjempet mot Assad-regimet i Syria og at flere av disse kjempet i Den islamske staten Irak og Levanten I juni 2014 anslo Etterretningstjenesten at rundt 50 personer har reist fra Norge for å bli med i ISIL og Politiets sikkerhetstjeneste anslo at 40-50 norske statsborgere er i Syria for å delta i borgerkrigen Minst syv norske statsborgere skal per april 2014 ha blitt drept i kamper i Syria som soldater for ISIL De fleste har tilknytning til Nord-Afrika Ytterligere en nordmann skal være død etter å ha gjennomført en selvmordsaksjon 2 juni 2014 der fire irakiske soldater og fire sivile ble drept og fem soldater alvorlig såret 27 mai 2014 ble tre personer pågrepet i Norge av Politiets sikkerhetstjeneste mistenkt for å tilhøre ISIL De tre med bakgrunn fra henholdsvis Somalia og det tidligere Jugoslavia ble siktet på grunnlag av skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffelovens § 147d om deltagelse i — eller ytelse av støtte til en terrororganisasjon Sjefen for Etterretningstjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen uttalte 17 juni 2014 at Vi har noen indikasjoner på at det kan være nordmenn også i Irak som deltar i ISILs operasjoner der Det er jo slik at grensen mellom Syria og Irak i dag er ikke-eksisterende Og vi må regne med at nordmenn også kan bli brukt på irakiske områder I en video som ble kjent 29 juni 2014 stod en norsk-chilener fram som ISIL-soldat i Irak Han fortalte om sin deltagelse i angrep blant annet på en irakiske politistasjon Han ble kjent i Norge da han i 2012 la ut en hatvideo mot det norske kongehuset og statsminister Jens Stoltenberg Mannen er etterlyst internasjonalt av norsk politi Etter at videoen ble kjent bestemte PST seg for å iverksette etterforskning etter mistanke om brudd på straffelovparagraf 147d om støtte til terrororganisasjoner Referanser Eksterne lenker Irak – en varslet katastrofe 14062014 Hellige krigere de skjulte alliansene og den store satan 14062014 Slik er ISILs frammarsj mot en ny islamsk stat 23062014 Den nye fienden av Henrik Thune 26082014 Profile Islamic State in Iraq and the Levant ISIS 16062014 DKNVS' minnemedalje er et hederspris som utdeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Minnemedaljen tildeles som et hederstegn til personer som fortrinnsvis utenfor ordinært profesjonelt arbeidsforhold har dokumentert ekstraordinær entusiasme og engasjement kreativitet og utholdenhet innen kulturskaping kulturbevaring og kulturformidling< ref> Innehavere av DKNVS minnemedalje Lister over mottakere siden 1960 Referanser Eksterne lenker dknvsno En dukke også skrevet dokke er en leketøysfigur som kan forestille et dyr eller et menneske gjerne et barn eller en baby En dukke kan også være en naturtro modell i ulike skala av et dyr eller et menneske for eksempel brukt til opplæring og testing Dukker kan være enkle eller kompliserte dyre eller billige Som hovedregel er det dukkens funksjon og formål som avgjør dens verdi snarere enn dens opprinnelige pris Ulike typer dukker Las Palmas dukke Barbiedukke Marionettdukke Dukketeater Sokkedukke Hånddukke Papirdukke Nikkedukke Utstillingsdukke Livredningsdukke Sexdukke Sprellemann Tinnsoldat Dradukke Shwe Shwe Poppi Stråmann Kollisjonstestdukke Dukkefilmdukke Encyklopedi fra gresk εγκ&973;κλιος παιδε&943;α enkyklios paideia i en sirkel av læring var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov Det skilles mellom universelle og fagspesifikke encyklopedier Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder mens den siste behandler enkeltområder men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig En encyklopedi inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et konversasjonsleksikon Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder Historie Den eldste fullstendig bevarte encyklopedi går for å være Naturalis historia fra det første århundre etter Kristus Men grensene mellom forskjellige typer kunnskapsverker var og er flytende Man kan kanskje innordne encyklopediene mellom lærebøkene på den ene side og ordbøkene på den andre Å gjøre en alfabetisk systematikk til et kjennemerke ville være uhistorisk; et encyklopedisk verk kan godt være bygd opp etter en annen metodikk Men selve uttrykket encyklopedi slo gjennom med den franske Encyclopédie 1751–1780 Tanken bak en encyklopedi strekker seg altså meget lenger tilbake enn til opplysningstiden og til Frankrike Men det var særlig da og der at en fornyet iver gjorde seg gjeldende En del opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon – en encyklopedi Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag først i 1772 under tittelen Encyclopédie ou dictionnaire raisonné des sciences des arts et des métiers Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771 Dette var allerede en meget omfattende encyklopedi hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten især også når det gjaldt naturvitenskap men også meget omfattende innenfor områder som geografi Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene Innholdet i opplysningstidens leksikon hadde ofte et kritisk syn på kirken og adelen eksempelvis Diderot's leksikon som tok stilling for Newton og måtte skrives av anonyme forfattere for å unngå kirkelig forfølgelse Gjennomført hadde teksten i de tidligste encyklopedier ofte nokså liberale grunntanker Se også Leksikon Referanser Etiopia amharisk ʾĪtyōṗṗyā offisielt Den føderale demokratiske republikken Etiopia amharisk ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk er en føderal republikk på Afrikas horn nordøst i Afrika Landet grenser til Eritrea i nord Djibouti i nordøst Somalia i øst Kenya i sør og Sudan og Sør-Sudan i vest men har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden Med 1 104 300 km² er Etiopia verdens 27 største land Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet og deler landet i to høyere fjellplatåer Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater og Keiserriket Etiopia varte fra ca 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne 34 % av innbyggerne er muslimer Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr 157 av 169 2011 Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom Kombinert med hyppige tørkekatastrofer borgerkrig 1974–91 og krig med Eritrea 1998–2000 gjør dette at etiopierne lever utrygt De sosiale skillene er derimot lave i Etiopia med en Gini-koeffisient på 030< ref> Navnet Navnet Etiopia betyr De svartes land og er dannet av de to greske ordene aithos brenne og ops ansikt det vil si mennesker med ansikter svartbrent av sol Navnet Etiopia skrives med ge'ez-skrift det offisielle Den føderale demokratiske republikken Etiopia skrives Navnet Aethiopia Αἰθιοπία forekommer to ganger i Iliaden og tre ganger i Odysseen Den greske historikeren Herodot bruker det spesifikt om alt land sør for Egypt og med det både det nåværende Sudan og Etiopia Den eldste kjente bruken av navnet Ityopya innenfor regionen er fra 300-tallet på innskrifter i stein etter kong Ezana av Kongeriket Aksum Plinius den eldre hevdet at landet hadde sitt navn etter en person med navnet Aethiops som var sønn av Hefaistos Det greske personnavnet ble fanget opp og brukt i geezteksten Boken om Aksum fra 1400-tallet Her fremstilles Ityoppis som en ellers unevnt sønn av Kusj sønnesønn av Bibelens Noah som skal ha vært grunnleggeren av byen Aksum I den norske bibeloversettelsen av 1930 brukes ordet Etiopia'' flere steder hvor det tales om et fremmed rike eller folkeslag I den hebraiske teksten står det Kusj og i nyere bibeloversettelser NO78 brukes Nubia Tidligere har landet og regionen vært kjent som Abyssinia et navn som er avledet av Habesh som er en gammelarabisk form for det etiopiske ordet Ḥabaśāt Den moderne formen av ordet Habesha brukes fortsatt om landets innbyggere Det moderne arabiske ordet Al-Ḥabashah betyr habeshafolkets land Naturgeografi Med 1 104 300 km² om lag tre ganger Norges areal er Etiopia verdens 27 største land Landet ligger på Afrikas horn og grenser i sør til Kenya i vest til Sør-Sudan og Sudan og i øst til Eritrea Djibouti og Somalia Etter at Eritrea ble en selvstendig stat i 1993 har ikke Etiopia lenger noen kystlinje Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet og deler landet i to høyere fjellplatåer I Riftdalen som typisk ligger over 900 moh finnes stepper halvørken og fruktbare lavlandsområder i dalens bredde på 40–65 km Høyfjellsplatåene er dannet gjennom vulkansk aktivitet og de fleste fjellene er tidligere vulkaner Den vulkanske landdanningen har ført til at det finnes flere innlandsbassenger med innsjøer uten utløp Flere av byene i landet Addis Abeba Aksum og Gonder ligger i høyfjellsplatåene Det vestlige fjellplatået som også er kjent som strekker seg nord–sør i en lengde av ca 500 km I dette området ligger hovedstaden Addis Abeba på ca 2 500 moh Det abyssinske platået ender bratt mot øst mot Danakilørkenen og slakt mot i vest Etiopias høyeste fjell Ras Dashen 4 550 moh ligger i denne delen av landet Det gjør også verdensarvområdet Simien nasjonalpark og Tanasjøen som er Den blå Nils kilde Den blå Nil danner en markert canyon opptil 1 400 m dyp gjennom lavalandskapet Elva Omo renner sørover mot Turkanasjøen Elva Awash renner fra Addis Abeba østover gjennom Riftdalen mot Djibouti; elvas nedre del som ender i en saltsjø uten utløp er et verdensarvområde Somaliplatået sørøst for Riftdalen har sine høyeste topper Tullu Demtu 4 377 moh og Batu 4 307 moh mot Riftdalen og skråner mot sørøst De viktigste elvene her er Shebele og Juba I høylandet finnes tresavanne einer og kaffeplanter I lavlandet veksling mellom tørr savanne og ørken Også noe frodig løvskog Zoogeografisk tilhører Etiopia den etiopiske region og mange karakteristiske afrikanske dyrearter som løve sjiraff antiloper og hyener finnes her Det finnes 31 endemiske pattedyrarter i Etiopia hvorav 14 er regnet som sårbare eller truet< ref> Etiopisk ulv også kjent som simienrev og etiopiasjakal fjellnyala Tragelaphus buxtoni og flikibis Bostrychia carunculata er slike arter Etiopia har tropisk monsunklima men på grunn av høylandet er det kjøligere enn i de fleste andre land på samme breddegrad Demografi Folketallet i Etiopia er raskt økende og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid Den årlige befolkningsveksten er på 32 % noe som er den 8 raskeste befolkningsveksten i verden Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010 og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir en rangering som nr 195 av 221 land 2011 I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker Den største folkegruppen er oromoere med 349 % som er delt i flere undergrupper De er tradisjonelt nomader snakker oromo og er stort sett bosatt i Oromiaprovinsen De er i delvis opposisjon til sentralmyndighetene og noen ønsker uavhengighet Tradisjonelt har amharer 269 % og tigreanere 61 % vært de dominerende statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia De lever i den nordlige del av landet og rundt Addis Abeba De snakker henholdsvis amharisk og tigrinja tigré Somaliere 62 % er tradisjonelt muslimer og lever som nomader i den store men sparsomt bebodde Somaliregionen nær grensen til Somalia i et konfliktområde som også er kjent som Ogaden De ønsker å innlemme sine deler av Etiopia i Somalia Andre grupper er sidama 4 % guragie et lite men innflytelsesrikt handelsfolk; 25 % welaita 23 % hadiya 17 % afarer 17 % gamo 15 % og 125 % andre grupper Det snakkes mellom 77 og 85 språk i Etiopia Amharisk og oromo er mest utbredt og snakkes av henholdsvis 327 og 316 % av innbyggerne Størsteparten av språkene i landet tilhører den afroasiatiske språkfamilien mens rundt 20 språk er nilosahariske Religioner Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum I dag regnes om lag 62 % av befolkningen som kristne< ref> fordelt på 43 % tilhørende den etiopisk-ortodokse kirke og 19 % protestanter 34 % er muslimer og ca 26 % praktiserer tradisjonelle animistiske afrikanske religioner Andre utgjør 14 %; landet har blant annet en særegen etiopisk-jødisk minoritet kalt Beta Israel – hvorav mange riktignok emigrerte til Israel under militærjuntaen 1979–91 Tradisjonelt har religiøs tilknytning sammenheng med etnisk tilknytning; amharer og tigreanere er kristne mens somaliere afarer og aderi er muslimer Islam har tradisjonelt vært undertrykt i Etiopia men etter revolusjonen i 1974 har vilkårene endret seg og man har sett en oppblomstring Andelen protestantiske kristne øker mens andelen ortodokse er i nedgang Urbanitet 17 % av innbyggerne bor i byer; andelen er økende og ventes å være 30 % i 2030 Til sammenligning er andelen bybefolkning i nabolandene Sudan og Kenya henholdsvis 45 og 47 % Historie Den eldste kjente statsdannelsen i det som i dag er Etiopia er kongeriket Aksum etablert ca 400 fKr av semittiske folkegrupper som migrererte over Rødehavet fra den arabiske halvøya< ref> Før dette hadde landet vært innenfor interessesfæren til egypterne Aksum-riket gikk i oppløsning på 600-tallet Det salomonske dynastiet som med støtte i kongesagaen Kebra Negest regnet sin slektshistorie tilbake til kong Salomo og dronningen av Saba kontrollerte landet inntil ca 950 og ble i noen hundreår avløst av Zagwe-dynastiet Ca 1268 1270 fikk det salomonske dynastiet igjen makten og etablerte keiserriket Etiopia Keiserriket vedvarte under samme dynasti inntil revolusjonen i 1974 Inntil hovedstaden Addis Abeba ble etablert i 1886 haddde keiseren og hans hoff vært nomadisk og etablert seg der det var tilstrekkelige ressurser Keiserstaten gjennomgikk fra rundt 1760 til 1855 en ustabil periode kjent som Zemene Mesafint hvor statsmakten var redusert og småkongedømmer kjempet seg imellom Det moderne Etiopia ble etablert fra 1855 i en periode preget av fire keisere og et mellomspill med en keiserinne Tewodros 1855–68 Yohannes IV 1868–89 Menelik II 1889–1913 keiserinne Zewditu 1916–30 og Haile Selassie 1930–74 Deres tid var både preget av en organisering av moderne statsskikk infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917 og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i Folkeforbundet fra 1923 Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter Tewodros tok sitt eget liv i 1868 for å unngå å bli tatt til fange av en britisk unnsetningsstyrke Landet ble angrepet av Egypt i 1877 og av Italia i 1885 og 1895 Etiopia ble under den italiensk-etiopiske krig 1935–41 okkupert av det da fasciststyrte Italia som regnet Etiopia sammen med Somalia som en del av den italienske kolonien Italiensk Øst-Afrika Etiopierne kjempet først alene men vant krigen med britisk støtte etter 1940 da Italia og Storbritannia ble krigsmotstandere i Europa Etter vedtak i FN inngikk Eritrea i en føderasjon med Etiopia i 1952 Føderasjonen ble utvidet til en full integrasjon og etablering av Eritrea som landets fjortende provins Den eritreiske selvstendighetskrigen 1961–91 endte med løsrivelse og etableringen av et selvstendig Eritrea i 1993 Ut over 1960-tallet økte misnøyen med det sittende regimet i landet Misnøyen var begrunnet med eneveldet klasseskiller korrupsjon behovet for en jordreform håndteringen av krigen med Eritrea og keiserens fortielse av tørkekatastrofen i 1972–74 Uroen førte i 1974 til opptøyer og generalstreik og den 12 september tok en gruppe yngre offiserer organisert i gruppen Derg makten i landet Derg hadde i utgangspunktet ingen klar idé om hvilken kurs de skulle styret landet i men utviklet seg raskt til en marxistisk gruppe Fra 1977 var landet Sovjetunionens viktigste allierte i regionen Derg gjennomførte landreformer Perioden med Derg og med den demokratiske folkerepublikken 1987–91 var preget av grensekriger og indre strid med flere opprørsgrupper Etter Sovjetunionens fall maktet ikke marxiststyret å stå imot det indre presset og i 1991 ble makten overtatt av EPRDF en koalisjon av etnisk baserte opprørsgrupper Statsminister Meles Zenawi fra TPLF en av partene i EPRDF var en sentral politiker fra 1991 først som president fra 1991 til 1995 og deretter som statsminister fra til sin død i 2012 Under hans regime har landet fått en ny føderal grunnlov som understreker at landet består av ulike etniske grupper i samarbeid Denne statsmodellen basert på etnisitet har vakt interesse i andre afrikanske land som møter de samme problemene med hensyn til forholdet mellom stat og stammer Politikk og administrasjon Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974 I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen Etiopias nåværende statsskikk er basert på den nye grunnloven av 1995 Den nye grunnloven er føderal og bygger på de 9 etnisk baserte regionene Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen Statsminister Meles Zenawi fra TPLF ble valgt i 1995 og ble gjenvalgt i 2000 2005 og 2010 Han satt til sin død i 2012 Etiopias parlament består av to kamre et føderasjonshus Yefedereshn Mekir Bet med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år og et folkerepresentanthus Yehizbtewekayoch Mekir Bet med 547 medlemmer som velges i direkte valg hvert femte år Etiopias president har hovedsakelig seremonielle oppgaver Presidenten velges hvert sjette år ved indirekte valg av parlamentet Nåværende president Girma Wolde-Giorgis ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007 Det nåværende regimet blir kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene herunder behandlingen av politisk opposisjon Anklagene omfatter brudd på ytringsfrihet og pressefrihet tortur ulovlig fengsling vilkårlige arrestasjoner og husransakelser og forstyrrelse av fagforeninger Kritikken fra utlandet karakteriseres imidlertid som forsiktig; vestlige land mest opptatt av å opprettholde stabilitet i Etiopia av sikkerhets- og utviklingsmessige grunner Ved valget i 2010 ble det registrert en forverring hvor trusler og overvåking av velgere var vanlig og hvor regjeringspartiet brukte statlige ressurser i sitt partis valgkamp Opposisjonspolitikere ble også angrepet og drept Trosfriheten blir tilsynelatende godt ivaretatt i tråd med regimets politikk om at landet består av flere ulike folkegrupper Politiske partier og valg Det politiske systemet i landet er basert på koalisjoner mellom etnisk baserte partier Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner folkegrupper Oromo Peoples Democratic Organization OPDO fra oromoere; Amhara National Democratic Movement ANDM fra amharer; South Ethiopian Peoples Democratic Front SEPDF fra Region for sørlige nasjoner nasjonaliteter og folk og Tigrayan Peoples' Liberation Front TPLF fra tigreanere Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet Ved Etiopias parlamentsvalg 2010 fikk EPRDF-koalisjonen 499 av de 547 setene i parlamentet partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter opposisjonsalliansen Medrek fikk ett sete og en uavhengig representant fikk det siste setet< ref> Flere av de siste valgene har blitt boikottet av opposisjonen fordi de mente at regjeringen hadde laget valgregler som gjorde det umulig for andre å vinne frem Under parlamentsvalget i 2010 ble flere potensielt sterke opposisjonskandidater fengslet eller befant seg i eksil under valget Offisielle og uoffisielle observatører fra organisasjoner som Den europeiske union EU og Human Rights Watch meldte om en lang rekke initiativ for å stilne motstandere og undertrykke mediene og sivilsamfunnet inkludert drap og trusler Administrativ inndeling Etiopia har siden 1996 vært inndelt i 9 etnisk baserte regioner flertall kililoch entall kilil og dertil 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og Dire Dawa Regionene er videre inndelt i 68 soner Den videre inndelingen er i om lag 500 woreda og til sist i et landsbynivå kalt kebele Fram til 1991 fantes en annen inndeling i 13 provinser Addis Abeba Afar Amhara Benishangul-Gumuz Dire Dawa Gambela Harar Oromia Somali Region for sørlige nasjoner nasjonaliteter og folk Tigray Forsvars- og utenrikspolitikk Etiopia er medlem av FN de fleste av FNs særorganisasjoner Verdensbanken Den afrikanske union ACP G24-landene COMESA og Cotonou-avtalen Etiopia ble medlem av Folkeforbundet i 1923 og av FN fra opprettelsen Landet samarbeidet tett med Storbritannia fram til 1945 og med USA etter dette Etiopia var en av initiativtagerne til Organisasjonen for afrikansk enhet i 1963 og OAUs hovedkontor ble lagt til Addis Abeba Etter revolusjonen i 1974 ble Etiopia offisielt medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner men utviklet i realiteten tette bånd til Sovjetunionen og dets allierte Etter regimeskiftet i 1991 har landet utviklet tette bånd til USA USA er nå Etiopias største bistandspartner og Etiopia er en av USAs allierte i krigen mot terror USA samarbeider med etiopisk etterretning om å overvåke al-Qaidamedlemmer i nabolandet Somalia Det er også kjent at Central Intelligence Agency bruker hemmelige fengsler i Etiopia såkalte black site-fengsler for å fengsle og avhøre uidentifiserte fanger i krigen mot terror< ref> Etiopia har også gode relasjoner til Israel og Saudi-Arabia og undertegnet i 1999 en sikkerhetsavtale med Jemen – trolig på grunn av felles fiendskap med Somalia Etiopia har et anstrengt forhold til nabolandet Somalia på grunn av pågående grensestridigheter i Ogadenområdet Forholdet til Eritrea har gått i bølger; Eritrea ble innlemmet i Etiopia i 1950 på FNs og Italias initiativ Under og etter den eritreiske selvstendighetskrigen var det et godt forhold mellom TPLF som fikk kontroll over Etiopia i 1991 og den eritreiske frigjøringsbevegelsen EPLF som samme år overtok styringen av Eritrea og den etiopiske regjeringen bidro til Eritreas selvstendighet i 1993 Den eritreisk-etiopiske krigen 1998–2000 dreide seg tilsynelatende om grensestridigheter men kan ha hatt flere motiver Grensen mellom de to landene ble 2000–08 overvåket av UNMEE Forholdet til nabolandet Sudan var lenge spent fordi Etiopia støttet SPLMs kamp for et uavhengig Sør-Sudan men ble bedre mot slutten av 1990-tallet og Sudan Jemen og Etiopia har siden 2004 et samarbeid i en regional antiterror-akse Militærutgiftene ligger per 2009 på moderate 12 % av BNP Rettsvesen Etiopias rettsvesen er knyttet til regionene delstatene Straffesaker behandles i lokale domstoler med én dommer Sivilrettslige saker og straffesaker behandles på et midlere nivå og det finnes en høyesterett i hver region Det finnes også en føderal appelldomstol og en føderal høyesterett Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av folkerepresentanthuset etter forslag fra statsministeren Flagg og symboler Det nåværende flagget til Etiopia ble tatt i bruk 6 februar 1996 i henhold til grunnloven av 1995 Flagget bruker de tre vanlige fargene for afrikansk enhet rødt grønt og gult Emblemet i midten er det nye riksvåpenet fra 1996 Flagget har alltid brukt de tre fargene men emblemet har variert Under keiserriket hadde flagget Løven av Juda som emblem mens ulike motiv ble brukt av Derg og under folkerepublikken 1987–91 Etiopias riksvåpen ble også innført i 1996 Symbolet er et gyldent pentagram som både viser tilbake til det gamle kongehusets angivelige avstamning fra Kong Salomo og kan minne om solen i Dergs emblem I sin nåværende form forklares det med at landet er en enhet av mange folkegrupper< ref> Under keiserdømmet fantes det flere ordener Den første av disse Salomos segls orden ble innstiftet i 1874 og ble i 1922 delt slik at Salomo-ordenen som blant annet Haakon VII og Olav V var innehavere av ble til Flere nordmenn var blant innehaverne av Etiopias stjerneorden innstiftet i 1874 Dronningen av Sabas orden ble etablert i 1922 Keiser Menelik IIs orden som også flere nordmenn mottok i 1924 og Den hellige treenighetens orden i 1930 Etter at Etiopias statsform som følge av kuppet i 1974 ble endret til republikk ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser Under Dergen kom et nytt ordensvesen til Statens inntekter Etiopia er avhengig av bistand særlig i år med tørke Viktige bistandspartnere er IMF Verdensbanken USA Storbritannia og EU Bistanden utgjør én milliard USD årlig av et statsbudsjett på 5 milliarder USD Budsjettåret begynner 8 juli Forholdet til Norge Etiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm mens Norge er representert i Etiopia ved sin ambassade i Addis Abeba som ble opprettet i 1991 Flere norske misjons- og bistandsorganisasjoner arbeider i Etiopia blant annet Det Norske Misjonsselskap Norsk Luthersk Misjonssamband Frikirken Flyktninghjelpen Redd Barna Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp Mellom 35 og 60 barn blir adoptert fra Etiopia til Norge hvert år< ref> gjennom Adopsjonsforum Etiopias handel med Norge utgjorde i 2008 228 mill NOK import til Etiopia og 356 mill NOK eksport til Norge Norge ga i 2008 250 mill NOK i utviklingsbistand herunder også nødhjelp Det meste av den norske støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN< ref> Næringsliv Etiopias økonomi er i sterk vekst med rundt 11 % årlig vekst over de siste 5 årene per jan 2010 noe som gjør landet til den 5 raskeste voksende økonomien i verden Den sterke veksten forklares med regjeringens langsiktige infrastruktursatsning og med satsningen på en hjemmesnekret jordbruksbasert industrialiseringspolitikk Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport Det meste av sysselsettingen er knyttet til landbruket på landsbygda 50 % er sysselsatt i landbruket 11 % i industri og 39 % i tjenesteytende næringer Landet er spesielt ved at staten eier all jord som leies ut på 99-årsbasis til innbyggerne Industri finnes særlig i Addis Abeba men også i andre byer Den økende middelklassen i hovedstaden er et voksende marked for importvarer Eksport Etiopias eksport bestod tidligere i all hovedsak av kaffe som utgjorde opp til 65 % av eksportinntektene På grunn av en bevisst spredning av eksportproduksjonen utgjør kaffe per 2010 om lag 35 % av eksportinntektene Andre eksportprodukter er roser og andre gartneriprodukter bomull lær- og skinnprodukter gull og khat De viktigste eksportlandene er Kina 133 % Tyskland 10 % Saudi-Arabia 76 % USA 74 % Nederland 65 % Sudan 45 % og Belgia 41 % 2009 Norge importerer roser honning og kaffe Naturressurser Etiopia antas å ha store mineralforekomster men det er bare gull som i utvinnes i noe omfang I mindre grad utvinnes det platina salt kaliumklorid kull og jernmalm Landet har sannsynligvis uutnyttede ressurser av petroleum og naturgass særlig i sørvest i grenseområdene mot Sudan men omfanget av dette er ennå ikke kartlagt Landet har med sine høydeforskjeller et betydelig potensial for vannkraftproduksjon særlig Den blå nil Store vannkraftverk er blant annet Tana Beles-demningen i Den Blå Nil Tekeze-demningen i en bielv til Nilen og Gilgel Gibe vannkraftverk i Omovassdraget Etiopias energiforsyning er 90 % basert på vannkraft Årlig produksjon per 2007 er 346 milliarder kWh Primærnæringer Jordbruket står for 45–50 % av BNP 85 % av sysselsettingen og 60 % av eksportinntektene Viktige landbruksprodukter er korn belgfrukter kaffe sukkerrør khat poteter oljevekster og avskårne blomster Husdyrbruket er svært omfattende i deler av landet I lavlandet i sør sørøst og øst kan så mange som 7 millioner innbyggere være avhengig av pastoralisme og buskapene omfatter 35 millioner kveg 25 millioner sauer og 18 millioner geiter 2003 noe som også er grunnlag for industri med huder Samferdsel Den 784 km lange jernbanestrekningen Ethio-Djibouti Railways mellom Addis Abeba og havnen i byen Djibouti ble bygget mellom 1897 og 1917 men har de siste årene ikke hatt passasjertrafikk mellom Addis Abeba og Dire Dawa Banen er under opprusting I 2012 startet byggingen av 34 kilometer med dobbelsporet bybane i Addis Abeba Bybanen blir normalsporet og elektrifisert og er forventet ferdig i slutten av 2015 Havna i Djibouti er uansett viktig for etiopisk eksport særlig etter at Etiopia mistet adgang til havnene i Assab og Massawa som følge av krigen med Eritrea Veinettet har de siste par tiår vært under rask utbygging til en stor del finansiert av utenlandske lån Det transafrikanske hovedveinettet forbinder Addis Abeba med Nairobi i Kenya og Khartoum i Sudan De viktigste flyplassene er Bole internasjonale lufthavn ved Addis Abeba og Aba Tenna Dejazmach Yilma internasjonale lufthavn ved Dire Dawa; 25 mindre flyplasser betjener den innenlandske trafikken Det statseide flyselskapet Ethiopian Airlines har både innenlandske og internasjonale interkontinentale flyruter Bedriftsstruktur og eierskap Både Folkerepublikken Kina og India øker sine investeringer i Etiopia Utenlandsinvesteringene har skutt betydelig i været de siste 5 årene Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren men også innen gruver og industri som tekstilproduksjon olje i Ogaden og Gambella gull skinn og huder herunder skoproduksjon og bilproduksjon Landet er under press fra WTO med tanke på privatisering men myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer som banker energiforsyning og telekommunikasjoner Bankvesenet De etiopiske bankene og forsikringsselskapene ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1974 Siden midten av 1990-tallet har det vært lov å etablere private banker og forsikringsselskap igjen og disse dekker per 2005 20 % av lånemarkedet Hele den private banksektoren er på etiopiske hender og regjeringen forfekter sterkt at det bør fortsette slik Etiopias nasjonalbank er sentralbank Turisme Turismen til Etiopia er i vekst og landet har både attraktiv natur og flere gamle kulturminner fra tidligere høykulturer noe som vises igjen i Etiopias Turismen utgjør sammen med samferdsel den største andelen av tjenesteytende næringer og anslås per 2011 å kunne bli 500 000 turister årlig Samfunn Kalender Den etiopiske kalenderen er basert på den koptiske kalender som i sin tur er basert på den egyptiske kalender men man har også tatt inn elementer fra den julianske kalender Som den koptiske kalender har den etiopiske tolv måneder à tretti dager samt fem eller seks epagomenale dager ofte kalt den trettende måned Kalenderen er nesten 8 år bak vår gregorianske på grunn av uenighet om tidspunktet for Jesu fødsel Nasjonaldagen er 28 mai til minne om Dergs fall etter den etiopiske borgerkrigen i 1991 Andre offentlige høytidsdager er Julaften 7 januar! helligtrekongersdag 19 januar minnedagen for slaget ved Adwa 1 mars 1 mai minnedagen for seieren over Italia i 1941 5 mai og nyttår 11 september! I tillegg kommer følgende bevegelige helligdager innen islam og kristendommen Id ul-Adha Mawlid Langfredag Andre påskedag Korsets opphøyelse og Id al-fitr Utdanning Skolesystemet i Etiopia består av 8-årig barneskole 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole mens 43 % av barn mellom 5 og 14 år arbeider 17 % av ungdommen går i videregående skole mens 16 % tar høyere utdanning Landet har 6 universiteter og flere private og offentlige høyskoler Universitetet i Addis Abeba ble grunnlagt i 1950 Historisk sett har den etiopisk-ortodokse kirke hatt kontroll over lærdomssektoren i landet men fra 1900-tallet ble skolevesenet sekularisert 57 % av befolkningen er analfabeter men bare 50 % av landets unge er det Massemedia Selv om ytringsfrihet er fastslått i grunnloven er sensur fra myndighetenes side vanlig med arrestasjoner av journalister og sensur av utenlandske internettsider og nyhetssendinger Organisasjonen Reportere uten grenser rangerer Etiopia som nummer 139 av 178 land på sin pressefrihetsindeks for 2010 blant annet på grunn av økt kontroll med journalister i forbindelse med valgene i mai 2010 Landet har 9 radiostasjoner hvorav 8 sender på AM-nettet og én på kortbølgenettet Det statseide Ethiopian Television Company startet sendinger i 1964 og sender i dag i to kanaler De sender på fem nasjonale språk fransk arabisk og engelsk På grunn av lav leseferdighet er det få aviser i landet Addis Zemen skrives på amharisk og var tidligere offisielt organ for Etiopias arbeiderparti Andre aviser er Addis Fortune ukeavisen Capital Ethiopia og Ethiopian Reporter Ukeavisen Yeroo utgis i Oromiaregionen og kan sees som en opposisjonsavis Mestawet Ethiopian Newspaper er et månedstidsskrift for etiopiere i USA Ifølge tall fra FN er det 16 aviser per 1000 innbyggere 1 % har datamaskin 05 % har internettilgang og 24 % har mobiltelefon Helse og levekår Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser og på FNs Liste over land etter HDI er landet nummer 157 av 169 2011 Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom Kombinasjonen av tørkekatastrofer i 1972–74 1984–85 1991–92 1994 1999 og 2003 borgerkrig 1974–91 og krig med Eritrea 1998–2000 har gjort at store deler av befolkningen lever på et eksistensminimum I deler av landet oppstår tørke med påfølgende humanitære katastrofer relativt regelmessig Dette gjelder særlig Somaliregionen sørlige deler av landet og i Amhara- og Tigrayregionen Når regnet så kommer er oversvømmelser et vanlig problem særlig i sør og øst i landet Bare 38 % av innbyggerne har tilgang til rent vann Folketallet i Etiopia er raskt økende og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid Den årlige befolkningsveksten er på 32 % noe som er den 8 raskeste befolkningsveksten i verden Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010 og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir likevel bare en rangering som nummer 195 av 221 land 2011 Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn mens spedbarnsdødeligheten er så stor som 7 % noe som er den 17 høyeste spedbarnsdødeligheten i verden 2011 Man mangler data for utbredelsen av HIV AIDS Kvinners stilling Kvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30 % av jenter mellom 15 og 19 år var gift enker eller skilt Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall ved fødsler Kvinnelig omskjæring praktiseres blant mange folkegrupper i Etiopia tilsynelatende uavhengig av religion Sivile organisasjoner Religion og folkegruppe er de viktigste faktorene i landets sosiale struktur Selv om det er grunnlovsfestet organisasjonsfrihet er organisasjoner i praksis underlagt tett kontroll og organisasjoner som mottar utenlandsk støtte har i henhold til en lov fra 2009 ikke anledning til å drive med spørsmål knyttet til politiske rettigheter eller menneskerettigheter Det er rundt 300 000 fagforeningsmedlemmer i Etiopia hvorav mer enn 203 000 er medlemmer av Confederation of Ethiopian Trade Unions Det lave antallet sett i forhold til folketallet kan forklares med den beskjedne industrialiseringen Fagforeninger hadde en sen start i landet fordi det ble sett på som opprørsk i keiserriket Myndighetene vedtok i 1962 en lov som tillot fagforeninger og anerkjente i 1963 den første fagforeningen Den daværende militærjuntaen skiftet i 1978 og 1982 ut ledelsen i fagforeningen fordi de anså den for å sabotere og ikke anerkjenne prinsippet om demokratisk sentralisme Fagforeningene er pr 2010 2011 under streng kontroll fra myndighetene som påberoper seg rettet til å overprøve innmelding i fagforeninger Det har ikke vært lovlige streiker i landet siden 1993 Kultur Litteratur og skriftkultur Etiopia er et av de landene i Afrika som har den lengste sammenhengende skriftkulturen trolig fordi kristendommen med sin tekstbaserte virksomhet tidlig fikk fotfeste i landet Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum og den etiopisk-ortodokse kirke har fortsatt oppslutning fra 43 % av innbyggerne Den første bibeloversettelsen kan trolig dateres til 400-tallet De eldste kjente manuskriptene er fra 1300-tallet og særlig kan nevnes Kebra Nagast ca 1320 en tekst som gjennom sagn og teologi knytter den etiopiske kongeslekten til Kong Salomo Den noe eldre teksten Fetha Nagast er en kirkerettslig sivil- og statsrettslig tekst datert til rundt 1240 Kirkespråket har inntil nylig vært geez Den første litteraturen på folkespråket amharisk er fra tidlig 1900-tall En av de første romanene er Lebb wallad tarik 1908 en læretekst av Afawarq Gabre Yesus Senere forfattere er Menghistu Lemma 1925–88 Ashenafi Kebede 1937–98 Sahle Sellasie født 1936 Daniachew Worku født 1936 og Abbe Gubegna født 1934 Vanlige tema i 1900-tallets litteratur var etiopisk historie og samtid Etter keiserrikets fall i 1974 har litteraturen hatt dårligere kår både på grunn av sensur og landets generelt dårlig sosiale og økonomiske situasjon Maaza Mengiste født 1971 er en eksiletiopisk forfatter bosatt i USA Musikk og teater Tradisjonell etiopisk musikk preges av kulturmøtet mellom arabisk musikk og afrikansk musikk I vest er afrikansk flerstemmighet utbredt mens de muslimske folkegruppene i øst bruker tradisjonelle arabiske musikkuttrykk Etiopisk kristen musikk regnes som en arv fra den halvt legendariske St Yared fra 500-tallet Amharerne har preget kirkens liturgi som bruker ornamentert énstemmig sang til rytmeinstrumenter Begena er en tistrenget lyre som er særegen for de nordlige høylandsområdene i Etiopia og Eritrea Den er et finkulturinstrument som ofte spilles meditativt eller til religiøse tekster Den muslimske musikkstilen manzuma er utviklet i den nordøstlige delen av landet og har bredt seg Opprinnelig ble den sunget på amharisk men i de vestlige delene av landet synges manzuma også på oromo Innen moderne musikk er Aster Aweke og Ejigayehu Shibabaw blant de mest kjente artistene Fra biskoppelige bannbuller fra 500-tallet vet man at det fantes skuespillere i landet allerede den gang Moderne teater kom til landet i 1916 Etter 1960 utviklet det seg en samfunnskritisk dramatisk tradisjon skrevet og regissert av blant annet den USA-utdannede Tesfaye Gessesse Kunst og museer i Addis Abeba regner sin historie tilbake til en utstilling med historiske drakter i 1936 Museet ble etablert i 1958 i og med et arkeologisk institutt og fikk sin nåværende form i 1976 da et direktorat for kulturminnevern ble opprettet Museet har fire avdelinger en for arkeologi og paleoantropologi hvor blant annet Lucy er utstilt en historisk avdeling med middelalderhistorie og kongehistorie en avdeling for billedkunst blant annet med arbeider av Afewerk Tekle og en etnografisk avdeling Den eldste bevarte billedkunsten er kirkemalerier og ikoner noen av dem fra helt tilbake til 1300-tallet Påvirkningen fra bysantinsk kunst er påtagelig De ni verdensarvstedene i landet omfatter både natur- og kulturminner I Aksum finnes ruiner og obelisker etter kongeriket Aksum fra 300–1100-tallet; i Gonder ligger den originale borgen Fasil Ghebbi med en arkitektur preget av kulturmøter; i den østlige byen Harar er det den befestede gamlebyen som er vernet Stelene i Tiya er minner fra en ukjent forhistorisk kultur mens Konsos kulturlandskap gjenspeiler en nyere åkerbrukskultur Landets mest berømte kulturminne er Kirkene i Lalibela som ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet Mat og drikke Det etiopiske kjøkkenet preges av krydrede grønnsaks- og kjøttretter En vanlig rett er wat en stuing servert på et tynt surdeigsbrød kalt injera Brødet lages av teff-mel Retten serveres vanligvis uten bestikk og man bruker brødet til å plukke opp mat fra tallerkenen Etioperne bruker sjelden svinekjøtt ettersom de fleste er ortodokse kristne muslimer eller jøder Den etiopisk-ortodokse kirke foreskriver ukentlige fastedager i tillegg til fastetiden og dette har bidratt til å utvikle en kultur for vegetarretter og flere typer matolje sesamolje saflorolje og nuug En vanlig drikk i Etiopia er tej som blir laget av honning og vann Den har et alkoholinnhold på et sted mellom 6 og 11 % og blir fremstilt av Gesho Rhamnus prinoides som tilhører geitvedslekten I de etiopiske høylandene drikkes det ofte et øl kalt talla som blir laget av teff Idrett Etiopia er særlig kjent for sine mellomdistanse- og langdistanseløpere som regelmessig er blant verdens beste Den første var Abebe Bikila som ble den første afrikaneren som vant et OL-gull; i maraton under Sommer-OL 1960 Haile Gebrselassie Kenenisa Bekele Miruts Yifter og Meseret Defar er noen av de fremste utøverne Landet deltok første gang i De olympiske leker i 1956 og har per 2011 vunnet 38 medaljer alle i løpsøvelser i friidrett Etiopia vant Afrikamesterskapet i fotball 1962 Fotballandslaget har ellers ingen meritter å vise til Se også Jernbane i Etiopia Liste over nasjonalparker i Etiopia Referanser Litteratur Thor M Amdahl Gullvasking i Etiopia Tapir forlag 1999 ISBN 82-519-1505-8 Målfrid Hoaas It's a matter of chance en kvalitativ studie av mødres meninger om utdanning for sine døtre Oslo 2008 Masteroppgave i samfunnsgeografi Jon Anton Johnson Det norske marineprosjektet i Etiopia Norge og norske marineoffiserer i oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen 1954-1957 Oslo 1996 Hovedoppgave i historie Øystein Lemvik Bygge Guds rike? om Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid for å etablere ennasjonal selvstendig kirke i Etiopia 1948-1977 Oslo 2010 Masteroppgave i historie Olav Lohne The rise and fall of Ethiopian empires an analysis of state capacity and legitimacy as determinants of regime-breakdown Bergen 1994 Hovedoppgave i sammenlignende politikk Brita Skumsnes Borana spirer etter 50 års såarbeid i Sør-Etiopia Lunde forlag 1998 ISBN 82-520-3971-5 Drømmen om Sion historien om de svarte jøder og deres dramatiske flukt til Israel Lunde forlag 1988 ISBN 82-520-3708-9 Svein Sæter Draumen om Abebe Bikila reisebrev frå Etiopia Samlaget 2009 ISBN 978-82-521-7521-9 Bente Sørlie Forholdet mellom Norge og Etiopia en analyse av årsakene til krisen i 2007 Oslo 2009 Masteroppgave i statsvitenskap Eksterne lenker fra Utenriksdepartementet landprofil fra Fellesrådet for Afrika Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra de ulike bygdene i Hardanger med ulike lokale varianter Bunaden omfatter områdene Kvam Granvin Ulvik Eidfjord Jondal Ullensvang og Odda Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner og med nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol og Hardangerbunaden har også kallenavnet Nasjonalen Kvinnebunad Kvinnebunadene har sort stakk og finnes i festvarianter med rødt eller grønt liv og hvitt forkle eller sort liv og sort forkle< ref> Bunaden har også bringeklut i eksempelvis perlebroderi broderi vevnad eller smøyg avhengig av opphavssted og lokale variasjoner Beltet på bunaden er som regel i samme teknikk som bringekluten De hvite forklærne til Hardangerbunaden med innfelt broderi er i teknikken vi kjenner som Hardangersøm og er som regel i lin eller bomull De fargede forklærne er eksempelvis i bomull ull lin eller silke med mønster avhengig av lokal tradisjon Det er to hovedtyper skjorter; en eldre type skjorte med rynker og yngre slett skjortevariant Skjortene er brodert enten med hvitsøm eller sort smøygbroderi På hodet blir det tradisjonelt brukt skaut av gifte kvinner og vippe hos jenter og ugifte kvinner Mannsbunad Mannsbunadene er i mindre grad enn kvinnebunadene en del av en ubrutt drakttradisjon og er dermed basert på klesstilen på midten av 1800-tallet Bunaden har enten sorte knebukser eller langbukser sort jakke og rød grønn blå eller sort vest Skjortene er som regel hvite i bomull eller lin med eller uten søm på krage og håndlinning Til variantene med knebukse brukes det som regel hvite stømper i mønsterstrikk med mangefargete strømpebånd I Kvam brukes det derimot strømper i sort og hvitt strikket i rosemønster kalt rosestrikk Referanser Eksterne lenker Inger Solveig Sitter født 18 oktober 1929 i Trondheim død 11 mars 2015 på Tjøme var en norsk grafiker og maler Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere Biografi Sitter vokste opp i Antwerpen der familien bodde da faren var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Familien flyttet tilbake til Norge i 1939 og da hun var 15 år gammel begynte hun i 1945 på Statens kunstakademi i Oslo Der var hun elev av Per Krohg Axel Revold og Jean Heiberg Året etter flyttet familien tilbake til Antwerpen og hun fortsatte på Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen fra 1946 til 1950 I 1948 var hun elev ved André Lhotes malerskole i Paris Hun deltok på Høstutstillingen første gang i 1948 Hun var elev av Stanley William Hayter Atelier 17 i Paris 1954–55 og 1956–57 I en tiårsperiode var hun gift med kunstneren Carl Nesjar som hun møtte i 1953 De fikk en datter i 1958 I store deler av sitt liv var hun bosatt i utlandet Hun hadde et hus i landsbyen Villa Faraldi i Nord-Italia og bodde senere i den gamle bydelen i Antibes i Sør-Frankrike fem minutters gange fra Picassomuseet Arbeider Sitter hadde sin gjennombruddsutstilling i Galleri Per i 1956 og ble karakterisert som nonfigurativ modernist Hun holdt separatutstillinger i Galleri Haaken 1964 Kunstnernes Hus 1974 Henie-Onstad Kunstsenter 1987 I 2007 hadde hun en retrospektiv utstilling i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg og i anledning av at hun fylte 80 år arrangerte Trondheim Kunstmuseum en større retrospektiv utstilling i 2009 Hun hadde også separatutstilling i Galleri Brandstrup i oktober 2009 Sitter var med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen sammen med Carl Nesjar og Odd Tandberg Sitter utførte store dekorative arbeider til Norges Handelshøyskole Bergen 1967 NLH Ås 1971 og til cruiseskipet Norway 1980 Verket In the picture 1964 er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk Verv Sitter var den første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi i Oslo fra 198] til 1984 Kunstpolitisk var hun også svært aktiv Hun ble medlem av Norsk kulturråd da det ble grunnlagt i 1964 og satt i styret til 1968 Hun var med å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968 Fra 1976 til 1982 var hun medlem av Formidlingsutvalget Gjørv-utvalget Utmerkelser I 1999 ble hun utnevnt til ridder av St Olavs Orden for fortjeneste av norsk billedkunst Hun ble i 2010 forfremmet til kommandør< ref> I 2011 ble hun tildelt Norsk kulturråds ærespris< ref> og Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris Bibliografi Gunnar Danbolt og Nils Chr Geelmuyden Inger Sitter – et portrett Aschehoug forlag 2009 ISBN 9788203236990 Referanser Eksterne lenker Johan Nordahl Brun født 21 mars 1745 på gården Høyem på Byneset død 26 juli 1816 var en norsk prest biskop og dikter I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin samtid Han har skrevet flere kjente salmer og sanger blant annet påskesalmen Jesus lever Graven brast For Norge Kiempers Fødeland og Udsigter fra Ulriken; bysang til Bergen Familie utdanning og tidlig liv Hans far var Svend Busch Brun som var født på Røros Han var en tid kjøpmann i Trondheim før han slo seg ned som bonde på gården Høyem på Byneset siden på Lilleuglen i Klæbu Moren het Mette Catharine Nordahl datter av løytnant-vaktmester Jon eller Johan Nordahl som var bondesønn fra Norddal på Sunnmøre Jon Nordahl var i følge ættebok for Norddal født i 1657 som Jon Kuntsson Linge etter gården Linge da han reiste ut tok han etternavnet Nordahl etter prestegjeldet han kom fra Sammen med Anna Catharina Svendsdtr Busch fikk Jon Nordahl datteren Mette Catharina 1721–1791 de hadde da et lite selveierbruk under gården Lingås like ved Linge Ættebok for Norddal beskriver Johan Nordahl Bruns mor slik uten kjelde Mette Catharina har vel ogsaa hat litt av utfærdslysten i sig siden hun ikke kunde slaa sig til ro i de smaa forhold hjemme Men hvad vi ellers vet om hende vidner om en stille arbeidssom religiøst anlagt kvinne Mette Catharina giftet seg i 1744 med søskenbarnet Svend Busch Brun I følge ætteboka sto hennes to eldre brødre Johan og Svend fadder for Johan Nordahl Brun Johan Nordahl var først bestemt til å bli bonde men da han heller ville bli offiser ble han 12 år gammel innskrevet som underoffiser ved det nordenfjelske skiløperkorps Etter tilskyndelse av en slektning besluttet imidlertid foreldrene snart å la ham studere og han ble deretter undervist noen år av sin halvbror daværende cand theol Johannes Brun senere sogneprest til Fjeldberg Johan Nordahl Brun besøkte Norddal prestegjeld i 1799 og skrev da i visitasprotokollen Mig tjente lignelsen om de fem kloke jomfruer til utgangspunkt Emne den kristne forutseenhet rosverdigere jo betimeligere den viser sig og jo senere desto mere nødvendig De unge om første artikkel og især om det guddommelig forsyn Hvilket gav leilighet til å nevne mitt navn Nordahl og Johan Nordahl hvis dattersønn jeg er; han var nemlig født her i trange kår og reiste ut som ganske ung Dengang var det langt over utvandrernes forventning at hans barnebarn et hundreår og mere enn det efter skulde vende tilbake hit for å visitere kirken i biskopens sted og jeg priste det guddommelig forsyn sigende med David Hvo er jeg Herre? og hva der mitt huus at du haver ført mid hidindtil? Av halvbroren ble han innsatt i Trondheim latinskoles mesterlektie Etter tre år ble han så i 1763 dimittert av rektor Gerhard Schøning til Københavns universitet 1764 tok han ex phil med haud hvorpå han bega seg til Trondheim og var huslærer hos kammerråd Meincke inntil 1767 da han vendte tilbake til København Her tok han i oktober samme år teologisk embetseksamen med karakteren non contemnendus og førte dimisspreken 31 oktober med karakteren haud Han ble gift 2 september 1773 med Ingeborg Lind 1746–1827 og hadde 8 barn Blant deres etterkommere er lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen maleren Alf Rolfsen forfatteren Nordahl Grieg høyesterettsadvokat Wilhelm Münter Rolfsen og motstandsmennene og brødrene Didrik Dixe Cappelen og Hans Hasse Cappelen Yrkesliv Han vendte igjen tilbake til Trondheim hvor han tilbragte tre år med å informere og preke 1769 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og fremtrådte året etter for første gang offentlig som dikter Blant hans første arbeider var et lykkønskningsdikt til biskop Gunnerus Da han 1771 ble kalt til København av Struensee ble Brun antatt som hans amanuensis og fulgte med til hovedstaden hvor han bare en kort tid beholdt posten Her skrev han sørgespillet Zarine som ble mottatt med uvanlig bifall og sørgespillet Einar Thambeskjælver I København var han en av frontfigurene som startet Det Norske Selskab Det Norske Selskab ble stiftet 30 april 1774 Kort etter 29 oktober 1772 ble han utnevnt til residerende kapellan til Byneset og innviet 12 februar 1773 14 april 1774 ble han sogneprest i Korskirken i Bergen 1793 stiftsprost i Bergen og prost i Nordhordland 18 februar 1803 fikk han tittel og rang som biskop og ved Ole Irgens' død ble han virkelig biskop over Bergens stift 6 januar 1804 Han ble ordinert i København 10 mai samme år Utmerkelser 28 januar 1810 ble Johan Nordahl Brun ridder av Dannebrog 28 januar 1812 kommandør av samme orden 28 januar 1813 Dannebrogsmann 7 januar 1815 medlem av Nordstjerneordenen og 27 juli 1816 kommandør av samme orden Dikteren Da Johan Nordahl Brun døde 71 år gammel etterlot han seg et berømt navn som dikter taler og prest Kong Carl Johan lot på egen bekostning reise et marmormonument over hans grav Brun var en av de viktigste norske salmediktere på den tiden og skrev bla Norges første uoffisielle nasjonalsang For Norge Kiempers Fødeland og Udsigter fra Ulriken Bergens bysang Salmer Jesus lever graven brast er hans mest kjente salme en påskesalme Ånd over ånder kom ned fra det høye pinsesalme Trivia Nordahl Grieg eg Johan Nordahl Brun Grieg var en etterkommer av biskopen og oppkalt etter ham Flere i Rolfsen slekt er etterkommere bla skolemannen Nordahl Rolfsen eg Johan Nordahl Brun Rolfsen Datterdatteren Ingeborg Erichsen død 1880 var gift med biskop Jacob von der Lippe død 1878 En gate i Bergen heter Nordahl Bruns gate En gate i Oslo er oppkalt etter ham; Nordahl Bruns gate En vei i Trondheim er oppkalt etter ham; Nordahl Bruns veg En gate i Drammen er oppkalt etter ham Nordahl Bruns gate Hovedpersonen i Johan Falkbergets romansyklus Christianus Sextus baserer seg på Nordahl Bruns onkel Mathias Volquarts Brun Den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen står bak bronseskulpturen av Nordahl Bruun som er blant de 14 oppstilte skulpturene av danske kirkefedre som står i gatehøyde rundt Marmorkirken i København Verker Skuespill Einer Tambeskielver 1772 Zarine 1772 Toldbetienten1783 Væveriet 1783 Republikken paa Øen 1793 Officieren 1802 Dikt og salmer Evangeliske Sange 1786 Mindre Digte 1791 Jonathan Et Digt i ti Sange 1796 Udsikter fra Ulriken Sakprosa Hellige taler i Anledning af Ungdommens Confirmation 1782 Fornuftig kierlighed til fædrelandet 1788 Tanker om Norges Odels-Ret 1788 Hellige taler 2 bd 1797-1798 Anhang til hellige taler 1805 Tolv hellige Taler 1806 Se også Brun slekt Referanser Eksterne lenker og hos Nasjonalbiblioteket Oslo Museum Karin Fossum tidligere Karin Mathisen; født 6 november 1954 i Sandefjord er en norsk forfatter Hun er mest kjent som krimforfatter Hun debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen som hun fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for Karin Fossums kjente kriminalromaner har etterforskeren Konrad Sejer i hovedrollen Til nå er det kommet ti romaner om sakene han løser; Evas øye 1995 Se deg ikke tilbake! 1996 Den som frykter ulven 1997 Djevelen holder lyset 1998 Elskede Poona 2000 Svarte sekunder 2002 Drapet på Harriet Krohn 2004 Den som elsker noe annet 2007 Den onde viljen 2008 og Varsleren 2009 Hun fikk Brageprisen for Elskede Poona Den ble også kåret til Norges beste kriminalroman gjennom tidene i Dagbladet i 2009 Flere av disse romanene har blitt filmatisert I tillegg til de suksessfulle krimbøkene har Fossum skrevet novellesamlingene I et annet lys 1992 og Søylen 1994 og romanene De gales hus 1999 Jonas Eckel 2002 og Natt til fjerde november 2003 De gales hus er en roman fra innsiden av en psykiatrisk institusjon mens Jonas Eckel handler om en litt spesiell mann og det litt spesielle forholdet han har til en kvinne Natt til fjerde november handler om et foreldrepar som må leve i uvisshet når datteren plutselig forsvinner Fossums bøker er oversatt til 25 språk og er belønnet med en rekke priser I 2005 var den engelske oversettelsen av Elskede Poona runner up i konkurransen om britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris av mange regnet som verdens mest prestisjefulle pris for krimnallitteratur Djevelen holder lyset oversatt som When the Devil Holds the Candle vant i 2007 The Gumshoe Award for beste europeiske kriminalroman utgitt i USA i foregående år I 2008 ble Elskede Poona oversatt som The Indian Bride tildelt Los Angeles Times Book Prize i klassen Mystery Thriller for foregående år Bibliografi Kanskje i morgen – dikt 1974 Med ansiktet i skyggen – dikt 1978 I et annet lys – noveller 1992 Søylen – noveller 1994 Evas øye – kriminalroman 1995 Se deg ikke tilbake! – kriminalroman 1996 Den som frykter ulven – kriminalroman 1997 Djevelen holder lyset – kriminalroman 1998_ De gales hus – roman 1999 Elskede Poona – kriminalroman 2000 Svarte sekunder – kriminalroman 2002 Jonas Eckel – roman 2002 Natt til fjerde november – roman 2003 Drapet på Harriet Krohn – kriminalroman 2004 Brudd – roman 2006 Den som elsker noe annet – kriminalroman 2007 Den onde vilje – kriminalroman 2008 Varsleren – kriminalroman 2009 Jeg kan se i mørket – kriminalroman 2011 Natten er et annet land – dikt 2012 Carmen Zita og døden – kriminalroman 2013 Helvetesilden &x2013; kriminalroman 2014 Priser Tarjei Vesaas' debutantpris 1974 for Kanskje i morgen Rivertonprisen 1996 for Se deg ikke tilbake Glassnøkkelen 1997 for Den som frykter ulven Bokhandlerprisen 1997 for Den som frykter ulven Brageprisen 2000 for Elskede Poona The Martin Beck Award 2002 for Svarte sekunder Cappelenprisen 2003 The Gumshoe Award for beste europeiske krimroman 2007 for When the Devil Holds the Candle Når djevelen holder lyset Los Angeles Times Book Prize i kategorien Mystery Thriller for 2007 utdelt i 2008 for Elskede Poona oversatt som The Indian Bride Amalie Skram-prisen 2013 for hele forfatterskapet Rivertonprisen 2014 Eksterne lenker i Cappelen Damm Forlag i NRK Forfatter i Dagbladet Forfatter og hos Nasjonalbiblioteket Kjetil Mørland født 1980 er en norsk musiker bosatt i Oslo Mørland har skrevet sangen A Monster Like Me som vant den norske finalen i Melodi Grand Prix 2015 og som ble vist på NRK A Monster Like Me fremføres av Kjetil Mørland og Debrah Scarlett Mørland kommer fra Grimstad men har bodd i England mesteparten av sitt voksne liv Med sitt britiske band Absent Elk ga Mørland ut albumet Caught In the Headlights der Toby Smith Jamiroquai stod for produksjonen Høsten 2014 flyttet Mørland til Oslo for å etablere seg som soloartist under navnet Mørland Diskografi Singler 2009 Sun & Water med bandet Absent Elk 2009 Change My World med bandet Absent Elk 2010 Emily med bandet Absent Elk 2010 Let Me Know med bandet Absent Elk 2011 Comfort or Amuse med bandet Absent Elk 2013 Keep Me Dancing 2015 A Monster Like Me med Debrah Scarlett Album 2009 Caught In the Headlights med bandet Absent Elk EP 2013 Mørland EP Referanser Eksterne lenker Konklavet 1799–1800 fant sted i Venezia og valgte etterfølgeren til pave Pius VI som døde i fransk fangenskap i Valence den 29 august 1799 Konklavet trådte sammen den 30 november 1799 og varte helt til 14 mars 1800 da kardinalene valgte Giorgio Barnaba Luigi Chiaramonti som tok navnet Pius VII Under Østerrikes beskyttelse Etter Pius' bortgang i fransk fangenskap i Valence ved Rhône den 28 august 1799 møtte konklavet i 30 november Ifølge en bestemmelse Pius VI hadde gitt i november 1798 skulle det finne sted i den by i et katolsk styrt land der det ved hans død skulle befinne seg det høyeste antallet kardinaler Han ønsket med dette å forhindre et franskdominert valg eller at franskmennene sammenkalte til et motkonklave i Frankrike Det var kjent at han hadde tenkt seg Venezia som var under keiserlig styre men han hadde ikke foreskrevet dette ettertrykkelig Det viste seg uansett å være Venezia som oppfylte de pavelige spesifikasjoner Det var 33 av Den katolske kirkes kardinaler som trådte sammen i benediktinerklosteret San Giorgio på øya San Giorgio Maggiore der Etter noe tid ankom nok en; den østerrikske kardinal Franziskus Herzan von Harras Venezia likesom store deler av Nord-Italia var den gang under Østerrike Under valget stod kardinalene under østerriksk beskyttelse – den tysk-romerske keiser Frans II bestred dessuten mange utgifter knyttet til pavevalget Dessuten var kardinal Francisco Antonio de Lorenzana y Butrón av Toledo viktig; han støttet konklavet blant annet ved å finansiere mange fattige kardinalers reiseutgifter Konklavets forløp Allerede da kardinalene tok inn i de munkecellene de var tildelt var misstemningen til å ta og føle på Fraksjonene Til å begynne med holdt zelantigruppen klar avstand fra enhver storpolitisk partidannelse selv om deres mål om å bevirke en gjenopprettelse av Kirkestaten mer realistisk ville tale til fordel for en kandidat som helte i østerriksk retning Zelantiene var opptatt av å kjempe for Pavestolens fulle rettigheter men dets medlemmer holdt distanse både til det østerrikske parti og til de moderate som vel var beredt til kompromisser men som i sine hjerter var fiendtlig stemt mot Østerrike Moderati-partiet var villig til å tilpasse seg Kirkestatens undergang som et blivende historisk faktum Det var imidlertid ikke til å unngå at medlemmer av zelantiene etterhvert graviterte mot den ene eller annen av de to grupper men disse gruppene var imidlertid så innbyrdes splittet at det var meget vanskelig for dem å manøvrere Derfor tok det flere uker før noen av deres ledere — Herzan for Østerrike og Albani for de moderate — våget å fremme noen kandidat for alvor Imens holdt hoffene i det franskvennlige Napoli og Wien nøye oppsikt med hverandre med tanke på fremtiden for Kirkestaten som var blitt avskaffet av stormaktene og hvis territorier Napoli og Wien hadde forsynt seg av hver på sin kant De erklærte seg villige til å restituere de områder de holdt men bare dersom den annen part tok det første skritt Men ingen av dem ville ta det første skritt i mangel av gjensidige garantier Verken keiser Frans II eller kong Ferdinand IV syntes å ha særlig tillit til noe gentlemen's agreement mellom seg Kardinal Bellisomi lanseres Prosessen gikk i baklås fordi flere kandidater ble blokkert ettersom de ikke passet enten franskmennene eller østerrikerne Til å begynne med fikk den avdøde pave Pius VIs protegé kardinal Carlo Bellisomi endel oppslutning og ble nesten valgt men en aktiv minoritet blokkerte ham samtidig som kardinal Herzan presenterte et østerriksk veto mot ham Kardinal Mattei lanseres Det østerrikske parti foretrakk klart kardinal Alessandro Mattei fremfor Bellisomi og i begynnelsen av februar mente Herzan at tiden var inne for å presentere hans kandidatur Mattei var en av de kardinaler som hadde gått inn for Tolentino-traktaten og det kunne dermed påregnes at han ville holde seg til den som pave Dette passet det østerrikske parti Østerrike hadde profittert stort ved oppstykkingen av Kirkestaten som fant sted etter Tolentino men å få en så sannsynlig tilhenger av denne traktaten utgjorde en for sterk utfordring mot de øvrige kardinaler Dessuten hadde Herzan klart å bli mektig omstridt på grunn av sin deklaratoriske stil og fordi det ble klart at han som keiserens representant ville motarbeide enhver kardinal som kom fra Frankrike Spania Piemonte Sardinia Sicilia eller Napoli Dermed var jo valgmulighetene heller sterkt innskrenket i et konklave som i utgangspunktet hadde eksepsjonelt få kandidater iblant seg Dette ledet de forskjellige fraksjoner av den anti-østerrikske opposisjon til å utvikle et sterkere samarbeide Albanis parti oppviste en så sterk og ubrutt front at mot slutten av februar hadde Matteis kandidatur havarert Kardinal Gerdil lanseres Men det var én ting å forene opposisjonen til forsvar mot en felles motstander og noe helt annet å selv gå på offensiven Her var Albanis oppgave ikke bare vanskeliggjort av de anti-østerrikske kardinalers sprikende holdninger men også av at man ikke visste hvilke andre kandidater som den østerrikske keiser hadde skrevet ned på Herzans fortegnelse over dem som det skulle nedlegges veto mot Et forsøk på å fremme den savoiardiske kardinal Gerdils kandidatur ble gjort men han ble sjaltet ut av et nytt østerriksk veto Den nøytrale kandidat Situasjonen var nå tilsynelatende fullstendig fastlåst Den eneste mulighet måtte ligge i å velge en nøytral kandidat Kardinal Ruffos rolle Blant de napolitanske prelatene var det en kardinal Ruffo som kom fra et siciliansk fyrstehus og var en hengiven tilhenger av braschiene så kalt etter den nylig avdøde pave Pius VI hvis gamle navn hadde vært Giannangelo Braschi Men det var også Ruffo som hadde assistert braschienes miksing og triksing for å berike seg selv Ruffo hadde dermed hatt en høy stjerne hos den avdøde kardinalnepoten men ettersom hans navn og rykte var knyttet til kongen og dronningen av Napoli og til Napolis statsminister Lord Acton i forbindelse med den antirevolusjonære kampanjen i Roma var hans anseelse i den liberale kardinalsfraksjon på minussiden Og hva gjaldt zelantiene var de forskrekket over det lite oppbyggelige levnet han hadde lagt for dagen ved dronning Marie Carolines hoff De ville ikke ha noe å gjøre med ham Ettersom han var en sicilianer var han naturlig mistrodd av det østerrikske parti Dermed fikk han den kalde skulder i alle leirer Kardinal Maurys forkjærlighet for sjokolade Til slutt ble Chiaramonti foreslått som den "nøytrale" kandidat og her hadde Ruffo en finger med i spillet I munkecellen ved siden av Ruffo var den franske kardinal Jean-Siffrein Maury som representerte den franske eksilkonge Ludvig XVIII Han var lite opptatt av de forskjellige kardinalpartiers allianser og planlegging Vel så viktig var det at han var meget glad i finere sjokolade og at Ruffo hadde mottatt en stor forsyning av dronning Marie Caroline med den edleste sjokolade som var å oppdrive Under de langtrukne dager og uker avlåst og isolert i klosteret under konklavet ble den franske og den sicilianske kardinalen ofte sittende sammen over en kopp sjokolade og de ble gode venner Ruffo var vel oppmerksom på at enhver kandidat som ble lansert av ham ville bli betraktet med den største mistenksomhet og neppe ha noen sjanser Derfor måtte han holde seg selv i kulissene Den mann Ruffo ønsket å fremme var kardinal Chiaramonti som alltid hadde forholdt seg respektfullt overfor Ruffo Under deres samtaler i klosterhaven hadde Ruffo også funnet ut at Chiaramonti hadde synspunkter og holdninger som han kunne istemme i på mange punkter Chiaramonti hadde alltid holdt avstand til fraksjonene og da franske og østerrikske styrker hadde kjempet mot hverandre på slagmarken nær hans bispesete Imola hadde han vist den samme omsorg for de sårede fra begge sider Hans holdninger og personlige levnet ville tilfredsstille zelantienes høye krav Chiaramonti var av passende alder 56 år og var på farssiden beslektet med Braschislekten Han hadde Braschi-paven å takke for sin geistlige karriere Braschienes støtte ville dermed ikke være noe problem og dermed ville også Albanis støtte være oppnåelig Videre kunne Ruffo ved hjelp av sitt vennskap med Maury presentere Chiaramontis kandidatur for konklavesekretæren Consalvi som riktignok ikke var kardinal men som likevel hadde betydelig innflytelse Kardinal Maury lanserer kardinal Chiaramonti Slik gikk det til at kardinal Chiaramonti ble lansert som nøytral kandidat av kardinal Maury Etter sterk innsats fra konklavesekretæren den innflytelsesrike kirkepolitiker og senere kardinal Ercole Consalvi ble den potensielle motstand fra det østerrikske parti nøytralisert Kardinal Consalvis rolle Consalvi visste at Herzan ville være helt urokkelig hva gjeldt kravet om at den nye pave skulle være villig til å ratifisere Tolentino-traktaten så Consalvi prøvde ikke en gang å ta opp Chiaramontis navn med ham Derimot var det ikke alle i det østerrikske parti som la slik vekt på denne traktaten og dem fikk Consalvi over på sin side Herzan forstod ikke før kvelden før den avgjørende avstemning hva som var i ferd med å skje og ettersom Chiaramonti ikke stod på hans liste over kardinaler keiser Franz II ville nedlegge veto mot kunne han ikke gå til motaksjon Det er også sannsynlig at en samtale Herzan hadde med Chiaramonti overbeviste ham om at det ikke ville skade om det likevel ble han som ble valgt Kardinal Chiaramontis valg og kroning Kardinal Chiaramonti valgt den 14 mars 1800 Han tok navnet Pius VII og ble kronet den 21 mars på en heller spesiell måte; protodiakonen kardinal Doria Pamphilij måtte benytte en tiara pavekrone laget av pappmasjé av venezianske adelskvinner De hadde dekorert dem med sine egne edelstener Et unikt konklave Konklavet 1799-1800 hadde en rekke særtrekk som atskiller det fra mange av de foregående pavevalg men også fra samtlige av de senere konklaver Dette var det siste konklavet som er blitt gjennomført utenfor Roma Man må helt tilbake til skismaet mellom pavene i Roma og Avignon 1378–1417 for å finne pavevalg som ikke ble foretatt i Roma Konklavet ble gjennomført med det laveste antall deltakende kardinaler 34 siden 1534 Faktisk var det samlede antall kardinaler på denne tiden ikke høyere enn 45 det laveste antall siden de 31 det var i 1513 Det var også et svært langvarig pavevalg 105 dager skjønt det umiddelbart foregående fra den 5 oktober 1774 til den 15 februar 1775 hadde vart i hele 133 dager Den østerrikske keiser nedla veto mot to kardinaler – det hadde aldri skjedd før og det skulle heller ikke skje senere Kardinalene som deltok under konklavet Gian Francesco Albani fra Urbino biskop av Ostia og Velletri< small> Henry Benedict Stuart biskop av Frascati< small> Leonardo Antonelli biskop av Palestrina< small> Luigi Valenti Gonzaga biskop av Porto og Santa Rufina< small> Francesco Carafa di Trajetto Francesco Saverio de Zelada Guido Calcagnini biskop av Osimo< small> Bernardino Honorati biskop av Senigallia< small> Andrea Gioannetti erkebiskop av Bologna< small> Hyacinthe Sigismond Gerdil CRSP Carlo Giuseppe Filippa della Martiniana biskop av Vercelli< small> Alessandro Mattei Franziskus Herzan von Harras Gianandrea Archetti Giuseppe Maria Doria-Pamphilj Gregorio Barnaba Chiaramonti OSB biskop av Imola< small> valgt Pius VII Carlo Bellisomi biskop av Cesena< small> Francisco Antonio de Lorenzana erkebiskop av Toledo i Spania< small> Ignazio Busca Stefano Borgia Giambattista Caprara Antonio Dugnani Ippolito Vicenti-Mareri Jean-Siffrein Maury Giambattista Bussi de Pretis biskop av Jesi< small> Francesco Maria Pignatelli Aurelio Roverella Giulio Maria della Somaglia Antonmaria Doria-Pamphilj Romualdo Braschi-Onesti Filippo Carandini Ludovico Flangini Giovanelli Fabrizio Dionigi Ruffo Giovanni Rinuccini Kardinaler som ikke var til stede Christoph Anton von Migazzi von Waal und Sonnenthurn erkebiskop av Wien i Østerrike< small> Dominique de La Rochefoucald erkebiskop av Rouen i Frankrike< small> Johann Heinrich von Frankenberg erkebiskop av Mechelen i Belgia< small> Louis-René-Eduard de Rohan-Guéménée erkebiskop av Strasbourg< small> Giuseppe Maria Capece Zurlo Theat erkebiskop av Napoli< small> Vicenzo Ranuzzi biskop av Ancona e Umana< small> Muzio Gallo Carlo Livizzani Forni José Francisco de Mendoça patriark av Lisboa i Portugal< small> Antonio de Sentmenat y Castella patriark av Vest-Indien residens i Spania< small> Louis-Joseph de Laval-Montmorency Likud hebraisk konsolidering er et konservativt politisk parti i Israel Partiet ble etablert i 1973 som en allianse mellom flere høyreorienterte og liberale partier og ble omdannet til et politisk parti i 1988 Likuds seier i valget i 1977 var et stort vendepunkt for landets politiske historie som den første gangen venstresiden mistet makten Skjønt Likud hadde makten i landet store deler av 1980-årene har de kun vunnet ett Knesset-valg siden 1992 selv om deres kandidat Benjamin Netanyahu ble valgt til Israels statsminister i 1996 Etter brakseier under valget i 2003 fikk de en stor splittelse i 2005 og Likud-lederen Ariel Sharon forlot partiet for å danne det nye Kadima-partiet Dermed falt Likud ned til fjerde plass under valget som kom året etter men ble nest største parti igjen i 2009 Netanyahu har igjen vært statsminister siden 2009 Ledere Menachem Begin 1973–1982 Yitzhak Shamir 1983–1992 Benjamin Netanyahu 1993–1999 Ariel Sharon 1999–2005 Benjamin Netanyahu 2005– Fremtredende medlemmer Aktive Moshe Feiglin Moshe Katsav Uzi Landau David Levy Limor Livnat Benjamin Netanyahu Reuven Rubi Rivlin Gideon Sa'ar Natan Sharansky Tidligere døde pensjonerte eller forlatt Likud Menachem Begin 1913–1992 Geula Cohen Zeev Jabotinsky 1880–1940 Shaul Mofaz Moshe Shamir 1921–2004 Yitzhak Shamir Ezer Weizman Ariel Sharon Ehud Olmert Eksterne lenker Offisiell nettside Referanser Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra født 28 mars 1901 i Stockholm død 5 april 1954 på Rikshospitalet i Oslo var Norges kronprinsesse fra 1929 til 1954 Kronprinsesse Märtha var datter av den svenske prins Carl og den danske prinsesse Ingeborg Hun hadde tittel som både svensk og norsk prinsesse fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 Livsløp FilMartha and Olav 1950jpg|Kronprinsesse Märtha sammen med Kronprins Olav i 1950 FileEleanor Roosevelt and the Royal Family of Norway with Princess Julianagif|Kronprins Olav prinsesse Juliana av Nederland Eleanor Roosevelt og Kronprinsesse Märtha på luksushotellet Waldorf-Astoria i New York i januar 1944 FileDen norske kirke-3jpg|Kronprinsesse Märthas kirke eller Norska kyrkan på Stigbergsgatan på Södermalm i Stockholm med en skulptur som forestiller kronprinsessa utført av Kirsten Kokkin < gallery> Barn Prinsesse Ragnhild 9 juni 1930 – 16 september 2012 Prinsesse Astrid f 12 februar 1932 Kong Harald V f 21 februar 1937 Dekorasjoner Kronprinsesse Märtha ble 3 august 1942 tildelt storkors med kjede av St Olavs Orden for innsats for Norges sak under krigen Hun var også innehaver av St Olavsmedaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 Av utenlandske dekorasjoner var hun innehaver av Kong Georg VIs kroningsmedalje Kong Christian Xs frihetsmedalje Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag og Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje Referanser Eksterne lenker Martin Luther King jr født 15 januar 1929 død 4 april 1968 var en amerikansk baptistprest framtredende leder innen den amerikanske borgerrettighetsforkjemper og vinner av Nobels fredspris Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference SCLC i 1957 hvor han selv ble den første president Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale Jeg har en drøm Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uroprogram COINTELPRO for resten av livet Den 14 oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold I de neste få årene som førte fram til hans død utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam — noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt Hinsides Vietnam Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington DC som ble kalt for Fattigfolks kampanje King ble myrdet den 4 april 1968 i Memphis Tennessee Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004 Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA Martin Luther King Day til hans minne Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære Unge år Tidlig liv og utdannelse Martin Luther King Jr ble født den 15 januar 1929 i Atlanta Georgia som sønn av prost Martin Luther King Sr og Alberta Williams King Hans egentlige døpenavn var Michael King men hans far endret sitt eget navn fra Michael til Martin Luther og sa senere at navnet Michael var feilaktig nedtegnet Martin Jr var midterste barn født mellom en eldre søster Willie Christine King og en yngre bror Alfred Daniel Williams King King sang sammen med sitt kirkekor i Atlantapremieren i 1939 av filmen Tatt av vinden King var i begynnelsen skeptisk til mange av kristendommens påstander Mest påfallende var kanskje hans innledende avvisning av Jesu oppstandelse da han var 13 år på søndagsskolen Fra dette punktet har han uttalt begynte tvil å komme fram men konkluderte senere at Bibelen har mange grunnleggende sannheter som man ikke kan unnslippe og besluttet å studere til prest King vokste opp i Atlanta og gikk på Booker T Washington High School Som en tidlig moden elev hoppet han over både niende og tolvte år og begynte på Morehouse College da han var 15 år uten formelt å tatt eksamen fra videregående I 1948 tok han eksamen ved Morehouse med en grad i sosiologi og begynte deretter ved Crozers teologiske seminar ved Chester i Pennsylvania hvor han tok graden cand theol i 1951 King giftet seg med Coretta Scott den 18 juni 1953 på plenen utenfor hennes foreldres hus i deres hjemby Heiberger i Alabama De ble foreldre til fire barn Yolanda King Martin Luther King III Dexter Scott King og Bernice King King ble prest ved baptistkirken ved Dexter Avenue i Montgomery i Alabama da han var 25 år gammel i 1954 Han begynte deretter med sin doktorgrad i systematisk teologi ved Boston University og mottok sin filosofisk doktorgrad den 5 juni 1955 med avhandlingen om En sammenligning av konseptene om Gud i tenkingen til Paul Tillich og Henry Nelson Wieman En undersøkelse på 1980-tallet konkluderte med at deler av hans avhandling var plagiert og at han hadde handlet upassende men at hans avhandling likevel kom med et intelligent bidrag til forskning Ideer påvirkninger og politiske posisjoner Religion Borgerrettslederen teologen og pedagogen Howard Thurman en klassekamerat av Kings far ved Morehouse College påvirket King i de første årene Thurman underviste King og hans venner Thurmans misjonsarbeid hadde ført ham utenlands hvor han hadde møtt og hatt samtaler med Mahatma Gandhi Da King var student ved Boston University besøkte han ofte Thurman som da var domsprost ved Marsh Chapel Walter Fluker som har studert Thurmans forfatterskap har uttalt at Jeg tror ikke du får en Martin Luther King Jr uten en Howard Thurman Ikkevold Med støtte fra kvekergruppen American Friends Service Committee og inspirert av Gandhis suksess med ikkevoldskamp besøkte King fødestedet til Gandhi i India i 1959 Reisen til India påvirket på grunnleggende vis og økte hans forståelse av ikkevoldelig motstand og hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter I en radiotale gitt under hans siste kveld i India reflekterte han Siden jeg har vært i India har jeg blitt mer overbevist enn noensinne at metoden med ikkevoldelige motstand er det mest kraftfull våpen tilgjengelig for undertrykte folk i deres kamp for rettferdighet og menneskelig verdighet Mahatma Gandhi legemliggjorde i sitt liv bestemte universale prinsipper som er uatskillelig i den moralske strukturen i universet og disse prinsippene er like uunngåelige som loven om tyngdekraften Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin har studert Gandhis lære og rådet King å hengi seg til ikkevoldkampens prinsipper Rustin fungerte som Kings fremste rådgiver og mentor under hans tidligste aktivisme og var en hovedorganisator for marsjen mot Washington i 1963 Rustins åpne homofili støtte til demokratisk sosialisme og tidligere bånd til det amerikanske kommunistpartiet fikk mange hvite og afroamerikanske ledere til å kreve at King distanserte seg fra Rustin Politikk Som leder av SCLC opprettholdt King en politikk som ikke offentlig støttet et amerikansk politisk parti eller kandidat Jeg følte noen måtte være i posisjonen av utenfor partigrupperingene slik at han kan se objektivt på begge partier og være samvittigheten til begge — ikke tjener eller herre av noen av dem I et intervju i 1958 uttrykte han sitt syn at ingen av partiene var perfekte ved å si at Jeg tror ikke det republikanske partiet er fylt av den allmektige Gud og heller ikke det demokratiske partiet De har begge svakheter Og jeg er ikke uoppløselig knyttet til noen av dem King kritiserte begge partienes innsats i å fremme etisk likhet Faktisk har negrene blitt forrådt av både det republikanske og det demokratiske partiet Demokratene har forrådt oss ved å kapitulere overfor forskrudde og lunefulle dixiekrater Republikanerne har forrådt oss ved å kapitulere for det støyende hykleriet til den reaksjonære høyrevingen hos republikanerne i Nordstatene Og denne koalisjonen av Sørstatenes dixiekrater og høyrefløyens reaksjonære nordstatsrepublikanere nedkjemper hvert eneste lovforslag innen borgerlige rettigheter Selv om King aldri offentlig støttet et politisk parti eller kandidat for presidentskapet sa han i et brev til en borgerrettsforkjemper i oktober 1956 at han var i det uvisse om han skulle stemme for Adlai Stevenson eller Dwight Eisenhower men i tidligere hadde han alltid stemt for demokratene I sin selvbiografi fortalte King at han i 1960 i privat stemte for den demokratiske kandidaten John F Kennedy Jeg følte at Kennedy kunne bli den beste presidenten Jeg har aldri gått ut med en støtte Min far gjorde det men jeg gjorde det ikke King la til at han sannsynligvis ville ha gjort et unntatt til denne politikken i 1964 Hadde president Kennedy fått leve ville jeg antagelig ha støttet ham i 1964 Vederlag Martin Luther King Jr uttrykte oppfatningen at afroamerikanere foruten også andre vanskeligstilte amerikanere burde få vederlag for historisk urettferdigheter I et intervju gjort for magasinet Playboyi 1965 sa han at å gi svarte amerikanere kun likhet ville ikke realistisk fjerne det økonomiske gapet mellom dem og hvite King sa at han ikke søkte full lønnserstatning for slaveriet noe han mente var umulig men foreslo et kompensasjonprogram fra myndighetene på 50 milliarder dollar over ti år til alle vanskeligstilte samfunnsgrupper Han hevdet at penger som ble bevilget som vederlag ville mer enn rikelig rettferdiggjøre ved de fordeler som ville tilkomme nasjonen gjennom en enorm nedgang av elever som hoppet ut skolen familier som gikk i oppløsning kriminalitet barn utenfor ekteskap opprør og andre sosiale ulykker Han presenterte denne ideen som en anvendelse av vanlig lov angående bisettelse av ubetalt arbeid men klargjorde at han følte at pengene ikke skulle bli benyttet utelukkende på svarte Han slo fast at det burde komme til fordel for vanskeligstilte fra alle etniske grupper Prekener og taler Gjennom hele sin tid skrev og holdt King taler hyppig og hvor han gjorde bruk av sin erfaring som prest Han sa selv at I stille stunder med mitt hjerte er jeg grunnleggende sett en prest en baptistisk predikant Hans mest kjente tale I Have a Dream – Jeg har en drøm er en 17 minutter lang offentlig opptreden som ble gitt den 28 august 1963 Her krevde han etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering Talen som ble holdt fra trappene av Lincolnmonumentet under marsjen mot Washington var et vendepunkt i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere og er rangert som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet Som en politisk leder i borgerrettkampen og som en beskjeden baptistprest utviklet King seg og modnet gjennom et liv som ble avkortet før sin tid Utstrekningen av hans retorikk ble foregrepet og innesluttet med The Three Dimensions of a Complete Life – De tre dimensjoner av et fullverdig liv som han holdt ved sin prøvepreken ved Dexter Avenue Baptist Church i 1954 og som han holdt hvert eneste år deretter for resten av sitt liv Fredsprisen i Oslo Den 14 oktober 1964 ble Martin Luther King til da den yngste mottakeren av Nobels fredspris som ble gitt til ham for å lede ikkevoldelig motstand mot rasistiske fordommer i USA Det var en småsyk King som lå til sengs da han fikk telefon fra Oslo om at fredsprisen var blitt gitt til ham kanskje den mest prestisjetunge utmerkelse han mottok i hele sin karriere King kom til Oslo for å motta Nobels fredspris Han rakk blant annet å besøke Oslo Baptistkirke der han holdt tale og sang med forsamlingens medlemmer Den samme dagen som han mottok prisen i Universitetets Aula sendte fjernsynet et intervju med King spilt inn dagen i forveien med Erik Bye I sitt Nobelforedrag avsluttet King med å si at Jeg har den personlige tro at menneskeheten vil på en eller annen måte reise opp til anledningen og gi nye retningslinjer til en tidsalder som driver raskt mot sin undergang Til tross for spenningene og usikkerheten i denne tid er det noe grunnleggende meningsfylt som er i ferd med å skje Bussboikotten i Montgomery Utdypende artikkel Bussboikotten i Montgomery I mars 1955 nektet en 15 år gammel skolepike ved navn Claudette Colvin gi fra seg sitt sete på bussen til en hvit mann i overholdelse til Jim Crow-lovene King var i komiteen fra Birminghams afroamerikanske samfunn som undersøkte saken Da Colvin var gravid og ugift besluttet ED Nixon og Clifford Durr å vente på en bedre sak å forfølge Den 1 desember 1955 ble Rosa Parks arrestert for å nekte å gi fra seg den plassen hun hadde på bussen Bussboikotten i Montgomery som ble tilskyndet og planlagt av Nixon og ledet av King fulgte deretter Boikotten ville ramme bussselskapet sterkt da det store flertallet av passasjerene var svarte Boikotten varte i 385 dager og situasjonen ble så spent og anstrengt at Kings hus ble bombet King ble arrestert i løpet av denne politiske kampanjen noe som endte med en bestemmelse i en amerikansk føderal distriktsrett i saken Browder mot Gayle som gjorde slutt med raseskillet på alle de offentlige bussene i Montgomery Southern Christian Leadership Conference I 1957 grunnla King Ralph Abernathy og andre borgerrettsaktivister Southern Christian Leadership Conference SCLC Gruppen ble opprettet for å høste den moralske autoriteten og organisere de svarte kirkesamfunnene til å utføre ikkevoldsprotester for å presse fram borgerrettreformer King ledet SCLC fram til sin død Den 20 september 1958 mens han signerte sin bok Stride Toward Freedom i en butikk i 125ende Street i Harlem King ble dolket i bryst med en brevåpnet av Izola Curry en sinnsforvirret svart kvinne og unnslapp døden kun med et nødskrik Gandhis ikkevoldsteknikker var nyttige for Kings kampanje for å endre borgerrettslovene som var virksomme i delstaten Alabama King benyttet ikkevoldsfilosofien til de protestaksjonene som ble planlagt av SCLC I 1959 skrev han The Measure of A Man som omfattet teksten What is Man? Det var et forsøk på å skissere en optimal politisk sosial og økonomisk samfunnsstruktur Hans sekretær og personlige assistent i denne perioden var Dora McDonald FBI under skriftlige ordre fra regjeringsadvokat Robert F Kennedy begynte telefonavlytting av King våren 1963 Bekymret for at anklagene om kommunister i SCLC om det ble offentlig kjent ville avspore Kennedyadministrasjonens initiativ overfor borgerrettigheter ble King advart av Kennedy om å avslutte mistenkelige tilknytninger og senere følte han seg tvunget til å utstedte skriftlige retningslinjer som ga FBI myndighet til å avlytte King og andre ledere i Southern Christian Leadership Conference J Edgar Hoover fryktet at kommunistene forsøkte å infiltrere borgerrettsbevegelsen men da det ikke kunne bevises benyttet FBI tilfeldige detaljer som ble lagret på lydbånd i løpet av de neste fem årene til å forsøke presse King fra hans lederskap av bevegelsen King var overbevist om at organisert ikkevoldelig protester og sivil ulydighet over systemet med raseskille kjent som de såkalte Jim Crow-lovene i Sørstatene ville føre til omfattende mediadekning av kampen for etnisk likhet og rett til å delta i demokratiske valg for afroamerikanere Journalistisk dekning og fjernsynet tilstedeværelse av de daglige forsakelser og urettferdigheter som svarte i Sørstatene måtte lide og av vold og trakassering utført av rasister og tilhengere av raseskille ville førte til en bølge av sympati i den offentlige mening som kunne overbevise flertallet av amerikanere om at borgerrettsbevegelsen var den viktigste saken i amerikansk politikk tidlig på 1960-tallet King organiserte og ledet politisk marsjer for svartes rett til å stemme opphevelse av raseskille rett til arbeid og andre grunnleggende borgerrettigheter De fleste av disse rettighetene ble med suksess innført i amerikansk lovgivning med vedtaket av Loven om borgerrettigheter av 1964 og Loven om stemmerettigheter av 1965 King og SCLC innførte mange av prinsippene til den kristne venstresiden og benyttet seg av taktikken med ikkevoldelig protestaksjoner med stor suksess over tid ved strategisk å velge protestmetoder og steder hvor aksjonene ble gjennomført Det var ofte dramatiske situasjoner mot myndigheter og tilhengere av raseskille Tidvis ble disse konfrontasjonene ensidig voldelige Albany-bevegelsen Se hovedartikkel Albany-bevegelsen Albany-bevegelsen var en sammenslutning for kjempe for opphevelse av raseskillet i Albany i Georgia i november 1961 I desember ble King og SCLC involvert Bevegelsen mobiliserte tusenvis av borgere for et bredt ikkevoldelig angrep på hvert aspekt av raseskillet innenfor byen og fikk nasjonalt oppmerksomhet Da King først gang besøkte byen den 15 desember 1961 hadde han planlagt å bli en dag eller to og dra hjem etter å ha gitt råd Men den neste dagen ble han dratt med i en massearrest av de fredelige demonstrantene og han nektet kausjon inntil byen hadde gått med på innrømmelser De enigheter sa King var vanærende og ble krenket av byen så snart som han hadde forlatt den King kom tilbake i juli 1962 og dømt til fengsle for 45 dager eller en bot på 178 dollar Han valgte fengsel Tre dager inn i straffen ble det sørget Albanys politisjef Laurie Pritchett diskret for at boten ble betalt og beordret hans løslatelse Vi hadde vært vitne til at personer ble sparket av restaurantstolene utvist fra kirkene og kastet i fengsel Men for første gang ble vi vitne til å bli kastet ut av fengsel Etter bortimot et år med intens aktivisme med få påtakelige resultater begynte bevegelsen å forringes King anmodet om en pause i demonstrasjonene og en dag med botsøving for fremme ikkevold og opprettholde moralsk mot Inndelingene av det svarte samfunnet og den utspekulert reaksjon fra lokalmyndighetene beseiret anstrengelsene Imidlertid var det kreditert som en viktig taktikkleksjon for borgerrettsbevegelsen Da King i sin selvbiografi senere refererte til tilbakegangen i Albany sa han at Den feiltagelse jeg gjorde der var å protestere mot raseskille generelt framfor mot en enkelt og særskilt aspekt av den Våre protester var så vage at vi fikk ingenting og folk ble etterlatt meget deprimerte og fortvilet Birmingham-kampanjen I april 1963 begynte SCLC å drive kampanje mot raseskille og økonomisk urettferdighet i Birmingham i Alabama Kampanjen var ikkevoldelig men bevist konfronterende utviklet delvis av prost Wyatt Tee Walker Afroamerikanere i Birmingham organisert med SCLC okkuperte offentlige steder med marsjer og sit-ins og åpent brøt de lover som ble betraktet som urettferdige Kings hensikt var å provosere fra massearrestasjoner og skape en situasjon så krisepreget at det ville uunngåelig åpne dørene til forhandlinger Imidlertid klarte kampanjens første frivillige ikke stenge byen eller å tiltrekke seg medias oppmerksomhet overfor politiaksjonene På grunn av en usikker King fikk SCLCs strateg James Bevel til endre kurs for kampanjen ved å rekruttere barn og tenåringer til å bli med på demonstrasjonene Nyhetsmagasinet Newsweek kalte denne strategien for et barnekorstog Under protestene benyttet Birminghams politikontor ledet av Eugene Bull Connor høytrykks vannkanoner og politihunder mot demonstrantene — selv mot barna Ikke alle demonstrantene var fredelige til tross for intensjonene til SCLC I en del tilfeller ble tilskuere angrepet av politiet og de svarte med å gjøre fysisk motstand King og SCLC ble kritisert for å utsette barn for fare Men kampanjen var en suksess Connor mistet jobben og offentlige steder ble mer lovlig tilgjengelige for svarte Kings omdømme bedret seg i stor grad etter kampanjen King ble tidlig arrestert og fengslet noe som var hans 13 arrestasjon ut av 29 Fra sin fengselscelle skrev han de nå berømte Brevene fra fengselet i Birmingham som oppmodet bevegelsen til å benytte seg alle lovlige kanaler for sosiale endringer King argumenterte at kritikk av rasisme er presserende og hastet og at det nåværende systemet er for forskanset Vi vet gjennom smertefull erfaring at frihet er aldri gitt av de som undertrykker den må ble krevd av de undertrykte Han pekte på den historiske hendelsen Teselskapet i Boston i ettertid en hyllet opprørshandling i de amerikanske koloniene som var en ulovlig sivil ulydighet og at omvendt alt Adolf Hitler gjorde i Tyskland var lovlig King uttrykte også i stor grad sin frustrasjon over hvite moderate og geistlige som var altfor forsagt for å stå opp imot en urettferdig system St Augustine Florida King og SCLC var drivkraften bak de omfattende demonstrasjonene i St Augustine i Florida i 1964 Bevegelsen marsjerte om natten gjennom byen og ble voldelig angrepet av hvite rasister Hundrevis de som marsjerte ble arrestert og satt i fengsel Selma Alabama I desember 1964 slo King og SCLC sine krefter sammen med den ikkevoldelige studentorganisasjonen SNCC i Selma i Alabama hvor SNCC hadde i flere måneder drevet med registrere stemmer En lokal dommer utstedte et pålegg som forhindret enhver samling på 3 eller flere mennesker som var tilknyttet SNCC SCLC DCVL eller enhver av 41 navngitte borgerrettsforkjempere Dette pålegget bremset midlertidig borgerrettsaktiviteten inntil King trosset og omgikk det ved å holde en tale i kirken Brown Chapel den 2 januar 1965 Marsjen mot Washington 1963 King som representant for SCLC var blant lederne av det såkalte Big Six de seks store borgerrettsorganisasjonene som var medvirkende til organiseringen av Marsjen til Washington for arbeid og frihet Den forgikk den 28 august 1963 De andre lederne og organisasjonene som utgjorde de seks store var Roy Wilkins fra National Association for the Advancement of Colored People; Whitney Young National Urban League; A Philip Randolph Brotherhood of Sleeping Car Porters; John Lewis SNCC; og James L Farmer Jr Congress of Racial Equality Den fremste strategiske organisatoren var Kings kollega Bayard Rustin For King var denne rollen preget av kontrovers ettersom han var en av nøkkelfigurene som imøtekom ønskene til president John F Kennedy om endre fokuset for marsjen Kennedy hadde i begynnelsen satt seg imot marsjen direkte da han var overbevist om at den ville ha negativ innflytelse på å få vedtatt lovendringen av borgerrettsloven men organisatorene var bestemt på at marsjen vil fortsette Marsjen var opprinnelig oppfattet som en hendelse for å dramatisere de desperate forholdene til afroamerikanere i Sørstatene og en meget offentlig mulighet for organisatorenes bekymringer og klager rett ut for maktens sete i nasjonens hovedstad Organisatorene hadde til hensikt å anklage og deretter utfordre myndighetene for at de ikke hadde greid å trygge borgerrettighetene og den fysiske tryggheten til borgerrettsforkjempere og svarte generelt i Sørstatene Imidlertid føyde organisatorene seg etter press fra presidenten og demonstrasjonen tok etter hvert en langt mindre rasende tone enn opprinnelig ment Et resultat av dette var at en del borgerrettsaktivister følte at demonstrasjonen presenterte et unøyaktig frisert utgave av etnisk harmoni Malcolm X kalte den foraktelig for en Farse mot Washington og Nation of Islam nektet sine medlemmer fra å delta i marsjen Marsjen greide imidlertid komme med særskilte krav en avslutning av raseskille på offentlige skoler; meningsfulle borgerrettslover inkludert en lov som forbød rasediskriminering i ansettelser; beskyttelse av borgerrettsforkjempere mot politibrutalitet; 2 dollar minimumslønn for alle arbeidere; og selvstyre for Washington DC deretter styrt av kongresskomite Til tross for spenningene var marsjen en rungende suksess Mer enn en kvart million mennesker av ulik etnisk tilhørighet deltok i hendelsen som bredte seg fra trappene ved Lincolnmonumentet til grøntområdet National Mall og rundt det rektangulære selvskinnende bassenget I sin tid var det den største samlingen av protestere i historien i Washington DC En del av talen hans oversatt til norsk Demonstrasjonsmarsjen og særlig Kings historiske tale bidro til plassere borgerrettighetene helt øverst på den liberale politiske agendaen i USA og lettet gjennomslaget for å vedta Loven om borgerrettigheter i 1964 Den blodige søndagen 1965 King James Bevel og SCLC i delvis samarbeid med SNCC forsøkte å organisere en demonstrasjonsmarsj fra Selma og til delstatshovedstaden Montgomery den 7 mars 1965 Det første forsøket på å marsjere på denne dagen ble avbrutt på grunn av pøbler og politibrutalitet Denne dagen har siden blitt kjent som den blodige søndagen Den ble et vendepunkt i å få offentlig støtte for borgerrettsbevegelsen og den klareste demonstrasjonen opp til da som viste de dramatiske mulighetene i Kings ikkevoldelige strategi King derimot var ikke selv til stede King møtte myndighetene i Johnsonadministrasjonen den 5 mars for å anmode om et pålegg mot enhver form for rettslig forfølgelse av demonstrantene Han deltok ikke selv i marsjen grunnet kirkeplikter men skrev senere Om jeg hadde noen ide om at delstatsoldatene ville benytte den formen for brutalitet som de gjorde ville jeg ha følt meg tvunget til å oppgi mine kirkeplikter for å lede linjen Filmopptak av politibrutaliteten mot de protesterende ble vist i omfattende grad på TV og førte til offentlig forskrekkelse King forsøkte deretter å organisere en marsj den 9 mars SCLC søkte om et påbud i den føderale retter mot delstaten Alabama Det ble nektet og dommeren utstedte en ordre om å blokkere marsjen inntil etter en høring Uansett ledet King demonstrantene den 9 mars til Edmund Pettus-broen i Selma holdt deretter en kort sesjon med bønn før han snudde demonstrantene rundt og ba dem deretter spre seg slik at rettens ordre ikke ble brutt Den uventede avslutningen på denne andre marsjen hisset opp og overrasket mange i den lokale bevegelsen Marsjen gikk endelig i gang for fullt den 25 mars 1965 På konklusjonen av marsjen og på trappene av delstatens capitol holdt King en tale som siden har blitt kjent som How Long Not Long Chicago 1966 I 1966 etter flere suksesser i Sørstatene forsøkte King og andre borgerrettsorganisasjoner å spre bevegelsen til Nordstatene med Chicago som første mål King og Ralph Abernathy begge fra middelklassen flyttet til en bygning ved 1550 S Hamlin Ave i slumkvarterene av North Lawndale i Chicagos vestside både som en oppdragende erfaring og for å demonstrere deres støtte og empati med de fattige SCLC dannet et forbund med CCCO Koordinerende råd for samfunnsorganisasjoner en organisasjon grunnlagt av Albert Raby og de kombinerte organisasjonenes anstrengelser ble pleiet under vernet av Chicago Freedom Movement I løpet av våren var det flere hvite og svarte par som testet kontorene til eiendomsmeglere og avdekket rasistisk styring diskriminerende behandling av huskjøp av par som hadde nøyaktig samme inntekt bakgrunn antall barn og andre trekk Bevegelsens behov for en radikal endring vokste og flere større marsjer ble planlagt og utført i Bogan Belmont Cragin Jefferson Park Evergreen Park en forstad sørvest for Chicago Gage Park Marquette Park og andre steder Abernathy skrev siden at bevegelsen mottok verre mottagelse i Chicago enn i Sørstatene Marsjene særlig den gjennom Marquette Park den 5 august 1966 ble møtt med flasker som ble kastet og skrikende flokker Opprør synes meget mulig Kings tro motvirket mot at han satte i scene en voldelig hendelse og han inngikk en avtale med ordfører Richard J Daley om å avlyse en marsj for å unngå den vold han fryktet ville oppstå King som mottok dødstrusler gjennom hele sin tid i borgerrettsbevegelsen ble truffet av en murstein i løpet av en marsj men fortsatte å lede demonstrasjonsmarsjene til tross for farene Da King og hans allierte til sist reiste tilbake til Sørstatene etterlot de Jesse Jackson en student som hadde tidligere blitt med i bevegelsen i Sørstatene i ledelsen av organisasjonen Jackson fortsatte deres kamp for borgerretter ved å organisere Operasjon Brødkurv som var rettet mot matkjeder som ikke behandlet svarte med rettferdighet Motstand mot Vietnamkrigen I 1965 begynte King offentlig å uttrykk tvil om Vietnamkrigen Den 4 april 1967 ved en opptreden ved kirken New York City Riverside Church — nøyaktig et år før han ble drept — holdt han en tale kalt Beyond Vietnam Han talte mot USAs rolle i krigen insisterte på at USA var i Vietnam for å okkupere det som en amerikansk koloni og karakteriserte den amerikanske regjering som den største leverandør av vold i verden i dag Han knyttet også krigen sammen med økonomisk urettferdighet argumenterte at landet trengte en alvorlig moralsk endring En virkelig revolusjon av verdier vil snart engstelig på den grelle kontrasten av fattigdom og rikdom Med en rettvis indignasjon vil den se over havene og se de enkelte kapitalistene i Vesten investere enorme pengesummer i Asia Afrika og Sør-Amerika kun for å ta profitten ut uten hensyn til de sosiale forbedringer i landene og si ‘Dette er ikke rettferdig’ King motsatte seg også Vietnamkrigen ved at den tok penger og ressurser fra hva som kunne ha blitt benyttet på sosial velferd i USA Den amerikanske kongressen benyttet mer og mer på militæret og mindre og mindre på programmer som bekjempet fattigdom Han oppsummerte dette aspektet ved å si at En nasjon som fortsetter år etter år ved benytte mer penger på militært forsvar enn på programmer av sosial oppgang nærmer seg åndelig død Kings opposisjon kostet ham betydelig støtte blant hvite allierte inkludert president Johnson fagforeningsledere og mektige utgivere Presset blir stablet opp mot meg sa King og således klagde på den dobbelstandard som bifalt hans ikkevold innlands men beklaget den da den ble benyttet mot små brune vietnamesiske barn Magasinet Life kalte talen for demagogisk sladder som lød som et manus for Radio Hanoi King slo fast at Nord-Vietnam ikke begynte å sende store mengder med forskninger eller menn inntil amerikanske styrker hadde kommet i ti tusener Han anklaget USA for å ha drept en million vietnamesere hovedsakelig barn Han kritiserte også USAs motstand til Nord-Vietnams landreformer Talen var en refleksjon av Kings utviklende politiske forståelse i hans senere år noe som var parallell til hva som ble lært ved det progressive Highlander Research and Education Center som King var tilsluttet King begynte å bli talsmann for behovet for grunnleggende endringer i det politiske og økonomiske livet i USA Mot den tiden da han ble myrdet uttrykte King i økende grad sin motstand mot krigen i Vietnam og hans anmodning om å se en omfordeling av landets ressurser for å bedre den etniske og økonomiske urettferdigheter King voktet sitt sitt språk i offentligheten for å unngå å bli knyttet til kommunisme av sine fiender men privat talte han tidvis for sin støtte for demokratisk sosialisme I en tale uttale han at noe er galt med kapitalismen og hevdet at Det må være en bedre fordeling av rikdommen og kanskje Amerika kan bevege seg mot en demokratisk sosialisme King hadde lest Karl Marx mens han var ved Morehouse men selv om han avviste tradisjonell kapitalisme avviste han også kommunisme på grunn av dens materialistiske tolkning av historien som nektet religion dens etniske relativisme og dens politiske totalitarisme King hevdet også i Beyond Vietnam at virkelig medlidenhet er mer enn å kaste en mynt til en tigger det kommer til å se at et byggverk som produserer tiggere trenger restrukturering King siterte en amerikansk statsfunksjonær som uttalte at fra Vietnam til Latin-Amerika var landet på feil side av en verdensrevolusjon King talte ved en antivietnamdemonstrasjon hvor han også nevnte borgerrettssaker og verneplikten Jeg har ikke anbefalt en mekanisk sammensmelting av borgerretter og fredsbevegelsen Det er folk som har kommet til å se den moralske nødvendighet av likestilling men som ennå ikke kan se den moralske nødvendighet av brorskap i verden Jeg vil like å se glød for borgerrettighetsbevegelsen gjennomsyret inn i fredsbevegelsen for gi den større styrke Og jeg tror alle har en plikt til å være i både borgerrettsbevegelsen og fredsbevegelsen Men for de som for tiden velger kun en av dem vil jeg håpe at de til sist vil komme til å se de moralske røttene som er felles for begge I 1967 ga King en annen tale hvor han pisket mot det som han kalte den grusomme ironi at amerikanske svarte slåss og døde for et land som behandlet dem som annenrangs borgere Vi har tatt unge svarte menn som har blitt forkrøplet av vårt samfunn og sendt dem åtte tusen mil unna for å garantere frihetene som de selv ikke har funnet i sørvestlige Georgia og East Harlem Vi har gjentatte ganger møtt den grusomme ironi av å se svarte og hvite gutter på TV-skjermene mens de dreper og dør sammen for en nasjon som ikke har vært i stand til å la dem gå på de samme skolene Den 13 januar 1968 dagen etter president Johnsons tale om nasjonens tilstand krevde King en stor marsj til Washington mot en av historiens mest grusomme og meningsløse kriger Fattigfolks kampanje 1968 I 1968 organiserte King og SCLC Poor Peoples Campaign Fattigfolks kampanje for å rette oppmerksomheten mot økonomisk rettferdighet King reiste over hele landet for å samle en multietnisk hær av fattige som kunne marsjere til Washington for å delta i ikkevoldelig ulydighet ved Capitol inntil kongressen opprettet en lov om økonomiske rettigheter for fattige amerikanere Kampanjen endte med en marsj til Washington DC som krevde økonomisk støtte til de fattigste samfunnene i USA King og SCLC krevde at regjeringen investerte i oppbygging av Amerikas byer han mente at kongressen hadde vist fiendtlighet overfor de fattige ved å bruke militære midler med raskhet og sjenerøsitet Han satte dette opp mot situasjonen med fattige amerikanere og hevdet at kongressen hadde kun gitt fattelige midler med gjerrighet Etter Kings død Planen var å sette opp et fattigkvarter eller rønneby i Washington DC ble utført kort tid etter attentatet den 4 april Kritikk mot Kings plan ble dempet i kjølvannet av hans død og SCLC mottok en uovertruffen bølge av donasjoner for å utføre prosjektet Kampanjen begynte offisielt i Memphis i Tennessee den 2 mai på det hotell hvor King ble myrdet Tusenvis av demonstranter kom til National Mall og etablerte en leir som de kalte Resurrection City Gjenoppstandelsens by De ble værende der i seks uker Attentatet og ettervirkning Den 29 mars 1968 dro King til Memphis i Tennessee for å støtte svarte sanitærarbeidere representert av fagforeningen AFSCME Local 1733 som hadde vært i streik siden 12 mars for høyere lønninger og bedre behandling I en hendelse hadde en svart arbeider blitt betalt for to timer etter at arbeiderne var blitt sendt hjem på grunn av dårlig vær men de tilsvarende hvite arbeiderne fikk betalt for hele dagen Den 3 april holdt King sin tale I've Been to the Mountaintop i Mason Temple verdenshovedkvarteret til Church of God in Christ pilegrimskirken King flytur til Memphis hadde blitt forsinket grunnet en bombetrussel mot hans fly I referanse til bombetrusselen sa King ikke langt unna sin egen død hvilket ga hans nær profetisk glød Og deretter drar jeg til Memphis Og noen begynner å komme med trusler eller snakke om trusler som er ute Hva vil skje med meg fra en av våre syke hvite brødre? Vel jeg vet ikke hva som vil skje nå Vi har noen vanskelige dager foran oss Men det bryr ikke meg nå Ettersom jeg har vært på fjellets topp Og jeg bryr meg ikke Som enhver annen vil jeg like å få et langt liv Lang levetid har sin plass Men jeg er ikke opptatt av det nå Jeg vil bare gjøre Guds vilje Og han har latt meg gå opp på fjellet Og jeg har sett over Og jeg har sett det lovede land Jeg kan kanskje ikke komme dit med dere Men jeg vil at dere skal vite i kveld at vi som et folk vil gå til det lovede land Så jeg er lykkelig i kveld Jeg er ikke redd for noe som helst Jeg frykter ingen mann Mine øyne har sett æren av Herrens komme King hadde leid rom 306 på Lorraine Motel eid av Walter Bailey i Memphis Ralph Abernathy Kings nærmeste venn og kollega var til stede ved snikmordet bevitnet under ed til en særskilt regjeringsutnevnt komite at King og hans følge ble på rommet 306 så ofte at det ble kalt for King-Abernathy-suiten I henhold til Jesse Jackson som var til stede var Kings siste ord på balkongen forut mordet sagt til musikeren Ben Branch som var ment å spille den kvelden for en hendelse som King skulle delta på Ben forviss deg om at du spiller Take My Hand Precious Lord i møtet i kveld Spill det riktig vakker Deretter klokken 601 om ettermiddagen den 4 april 1968 lød et skudd mens King sto på balkongen i hotellets andre etasje Kulen gikk gjennom hans høyre kinn knuste hans kjeve gikk deretter ned hans ryggmarg før den havnet i hans skulder Abernathy hørte skuddet inne fra hotellrommet og løp ut på balkongen og fant King på gulvet Hendelsene som fulgte skytingen har blitt omdiskutert En del har anklagd Jackson for å ha overdrevet sin reaksjon Etter en kriseoperasjon i brystet ble King offisielt erklært død ved St Joseph's Hospital klokken 705 om ettermiddagen I henhold til biograf Taylor Branch avslørte Kings obduksjon at selv om han var kun 39 år gammel hadde han et hjerte tilsvarende en 60 år gammel mann kanskje et resultat av alt stresset og spenningen fra tiden i borgerrettsbevegelsen Begravelse og opptøyer Attentatet førte til en omfattende bølge av opptøyer landet over i Washington DC Chicago Baltimore Louisville Kentucky Kansas City og et dusin andre byer Presidentkandidaten Robert F Kennedy var på veg til Indianapolis for å drive politisk kampanje da han ble informert om Kings død Han ga en kort tale en samling med tilhengere hvor han informerte dem om tragedien og oppmante dem om å fortsette Kings ideal med ikkevold James Farmer Jr og andre borgerrettsledere fremmet også ikkevoldelige reaksjoner mens den mer militante Stokely Carmichael krevde en mer kraftfull reaksjon President Lyndon B Johnson erklærte 7april til en nasjonal sørgedag for borgerrettslederen Visepresident Hubert Humphrey var til stede ved Kings begravelse på vegne av presidenten da det var frykt for at Johnsons tilstedeværelse ville egge til protester og kanskje vold Etter ønske fra enken ble Kings siste preken ved Ebenezer Baptist Church spilt ved begravelsen et opptak av hans preken Drum Major som hadde blitt holdt den 4 februar 1968 I denne preken ba King om at i hans begravelse skulle hans æresbevisninger og priser ikke nevnes men det vil han si at han forsøkte å fø de sultne kle de nakne ha rett om spørsmålet om krigen og elske og tjene menneskeheten Hans gode venn Mahalia Jackson sang hans favorittsalme Take My Hand Precious Lord ved anledningen Byen Memphis sørget raskt å bilegge streiken på vilkår som var gagnlig for arbeiderne To måneder etter Kings død ble den tidligere straffedømte James Earl Ray arrestert på London Heathrow lufthavn mens han forsøkte å forlate Storbritannia med et falskt kanadisk pass under navnet Ramon George Sneyd på veg til Rhodesia den gang med et hvitt styre Ray ble raskt utlevert til Tennessee og anklaget for mordet på Martin Luther King Han tilsto attentatet den 10 mars 1969 skjønt han trakk tilbake tilståelsen tre dager senere På råd fra sin advokat Percy Foreman erklærte Ray seg skyldig for å unngå en fellende dom og således muligheten for å få dødsdom Ray ble dømt til en straff på 99 år i fengsel Ray sparket Foreman som sin advokat og deretter kalt ham spottende for Percy Fourflusher Bløffmaker Han hevdet at en mann han hadde møtt i Montreal Quebec med dekknavnet Raoul var involvert og at snikmordet var et resultat av en konspirasjon Han tilbrakte den gjenværende delen av sitt liv uten hell å trekke tilbake sin tilståelse og sikre seg den rettssaken han aldri hadde Han døde i fengsel 70 år gammel i april 1998 Påstander om konspirasjon Rays advokater opprettholdt påstanden at han var en syndebukk tilsvarende som Lee Harvey Oswald den utpekte morderen av John F Kennedy ble sett på av konspirasjonsteoretikere En av påstandene som ble fremmet for å støtte dette er at Rays tilståelse ble gitt under tvang og at han hadde blitt truet med dødsstraff Ray var en tyv og innbruddstyv men hadde ingen tidligere historie av å ha begått voldelige forbrytelser med et våpen De som mistenkte en konspirasjon viste til at to etterfølgende ballistiske prøver viste til at en rifle tilsvarende til Rays Remington Gamemaster hadde vært mordvåpenet ikke samtidig kunne bevise at hans bestemte rifle faktisk hadde vært benyttet i mordøyeblikket Vitner ved tidspunktet for Kings død forteller at for dem ble det opplevd som om skuddet kom fra en annen retning hvilket indikerte fra bak en tykk buskas i nærheten av hotellet — og buskaset hadde blitt fjernet i dagene etter attentatet — og ikke fra hotellets vindu I 1997 hadde Kings sønn Dexter Scott King et møte med Ray og gikk offentlig ut med sin støtte for Rays anstrengelser i å skaffe seg en ny rettssak To år senere vant Coretta Scott King Kings enke sammen med resten av familien den sivile saken om urettmessig dødskrav mot Loyd Jowers og andre ukjente medkonspiratorer Jowers eier av en restaurant i nærheten av hotellet hevdet å ha mottatt 100 000 dollar for å sørge for at King ble myrdet En jury på seks hvite og seks svarte fant Jowers skyldig og agenter fra myndighetene hadde innvirket i attentatet William Francis Pepper en advokat fra New York mest kjent for å ha håndtert saken å bevise Rays uskyld representerte familien King I 2000 fullførte det amerikanske justisdepartementet en undersøkelse om Jowers' påstander men fant ikke bevis som støttet påstandene om en sammensvergelse Undersøkelsens rapport anbefalte ikke ytterligere etterforsking om ikke nye troverdige fakta ble presentert I 2002 rapporterte New York Times at presten Ronald Denton Wilson hevdet at hans far Henry Clay Wilson — ikke James Earl Ray — hadde stått bak mordet på Martin Luther King Han hevdet at Det var ikke en rasistisk greie; han mente at Martin Luther King var knyttet til kommunisme og han ville ha ham fjernet Wilson kom ikke med noen bevis som underbygget hans påstander Kings biograf David Garrow er uenig i William F Peppers påstander at myndighetene myrdet King Han er støttet av forfatteren Gerald Posner som drev undersøkelser og skrev om mordet I 2003 utga William Pepper en bok om den langvarige etterforskningen og rettssaken foruten også hans representasjon av James Earl Ray i forsøket på en ny rettssak la fram bevisene og gjendrev andre redegjørelser Han holdt fast på sin påstand om at myndighetene sto bak James Bevel en venn og kollega av King har bestridt argumentet at Ray opptrådte alene og hevdet Det er ikke mulig at en ti cent hvit gutt kunne ha kommet opp med en plan om å drepe en million dollar svart mann I 2004 bemerket Jesse Jackson som hadde vært til stede ved Kings død Det er et faktum at det var sabotører for å forstyrre marsjen Og innenfor vår egen organisasjon fant vi en nøkkelperson som var betalt av myndighetene Så infiltrasjon innenfor sabotører utenfor og pressen angrep Jeg vil aldri tro at James Earl Ray hadde motiv penger og mobiliteten til å ha gjort det selv Vår regjering var meget involvert i å sette scenen for og jeg tror rømningsvegen for James Earl Ray FBI og Kings personlige liv Overvåking og telefonavlytting J Edgar Hoover direktør av Federal Bureau of Investigation FBI en føderal etat for etterforskning av kriminalitet underlagt det amerikanske justisdepartementet beordret personlig overvåking av Martin Luther King med den hensikt å underminere fredsprisvinnerens posisjon som borgerrettsleder I henhold Church-komiteen oppkalt etter Frank Church som var underlagt USAs senat en særskilt komité utvalgt for å undersøke regjeringens operasjoner innenfor etterretning fastslo en rapport fra 1975 at Fra desember 1963 og fram til hans død i 1968 var Martin Luther King Jr mål for en omfattende kampanje fra Federal Bureau of Investigation for å nøytralisere' ham som en effektiv borgerrettsleder Byrået mottok fullmakt til fortsette med telefonavlyttingen fra justisminister Robert F Kennedy våren 1963 og informerte president John F Kennedy begge forsøkte uten hell å overtale King til å ta avstand fra Levison Selv om Robert Kennedy kun ga skriftlig tillatelse for begrenset telefonavlytting av King på forsøksbasis for en måned eller så utvidet Hoover tillatelsen slik at hans folk var uskjermet til å lete etter bevis i alle områder av Kings liv som de fant egnet FBI plasserte avlyttingsutstyr i Levisons og Kings telefon hjemme og på kontoret og avlyttet hotellrommene når han reiste over landet Hoover fikk i 1967 listet King og SCLC som en svart nasjonalistisk hatgruppe med instruksjonene Ingen muligheter skal gå tapt via kontraspionasjeteknikker for å utnytte organisatoriske og personlige konflikter i lederskapet av gruppene for sikte at målgruppen er splittet latterliggjort eller diskreditert Beskyldning om kommunisme I årevis hadde Hoover vært mistenksom om mulige innflytelse fra kommunistene i sosiale bevegelser som fagforeninger og borgerrettsorganisasjoner Hoover beordret FBI å etterforske King i 1957 og dessuten SCLC da organisasjonen ble etablert men som ikke hadde en fulltidsutøvende direktør før i 1960 FBIs undersøkelser var hovedsakelig overfladiske fram til 1962 da den lærte at en av Kings mest tiltrodde rådgivere var New York-advokaten Stanley Levison FBI hadde funnet ut at Levison hadde vært involvert i det amerikanske kommunistpartiet FBI mente at Levison kunne arbeide som en påvirkningsagent over King til tross for FBIs egne rapporter i 1963 som opplyste at Levison hadde forlatt kommunistpartiet og ikke lenger var involvert med dem En annen av Kings nærmeste Hunter Pitts O'Dell var også assosiert til kommunistpartiet ved vitnemål for granskningskomiteen for uamerikansk virksomhet HUAC Imidlertid måtte FBI ved 1976 innrømme at de ikke hadde skaffet noen former for bevis om at King selv eller SCLC var involvert med noen kommunistorganisasjoner For sin egen del benektet King ubøyelig å ha hatt noen forbindelse med kommunisme uttalte i et intervju i 1965 at det er så mange kommunister i denne frihetsbevegelsen som det er eskimoer i Florida og hevdet at Hoover fulgte sporet med pasifisering av politiske krefter i Sørstatene og at hans bekymring for kommunistinfiltrasjon i borgerrettsbevegelsen var ment å hjelpe og tilskynde de rå påstandene til sørstatsrasister og ekstreme høyrefløyelementer Forsøket på å bevise at King var kommunist var knyttet til oppfatningen til mange tilhengere av raseskillet om at de svarte i Sørstatene egentlig var lykkelige over sin egen skjebne men at de hadde blitt oppildnet av kommunister og agitatorer utenfra Imidlertid hadde borgerrettsbevegelsen oppstått fra aktiviteter innenfor de svarte samfunnene som gikk tilbake til før den første verdenskrig King har sagt at negerrevolusjonen er en virkelig revolusjon født fra det samme morsliv som skapte alle store sosiale hevninger — livmoren av utålelig forhold og uutholdelige situasjoner Beskyldning om utroskap Etter å ha konkludert at King var farlig grunnet kommunistinfiltrasjon FBI endret taktikk til å forsøke å diskreditere ham grunnet avsløringer om hans private liv FBIs overvåkning av King forsøkte å etablere at han var opptatt av tallrike utenomekteskapelig affærer Ralph Abernathy en nær venn av King uttalte i sin selvbiografi And the Walls Came Tumbling Down 1989 at King hadde en svakhet for kvinner men de alle forsto og trodde på det bibelske forbudet mot sex utenfor ekteskapet Det var bare at han hadde en særlig vanskelig tid med den fristelsen I et senere intervju sa Abernathy at han kun benyttet begrepet skjørtejeger men hadde ikke spesifisert at King hadde utenomekteskapelig sex og hans utroskap var mer emosjonelle enn seksuelle FBI spredte rapporter om slike affærene til ledere vennlige journalister mulige samarbeidspartnere og finansielle kilder for SCLC og Kings familie FBI sendte også anonyme brev til King som truet med å avsløre informasjon om han ikke sluttet med sitt borgerrettsarbeid Et anonymt brev ble sendt til King rett før han mottok Nobels fredspris hvor det blant annet sto Den amerikanske offentligheten kirkeorganisasjoner som har hjulpet — protestanter katolikker og jøder vil vite hvilken type du er — et ondt udyr Det vil også andre som har støttet deg Du er ferdig King det er kun en eneste ting igjen for deg å gjøre Du vet hva det er Du har bare 34 dager å gjøre det på dette presise nummeret har blitt valgt for en særskilt grunn det har entydig praktisk betydning Du er ferdig Det er kun en utveg for deg Du bør heller ta det før ditt skitne falske jeg er avdekket for nasjonen King tolket det som en klar henstilling til å begå selvmord men William Sullivan leder for FBIs innenlandske overvåkning på denne tiden hevdet at det kun hadde til hensikt å overbevise dr King til å fratre SCLC King nektet å overgi seg for FBIs trusler Tilstedeværelse under mordet Tvers over Lorraine Motel ved siden av det pensjonatet hvor James Earl Ray bodde lå en brannstasjon Politioffiserer var stasjonert i brannstasjonen for å overvåke Martin Luther King Agenter overvåket King på den tiden da han ble drept Rett etter at skuddene var blitt avfyrt løp politiet ut av brannstasjonen og til motellet Marrell McCollough en etterretningspolitimann var den første som administrerte hjelp til King Fiendskapet mellom King og FBI den generelle mangelen på vilje til å finne morderen ved hjelp offentlig etterlysning og politiets påfallende tilstedeværelse har ført til spekulasjonen at FBI var direkte involvert i mordet på King Kritikk Gjennom hele sin deltagelse i borgerrettsbevegelsen ble King kritisert av mange grupperinger Det omfattet også opposisjonen til mer militante politiske svarte grupper og blant de fremste kritikerne her var Malcolm X i Nation of Islam Stokely Carmichael var en separatist og uenig i Kings oppmaning om etnisk integrering ettersom han betraktet det som en fornærmelse for en særegen afroamerikansk kultur Omali Yeshitela oppmanet afrikanere til å huske historien om den voldelig europeiske kolonisering og hvordan makten til europeere ikke ble sikret gjennom integrering men ved vold og makt Den nevnte fattigfolkskampanjen som ble organisert av King var i særdeleshet kontroversiell selv innenfor borgerrettsbevegelsen Rustin avsto fra marsjen ved å hevde at målene til denne kampanjen var altfor brede kravene umulige å oppnå og at disse kampanjene ville føre til tilbakeslag og til mer undertrykkelse av fattige og svarte Utmerkelser Martin Luther King jr ble i 1977 posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter I 2004 ble han posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O R Tambos følgesvenner Referanser Eksterne lenker Melodi Grand Prix 2015 ble arrangert for å kåre vinneren for å representere Norge i den andre semifinalen i Eurovision Song Contest i Wien Programledere var Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh Det var elleve låter som ble framført i Oslo Spektrum den 14 mars 2015 Referanser Republikken Namibia det tidligere Tysk Sydvestafrika er et land i den sørvestlige delen av Afrika ved Atlanterhavskysten Det grenser til Angola og Zambia i nord til Botswana i øst og til Sør-Afrika i sør Det ble selvstendig fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek Geografi Det namibiske landskapet består primært av de sentrale høylandene hvor det høyeste punktet er Brandberg med sine 2606 moh Det sentrale platået går fra nord mot sør og grenser til Namibørkenen og dens kystsletter i vest Oranjeelven i sør og Kalahari-ørkenen i øst En bemerkelsesverdig landstripe i nordøst kjent som Caprivi-stripen er den trange korridoren som ble oppmerket slik at Tyskland skulle få tilgang til Zambezi-elven Klima Klimaet varierer fra ørken til subtropisk og er generelt varmt og tørt Nedbøren er sparsom og uberegnelig Den kalde nordgående Benguelastrømmen avgir noe av den sparsomme nedbøren Ved siden av hovedstaden Windhoek sentralt i landet er havnene Walvis Bay og Swakopmund andre viktige byer i tillegg til Oshakati Grootfontein Tsumeb og Keetmanshoop Demografi Ved folketellingen i 2011 hadde Namibia en folkemengde på mot i 2001 37 % av befolkningen var under 15 år 57 % av befolkningen bodde i 2011 på landsbygda 43 % i byer Namibia er blant de tre uavhengige landene i verden med lavest befolkningstetthet Majoriteten av befolkningen er av afrikansk avstamning 84 % bantu og khoisan Ovambo-stammen utgjør rundt halvparten av befolkningen konsentrert nord i landet I tillegg til bantu-majoriteten er der store grupper av khoisan nama og buskmenn som er etterkommere av de opprinnelige innbyggerne i det sørlige Afrika Khoisan er betydelig forskjellige i utseende fra både bantu og hvite Fargede med annen bantubakgrunn er etterkommere av flyktninger fra Angola Der er også to mindre grupper med blandede raseopphav kalt fargede og bastere som til sammen utgjør rundt 8 % av befolkningen En minoritet ca 6 % er av europeisk opprinnelse hovedsakelig tysk og nederlandsk De fleste hvite namibiere og nesten alle av blandet rase er afrikaans-språklige og deler lignende opphav kultur religion og genealogi som hvite og fargede befolkninger i nabolandet Sør-Afrika En mindre andel hvite rundt 20 000 sporer sitt familieopphav direkte tilbake til tyske bosettere og opprettholder sine tyske kulturelle og utdanningsinstitusjoner Alle portugisere er hvite gruvearbeidere og bosettere fra deres tidligere koloni Angola Språk Eneste offisielle språk er engelsk selv om få i landet har dette som førstespråk Folketellingen i 2011 viste at 49 % av befolkningen talte oshiwambo 11 % nama damara 10 % afrikaans 9 % kavango og 9 % otjiherero Religion Kristendommen er viktigste religion Den største kirken er den lutherske og Namibia er det eneste landet utenfor Europa med en luthersk majoritet Historie De tørre områdene til Namibia har vært befolket siden tidlige tider av buskmenn damara namaqua og siden rundt det 14 århundre av immigrerende bantuer som kom med bantu-ekspansjonen Regionen var ikke omfattende utforsket av europeere før det 19 århundre da landet kom under tysk kontroll bortsett fra Walvis Bay som var under britisk kontroll Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig I begynnelsen av 1900-tallet fant folkemordet på herero- og namafolket første folkemordet på 1900-tallet sted i landet hvor 100000 herero-folk og 10000 nama-folk ble drept Landet har fortsatt en tyskspråklig minoritet Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig da den ble annektert som territorium uten internasjonal anerkjennelse Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO støttet av Angola og Cuba på den andre I 1990 fikk landet selvstendighet og Walvis Bay ble avgitt til Namibia i 1994 Politikk Det namibiske statsoverhodet er presidenten som blir valgt for perioder på fem år sammen med sin regjering Regjeringsjefen er statsministeren som sammen med regjeringen blir utnevnt av presidenten SWAPO den viktigste kraften bak uavhengigheten er for tiden fremdeles landets største parti Namibias tokammerparlament består av nasjonalrådet med 26 representanter 2 fra hver av de regionale rådene som blir valgt for seksårsperioder og nasjonalforsamlingen med 78 representanter Seks av disse er valgt av presidenten og har ikke stemmerett De 72 andre blir valgt av folket Alle 78 sitter i fem år Nasjonalforsamlingen er den lovgivende makten mens nasjonalrådet har en mer rådgivende stilling Den dømmende makt er høyesterett hvis medlemmer blir valgt av presidenten etter anbefaling fra den juridiske kommisjonen Grunnloven fra 1990 innholdt som en av de første avsnitt angående miljøvern Regioner Namibia er delt inn i 13 regioner og videre i 102 valgkretser Regionene er Caprivi Erongo Hardap Karas Kavango Khomas Kunene Ohangwena Omaheke Omusati Oshana Oshikoto Otjozondjupa Økonomi Den namibiske økonomien baserer seg på utvinning og utførsel av mineraler Gruvedriften står for 20 prosent av bruttonasjonalproduktet Landet er verdens femte største produsent av uran I tillegg er landet også en stormakt i utvinning av diamanter; dette er landets nest største næring Dessuten utvinnes større kvanta bly sink sølv og wolfram Største næringsvei er landbruket Nær halvparten av befolkningen driver med dette Selv om Namibia har et fem ganger høyere bruttonasjonalprodukt enn de fattigste landene i Afrika lever mesteparten av det namibiske folk i fattigdom på grunn av stor arbeidsledighet ujevn fordeling av inntekter og at store deler av inntektene går til utenlandske interessenter Økonomien er ellers tett knyttet til den sørafrikanske Namibia mottar bistand fra mange vestlige land særlig gjelder dette den tidligere kolonimakten Tyskland Norges økonomiske bistand var 78 millioner kroner i 2004 Øvrige emner Kommunikasjon i Namibia Transport i Namibia Namibias militære Namibias utenrikspolitikk Liste over byer i Namibia Eksterne lenker Offentlige sider – namibisk styresmaktsportal http wwworusovocom namcon Grunnloven til republikken Namibia Nyheter på tysk på engelsk på engelsk på afrikaans Oversikter directory category includes Background Notes Country Study and major reports Turisme Annet – Nasjonalt TV og radio – Environmental and development NGO based in Windhoek – Centre for ecological and development research and training in the Namib-Naukluft Park – National University Referanser New Orleans er med sine 454 863 innbyggere 2005 den største byen i den amerikanske delstaten Louisiana Byen ble grunnlagt av franskmenn i 1718 under navnet Nouvelle-Orleans og er i dag en populær turistdestinasjon kjent for sin løsslupne atmosfære rike kulturliv og særegne mattradisjoner Med beliggenhet ved Mississippi-elvens utløp i Mexico-gulfen har New Orleans gjennom tre århundrer vært et viktig knutepunkt for handel og kulturutveksling mellom forskjellige folkeslag Utøvelsen av afrikanske musikalske tradisjoner rundt det sentrale torget Congo Square i den idag historiske bydelen French Quarter samt oppblomstringen av musikalske klubber i prostitusjonsstrøket Storyville gjør at New Orleans ofte regnes som arnestedet for musikksjangeren jazz Flere nordmenn er æresborgere av byen herunder mange jazzmusikere Listen innbefatter Eivind Solberg 1967 Stokstad Jensen TradBand 1982 Carl Petter Opsahl Jarle Førde John Yngvar Syvertsen Frode Thingnæs 1999 Byen er dessuten kjent for å ta vare på kulturelle og spirituelle overlevninger fra karibiske innvandrere slik som voodoo-dyrkelse og mat- og språktradisjoner fra franske immigranter som flyttet til sumpområdene vest for New Orleans etter å ha blitt drevet ut fra Nova Scotia av britene på 1800-tallet – de såkalte Cajuns I nyere tid har forfatteren Anne Rice popularisert New Orleans som verdens vampyr-hovedstad Hvert år arrangeres det store karnevalet Mardi Gras en begivenhet folk fra hele verden kommer for å få med seg I tillegg til turismen sysselsetter oljeindustrien mange mennesker i New Orleans som ligger geografisk nært store utvinningsfelter for olje og gass i Mexico-gulfen Historie 29 august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall Kjente personer Louis Armstrong Lil Wayne Fats Domino Phil Anselmo Mahalia Jackson Galleri Nouruz persisk نوروز blir feiret av befolkningen i Iran Aserbajdsjan Afghanistan Kaukasus Tadsjikistan Kurdistan nord-India og også i dagens globale verden av bahá'íer Det nye året begynner mellom 20-22 mars beroende på solens posisjon over horisonten Ordet kommer fra gammelpersisk; nava ny + rəzaŋh dag dagslys ny dag dagslys og har fremdeles den samme betydningen i modern persisk nou ny og ruz dag Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til zoroastrismen og er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Nouruz i Iran Dette er uten tvil iranernes viktigste høytid da festligheten pågår i tretten dager Det nye året begynner oftest den 20 eller 21 mars 29 esfand mars-måneden på persisk Tidligere i Persia hadde man kun to årstider; den varme årstiden som varte i syv måneder og den kalde som varte i fem måneder I begynnelsen av hver årstid laget de en fest Denne festen som startet i begynnelsen av den varme årstiden som er noenlunde tilsvarende vårjevndøgn i Norge var en veldig gledesfylt periode Denne dagen tok man ut dyrene på beite og i begynnelsen av den kalde årstiden Mehregan solgudinnens fest tok man inn flokken Disse to festene var de viktigste høytidene for iranerne Man brukte i eldre tider 25 dager før Nowruz å gjøre istand tolv stolper av leire og odle tolv ulike kornslag og frø som hvete korn havre hirse mais ris erter linser bønner og sesam Det som vokste best trodde man skulle gi den beste avlingen under året Nå bruker man å feire Nouruz litt annerledes Dagen før Nouruz nyttårsaften tar man frem de saker som hører til den såkalte nyttårsbordet Man bruker å dekke et bord med en duk eller bre ut en duk på de myke persiske mattene på gulvet Dette bordet kalles Haftsin hvilket på persisk betyr de syv saker som begynner på S Haft syv + sin s Det som bruker å legges på duken er følgende Senjed – en type søtlig frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold Frukten symboliserer tålmodighet Somaq – det er en syrlig krydder som brukes til maten slik som salt benyttes til mangt og med dette ønsker man maten en god smak i framtiden Sabzeh – som er en brikke med hvetegroder av hvetekorn linser eller lignende Med dette ønsker man at det skal bli et godt år med en bra avling Sib – som er et rødt eple som symboliserer glede Sonbol – hyasinter som symboliserer skjønnhet Sekkeh – mynter rial og toman men også mulig med andre kurser og det symboliserer kampen mot fattigdom Serkeh – eddiksyre som symboliserer livets bevegelse og flyt Dessuten bør det legges Et speil – som symboliserer renheten Malte egg En hellig bok Avesta Koran Torah Bibel eller en diktsamling av poeten Hafez eller Shahname som symboliserer den rike persiske kulturen En skål som inneholder en levende gullfisk Diverse kaker og nøtter På denne festen bruker man å møtes hos den eldste i familien og spise den spesielle maten for Nouruz Denne består av fisk for det meste sik med ris som man blander med dill persille gressløk og fersk hvitløk slik at risen blir grønnaktig Når det nærmer seg tiden for det nye året bruker alle i familien å sitte rundt Haftsin-bordet Noen leser et dikt fra Hafez' diktsamlinger Det sies at i samme øyeblikk som det nye året begynner slutter den lille gullfisken i skålen å svømme og blir helt stille! Når det blir nyttår ønsker alle hverandre et "Godt Nyttår" Senere gir de eldre presanger eller nye penger til de yngre Det er en vanlig hos iranerne at man skal besøke alle slektninger og venner ved nyttår Under de fem første dagene av nyttårsfesten bruker de eldre i slekten å være hjemme slik at de yngre kan besøke dem Siden besøker de eldre de yngre Nyttåret er den tid på året da man treffer også dem man ikke rekker å treffe under resten av året I dag feires Nouruz over hele verden som en stor festdag Også i Norge Eksterne lenker FN-sambandet Se også Iran Persia Zoroastrisme bahá'í kalender nyttår tradisjoner ritual Olav V født Alexander Edward Christian Frederik prins av Danmark 2 juli 1903 død 17 januar 1991 var Norges Konge fra 1957 til sin død i 1991 Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg Olav ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia og gitt navnene Alexander Edward Christian Frederik Alexander Edward Christian Frederik ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905 Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig Som forberedelse til sine framtidige kongelig plikter gikk han på både sivile og militære skoler I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944 Ved sin død var han den siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet Folkekongen I en avstemming i NRK i 2005 ble Olav valgt til Århundrets nordmann< ref> Barndom og oppvekst Olav ble født i Appleton House ved Flitcham på Sandringham gods i Norfolk i England og var sønn av prins Carl av Danmark den senere Haakon VII av Norge og prinsesse Maud datter til Edward VII av Storbritannia Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905 Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager 21 mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige født 28 mars 1901 senere kronprinsesse Märtha av Norge Kronprinsessen døde 5 april 1954 Paret fikk tre barn prinsesse Ragnhild prinsesse Astrid og prins Harald Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge Han gikk på offentlig skole I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford Den andre verdenskrig Som Kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening samt hadde han deltatt i de fleste større norske militærøvelsene På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne Under besøk i Amerikas forente stater før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Tysklands angrep på Norge Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil tilbød han seg å bli igjen i sammen i Norge men dette ble ikke akseptert Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som en rådgiver for eksilregjeringen og sin far Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia Canada og USA Den 30 juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten Han ble dekorert av en rekke nasjoner inkludert Krigskorset fra Norge Frankrike og Hellas og Nederland den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler Da krigen var over var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13 mai 1945 Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7 juni Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa 1954–1991 I 1954 døde kronprinsesse Märtha Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21 september 1957 Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter prinsesse Astrid og av kronprins Harald I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket Han kjørte gjerne sin egen bil og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk Under oljekrisen i 1973 da biltrafikk ble forbudt i helgene tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski Han forsøkte til og med å betale billetten sin men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse Borgerdådsmedaljen 31 mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag og daværende kronprins Harald måtte overta som regent I kontrast til kong Haakon valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner Kong Olav døde 17 januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30 januar opplevde Norge en nasjonal sorg hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha Dekorasjoner Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener medaljer og dekorasjoner Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av Norske dekorasjoner Krigskorset Borgerdådsmedaljen i gull Storkors med kjede av St Olavs Orden Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden St Olavsmedaljen Krigsmedaljen Deltagermedaljen med rosett Forsvarsmedaljen med laurbærgren Kroningsmedaljen 1906 Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930< ref> Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955 Haakon VIIs 70-årsmedalje Forsvarets vernedyktighetsmedalje Utenlandske dekorasjoner Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden Argentina Storkors av Leopoldsordenen Belgia Storkors med kjede av Roseordenen Brasil Storkors med kjede av Sydkorsordenen Brasil Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden Chile Ridder av Elefantordenen Danmark Storkommandør av Dannebrogordenen Danmark Dannebrogmennenes hederstegn Danmark Kong Christian Xs frihetsmedalje Danmark Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag Danmark Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag Danmark Storkors av Salomo-ordenen Etiopia Storkors av Finlands hvite roses orden Finland 1 klasse av Finlands olympiske fortjenstkors Finland Storkors av Æreslegionen Frankrike Krigskorset Frankrike Médaille militaire Frankrike Storkors av Frelserens orden Hellas Storkors av Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden Hellas Krigskorset Hellas Storkors av Pahlaviordenen Iran Storkors av Den islandske falkeorden Island Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Italia Storkors av Krysantemumsordenen Japan Storkors av Jugoslavias store stjernes orden Jugoslavia Storkors av Den nassauske husorden av den gylne løve Luxembourg Storkors av Den aztekiske ørns orden Mexico Storkors av Den nederlandske løves orden Nederland Storkors av Oranje-Nassau-ordenen Nederland Krigsminnekorset Nederland Dronning Julianas innsettelsesmedalje Nederland Storkors av Solordenen Peru Storkors av Avizordenen Portugal 1 klasse av Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Romania Kjede av Ordenen det gylne skinn Spania Storkors av Karl IIIs orden Spania Ridder av Hosebåndsordenen Storbritannia Ridder av Tistelordenen Storbritannia Storkors av Badets orden Storbritannia Storkors av Den kongelige Victoriaordenen Storbritannia Det kongelige Victoriakjedet Storbritannia Kong Georg Vs jubileumsmedalje Storbritannia Kong Georg VIs kroningsmedalje Storbritannia Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje Storbritannia Ridder av Serafimerordenen Sverige Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje Sverige Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje Sverige Ridder av Rajamitrabhornordenen Thailand Storkors av Chula Chom Klao-ordenen Thailand Storkors av Uavhengighetsordenen Tunisia Storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Tyskland Storkors av Den saksisk-ernestinske husorden Sachsen Chief Commander av Legion of Merit USA Storstjerne av Ærestegnet for fortjenester Østerrike Etter hans død Hans sønn Harald V uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Golfkrigen I boka Kong Harald Monarkiet i medvind og motvind utgitt i 1996 skrevet av Per Øyvind Heradstveit uttaler han følgende Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten Han så det jo på fjernsynet Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17 januar norsk tid Olav V ble den 17 desember 2005 utropt til århundrets nordmann 1900-tallet med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer På annen plass fulgte Einar Gerhardsen mens Erik Bye ble nummer tre Stamtavle Bildegalleri Oppkalt etter ham MS Kong Olav Prince Olav Harbour Referanser Eksterne lenker Oregon Trail eller Oregon-veien ruten er en km lang historisk emigrant- og handelsrute mellom Independence Missouri og Vancouver Washington Veien gikk gjennom Nebraska Wisconsin og Rocky Mountains langs elven Snake gjennom Idaho til Columbia-elven< ref> Ruten ble først brukt av pelsjegere og handelsmenn mellom 1811 og 1840 og var mulig å forsere med hest og kjerre Den ble svært viktig for migranter nybyggere da det var den beste veien over Rocky Mountains til de rike landområdene vest for fjellkjeden Se også Ville Vesten Manifest Destiny Referanser Eksterne lenker Besøkt 8 mars 2015< small> ressursside tilknyttet dokumentarfilmen The Oregon Trail Besøkt 8 mars 2015< small> Pius VII født 14 august 1740 død 20 august 1823 var pave fra 14 mars 1800 til sin død Han var den 251 i paverekken Sentralt i hans pavetid var forholdet til Frankrike Revolusjonsregimet til inngikk avtalen kjent som I 1804 ble Pius VII tvunget av Napoleon til å reise til Paris for å krone ham til keiser Napoleon satte imidlertid selv kronen på sitt hode Dette bidro til det spenningsfylte forholdet mellom dem I 1806 erklærte Napoleon at ettersom han var keiser var paven de facto hans undersått og han forventet at paven ville gripe inn mot Napoleons motstandere som oppholdt seg i Kirkestaten Fra 1808 okkuperte Napoleons styrker Kirkestaten Natt til 6 juli 1809 ble paven arrestert et fangenskap som skulle vare i nesten fem år I denne tiden forsøkte Napoleon en rekke ganger å få makt over kirken Oppvekst og utdannelse Barnaba Chiaramonti var født inn i en adelsfamilie i Cesena i det nordlige Italia Han var sønn av greven Scipione Chiaramonti Moren Giovanna Ghini kom fra den adelige Ghinislekten Han fikk sin første utdannelse ved Collegio dei Nobili i Ravenna Han ble antatt som novise i benediktinerordenen i 1756 som 14-åring i klosteret Santa Maria del Monte ved Cesena der han begynte sin presteutdannelse To år etter ble han ikledt og dermed fullt medlem Han tok klosternavnet Gregorio Studiene fortsatte ved klosteret Santa Giustina i Padova mens han var der ble han mistenkt for jansenisme av den venetianske inkvisisjon og deretter ved Sant' Anselmo i Roma Han ble presteviet den 21 september 1765 Kort etter fullførte han doktorgraden i teologi Deretter ble han professor ved ordenens seminar klosteret San Giovanni i Parma Han var opptatt av å gjøre seg kjent med de nye tanker i tiden Han subskriberte på Diderots Encyclopédie og var nysgjerrig på filosofene Lockes og Condillacs tenkning og oversatte sistnevntes Essai sur lorigine des connaissances humaines fra 1746 I 1775 vendte han tilbake til Roma og kollegiet Sant Anselmo og var professor der Han ble også titulærabbed for dette klosteret som han siden barndommen niårsalderen var blitt nominelt tilknyttet som benediktineroblat Abbed biskop og kardinal Hans karriere hadde en serie av hurtige forfremmelser etter valget av en venn av familien kardinal Giovanni Braschi som pave Pius VI Først ble han abbed ved klosteret San Callisto i Roma og deretter biskop av Tivoli og så av Imola Det formelle ansvaret av Imola beholdt han også etter han ble pave og fratrådte ikke før i 1816 I februar 1785 kreerte Pius VI ham som kardinal Ved den franske invasjonen i Nord-Italia i 1796 gikk kardinal Chiaramonti offentlig ut mot nyttesløs motstand mot overmakten Men da byen Lugo likevel satte seg til motverge og som straff ble frigitt til soldatenes plyndring gjorde kardinalen et knefall foran den franske general Augereau som dermed innstilte plyndringen Da var 60 innbyggere blitt henrettet og mange plyndret deriblant småbyens lille jødiske befolkning Kardinalen oppfordret også til at man skulle underkaste seg den nye cisalpinske republikk ettersom det ikke var noen motsetning mellom den katolske kirkes lære og et demokratisk styresett Som han sa i sin julepreken i 1797 "Den demokratiske regjeringsform som dere har tatt i bruk høyst skattede brødre bryter på ingen måte med de grunnsetninger som jeg har framholdt tidligere; ei heller skurrer de i forhold til evangeliet Tvert i mot fordrer de alle de utsøkte dygder som kun kan læres i Jesu Kristi skole Ja mine kjære brødre Vær gode kristne og dere vil bli gode demokrater" Pavevalget Utfyllende artikkel Konklavet 1799–1800 Etter Pius' bortgang i fransk fangenskap i Valence ved Rhône den 28 august 1799 møtte konklavet 30 november Ifølge en bestemmelse Pius VI hadde gitt i november 1798 skulle det finne sted i den byen der det ved hans død skulle befinne seg det høyeste antallet kardinaler Det viste seg å være Venezia Den katolske kirkes 35 kardinaler trådte sammen i benediktinerklosteret San Giorgio på en øy der Under valget stod de under østerriksk beskyttelse – keiseren bestred dessuten alle utgifter knyttet til pavevalget Det var til å begynne med hovedsakelig tre kandidater Prosessen gikk i baklås fordi flere kandidater ble blokkert ettersom de ikke passet enten det franskvennlige eller det østerrikskvennlige parti Til å begynne med fikk den avdøde pave Pius VIs protegé kardinal Bellisomi endel oppslutning og ble nesten valgt men en aktiv minoritet blokkerte ham og det ble gjort kjent at Østerrike hadde et veto klart mot ham Det østerrikske parti foretrakk klart kardinal Mattei fremfor Bellisomi men han nådde ikke opp Deretter ble også den savoiardiske kardinal Gerdil sjaltet ut av et nytt østerriksk veto Til slutt ble Chiaramonti foreslått som nøytral kandidat blant annet av kardinal Maury Etter sterk innsats fra konklavesekretæren den innflytelsesrike kirkepolitiker og senere kardinal Ercole Consalvi ble kardinal Chiaramonti valgt den 14 mars 1800 Han tok navnet Pius VII og ble kronet den 21 mars på en heller spesiell måte; protodiakonen kardinal Doria Pamphilij måtte benytte en provisorisk tiara pavekrone laget av pappmasjé Pontifikat Den 3 juli ankom Pius VII sin nye bispeby Roma Kort før hadde det lykkes ham å gjenvinne Kirkestaten som frem til da hadde vært dels underlagt østerriksk dels napolitansk kontroll I august kreerte han Consalvi som kardinal og permanent statssekretær En annen av hans nærmeste rådgivere var den spanske kardinalen Francisco Antonio de Lorenzana Pius VIIs Consalvis regjering gjorde slutt på skikken med å fremskaffe mat til befolkningen til kontrollerte lave priser man innførte frihandel kontroll med pengeverdien de pavelige myntslagerier ble innskrenket til to – Roma og Bologna og ansatte et stort antall lekfolk i regjeringskontorene Arbeider for byens forskjønnelse kom i gang gamle monumenter ble restaurert og muséene ble fylt med statuer funnet under utgravningene som nå kom i gang Pavens største bekymring både som kardinal og nå også som pave var franskmennene Revolusjonsregimet til Napoleon I inngikk et konkordat med Den hellige stol i 1801 som regulerte den franske kirkens forhold til Roma Etter lange forhandlinger ble dette konkordatet signert den 15 juli 1801 og bragte den franske kamp mot den katolske kirke til opphør Konflikten hadde begynt for alvor i 1791 da de revolusjonære ville tvinge den katolske geistlighet til å godkjenne en sivilkonstitusjon som ville gestalte kirken som en statskirke under de revolusjonæres kontroll Det var kommet til blodige forfølgelser og den revolusjonære regjeringen forsøkte å ta kontrollen med å utnevne egne biskoper De pavetro biskoper flyktet i eksil Konkordatet av 1801 nyregulerte bispedømmestrukturen i Frankrike og i noen deler av de områder Napoleon hadde erobret Det erklærte dessuten at katolisismen er religionen til de fleste franskmenn men den er ikke en offisiell religion Frankrike har religionsfrihet Dette var særlig viktig for jøder og protestanter Katolisisme var ikke lenger statens religion som tidligere en klausul som de revolusjonære hadde utnyttet til sine formål Konkordatet var epokegjørende i flere henseender Men ved Napoleons egenmektige tilføyelse av de 77 såkalte organiske artikler ble det imidlertid i vesentlig grad modifisert i Kirkens disfavør blant annet ved at det forbød enhver pavelig rettsakt i Frankrike som ikke var blitt godkjent av landets styre Pavens protest mot dette var uten resultat Etter freden i Lunéville i 1801 kompenserte flere tyske fyrster med å bemektige seg flere kirkelige landområder i Tyskland Jesuittordenen som var blitt opphevet i 1773 hadde overvintret i Russland og i 1801 gjorde paven dette kirkerettslig legalt ved å gjenopprette den formelt der med skrivet "Catholicæ Fidei" 7 mars I 1804 gjenopprettet han den også for de forente kongedømmene i Sør-Italia Den 16 september 1803 ble det også undertegnet et konkordat med Den cisalpinske republikk men for Det tyske rike kunne konkordatsplanene ikke bringes til noe resultat Pavens forsøk på å få Napoleon til å tillate gjenopprettelsen av Kirkestaten førte ikke frem og innbragte ham bare ydmykelser I 1804 ble Pius VII tvunget av Napoleon til å reise til Paris for å krone ham til keiser Dette bidro til å bygge opp det spenningsfylte forholdet mellom dem Før han la ut på den lange reisen til Frankrike hadde han undertegnet en hemmelig kondisjonell abdikasjon fra paveembedet som skulle tre i kraft dersom Napoleon ikke holdt sitt ord og ikke lot ham vende tilbake til Roma Ved kroningen i Notre Dame i Paris satte imidlertid Napoleon selv kronen på sitt hode før han kronet Josephine til keiserinne Paven kom ikke tilbake til Roma før 16 mai 1804 og lettet tilkjennegav han for sine kardinaler der altfor optimistiske utsikter til forholdet med Napoleons Frankrike Keiserens manglende respekt for konkordatet ble imidlertid bare klarere og klarere Den måten han tilsidesatte kirkens myndighet da han på samme tid tvang gjennom en sivil annullering av ekteskapet hans bror Jérôme hadde inngått med Elizabeth Patterson i Baltimore var et nytt tydelig tegn på dette I 1806 ble striden opptrappet Napoleon erklærte at ettersom han var keiser var paven de facto hans undersått og at han forventet seg at paven ville gripe inn mot Napoleons motstandere som oppholdt seg i Kirkestaten Paven protesterte diplomatisk men tydelig mot begge deler og unnlot å ta stilling for noen av partene i Napoleonskrigene Den 24 mai 1807 kunne Pius VI foreta det som skulle vise seg å bli hans eneste helligkåringer av Angela Merici Benedikt maureren Colette Boylet Frans Carácciolo og Hyacinta Mariscotti I napoleonsk fangenskap Siden 1808 hadde Napoleons styrker holdt Kirkestaten okkupert Den 17 mai 1809 forordnet Napoleon at Kirkestaten skulle annekteres og innlemmes i det franske keiserrike Den 10 juni lot franskmennene under Joachim Murat paveflagget over Castel Sant'Angelo fire; pave Pius VII svarte med å henge opp plakater over hele Roma der hans ekskommunikasjon av Napoleon ble proklamert Da keiseren fikk høre det skrev han følgende til Murat Så paven har rettet en ekskommunikasjon mot meg Ingen flere halvveis tiltak han er splitter pine gal og må innesperres Og arrester kardinal Pacca og de andre av pavens tilhengere Natt til 6 juli 1809 ble paven og Pacca arrestert og gitt to timer til å pakke Før kl 4 om morgenen ble de ført ut av Roma; paven til Savona og Pacca til Fenestrelle Napoleon gjorde sitt ytterste for å hemmeligholde at paven hadde ekskommunisert ham og at han nå var i keiserlig fangenskap avisene fikk forbud mot å nevne det Men bannbullen ble smuglet til Lyon og sirkulert i Frankrike av medlemmer av en ny presteorden lazaristene At noe var galt ble videre åpenbart fordi paven nektet å utnevne nye biskoper til 20 bispestoler som etterhvert var blitt vakante Pius VII meddelte gjennom kardinalene Fesch Caprara og Maury at så lenge han var i fangenskap kunne han ikke foreta meningsfylte konsultasjoner om hvem som burde utnevnes Dermed begynte bildet av normale kirke-stat-relasjoner å rakne Napoleon utnevnte derfor et kirkelig råd ledet av kardinal Fesch som skulle foreta de nødvendige disposisjoner ikke bare i Frankrike men etterhvert også i Tyskland og Italia I 1810 gikk keiseren inn for en ordning der paven skulle gis en rekke æresbevisninger mot at han godkjente de såkalte gallikanske artikler som gav den franske stat avgjørende myndighet over kirken og som innebar at Pius VII måtte bo i Paris Han tvang alle de kardinalene som fremdeles var i Roma til å begi seg til Frankrike og fikk også fraktet Vatikanets arkiver til Paris De 27 kardinaler som etterhvert befant seg i den franske hovedstaden ble forsøkt bestukket og sjarmert men etter råd fra kardinal Consalvi nektet de å skrive til paven for å få ham til å gi etter Napoleons ønske om å skifte ut sin barnløse hustru gjorde at han ville ha kirken til å erklære ekteskapet med Josephine ugyldig En slik prosess kunne bare paven åpne for men paven hadde jo ekskommunisert Napoleon Trass i massivt påtrykk avviste Pius dette og andre krav som å innsette nye biskoper i Frankrike så lenge han selv ble holdt i fangenskap Ved en anledning gikk han til sultestreik Napoleon prøvde også gjennom den mer medgjørlige kardinal Cambacérès til å få erkebispedømmet Paris til å ta prosessen De ville ikke men ved manipulasjon og en prosess der Napoleons onkel kardinal Fesch og andre avla meget tvilsomme vitnesbyrd ble nullitetsdom felt Mange kardinaler nektet å overvære Napoleons annet bryllup med erkehertuginne Marie Louise av Østerrike og de ble straffet av keiseren med forvisning til forskjellige franske provinsbyer ved inndragelse av eiendom og forbud mot å bære de røde kardinalsdrakter de sorte kardinaler så kalt fordi de gikk i vanlige presteklær I juni 1812 flyttet Napoleon paven til slottet Fontainebleau og der ble han tvunget til å undertegne et ydmykende konkordat den 25 januar 1813 Men to måneder etter sa han opp dette konkordat Kardinal Maury var en de røde kardinaler som hadde valgt å holde seg inne med Napoleon Napoleon hadde utnevnt ham til erkebiskop av Paris ved keiserlig dekret den 14 oktober 1810 men uten de nødvendige pavelige buller Maury hadde takket ja til utnevnelsen men paven beordret ham til å fratre og erklærte alle hans embedshandlinger for ugyldige Det var imidlertid først etter at Napoleons regime var falt i 1814 at det parisiske domkapitlet avsatte ham Pius hadde da rett etter Napoleons nederlag i 1814 returnert til Roma Paven suspenderte ham som kardinal og kalte ham til Roma der han skulle forklare sin oppførsel Under "de hundre dagene" ble han holdt fengslet i Castel Sant'Angelo Kardinal Ercole Consalvi som paven hadde gjeninnsatt som sin statssekretær den 19 mai 1814 fikk satt ham fri Han ble senere benådet og gjenforsonet med paven Da paven tre år senere fikk meldingen om hans død sa han "Han gjorde mange feil men hvem har vel ikke gjort det samme Jeg har selv begått mange alvorlige synder" Restaurasjon og fornyelse etter Napoleons nederlag Den 7 august 1814 fullførte Pius VII med bullen Sollicitudo omnium ecclesiarum den gjenopprettelsen av jesuittordenen som han hadde innledet tidlig i sitt pontifikat Dette var bare ett av mange tiltak som bidro til å forsterke den katolske kirkes og pavedømmets stilling og overvinne de skader som opplysningstidens eksesser hadde påført Kardinal Consalvi deltok under Wienerkongressen fra september 1814 til juni 1815 og lyktes uten større vanskeligheter i å få Kirkestaten restituert Bare Avignon og Venaissin forble under Frankrikes kontroll og en liten stripe land ved Ferrara forble kontrollert av Østerrike noe Pavestolen protesterte mot Men stilltiende gav man avkall på å få tilbakeført sekularisert kirkegods selv om man prinsipielt fordømte denne sekulariseringen i en rekke land som kirkerov Pius VII gjennomførte den kirkelige nyordning av Europa med stor tilpasningsdyktighet Han lot Consalvi også fremforhandle overenskomster med Bayern 1817 Preussen og fyrstene ved øvre Rhindalen 1821; Hannover 1823 Sardinia 1817 og Begge Sicilier 1818 Etter langtrukne forhandlinger med kong Ludvig XVIII av Frankrike kunne paven ved bullen Paternæ Caritatis den 6 oktober 1822 gjenopprette 30 bispedømmer som var blitt nedlagt av de revolusjonæres sivilkonstitusjon om kleresiet under den franske revolusjon Han anerkjente de nye søramerikanske republikker som hadde løsrevet seg fra Spania I 1817 hadde paven reorganisert den såkalte Propagandakongregasjonen det sentralkirkelige organ som dirigerte det meste av den katolske misjonsvirksomhet Han reorganiserte de pavelige misjonsselskaper og oppfordret ordenssamfunnene til å fornye seg Den 15 august 1814 fordømte kardinalene Pacca og Consalvi de hemmelige selskaper blant annet frimureriet og det italienske hemmelige selskap carbonariene Dette var i pavens ånd senere sendte han i eget navn ut den apostoliske konstitusjon Ecclesiam a Jesu Christo 13 september 1821 mot frimurerne og mot carbonariene som han betraktet som hvis ikke en avlegger så sikkert en etterligning av frimurerselskapene Den antiklerikalt pregede revolusjon som brøt ut i Spania i 1820 skulle volde Pavestolen stor bekymring hadde fått sterk tilslutning fra carbonariene i Napoli Dette var et problem som i det vesentlige fikk gå i arv til den påfølgende pave Under Pius VIIs pontifikat ble Roma et yndet tilholdssted for europeiske kunstnere Nevnes kan venezianeren Canova dansken Thorvaldsen og tyskerne Overbeck Pforr Schadow Veit og von Cornelius Pius VII forøket Vatikanbiblioteket med mange manuskripter og trykte verker gjenåpnet det engelske det skotske og det tyske kolleg og etablerte nye lærestoler ved Collegio Romano Mot slutten av Pius VIIs pontifikat hadde pavedømmet reetablert seg som en ledende moralsk kraft i Vesten De overtramp fra Napoleons side som denne milde paven hadde blitt utsatt for hadde også vært med på å styrke hans moralske anseelse Denne prestisje ble understreket av den oppvartning Pius VII mottok Keiseren og keiserinnen av Østerrike kom med sin datter på offisielt besøk til paven i 1819 Kongen av Napoli besøkte Roma i 1821 og året etter kom kongen av Preussen Den blinde Karl Emmanuel IV av Savoia og kong Karl IV av Spania og hans dronning residerte fast i Den evige Stad Det gjorde også prinsesse Letitia den avsatte keiser Napoleons mor og likeså keiserens brødre Lucien og Louis og hans onkel kardinal Fesch Så stort var pavens storsinn mot den mann som hadde behandlet ham selv så dårlig at da han hørte om Napoleons kår på Sta Helena gav han kardinal Consalvi om å intervenere overfor engelskmennene for å få dem til å mildne livsbetingelsene hans Da han ble informert om Napoleons ønske om å få støtte fra en katolsk sjelesørger sendte han ham abbed Vignali som personlig kapellan Død og gravlegging Den 6 juli 1823 falt Pius VII i sin leilighet og brakk lårbenet Han måtte ta til sengen som han aldri skulle reise seg fra Under sykeleiet brant den storslagne romerske Paulusbasilikaen utenfor murene ned til grunnen men en melding om dette forskånet man ham for Pius VI døde den 20 august 1823 i Roma i nærvær av kardinal Consalvi som selv skulle dø litt senere Pavens levninger ble fremsynt og gravlagt i Peterskirken Hans gravmæle fra 1831 i Peterskirken er utført av den lutherske maleren og billedhuggeren Bertel Thorvaldsen Eksterne lenker og wwwkatolskno Republikk er en statsform der statslederen er direkte eller indirekte valgt eller utpekt på annen måte og kalles vanligvis president Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie Republikk kommer av latin res publica som betyr "folkets ting" Republikk og monarki stilles ofte opp mot hverandre som uforenlige Den korteste definisjonen av republikk er at den er et ikke-monarki Republikker kan være demokratiske eller ikke-demokratiske Republikker kan ha flere forskjellige måter å være organisert på De fleste har én president valgt for en bestemt funksjonstid i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død Det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er flere som deler en felles funksjon eller at presidentvervet går på omgang En president kan ha ingen lite eller mye makt alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når ambassadører overleverer sitt akkreditiv Presidenten kan ha en funksjon i forhold til å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg Presidenten kan ha fullmakter i forhold til utenrikspolitikken og forsvaret Presidenten kan sitte med den utøvende regjeringsmakten Når en statsleder i en republikk er valgt av folket kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket Det kan også være indirekte valg av president som når parlamentet står for valget Encyclopedia Britannica og flere andre standardverk fremhever at republikken kjennetegnes av autonomi og rettsstatens prinsipper I eldre tider var oligarki en definisjon av en statsform som verken var republikk eller monarki Visse definisjoner av monarki kan videre problematisere forskjellen mellom oligarki og republikk I 1755 skrev Samuel Johnson en ordbok der republikk ble definert som et statsstyre av mer enn en person og denne betydningen ble spredd Men i "Defence of the Constitutions" 1787 alternerer John Adams denne betydningen med andre som at Storbritannia var en republikk ettersom monarken var bundet til å følge lovene som den lovgivende forsamlingen hadde skapt Rivertonprisen – Den gyldne revolver – deles ut hvert år av Rivertonklubben og skal gå til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid enten det gjelder en roman novellesamling skuespill originalmanus for spillefilm fjernsynsdrama eller radioteater Prisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben Bokhandlerforeningen Den norske Forleggerforening og De norske Bokklubbene Det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren Prisen og klubben er oppkalt etter forfatteren Stein Riverton som var Sven Elvestads psevdonym som krimforfatter Nils Nordberg skriver om Rivertonklubbens historie at klubben startet som en idé hos Bjørn Carling som ble fulgt opp av Sigurd B Hennum Disse to etablerte klubben våren 1972 sammen med Gerd Nyquist Tor Edvin Dahl og Nordberg Tre ting syntes opplagte fra starten Klubbens fremste oppgave skulle være å fremme kvantitet og kvalitet i norsk kriminallitteratur og den burde derfor dele ut en årlig pris til beste verk i genren Hennums idé; klubben måtte ta sitt navn etter den fremste norske kriminalforfatter gjennom tidene vår til da eneste internasjonale stjerne Stein Riverton; og Gerd Nyquist var selvskreven som Rivertonklubbens første formann Selve prisen er en Nagantrevolver Nordberg skriver At prisen ble en gylden revolver eller rettere sagt en revolver med forgylt skjefte har sin egen bakgrunn Forslaget var Bjørn Carlings som viste til at Rivertons detektiv Asbjørn Krag var den stolte besitter av to gullbelagte duellpistoler Det var Kjell Hallbing som foreslo Nagant en belgisk pistol som ble brukt av det norske politiet på Asbjørn Krags tid Klubben kjøpte først et restlager av Nagant fra forsvaret men denne beholdningen er forlengst oppbrukt og nå må prisgjenstandene kjøpes inn for en ganske annerledes ublu samlerpris Rivertonklubbens ærespris – også den en gylden revolver – gis til personer som har gjort en særlig innsats for norsk kriminallitteratur her hjemme eller utenlands Fram til 2001 kunne en person ikke motta prisen mer enn én gang Etter 2001 kan forfattere få prisen to ganger forutsatt at den andre tildelingen gjelder en bok som vurderes som et klart høydepunkt i karriéren eller er et markant comeback Tre forfattere har mottatt prisen to ganger Gunnar Staalesen i 1975 og 2002 Jon Michelet i 1981 og 2001 og Karin Fossum i 1996 og 2014 Torolf Elster er den eneste som har mottatt både ordinær pris 1982 og ærespris 1997 Prisvinnere – Sigrun Krokvik for romanen Bortreist på ubestemt tid – David Torjussen Tor Edvin Dahl for romanen Etterforskning pågår – Anker Rogstad for romanen Lansen – Gunnar Staalesen for romanen Rygg i rand to i spann – Pio Larsen for romanen Den hvite kineser – Ingen pris utdelt – Jon Bing og Tor Åge Bringsværd for tv-serien Blindpassasjer – Helge Riisøen for romanen Operasjon – Fredrik Skagen for romanen Kortslutning – Jon Michelet for romanen Hvit som snø – Torolf Elster for romanen Thomas Pihls annen lov – Kim Småge for romanen Nattdykk – Ingen pris utdelt – Michael Grundt Spang for romanen Spionen som lengtet hjem – Edith Ranum for hørespillserien Ringer i mørkt vann – Lars Saabye Christensen for romanen Sneglene – Alf R Jacobsen for romanen Kharg – Idar Lind for romanen 13 takters blues – Ingvar Ambjørnsen for romanen Den mekaniske kvinnen – Audun Sjøstrand for romanen Valsekongens fall – Arild Rypdal for romanen Orakel – Morten Harry Olsen for romanen Begjærets pris – Anne Holt for romanen Salige er de som tørster – Kolbjørn Hauge for romanen Død mann i boks – Karin Fossum for romanen Se deg ikke tilbake – Jo Nesbø for romanen Flaggermusmannen – Jan Mehlum for romanen Kalde hender – Unni Lindell for romanen Drømmefangeren – Kjell Ola Dahl for romanen En liten gyllen ring – Jon Michelet for romanen Den frosne kvinnen – Gunnar Staalesen for romanen Som i et speil – Kurt Aust for romanen Hjemsøkt – Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen for tv-serien Svarte penger hvite løgner – Frode Grytten for romanen Flytande bjørn – Tom Kristensen for romanen Dødsriket – Jørgen Gunnerud for romanen Høstjakt – Vidar Sundstøl for romanen Drømmenes land – Tom Egeland for romanen Lucifers evangelium – Chris Tvedt for romanen '' – Torkil Damhaug for romanen Ildmannen – Jørn Lier Horst for romanen Jakthundene – Gard Sveen for romanen Den siste pilegrimen – Karin Fossum for romanen Helvetesilden Rivertonklubbens ærespris – André Bjerke – Bjørn Carling – Gerd Nyquist – Tage la Cour – Nils Nordberg – Willy Dahl Sigurd B Hennum og Torolf Elster – Varg Veum karakter i Gunnar Staalesens verker Rivertonklubbens internasjonale ærespris – Ruth Rendell – PD James – Ed McBain – Maj Sjöwall – Henning Mankell Referanser Se også Glassnøkkelen en kriminallitterær pris fra Skandinaviska kriminalsällskapet Eksterne lenker Om Rivertonprisens og Rivertonklubbens historie Dagbladet 28 mars 2001 Salangen kommune nordsamisk Siellága suohkan ligger i Troms Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa i øst mot Bardu i sør mot Lavangen og over Sagfjorden i vest mot Ibestad Kommunen har innbyggere< ref> og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad Narvik og Tromsø Salangen har en videregående skole ved navn Sjøvegan videregående skole Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden Ordfører i Salangen er fra 20 januar 2014 Sigrun W Prestbakmo SP Politikk Grunnkretser Salangen kommune består kun av ett delområde som igjen er delt inn i følgende 14 grunnkretser innbyggertall 2011 Lavangsnes 9 Dalen 28 Laberg 272 Masterbakken 71 Elvebakken 234 Bekkebotn 25 Sjøvegan 1 719 Sjøvegan 2 18 Sjøvegan 3 23 Seljeskog 91 Indregård 233 Medby 1 121 Medby 2 169 Løksa Rørbakken 158 Bosted ikke oppgitt 8 Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene Historie Salangen ble oppretett som kommune fra 1 juli 1871 I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen I 1977 blei de så delt igjen Grunnkretser i Salangen kommune Kommunevåpenet Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn Steinkobbe Bakgrunnen for kommunevåpnet er kommunens navn som på norrønt er Selanger med betydninga Selfjorden Kirker og kapell Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981 Kirken er bygd av betong og tre Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan Natur Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag Det er også gode muligheter for havfiske Gjennom titusener av år har Sagelva dannet gotter på sin vei mot havet Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes natur opplevelse Kommunen består av en rekke fjell- og turområder som kan benyttes både sommer og vinter Kommunikasjoner i Salangen Avstander Sjøvegan–Tromsø 1871 km Sjøvegan–Harstad 1419 km via Bjerkvik Sjøvegan–Harstad 779 km via Sørrollnes inkl ferge Sjøvegan–Narvik 911 km Sjøvegan–Finnsnes 708 km Buss Hovedbusstasjonen i Salangen Sjøvegan sentrumstasjon ved Strandsenteret har en av Troms fylkes bedre bussforbindelser Dette mye på grunn av den lokale videregående skolen Sjøvegan VGS Sjøvegan har 22 avganger hver ukedag per mars 2014 med direkteforbindelser til følgende steder Brandvoll Rute 130 Tennevoll Rute 120 Vasshaug skole Rute 332 330 333 Finnsnes Rute 120 Buktamoen Rute 130 Hamnvik Rute 330 Fossbakken Rute 120 Lapphaugen Rute 120 Sørreisa Rute 120 Rotvik Rute 333 Stormelen Rute 130 Løksa Rute 330 Barralátnja Rute 332 Langmyra Rute 120 Medby Rute 120 Sørrolnes Harstad Rute 330 Flere av disse rutene er også korresponderende med andre ruter som gjør at man i realiteten har forbindelse med korresponderende ruter til både Tromsø Narvik Alta og Fauske med flere Søndager er det en god del færre avganger enn på vanlige ukedager men fortsatt med avganger til både Brandvoll Buktamoen Finnsnes Sørrolnes og Tennevoll og dermed også korrespondanse med rute 100 til Narvik og Tromsø Kultur Severdigheter Se eksterne lenker under for mer informasjon om flg Lundbrygga båtsamling Salangen bygdemuseum Kistefoss mølle Gorsas-gammen Grotting i Sagelvas grotter Idrett Salangen har tre idrettslag Salangen idrettsforening Øvre Salangen idrettslag og Seljeskog idrettslag Salangsverket malmeventyret Salangsverket er i dag et moderne industriområde Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden Salangsverket ble bygget som et storslått malmeventyr som varte i knappe 10 hektiske år med det nyeste innen teknologi moderne arbeiderboliger solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen Jernmalm fra Salangen ble skipet ut og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen 7-8 km nordøst for Salangsverket Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipping På slutten av 1912 er det definitivt slutt på utskipinga av malm fra StorhaugenDet er flere teorier for dette både de vanskelige klimatiske forhold kvalitet på malmen og de urolige politiske forholdene i Europa er nevnt I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann men produksjonsprosessen er fortsatt fattbar gjennom ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti Referanser Litteratur Eksterne lenker fra Kulturnettno San Giorgio Maggiore er en av øyene som utgjør Venezia Den ligger øst for Giudecca og sør for hovedgruppen av øyer Øya var antagelig bebodd allerede i romertiden og hadde definitivt en kirke i 829 Benediktinernes San Giorgio-kloster ble opprettet i 982 og klosterets munker drenerte øyas sumpland De hadde en utrakt grad av selvstyre og hadde tette forbindelser med Firenze og Padova Klosteret ble et yndet sted å ta inn for fremtredende besøkende til Venezia San Giorgio er nå best kjent for kirken San Giorgio Maggiore tegnet av Andrea Palladio og påbegynt i 1566 Tidlig på 1800-tallet ble øya en frihavn med ny havn bygd i 1812 Sissel Bjørstad Skille født 18 mars 1945 i Salangen er en norsk dukkemaker oppvokst i Sortland bosatt i Trondheim Hun er en internasjonalt anerkjent dukkekunstner og stiller ut og selger dukker i flere land Skilles dukker er ikke leketøy for barn Hun lager såkalte kunstnerdukker originaldukker som kjøpes av samlere fra hele verden for priser opp til dollar og hun har fått flere utmerkelser for sine arbeider Enkelte av dukkene blir reprodusert i vinyl av det tyske firmaet Götz Også disse reproduksjonene er samleobjekter og produseres i et begrenset antall fra 100 til eksemplarer Utdanning og utvikling Sissel Bjørstad Skille er selvlært som dukkemaker I 1969 70 gikk hun et år på Nordisk dekoratørskole i Hørning ved Ålborg Deretter gikk hun treårig lærerskole i Tromsø og ble uteksaminert derfra i 1974 Hun arbeidet som lærer i 25 år men dukkedesign og -produksjon tok stadig mer tid og ble etterhvert vanskelig å kombinere med lærerjobben Fra 2000 arbeider hun full tid med dukker Skille har alltid vært fascinert av dukker og barneansikter Hun har også alltid likt å tegne og modellere og i 1981 kombinerte hun disse interessene da hun laget sin første dukke Dette ble begynnelsen på det som først var en hobby og deretter ble hennes profesjon I starten var antikke dukker hennes inspirasjon hun begynte å samle på slike og hun forsøkte å lage dukker som lignet mest mulig på dem Fra 1989 etter at hun begynte å modellere hver enkelt dukke finner hun inspirasjon i barn hun møter og i fotografier av barneansikter uten at hun prøver å kopiere dem Skulle jeg kopiert ansikter ville jeg vært mer opptatt av det enn å gjøre dem levende Derfor memorerer jeg heller visse trekk hos barn jeg ser Tidligere laget hun i tillegg til dukkene bilder og nåler av både Cernit og porselen Hun er medlem av Trondheim og Omegn Dukkemakerforening og har holdt endel kurs i regi av foreningen I media Skilles arbeider er presentert i flere bøker både norske og utenlandske og de gjengis ofte i tidsskrifter Dukkene hennes presenteres også ofte på nettsteder med kunstnerdukker for dukkesamlere I 1996 ble hun portrettert av Andreas Lunnan i NRK1-programmet Smil dokke Lise der man blant annet fikk følge hele prosessen med modellering av en av hennes store Cernit-dukker Materialer og teknikker Skille har siden tidlig 1990-tall modellert sine kunstnerdukker i en PVC-basert modelleire; som regel Cernit Dukkenes hoder og nederste del av armer og bein lages i dette materialet Etter at dukkedelene er ferdig designet og modellert stekes de i ovn så materialet herdes og blir bestandig Hun maler de ferdige hodene med oljemaling Dukkenes parykker er av ekte hår eller mohair og øynene av glass Kroppene er av stoff fylt med ull De formes rundt et leddet plastskjelett som gjør det mulig å plassere dukkene i ulike positurer I tillegg til å modellere dukkene syr Skille stort sett alle dukkenes klær selv Hennes mor gjør endel av strikkearbeidet Hun og en annen slektning har i tillegg brodert på enkelte av plaggene blant annet på bunadene Fremstillingsprosessen er tidkrevende fra klargjøring av modelleira til dukken står ferdig så hun lager ikke mer enn 8–12 dukker pr år< ref> Den første dukken hun laget i 1981 fikk hode av trolldeig stoffkropp og hår av farget rørleggerstry Hun og ektemannen eksperimenterte med ulike materialer og fremstillingsmåter og etter å ha prøvd gipshoder dyppet i bivoks ble neste ledd i utviklingen å lage dukkenes hode av Cernit Hun modellerte først et hode i vanlig modellérkitt Utenpå dette laget de en gipsform – som hun så trykket Cernit inn i for å lage det endelige hodet Deretter ble dette stekt i ovn for å herdes Senere fikk hun tak i porselen og prosessen ble enklere Porselens-vellingen kunne tømmes inn i gipsformen herdes der en stund og senere brennes Hun laget flere hoder av hver modell men dukkene fikk ulike uttrykk hår og klær De første porselensdukkene var mellom 25 og 35 cm høye Noen av de minste hadde stoffkropper fylt med ull Enkelte hadde ferdigkjøpte kropper med leddete armer og bein De litt større hadde hode armer og bein av porselen og kropper av stoff Hun laget rundt 100 av denne typen dukker Det var begrenset hvor mye hun fikk vist av dukkens karakter i det lille formatet og på slutten av 1980-tallet begynte hun derfor å lage mye større porselensdukker noen var nesten 80 cm høye I 1989 fikk Skille se bilder av tyske kunstnerdukker som var modellert direkte i PVC-leire Dette ble et vendepunkt i hennes måte å lage dukker på Hun gikk tilbake til å bruke Cernit men nå modellerte hun hvert enkelt hode istedenfor å støpe dem i form Dermed ble alle dukkene unike og muligheten til å gi dem ulike uttrykk ble større Dette er den fremgangsmåten hun fortsatt bruker Reproduksjoner I 1993 innledet Sissel Bjørstad Skille et samarbeid med en amerikansk dukkefabrikant Georgetown Collection Inc Hun designet modellerte og kledde opp dukker som firmaet så reproduserte i porselen for det amerikanske samlermarkedet Overføringen av ansiktstrekk fra Skilles Cernit-dukker på ca 70 cm til Georgetowns porselensdukker på rundt 40 cm var problematisk Dukkene mistet mye av utttrykket og Skille var ikke helt fornøyd med resultatene men hun nådde ut til et stort marked og samarbeidet varte i rundt fem år I 1998 inngikk hun en avtale med den tyske dukkefabrikken Götz om å modellere et visst antall dukker for dem På samme måte som for den amerikanske fabrikanten lager Skille originaldukken i Cernit De første gangene sendte hun så dukken til Tyskland det ble tatt avstøpning av hode armer og bein – og deretter laget Götz reproduksjoner i vinyl i et begrenset antall 100–1000 Avstøpningen ødela til en viss grad originalhodet så den fremgangsmåten som nå brukes er at Skille modellerer originalen denne blir så sendt til et firma som lager digitale 3D-fremstillinger av den 3D-modellen kan til en viss grad justeres og sendes deretter til et annet firma som skriver ut hodet på en 3D-skriver Hodet kan igjen justeres noe før det herdes og sendes til Götz for reproduksjon Reproduksjonene inngår i Götz' serier med samlerdukker der Sissel Bjørstad Skille er én av fire kunstnere Hun har i tillegg designet noen få lekedukker for firmaet Utstillinger utvalg Gjennom årene har Sissel Bjørstad Skille vært invitert til mange utstillinger i inn- og utland Hun reiser også på signeringsutstillinger for Götz Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1992 1995 1996 Global Doll Society Stavanger 1991 Maihaugen Lillehammer 1996 Festspillene i Nord-Norge Harstad 1999 separatutstilling Trondhjems Kunstforening 2009 separatutstilling New York Toy Fair USA 1992–1996 Masterpieces of the world New York 1993–1996 International Doll Art Show Chicago 1995–1998 Santa Fe Doll Art Show USA 1996 Doll Art International Frankfurt am Main 2000 Den internasjonale leketøysmessen i Nürnberg 1997 1998 2000 La poupée aujourd'hui – un art vivant Paris 1998 Masterpieces at Spiegelhof Grimbergen Belgia 1998 Global Doll Society København 2001 International Doll Exhibition IDEX Orlando USA 2005 Opus Magnum New York 2006 Wachtanoff gallery Moskva 2005–2008 Priser og innkjøp utvalg Sissel Bjørstad Skille har fått flere nominasjoner og priser både på utstillinger i Norge Tyskland USA og Russland og hennes kunstnerdukker finnes i samlinger i enda flere land Fem av dem er blant annet solgt til Sekiguchi Doll Garden i Japan I 1991 fikk hun både publikumsprisen og pris for beste dukke ved Global Doll Societys utstilling i Stavanger I 1995 deltok hun i konkurransen Der gläserne Feenstaab glasstryllestaven Internationaler Preis für Puppenkunst 1995 i Tyskland 160 dukker av ulike kunstnere var innlevert til juryering Skille fikk førstepris i kategorien Kinder barn for sine dukker På Global Doll Society Convention i København 2001 ble hun tildelt Käthe Kruse Trophy for beste dukke laget av profesjonelle utstillere På utstillingene hun har deltatt i ved Wachtanoff-galleriet i Moskva har hun hver gang mottatt ulike priser og utmerkelser Et lite utvalg av Sissel Bjørstad Skilles originaldukker Dukkene er 65–75 cm høye FileSissel Bjørstad Skille Doll 04 bjpg| FileSissel Bjørstad Skille Doll 01jpg| FileSissel Bjørstad Skille Doll 03jpg| FileSissel Bjørstad Skille Doll 05jpg| < gallery> Referanser og fotnoter Kilder Almhjell Tone 2000 Et dukkehjem I Adresseavisen tema 17 juni 2000 s 12 Clay Elsbeth 2003 Capturing the wonder of childhood I Doll reader september 2003 s 26–29 Enevoldsen Ruth 1996 Sissel Bjørstad Skille – portrett av en ekte dukkekunstner I På jakt etter norske dukker s 102–105 Oslo Allehånde ISBN 82-7774-055-7 Green Mette R og Per Chr Jørstad 2009 Sissel Bjørstad Skille – Dukker utstillingskatalog Trondheim Trondhjems Kunstforening Haukenfrers Uwe 1997 Masterpieces of the world 1997 s 116–117 Eschwege Dollami-Verl ISBN 9783930687114 Isdal Rut Anne 1985 Personligheter i porselen I uke-Adressa tillegg til Adresseavisen 19 oktober 1985 s 10–11 Joner Tone B 1992 Cernit-dukker I Lag dukker selv s 46–56 Oslo Ex Libris ISBN 8273842258 om SBS' modellering og fremstilling av dukker Kürpick Anne 2001 Kreativität und Inspiration natürliche Kreationen von Sissel Bjørstad Skille I Puppen & Spielzeug 26 Jahrgang Heft 7 s22–25 Nergård Halldis 2005 Dukkemaker til USA I Adresseavisen 10 januar 2005 s 3 Newman Penny 2003 Nordic beauty Sissel Skille's extraordinary doll children I Dolls Holiday issue 2003 s 64–67 Pursley J M 1999 The world's most beautiful dolls vol II Cumberland MD Portfolio Press ISBN 9780942620535 Riesser Ingeborg 1995 Beautés venues du grand nord I Le Magazine de la Maison de Poupée et de la poupée d'artiste årg 9 nr 32 s 45–47 Riesser Ingeborg 1996 La poupée aujourd'hui un art vivant Paris Massin ISBN 9782707202918 fransk Bla om forskjell på dukkemakere og dukkekunstnere og om fremvekst av et internasjonalt miljø for dukkekunstnere og samlere av kunstdukker SB Skille er en av de biograferte kunstnerne s 140 Sissel Bjørstad Skille kunstnerdukker Harstad 1999 Katalog for utstillingen under Festspillene i Nord-Norge Mangfoldiggjort Stegemann Berit S 1996 Künstlerportät Sissel Björstad Skille I Dollami die kreative Puppenwelt 6 96 s 32–34 Straume Knut E 1995 Et ekte dukkehjem I Dagbladet Lørdag 29 juli 1995 s 12–13 Østli Kjetil S 1996 Mamma til over 400 barn I Programbladet nr 27 28 s 12–13 Eksterne lenker Besøkt 8 oktober 2013 Besøkt 12 oktober 2013 Besøkt 8 oktober 2013 Besøkt 8 oktober 2013 Besøkt 25 oktober 2013 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt total formørkelse eller delvis Total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære naturfenomener Typer solformørkelser Det finnes fire typer solformørkelser Total formørkelse forekommer når solen er totalt dekket av månen Den intenst lyse solskiven erstattes av den mørke usynlige måneskiven Solens korona som ellers er altfor svak til å kunne sees blir nå synlig som en lysende ring Totaliteten er kun synlig fra en svært smal stripe på jordoverflaten Ringformet formørkelse annulær forekommer når solen og månen er eksakt på linje sett fra jorden men månen er for langt vekk fra jorden til å dekke hele solskiven Solen vil da sees som en svært lyssterk ring rundt månen Hybrid formørkelse er en mellomting mellom en total og en ringformet formørkelse På enkelte steder vil den være total mens på andre steder vil den være ringformet Delvis formørkelse forekommer når solen og månen ikke er helt presis på linje Månen vil da bare delvis skygge for solen Dette er det som kan sees under alle de tre andre typer formørkelser på steder som ligger utenfor sentrallinjen Dette kan også forekomme selv om sentrallinjen ikke treffer jorden i det hele tatt Det er en bemerkelsesverdig tilfeldighet at solen både ligger ca 400 ganger lengre vekk enn månen og har ca 400 ganger større diameter Sett fra jorden ser de derfor ut til å være like store ca 1 2 grad Det er denne tilfeldigheten som gjør at totale solformørkelser kan sees på jorden Grunnen til at noen formørkelser er ringformete og andre er totale skyldes at månen går i en elliptisk bane rundt jorden Dette gjør at månen noen ganger er lengre vekk og noen ganger er nærmere Når månen er lengre vekk dekker den en mindre del av himmelen og vil ikke være stor nok til å dekke hele solskiven Det er litt flere ringformete formørkelser enn totale fordi månens middelavstand er litt for stor til å danne en total formørkelse Observasjon av en solformørkelse Det å se direkte på solens fotosfære den lysende skiven er farlig for synet selv om det skjer bare i få sekunder Det kan skade øyets retina permanent og derved skade synet Det er mulig å miste synet helt på grunn av dette Retina har ikke følsomhet for smerte og det vil derfor ikke være noen smerte som gir advarsel om skaden som inntreffer Under normale omstendigheter gir solen så sterkt lys at det er vanskelig å se på den direkte Derfor bør man unngå å se på solen på en slik måte at det skader Under en formørkelse er den totale lysmengden mindre Intensiteten av det lyset som kommer fra den synlige delen av solskiven er imidlertid ikke endret og er fortsatt like farlig for synet selv om lysmengden gjør det lettere å se på Solen Utenom under selve totaliteten ved en total formørkelse er det derfor viktig å bruke spesielle solformørkelsesbriller Sveisebriller eller sveisemaske er ikke mulig å benytte da det kan slippe gjennom stråling som er svært skadelig for øynene< ref> Det er også mulig å se på solformørkelsen gjennom å danne et bilde av solen Det er ikke nødvendig med mer enn en pappskive med et hull laget med en knappenål for å få til et slikt bilde

Tidspunkter for solformørkelser Dette er et utvalg av formørkelser Eksterne lenker Per Hemmingsson Sciss AB Fred Espenak NASA Goddard Space Flight Center Alan M MacRobert Sky & Telescope magazine British Medical Journal 21 august 1999; pp 319-469 by Hermit Eclipse by Fred Espenak by ShadowandSubstancecom Antalya Wikisource har noen detaljerte beskrivelser om nylige solformørkelser sett fra and Referanser Sommer-OL 1980 ble avholdt i Moskva i Sovjetunionen Sovjetunionen ble største nasjon Norge deltok ikke i lekene men ble med på en internasjonal boikott i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan Medaljestatistikk Deltakerland Til sammen 81 land deltok i Moskva-OL Utøverne fra Liberia trakk seg etter å ha marsjert inn under åpningsseremonien så 80 land konkurrerte På tross av den store boikotten gjorde seks land sin OL-debut i 1980 Angola Botswana Jordan Laos Mosambik og Seychellene Kypros var med for første gang i Sommer-OL men hadde vært med tidligere i Vinter-OL i Lake Placid Sri Lanka deltok for første gang under nytt navn tidligere som Ceylon USA og sekstifire andre nasjoner boikottet lekene i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan I tillegg var det utøvere fra tretten nasjoner blant andre fra Storbritannia Frankrike og Italia som konkurrerte under OL-flagget Utøverene fra de tre nasjonene New Zealand Spania og Portugal konkurrerte under sine respektive nasjonale olympiske komiteers flagg sluttet seg til boikotten etter åpningsseremonien Denne artikkelen omhandler Sortland i Vesterålen Se også Sortland andre betydninger Sortland nordsamisk Suortta er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya Mellom øyene går Sortlandssundet Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy i øst mot Kvæfjord i sør mot Lødingen og Hadsel og i vest mot Bø De viktigste næringer er handel og tjenesteyting men også landbruk fiske og havbruk er viktig Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen Sortland profileres som Den blå byen ved sundet etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene Historie Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein som var med på Tore Hunds bjarmelandsferd Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i 1370 Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel Jekteskipperen Søren Mørch fra Bergen slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i 1659 Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i 2009 350 årsjubileum for Sortland som handelssted Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland I 1610 drev Michel Baltarssønn Baltzersen jektehandel på Sortland Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden Først i 1777 fikk Jonas Falch kongelig bevilling som privilegert gjestgiver på Sortland Da Formannskapslovene ble vedtatt i 1837 var Sortland en del av Hadsel prestegjeld og ble dermed en del av Hadsel formannskapsdistrikt Sortland ble i 1841 skilt ut fra Hadsel som eget formannskapsdistrikt senere herred i dag kommune Sortland kommune besto da av områdene på begge sider av Sortlandssundet; på Langøya fra Rise i sør til Bremnes i nord og på Hinnøya fra Fiskfjorden i sør til Forfjorden i nord I 1963 ble bygda Holm overført fra Langnes nå Øksnes kommune til Sortland Samtidig ble indre Eidsfjorden overført fra Hadsel kommune til Sortland I 2000 ble Godfjorden overført fra Kvæfjord kommune til Sortland kommune Tettstedet Sortland med innbyggere per 1 januar har vokst jevnt og trutt siden andre verdenskrig Handelen på stedet har økt ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i Vesterålen Sortland utnevnte seg selv til by den 19 juni 1997 etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket Natur og geografi Sortland kommune dekkes omlag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder bestående for det meste av båndgneis og migmatitt Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på Hinnøya-siden Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel men kanskje inntil 2 100 millioner år Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor med innslag av jern kvarts og mørk brungul feltspat Det er et stort felt av amfibolitt fra Sortland og vestover samt gabbro dioritt og anortositt helt i sørvest begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre Kommunen består ellers av en flik av det paleo-proterozoiske grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes det strekker seg sørvestover på Langøya i Hadsel kommune og er fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter Topografien i Sortland er variert Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av Langøya har myke former med jordbruksland nær sjøen og en del myr Det har også en del av Hinnøya langs Sortlandssundet fra Sigerfjord og nordover Vestsiden av Eidsfjorden og Hinnøya fra Sigerfjord og mot sør har mer knudrete topografi Vesterålens høyeste fjell er Møysalen på Hinnøya 1262 moh Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet Ræka 607 moh I Forfjorddalen på grensa til Andøy finnes en fredet ur-furuskog Noen av furutrærne der er over 700 år gamle Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen I store deler av kommunen særlig på Langøya har det de siste årene blitt plantet gran Granplantingen er imidlertid noe omstridt fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet slik at også myrene har blitt uframkommelige I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier Sortland har midnattsol mellom 23 mai og 23 juli Gode steder å se midnattsola i kommunen er Sortlandsbrua Ramnflauget Godfjorden Holm og Skytterhaugen i Vestmarka På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand På Holm finnes også ei strand med korallsand Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading I Godfjorden er det også fine strender på begge sider av fjorden Stranda ved Reinstad Kirkegård i Godfjorden er også et godt egnet sted for kiting Kommunikasjon Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier Riksvei 85 tidligere europavei 10 kommer østfra gjennom Langvassdalen i Kvæfjord til Strand Den tidligere strekningen på E10 mellom Fiskebøl Melbu og Sortland er i dag en del av riksvei 82 Denne riksveien fortsetter via Sortlandsbrua til Andøya Riksvei 82 går fra Sortlandsbrua til Andøya Riksvei 820 går fra Sortland via Vikeidet og Frøskeland til Bø Fra Frøskeland går riksvei 821 til over Frøskelandseidet til Myre Riksvei 822 går fra Langvassdalen via Blokken til Kaljord i Hadsel Det går også veier inn Hognfjorden til Godfjorden Hognfjordveien til Bremnes og Holm fra Storvika til Kavåsen og Smines i Øksnes på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til Sandnes over skaret fra Sortland til Holmstad og fra Reinsnes til Stamnes Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden Veien gjennom Osvolldalen til Sørfjorden er nå privat Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til Gombogen i Kvæfjord Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget men den veien ble i stedet lagt om Auenfjorden i Øksnes Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen og ikke minst i Sortland Sortlandsbrua over Sortlandssundet mellom Langøya og Hinnøya ble åpnet i 1975 Samme år ble Kvalsaukan-brua over Hognfjorden åpnet I 1983 åpnet Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru over Djupfjorden Høsten 1995 åpnet Sigerfjordtunnelen og veien i Kjerringnesdalen og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i Sigerfjorden Viktige for Sortland er også Andøybrua åpnet 1974 Hadselbrua åpnet 1978 og Ryggedalstunnelen Bøtunnelen åpnet 1980 selv om disse ikke ligger i Sortland kommune Sortland er anløpssted for Hurtigruten Den anløper klokken 1230 på sørgående og 0300 på nordgående rute Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på Skagen ved Stokmarknes ca 20 minutter eller 23 km fra Sortland sentrum Noen reiser også via Harstad Narvik lufthavn på Evenes ca 1 time og 45 min fra Sortland sentrum Det går flybuss til begge flyplassene Transportskapet Veolia har overtatt Nordtrafikk tidligere Vesterålens Trafikklag Nordtrafikk hadde hovedkontor på Sortland og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom 1990 og 2001 deriblant Lofoten Trafikklag og Harstad Oppland Rutebil I oktober 2006 ble Nordtrafikks buss- og ferge- lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av Veolia Transport Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet Vestfjord Buss mens bussdriften i Troms skal drives under navnet Hålogaland Buss Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet Helgelandske et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i 2005 Næringsliv og sysselsetting Sortland er handelssenter for Vesterålen Tettstedet har mange butikker og handelen pr innbygger er større enn selv i Bodø og Tromsø Sortland har flere sentrale kjøpesentre av betydelig størrelse Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken Nortura tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA – Region Nord har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland I oktober 2009 ble slakterivirksomheten besluttet nedlagt fra sommeren 2010 Kystvaktbasen i Norge ligger på Sortland Den ble åpnet i 1984 Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland – tidligere Sortland Nordic Hotel som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland I tilknytning til Sortlands nye kulturhus blir det bygget et nytt hotell med planlagt åpning i 2015 Sortland er en jordbrukskommune med gårder spredt over store deler av kommunen og særlig på Langøya Eidsfjorden var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder Sildeeventyret i Eidsfjorden var med på å legge grunnlaget for etableringen av Hurtigruten Det store sildefisket er i dag for lengst historie men det finnes fremdeles fiskere i Sortland selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen Tradisjonelt har fiskerbonden her som i hele Nord-Norge vært vanlig med kombinasjon av fiske og gårdsdrift En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er Vesteraalens Hermetikkfabrikk Den ble stiftet den 19 april 1912 av Georg Ellingsen en av distriktets store grundere Fabrikken er nok mest kjent for hermetikkboksene med Vesteraalens fiskeboller Miljøselskapet Reno-Vest IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen Selskapet har administrasjonskontor i Ramnflauget i Sortland gjenvinningsstasjon samme sted og en søppelplass på Bremnes Bladet Vesterålen er den største avisa i Vesterålen og har base på Sortland I 2008 startet en konkurrent opp på Sortland – SortlandsAvisa Nettavisa Vesterålen Online ble startet i Bø men har i dag hovedbase på Sortland Opplysningen 1881 hadde en av sine største avdelinger her før den ble nedlagt På Sortland finnes kommunens eneste postkontor etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca 1990 og utover Tidligere har det vært postkontor på Jennestad Frøskeland Kleiva Maurnes i Sigerfjorden Blokken Reinstad og Mehus i Godfjorden Utdanning sport og kultur Sortland har videregående skole På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole nå Sortland videregående skole avdeling Kleiva Maskinførerskolen på Vikeid ble endelig nedlagt sommeren 2005 Sortland kommune har barneskoler på Sortland to Jennestad Holmstad kombinert barne- og ungdomsskole Holand Strand og i Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i 2005 og elevene der går på skole på Hennes i Hadsel Ungdomstrinnet har skole på Sortland i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på Skolen i Godfjorden ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland Blåbyhallen er hjemmebane for Sortland IL sammen med Sortland idrettspark som også har løpebane for friidrett Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland og på Maurnes Gamle Sortland stadion er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper Sortland har idrettshall med svømmebasseng På Sortland finnes også en tennisbane bowlinghall og treningssenter Sortland Orienteringslag har orienteringskart flere steder i kommunen I Ånstadblåheia er Vesterålens eneste alpinanlegg Det finnes flere lysløyper i kommunen På Kjerringnes er Vesterålens eneste golfbane I Sandstranddalen er en skytebane Sortland hadde for øvrig landsskytterstevnet i 1925 på en bane som i dag er dekket av boligfelt På Jennestad er en treningsbane for travsport men den er ikke i bruk Andre idrettslag i kommunen er SFK Ajaks på Kleiva IL Holmgang i Hognfjorden Nord Sprint IL på Holmstad og Sigerfjord IL Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe I 2014 åpnet Sortlands nye kulturhus Kulturfabrikken blant annet med storsal nytt bibliotek ny kinosal og konferansefasiliteter Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland og Lihallen Kulturgård i Sigerfjord Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år på Sortland og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet Sortland har også musikkskole og musikklinje ved Sortland Videregående Skole Sortland Musikkforening har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år Sortland Rockeklubb startet opp i 2003 Tusenårssted Kommunens tusenårssted er Minnelunden – den gamle kirkegårdstomten Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen og er derfor fredet Den gamle kirkestuen som opprinnelig sto i gaten like ved er flyttet hit Kirketårnet som hørte til gamle Sortland kirke er plassert i inngangen til Minnelunden og markerer hvor de første gudshusene stod Gamlekirken ble tatt ned da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i 1901 I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet i form av grusganger avdekking av gammel kirkegårdmur med mer Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet om en tårnene faller og til årlige friluftsgudstjenester Kirke Sortland kommune har 3 kirker Sortland kirke fra 1901 Sigerfjord kirke fra 1933 og Indre Eidsfjord kirke fra 1970 på Holmstad På Sortland finnes 3 kirkegårder Dessuten finnes det kirkegårder på Maurnes i Bogen i Godfjorden 2 på Dalsand i Sigerfjord 2 og på Holmstad Sortland Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i 2005 slått sammen til ett sogn Samisk aktivitet Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen også i Sortland I dag 2008 driver fremdeles en samisk familie med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya Tidligere var det også reindrift på Langøya men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972 I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden Det antas at stedsnavn som Kjerringvika i Eidsfjorden Kjerringnes og Gåsfjorden Gåsbøl kan ha samisk opphav i tillegg til at stedsnavn med Finn i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet Se også Den blå byen ved sundet Idrettslag i Sortland Vesterålen Vesterålsbruene Sortland Rockeklubb Sortland bygdebok Kjente personer med tilknytning til Sortland Tord Bertinussen 1956– tidligere NRK-journalist blant annet i TV-sporten og NRK Nordland distriktsnyhetene Johan Borgos 1939– historiker bygdebokforfatter og lærer Lars Saabye Christensen 1953– forfatter bosatt i Sortland i flere år Halvar Ellingsen 1986– Norgesmester i kokkekunst 2009 Evald Hansen død 1943 krigshelt Sivert Høyem 1976– sanger tidligere i rockegruppa Madrugada PC Reinsnes 1904–1976 mangeårig ordfører og stortingsmann Hill-Marta Solberg 1951– politiker Arnt Stefansen 1953– NRK-journalist og forfatter Simen Vangen 1976– tidligere trommeslager i rockegruppa Madrugada Ole T Albrigtsen 1975– Fotballproff i Stoke City FC 2002 Eksterne lenker fra Statistisk sentralbyrå fra Kulturnettno Referanser Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet russisk Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик Unionen av sosialistiske rådsrepublikker ; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991 Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som Russland eller Sovjet-Russland i Vesten selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk Etter å selv ha angrepet bla Polen Finland og de baltiske landene i 1939–1940 ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen Gorbatsjov mislyktes i å samle landet og i løpet av 1990-91 gikk Sovjetunionen i oppløsning Sovjetunionen under Stalin regnes som en totalitær stat og gjennomførte omfattende overgrep mot egne innbyggere Millioner ble sendt i konsentrasjonsleirsystemet Gulag og utryddet Sovjetunionen gjennomførte også folkemord og etnisk rensning i en rekke land i Europa særlig under og etter andre verdenskrig Anslagene over dødsofre under Stalin er beregnet til 20 millioner mennesker Det sovjetiske samfunnssystemet var dominert av Kommunistpartiet et parti som anså at det bygde på marxist-leninistiske prinsipper Kommunistpartiet var landets statsbærende parti og var det eneste tillatte partiet Generalsekretæren i partiet var Sovjetunionens mektigste person og hadde i mesteparten av Unionens eksistens langt mer makt og innflytelse enn regjeringen og parlamentet Sovjetunionen var verdens største planøkonomi der alle aspekter av det økonomiske livet ble styrt sentralt fra hovedstaden Moskva blant annet gjennom såkalte femårsplaner Landet var preget av liten politisk frihet der blant annet KGB aktivt overvåket store deler av samfunnet Landet hadde i sin storhetstid derimot et vel utbygget sosialt system med et godt utbygget helsevesen og sosiale støtteordninger Geografi Sovjetunionen var med sine 22 402 200 kvadratkilometer verdens største stat og dekket en sjettedel av verdens bebodde landområde Størrelsen på landet kan sammenlignes med Nord-Amerika Den vestre delen av Sovjetunionen lå i Europa og utgjorde omtrent 25 % av landets areal og var landets kulturelle og økonomiske tyngdepunkt Den asiatiske delen av Sovjetunionen strakte seg til Stillehavet i øst og til Iran og Afghanistan i syd og var langt tynnere befolket enn den europeiske delen Fra Kaliningrad i vest til Diomedesøyene i øst var det over 10 000 kilometer og 11 tidssoner og fra Nordishavet i nord til Kusjka ved den afghanske grensen var det nesten 5 000 kilometer Sovjetunionens grenselinjer målte over 60 000 kilometer og var verdens lengste Landet grenset til Nord-Korea Folkerepublikken Kina Mongolia Afghanistan Iran og Tyrkia i Asia mens det i Europa grenset til Romania Ungarn Tsjekkoslovakia Polen Finland og Norge Helt i øst skilte Beringstredet på 86 kilometer Sovjetunionen fra USA To tredjedeler av grenselinjen var kystlinje der mesteparten lå ved Nordishavet De fleste naturgeografer delte landet inn i fem distinkte klimasoner I nord lå tundraen treløse områder med permafrost Deretter kom taigaen det sibirske barskogsområdet Syd for taigaen lå de gigantiske steppene skogløst sletteland der mesteparten av jordbruket foregikk Lenger syd lå tørre områder med mye ørken De sydligste områdene av Sovjetunionen var dominert av fjell både i Kaukasus og i Sentral-Asia Sovjetunionens lengste elv var Irtysj som sammen med Ob dannet verdens syvende lengste vassdrag på 5 410 kilometer Deretter kom Lena på 4 472 kilometer og Amur delvis langs grensen til Folkerepublikken Kina på 4 444 kilometer Sovjetunionens høyeste fjell var Kommunistfjellet dagens Pik Ismail Samani i Tadsjikistan på 7 495 meter Nest høyest var Seierstoppen i Kirgisistan på 7 439 meter med Leninfjellet på grensen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan som nummer tre med 7 134 meter I den europeiske delen av Sovjetunionen var Europas høyeste fjell Elbrus det høyeste fjellet med sine 5 642 meter mens Europas lengste elv Volga på 3 692 kilometer var den lengste elven Sovjetunionen hadde også flere av verdens største innsjøer Verdens største innsjø Kaspihavet lå hovedsakelig i Sovjetunionen sydkysten grenset mot Iran Andre store innsjøer var Bajkalsjøen som også er verdens dypeste og Aralsjøen som var verdens fjerde største innsjø i 1960 men som siden nesten har forsvunnet Demografi Sovjetunionen hadde omtrent 293 millioner innbyggere i 1991 og var da verdens tredje mest folkerike stat etter Folkerepublikken Kina og India Dette gav en folketetthet på 13 personer pr kvadratkilometer Befolkningen var ujevnt fordelt og folketettheten gikk fra 129 personer pr kvadratkilometer i Moldova til seks personer pr kvadratkilometer i Kasakhstan< ref> Det var 23 byer med mer enn én million innbyggere i Sovjetunionen i 1989 Landets største by og hovedstad var Moskva med ni millioner innbyggere mens Leningrad nå St Petersburg var nest størst med fem millioner Blant de andre større byene var delrepublikkhovedstedene Minsk Kiev Baku og Tasjkent Etniske grupper Etniske russere utgjorde majoriteten av Sovjetunionens innbyggere Den relative andelen av russere gikk imidlertid stadig nedover og i 1989 var tallet nede i 508 % Andelen slavere hovedsakelig ukrainere hviterussere og russere var på samme tidspunkt på 6974 % De sentralasiatiske muslimene utgjorde sammen med aserbajdsjanere 1430 % armenere og georgiere til sammen 4 % moldovere 19 % og de baltiske folkegruppene til sammen 194 % av den totale sovjetiske befolkningen alle tall fra 1989 < ref> De fleste ikke-russiske folkegruppene bodde stort sett i sine respektive sovjetrepublikker og andre autonome områder Blant de etniske russerne var det imidlertid mange som bodde utenfor den russiske sovjetrepublikken I Ukraina var andelen russere i 1989 211 % mens den i Latvia og i Estland var henholdsvis 328 % og 279 % I Kasakhstan var andelen russere faktisk større enn andelen kasakher med henholdsvis 408 % mot 36 % Sovjetiske forskere mente lenge at urbaniseringen i landet ville føre til at de forskjellige etniske gruppene ble integrert rundt et felles sett med homogeniserte sosialistiske verdier der folket ville dele felles urbaniserte opplevelser i tillegg til å ha felles faglige mål kulturelle preferanser og familieverdier Dette ville ifølge sovjetisk teori føre til at etniske motsetninger forsvant ettersom yrkeskulturen i byene erstattet folkekulturen på landsbygda Dette viste seg å være en myte og sovjetmyndighetene greide ikke å gi det multietniske samfunnet en felles sovjetisk nasjonalitetsfølelse < ref> Religion Det ble ikke publisert offisielle tall over religiøs tilhørighet i Sovjetunionen og landet var offisielt ateistisk Vestlige kilder anslo imidlertid at omtrent en tredjedel av innbyggerne hadde en aktiv religiøs tilhørighet De viktigste religionene i landet var kristendommen og islam Innenfor kristendommen var det den russisk ortodokse kirke som hadde størst oppslutning men landet hadde også andre ortodokse kirker romersk- og gresk-katolske og forskjellige protestantiske trossamfunn Flesteparten av muslimene i landet tilhørte sunniislam Majoriteten i Aserbajdsjan var sjiamuslimer mens sufisme var representert i Kasakhstan og Tsjetsjenia Det var også en jødisk minoritet i landet < ref> Det var store forskjeller i hvor stor grad religionen berørte dagliglivet til sovjetborgerne Siden islamsk religiøs doktrine og muslimers sosiale verdier ofte er sterkt beslektet er det antatt at religion var viktigere for de muslimske innbyggerne enn for kristne og andre religiøse grupper Likevel var et klart flertall av innbyggerne ikke-religiøse spesielt medlemmer av kommunistpartiet og andre i høye statlige stillinger Ateisme ble fremhevet i skoleverket og staten undertrykte religion i varierende grad gjennom hele Sovjetunionens levetid For eksempel var kun 500 av de 54 000 kirkene i landet fra før revolusjonen åpne i 1941 Språk Russisk var det dominerende språket i Sovjetunionen og ble brukt i næringslivet forsvaret partiet og i statsforvaltningen Alle hadde imidlertid ifølge loven rett til å bruke sitt eget morsmål Likevel ble russisk i offisiell språkbruk omtalt som språket for vennskap og samarbeid for folkene i Sovjetunionen I 1975 uttalte Brezjnev at I Sovjetunionen ble det snakket hundrevis av forskjellige språk og dialekter fra flere forskjellige språkgrupper De østslaviske språkene russisk hviterussisk og ukrainsk dominerte i den europeiske delen av Sovjetunionen mens de baltiske språkene litauisk og latvisk og det finsk-ugriske språket estisk ble brukt ved siden av russisk i Baltikum I Kaukasus ble det tyrkiske språket aserbajdsjansk brukt ved siden av armensk og georgisk I de russiske nordområdene var det flere minoritetsgrupper som snakket forskjellige uralske språk mens de fleste språkene i Sentral-Asia var tyrkiske Unntaket i Sentral-Asia var tadsjikisk som er et iransk språk I 1918 ble det sendt ut et dekret som sa at alle nasjonaliteter i Sovjetunionen hadde rett til opplæring på sitt eget språk Dette førte til at det også måtte utarbeides skriftspråk for alle språkene som ikke hadde det Det fonemiske prinsippet ble lagt til grunn for alfabetiseringen De nye ortografiene brukte enten det det kyrilliske det latinske eller det arabiske alfabetet avhengig av språkbrukernes geografiske tilholdssted og kulturelle tilknytning Etter 1937 gikk man over til å bruke det kyrilliske alfabetet for alle språkene som hadde fått nytt skriftspråk etter 1917 Hovedgrunnen til dette var at det skulle bli lettere for de språklige minoritetene å lære skriftspråket til både russisk og sitt eget morsmål I 1960 ble skolelovene endret og opplæringen ble mer dominert av russisk Undervisningen på minoritetsspråk gikk kraftig ned I slutten av sovjetperioden foregikk nesten all undervisning på russisk i hele unionen Levealder og spedbarnsdødelighet Etter kommunistenes maktovertagelse gikk forventet levealder markant opp for alle aldersgrupper Et nyfødt barn hadde i 1926–27 en forventet levealder på 444 år opp fra 323 år tretti år tidligere I 1958–59 var den forventede levealderen for nyfødte oppe i 686 år Denne forbedringen ble brukt av sovjetmyndighetene til å bevise at det sosialistiske samfunnssystemet var overlegent det kapitalistiske systemet < ref> Trenden fortsatte inn i 1960-årene da den forventede levealderen i Sovjetunionen gikk forbi den forventede levealderen i USA Fra 1964 snudde trenden Mens levealderen for kvinner holdt seg noenlunde stabil gikk den dramatisk ned for menn De fleste vestlige kilder la skylden på økende alkoholmisbruk og et dårligere helsevesen og denne teorien ble også implisitt godtatt av de sovjetiske myndighetene Forbedringen i spedbarnsdødeligheten flatet etter hvert også ut og etter en stund begynte spedbarnsdødeligheten til og med å stige Etter 1974 sluttet myndighetene å publisere statistikker over dette Denne utviklingen kan delvis forklares med at antallet barnefødsler gikk drastisk opp i de asiatiske delene av landet der spedbarnsdødeligheten var høyest mens antallet barnefødsler gikk markant ned i den mer utviklede europeiske delen av Sovjetunionen For eksempel gikk antallet fødsler pr innbygger i Tadsjikistan opp fra 192 til 291 fra 1958–59 til 1979–80 mens tallet i Latvia var nede i 091 i 1979–80 Emigrasjon På tross av strenge regler som skulle hindre emigrasjon var det mange sovjetborgere som ønsket å søke lykken andre steder Ønsket om å utvandre gjaldt spesielt jøder da disse ofte følte seg fremmedgjort av antisemittiske holdninger i samfunnet og tidvis også antijødiske kampanjer fra Sovjetstaten I Stalin-tiden og like etterpå var mulighetene for å forlate landet små men fra midten av 1960-årene åpnet det seg muligheter for å utvandre til Israel Flesteparten av jødene som emigrerte i denne perioden kom fra de vestlige områdene av Sovjetunionen som hadde blitt erobret i forbindelse med andre verdenskrig og disse emigrantene hadde ofte sionistiske motiver Etter 1973 skjedde det en markant endring i det jødiske utvandringsmønsteret heretter var det stort sett bedre assimilerte jøder fra den russiske delen av Sovjetunionen som emigrerte Disse hadde en mindre markant jødisk nasjonalitetsfølelse og forlot som regel Sovjetunionen av kulturelle eller politiske grunner Flertallet av disse dro til USA I toppåret 1979 var den jødiske utvandringen på omtrent 50 000 personer i året før denne falt kraftig inn i 1980-årene til under 1000 i 1984 Under Gorbatsjovs glasnost- og perestrojka-politikk økte den jødiske emigrasjonen til gamle nivåer igjen < ref> Historie Sovjetunionen anses vanligvis som etterkommer av Det russiske keiserdømmet og de kortlivede provisoriske regjeringene til Georgij Lvov og senere Aleksandr Kerenskij Den siste tsaren Nikolaj II styrte Russland frem til mars 1917 da han ble tvunget til å gå av I oktober 1917 tok Vladimir Lenin makten i det som ble kjent som oktoberrevolusjonen Fra 1917 til 1922 var Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og de andre sovjetrepublikkene uavhengige land før de gikk sammen i Sovjetunionen i desember 1922 Revolusjonen og dannelsen av Sovjetstaten Moderne revolusjonære tendenser i det russiske riket begynte med dekabristopprøret i 1825 Selv om livegenskapet ble avskaffet i 1861 var det på dårlige vilkår for bøndene noe som gav næring til revolusjonære bevegelser I kjølvannet av 1905-revolusjonen ble et parlament – Statsdumaen – opprettet i 1906 men tsaren motstod forsøket på å omdanne landet til et konstitusjonelt monarki Den sosiale uroen fortsatte og problemene ble etter hvert forsterket av tapene i første verdenskrig og matmangelen i de større byene En spontan folkeoppstand i Petrograd i mars 1917 gjorde slutt på tsarens styre i det som ble kjent som februarrevolusjonen Tsarens autoritære styre ble erstattet av en mer liberal provisorisk regjering men denne trakk ikke landet ut av verdenskrigen Samtidig vokste det opp arbeiderråd såkalte sovjeter i hele landet der bolsjevikene under Lenins ledelse arbeidet for en ny sosialistisk revolusjon I oktoberrevolusjonen i november 1917 tok bolsjevikene makten fra den liberale regjeringen Oktoberrevolusjonen ble etterfulgt av den russiske borgerkrigen en blodig krig som på tross av utenlandsk intervenering endte med seier for sovjetstyret i 1921 En krig med Polen ble avsluttet med Riga-freden samme år og fastsatte landets nye grenser i vest Samlingen av sovjetrepublikkene I slutten av desember 1922 gikk delegasjoner fra Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk sammen og fremforhandlet en unionsavtale Avtalen ble godkjent av Den første sovjetkongress og endelig undertegnet den 30 desember Den første fremmede staten som anerkjente Sovjetunionen var Den irske republikk Den 1 februar 1924 ble Sovjetunionen anerkjent av Det britiske imperiet Allerede fra starten av satte bolsjevikene i gang en massiv omveltning av samfunnssystemet I 1920 kom GOELRO en plan som blant annet innebar en intensiv elektrifisering av landet og en påfølgende omstrukturering av økonomien Gjennom planen ble det bygget ut en lang rekke store vannkraftverk blant annet Dneproges i Ukraina og vannkraften muliggjorde en påfølgende industriutbygging GOELRO ble prototypen for de senere femårsplanene Stalin kommer til makten Etter den russiske revolusjon ble Stalin valgt til generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1922 Mot slutten av Lenins liv var han ofte i konflikt med Stalin Lenin mente blant annet at Stalin var en alt for grov type til å passe som generalsekretær Allerede siden 1917 fantes det en liten gruppe innen sentralkomiteen med det uoffisielle tilnavnet triumviratet Den bestod av Stalin Kamenev og Zinovjev Zinovjev var leder for Komintern mens Kamenev fungerte som leder for Politbyrået i Lenins sykefravær Kort før oktoberrevolusjonen hadde Lenin forsøkt å få et partiutvalg til å ekskludere Zinovjev og Kamenev fra partiet fordi de skulle ha røpet bolsjevikenes planer om revolusjon for den borgerlige regjering Dette ble imidlertid avverget av Stalin Triumviratets hovedmotstander var Lev Trotskij Den 16 desember 1922 var det av sykdomsgrunner slutt på Lenins lederrolle Kort tid etter var Lenin ute av stand til å arbeide og slik forble det frem til hans død Legene forbød ham enhver anstrengelse for slikt ville fremskynde hans død Triumviratet befestet nå sin stilling og klarte å holde trotskistene unna reelle maktposisjoner Lenin døde i 1924 og det var duket for maktkamp I et skriv til sentralkomiteen anklaget Trotskij triumviratet for å være fjernere fra arbeiderstatens idealer enn krigskommunismens regime under borgerkrigen Han oppfordret den gamle garde til å slippe frem de yngre generasjoner Dette endte med at Trotskij selv ble ekskludert fra partiet ved utgangen av 1927 Han ble først forvist til sovjetrepublikken Kasakhstan og senere landsforvist fra Sovjetunionen Men omtrent samtidig brøt også triumviratet sammen Kamenev og Zinovjev kom i opposisjon til Stalin som fant nye støttespillere i Nikolaj Bukharin Jan Rudzutak Mikhail Frunze og Feliks Dzerzjinskij Kamenev og Zinovjev ble fjernet fra maktposisjonene i 1926 Under Moskvaprosessene rundt ti år etter ble de dødsdømt og henrettet I 1927 hadde Stalin fått all makt i Sovjetunionen Offisielt nøyde han seg med vervet som generalsekretær i kommunistpartiet men alle avgjørelser av betydning måtte innom Stalin Industrialisering kollektivisering og utrenskninger Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført NEP-politikken i 1920-årene for å gjenreise økonomien Stalins visjon var annerledes – han mente det på kort tid var nødvendig å bygge opp et sterkt statsapparat for å forberede Sovjetunionen til en fremtidig krig Han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring Han fikk partiet til å vedta femårsplaner for industrialisering med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien grunnlaget for militær opprustning Som del av denne politikken ble jordbruket tvangskollektivisert For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien Store deler av de rikeste bøndene kulakker i offisiell språkbruk ødela avlingene og slaktet dyrene så de ikke skulle bli overtatt av staten Tvangskollektiviseringen førte til at store deler av kulakkene ble sendt i tvangsarbeidsleirer eller drept Industrialiseringen var i stor grad vellykket Sovjetunionen bygget ut store industrivirksomheter og kraftverk som forsynte bedriftene og husholdningene med strøm Fra 1925 til 1940 økte industriproduksjonen kraftig selv om den offisielle statistikken antagelig overdrev veksten betydelig Kollektiviseringen av landbruket møtte stor motstand men denne ble slått ned med knallharde virkemidler I 1932–1933 sørget Stalin for å øke eksporten av korn fra Ukraina til 44 prosent i et forsøk på å knekke de ukrainske bøndenes motstand mot kollektiviseringen Bøndene ble overvåket av kommunistpartikommisærer NKVD og regulære hærstyrker som sørget for at bøndene ikke gjemte unna korn og at den oppsatte produksjonskvoten ble møtt Det ble innført et internt pass som gjorde det umulig for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre steder Resultatet ble en hungersnød i Ukraina Nord-Kaukasus og nedre Volga som krevde 7−10 millioner menneskeliv hvorav de aller fleste var ukrainere Jens Petter Nielsen anslår dødstallene til 6-7 millioner Ifølge historikeren Alan Bullock var kornhøsten ikke verre enn den i 1931 Det var ikke uår men de hensynsløse innkrevninger fra staten som kostet mange millioner ukrainske bønder livet Stalin nektet å frigi store reservelagre av korn som kunne ha lindret hungersnøden og fortsatte med å eksportere korn til utlandet Han var overbevist om at ukrainske bønder gjemte unna korn og sørget for at drakoniske nye antityverilover ble håndhevet på kollektivbrukene I siste halvdel av 1930-tallet startet Moskva-prosessene En lang rekke mennesker ble dømt for mer eller mindre fiktive forbrytelser Mange ble dømt til døden Blant annet ble mye av eliten både innen hæren og i intelligentsiaen utryddet under disse prosessene Omkring 2 millioner mennesker ble myrdet i Den store terroren Andre verdenskrig Den sovjetiske utenrikspolitikken hadde hatt som mål å unngå en ny krig med de kapitalistiske stormaktene og om mulig etablere en buffersone av kommunistiske satellittstater rundt Sovjetunionen Etter at forsøket på å inngå avtaler med Storbritannia og Frankrike hadde mislyktes undertegnet landet i august 1939 en ikke-angrepspakt med Hitler Samtidig med at Hitler angrep Polen vestfra okkuperte Den røde armé den østlige delen av landet og innlemmet området i Sovjetunionen Deretter okkuperte landet de baltiske statene og Nord-Romania Moldova som etter Molotov-Ribbentropavtalen var definert som Sovjetunionens interessesfære Et forsøk på å okkupere Finland mislyktes under den finske vinterkrigen Ikke-angrepspakten med Tyskland varte ikke lenger enn til 22 juni 1941 da Tyskland invaderte Sovjetunionen Den sovjetiske hæren var dårlig organisert og ikke forberedt på angrepet og tyskerne rykket raskt dypt inn på sovjetisk territorium og nådde utkanten av Moskva i desember 1941 Da krigslykken gradvis snudde utover i 1942 skyldtes dette hovedsakelig en omorganisering av det sovjetiske offiserskorpset blant annet ved at arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten Tvangsutskriving av sivile og fanger sikret Den røde armé en nærmest ubegrenset tilgang på nye rekrutter Betydelige leveranser av militært utstyr særlig lastebiler og uniformer fra de vestlige allierte spilte også en viktig rolle Sovjetledelsen tonet også ned sin klassekampretorikk og fremholdt at nasjonen var i fare det var livsviktig at alle samfunnslag forsvarte landet Det tyske angrepet medførte at Sovjetunionen gikk med i alliansen mellom Storbritannia og Frankrike i kampen mot Tyskland og Italia Under ledelse av dyktige generaler som blant andre Zjukov presset de sovjetiske styrkene etterhvert tyskerne tilbake etter at krigslykken hadde snudd etter slaget om Stalingrad På toppmøtene i Teheran 1943 og Jalta 1945 ble det lagt et avgjørende grunnlag for flere av de territorielle erobringer som Sovjetunionen skulle gjennomføre i etterkant av krigen Sovjetunionen annekterte byen Königsberg med omgivelser fra Tyskland og presset også vestgrensen vestover på bekostning av Polen Latvia Litauen og Estland var også blitt innlemmet i Sovjetunionen sommeren 1940 Grenseforflytningene førte med seg en omfattende etnisk rensning der millioner av mennesker ble deportert eller drept 60 millioner døde under andre verdenskrig Den kalde krigen Sovjetunionen som supermakt Den kalde krigen 1948–1989 var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer På den ene siden var Sovjetunionen og dens allierte kalt Østblokken På den andre siden var USA og dens allierte ofte referert til som Vestblokken Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi den aldri førte til direkte kamper eller en varm krig Begge parter støttet likevel andre land og organisasjoner både økonomisk og militært som kriget mot den andre parten eller krefter som den andre parten støttet Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989 da Berlinmuren falt eller i 1991 da Sovjetunionen ble oppløst Som resultat av seirene på slagmarken tok Den røde armé kontrollen over store deler av Øst- og Sentral-Europa Den sovjetiskkontrollerte delen av Tyskland ble senere til Den tyske demokratiske republikk Øst-Tyskland mens sovjetvennlige kommunististregimer ble installert i de andre østeuropeiske landene Finland ble innrømmet selvstyre men Stalin sørget for at landet var politisk isolert fra vestverdenen og var økonomisk avhengig av Sovjetunionen I Hellas Italia og Frankrike hadde nasjonale sovjetiskvennlige kommunistpartier vind i seilene og fikk stor som regel fordekt støtte fra Sovjetunionen De vestalliertes samkjøring av okkupasjonssonene i Vest-Tyskland og amerikanernes støtte til den antikommunistiske side under den greske borgerkrig endret styrkeforholdene Som de hadde lovet vestmaktene så gav ikke Sovjetunionen noen militær støtte til de kommunistiske styrkene i Hellas Derimot blokkerte Stalin Vest-Berlin som var under britisk fransk og amerikansk okkupasjon Håpet var at vestmaktene skulle oppgi byen Blokaden slo feil på grunn av de alliertes luftbro I 1949 skjønte Stalin at han hadde tapt og opphevet blokaden Også i Asia hadde Sovjetunionen utenrikspolitisk fremgang Da krigen mot Tyskland var over hadde Sovjetunionen erklært krig mot Japan og i Operasjon Auguststorm okkuperte de den japanske delen av øygruppen Kurilene nordvest for Hokkaido Japans nederlag førte også til at de kinesiske kommunistene med sovjetisk støtte kunne gå på offensiven Mao Zedongs kinesiske kommunister klarte med sovjetisk støtte i 1949 å beseire det pro-vestlige og veststøttede Kuomintang-styret under den kinesiske borgerkrig Sovjetunionen anerkjente raskt Folkerepublikken Kina som ble en tro Stalin-alliert Både i Korea og i Vietnam fikk den sovjetisk-kinesiske alliansen konsekvenser Sovjetunionen hadde allerede fylt tomrommet etter at Japans dominans på den koreanske halvøya hadde tatt slutt og støttet både de nordkoreanske kommunistenes etablering av en egen stat og den etterfølgende krigen mot det USA-støttede Sør-Korea Khrusjtsjov og Brezjnev I maktkampen i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953 tapte Stalins fraksjon Nikita Khrusjtsjov ble Sovjetunionens nye leder og konsoliderte sin stilling i en tale til den tyvende sovjetkongress i 1956 der han kritiserte Stalins forbrytelser Dette startet avstaliniseringen og markerte begynnelsen på en periode med et åpnere kultur- og samfunnsliv i Sovjetunionen Khrusjtsjov-epoken var preget av store innenrikspolitiske eksperimenter blant annet med vidtrekkende jordbruksreformer slik som Jomfrulandplanen Khrusjtsjovs utenrikspolitikk huskes best for U2-affæren der et amerikansk spionfly på vei fra Pakistan til Bodø i Norge ble skutt ned over sovjetisk luftrom og Cubakrisen der verden var på randen av atomkrig Khrusjtsjov satt frem til 1964 da han ble kastet fra makten av Leonid Brezjnev og Nikolaj Podgornyj Sammen med Aleksej Kosygin dannet disse et nytt lederskap Brezjnev gjenopptok Stalins linje med fokus på tungindustri Han forsøkte også å myke opp forholdet til USA blant annet gjennom Salt-avtalene Avspenningspolitikken tok slutt omtrent ved inngangen til 1980-årene da krigen i Afghanistan og sovjetisk opprustning førte til en ny og kaldere periode i forholdet til USA Brezjnev-epoken så også økonomisk stagnasjon noe som førte til folkelig misnøye mot statsledelsen Romkappløpet Parallelt med våpenkappløpet var den også et kappløp mellom USA og Sovjet om å komme først til månen Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975 Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satellitt og menneske ut i rommet og deretter få mennesker til månen Bakgrunnen til romkappløpet var spenningene mellom supermaktene etter andre verdenskrig Kappløpet startet da Sovjet skjøt opp Sputnik 1 den 4 oktober 1957 Romkappløpet ble en viktig del av den kalde krigen og bidro blant annet til å høyne moral og utvikle ny våpenteknologi Sovjeterne tapte kampen om å komme først til Månen men var blant annet først ute med å sende et menneske ut i verdensrommet Jurij Gagarin i 1961 og først ute med en romvandring Aleksej Leonov i 1965 Gorbatsjovs reformer og Sovjetunionens fall På 1980-tallet var Sovjetunionens økonomiske situasjon dyster og det ble etter hvert satt i gang et lappeteppe av reformer for å forbedre situasjonen Etter Brezjnevs død hadde man et kort mellomspill med Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko før Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær i 1985 Gorbatsjov igangsatte omfattende økonomiske reformer perestrojka og myket også opp systemet med offentlig sensur glasnost På slutten av 1980-tallet begynte delrepublikkene i Sovjetunionen prosessen med å løsrive seg fra unionen da den sovjetiske grunnloven åpnet for utmelding Den 7 april 1990 ble det vedtatt en ny lov som gav delrepublikkene lov til å melde seg ut etter folkeavstemninger med minst to tredjedels flertall for uavhengighet Mange delrepublikker holdt også for første gang i unionens historie frie valg til nasjonalforsamlingene samme år De nyvalgte nasjonalforsamlingene vedtok snart lover som gikk i mot det sentrale lovverket I 1989 ble Boris Jeltsin valgt til leder i det nyopprettede russiske parlamentet og den 12 juni 1990 erklærte det russiske parlamentet av russiske lover skulle ha forrang foran sovjetiske lover Den uoversiktlige juridiske situasjonen fortsatte i 1991 mens sovjetrepublikkene sakte men sikkert de facto ble uavhengige Den 17 mars 1991 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt unionen skulle fortsette I ni av femten sovjetrepublikker ble det flertall for fortsatt union noe som styrket Gorbatsjovs stilling noe Sommeren 1991 ble det fremforhandlet en ny unionsavtale som ville omdanne Sovjetunionen til et løsere forbund av halvveis uavhengige stater Selv om åtte av sovjetrepublikkene godtok avtalen ble avtalen ødelagt av kuppforsøket mot Gorbatsjov i august 1991 De konservative kuppmakerne ønsket å stoppe Gorbatsjovs reformprosess og var beredt til å bruke makt til å holde unionen samlet Kuppet feilet men Gorbatsjov var likevel den store taperen på bekostning av Jeltsin Maktbalansen var nå i delrepublikkenes favør og i 1991 fulgte Estland og Latvia Litauens eksempel fra året før og erklærte sin uavhengighet De 12 gjenværende sovjetrepublikkene fortsatte forhandlingene om en ny union uten å bli enige Den 8 desember 1991 undertegnet presidentene i Russland Ukraina og Hviterussland Minsk-avtalen Denne etablerte Samveldet av uavhengige stater SUS Den 21 desember ble det undertegnet en lignende avtale mellom alle sovjetrepublikkene unntatt Georgia noe som førte til at Sovjetunionen gikk i oppløsning Den 25 desember gjorde Gorbatsjov det uunngåelige og gikk av som Sovjetunionens president Dagen etter valgte Det øverste sovjet å oppløse seg selv samtidig som de godtok oppløsningen av unionen Selv om mange offentlige sovjetiske institusjoner bestod en tid til før de ble overført til de nye uavhengige landene regnes 26 desember 1991 som dagen for Sovjetunionens oppløsning Politikk Gjennom hele Sovjetunionens levetid var sovjetisk politikk dominert av Sovjetunionens kommunistiske parti det eneste tillatte politiske partiet Partiet anså seg som Marxist-Leninistisk og basert på Lenins prinsipp om demokratisk sentralisme Under Khrusjtsjov og Brezjnev ble kommunistpartiets dominans enda sterkere enn under Stalin Den nye sovjetiske grunnloven fra 1977 definerte partiet som den ledende kraft i Sovjetsamfunnet og kjernen i dets politiske system og sørget for partiets dominans i alle stats- og samfunnsorganisasjoner < ref> Partiets øverste administrative organ var politbyrået Partiets ledende rolle gjorde at dette forumet også ble det øverste statsadministrative maktorgan Politbyrået skulle i teorien velges av partiets sentralkomité men fungerte i praksis som et selvsupplerende organ Under politbyrået kom ministerrådet og partiets sekretariat Partiets sekretariat hadde hovedansvar for å kontrollere at administrasjonen fulgte opp politiske vedtak og koordinerte økonomien og samfunnslivet Sekretariatet la også frem forslag til politbyrået Sekretariatet ble ledet av generalsekretæren som var landets mektigste person Alle ansettelser i høyere stillinger i statsapparatet måtte også godkjennes av partiets sekretariat Ministerrådet var nominelt sett Sovjetunionens regjering Under Brezjnev hadde den over 100 medlemmer og bestod av ministere statsministrene i delrepublikkene og formenn for forskjellige statlige komiteer slik som Gosplan i tillegg til et formannskap ledet av unionens statsminister Ministerrådet skulle lede den daglige administrasjonen av landet med partiets sekretariat i en kontrollerende funksjon Ministerrådet kunne også forberede og legge frem forslag til politbyrået Den øverste lovgivende makten i Sovjetunionen var Det øverste sovjet Parlamentet møttes imidlertid bare to ganger i året og vedtok alltid partiets og regjeringens forlag uten å protestere Det øverste sovjet hadde også et valgt presidium der lederen var Sovjetunionens president og dermed landets formelle statsoverhode Presidiet kunne utstede lover når Det øverste sovjet ikke var samlet Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sovjetunionen var en av statene som grunnla De forente nasjoner i 1945 og landet fikk fast plass i sikkerhetsrådet med tilhørende vetorett Ved siden av Sovjetunionen som helhet fikk også Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk plass i hovedforsamlingen Stalin hadde opprinnelig krevd at alle seksten sovjetrepublikkene skulle få plass i FN Under Jaltakonferansen gjorde Roosevelt det klart at da måtte også alle amerikanske delstater få plass Kompromisset ble dermed at kun Ukraina og Hviterussland ble med noe som gav Sovjetunionen tre stemmer i hovedforsamlingen Østblokkens motstykke til Det europeiske økonomiske fellesskap var COMECON COMECON ble stiftet i 1949 etter initiativ fra Stalin og skulle roe ned satellittstatene som ikke fikk ta del i Marshallhjelpen Organisasjonen vokste etterhvert ut over Europas grenser og omfattet 450 millioner mennesker i ti land på tre kontinenter Gjennom COMECON fikk medlemslandene koordinert femårsplanene sine med tanke på utenrikshandel utvekslet forskningsresultater og teknologi utvekslet arbeidskraft og muligheten til å samarbeide om utvinningen av naturressurser I 1955 undertegnet østblokklandene Traktaten for vennskap samarbeid og gjensidig assistanse vanligvis kjent som Warszawapakten Traktaten var ment som et svar på vestens NATO som ble dannet i 1949 Warszawapakten var fullstendig dominert av Sovjetunionen og fungerte i praksis som et verktøy for å holde de andre landene i Øst-Europa politisk og militært i sjakk Warszawapakten hadde ingen egen kommandostruktur men var underlagt det sovjetiske forsvarsdepartementet Pakten bidro til å danne en fasade av en felles beslutningstakingsprosess i øst mens den i praksis ga Sovjetunionen full kontroll over de militære styrkene til sine allierte Administrativ inndeling Sovjetunionen var formelt en føderasjon Mellom 1956 og 1991 bestod unionen av 15 nasjonale sosialistiske sovjetrepublikker eller unionsrepublikker som på papiret kunne trekke seg ut av unionen Hver sovjetrepublikk hadde sin egen hovedstad mens Moskva var hovedstad for hele Sovjetunionen Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk hadde i tillegg en spesiell status Hver av republikkene hadde sin egen forfatning som sammen med Sovjetunionens sentrale grunnlov la opp til maktfordelingsprinsippet I praksis fattet regjeringen i Moskva alle beslutninger av betydning og de regionale styresmaktene hadde svært liten innflytelse Innenfor republikkene fantes det såkalte autonome sosialistiske sovjetrepublikker for eksempel Nakhitsjevan autonome regioner for eksempel Den jødiske autonome oblast og autonome distrikter Disse enhetene hadde delstatskarakter men med mindre selvstyre enn sovjetrepublikkene Forskjellige tolkninger av Sovjetunionens grunnlov av 1977 er en viktig faktor i flere konflikter i post-sovjetiske stater Dette gjelder blant annet Abkhasia som var en autonom republikk og Nagorno-Karabakh som var en autonom region Unionsrepublikkene i 1991 og nåværende stater Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble alle sovjetrepublikkene selvstendige stater De baltiske statene ble senere med i NATO og EU mens resten av etterfølgerstatene gikk inn i Samveldet av uavhengige stater SUS Tidligere sovjetrepublikker har også gått inn i en mengde andre mellomstatlige organisasjoner blant annet GUAM og Shanghai-gruppen Tabellen under viser de tidligere sovjetrepublikkene og de nåværende landene og oppsummerer deres viktigste mellomstatlige organisasjoner Unionsrepublikk i USSR Navn på unionsrepublikken og tidsrom for medlemskapet i Sovjetunionen< small> Nåværende stat Stat som etter 1991 har vært uavhengig og internasjonalt anerkjent< small> SUSMedlemskap i Samveldet av uavhengige stater< small> NATO Medlemskap i NATO< small> EU Medlemskap i Den europeiske union< small> EAEC Medlemskap i det eurasiske økonomiske samarbeidsområdet EAEC eller EURASEC< small> GUAM Medlemskap i det demokratiske og økonomiske samarbeidsområdet GUAM< small> CSTO Medlemskap i den kollektive sikkerhetspakten i SUS CSTO< small> SCO Medlemskap i Shanghai-gruppen< small> Obs Observatør i EAEC< small> Sovjetledere Som sentralt maktapparat utpekte politbyrået Sovjetunionens leder Samtidig eksisterte de formelle embedene kommunistpartiets generalsekretær Sovjetunionens statsminister og formannen av det øverste sovjet Josef Stalin og andre utøvde formelt makt som kommunistpartiets generalsekretær Vladimir Lenin og Georgij Malenkov var formelt statsministre Som kommunistpartiets generalsekretær ble Mikhail Gorbatsjov i 1985 utpekt som sovjetleder Den 13 mars 1990 overførte han kommunistpartiets konstitusjonelle rolle som styrende organ til det øverste sovjet Den 15 mars samme år ble embedstittelen formann av det øverste sovjet endret til president av Sovjetunionen russisk Президент на СССР Prezident na SSSR Forsvar Sovjetunionens forsvar hadde fem grener De strategiske rakettstyrkene hæren flyvåpenet luftforsvarsstyrkene og marinen Den sovjetiske hæren var kjent som Den røde armé og begynte som bolsjevikenes styrker under borgerkrigen Hæren var våpengrenen med mest politisk innflytelse og hadde i 1989 to millioner mann under våpen fordelt på 150 motoriserte rifledivisjoner og 52 panserdivisjoner Den sovjetiske marinen var frem til starten av 60-tallet en relativt lite utbygget forsvarsgren men etter Cubakrisen ble den kraftig utvidet under Sergej Gorsjkovs ledelse Sovjetmarinen var spesielt kjent for missilkryssere og ubåter og hadde en mannskapsstyrke på 500 000 mann 1989 De strategiske rakettstyrkene rådet over mer enn 1 400 interkontinentale ballistiske missiler ICBM fordelt på 28 baser og 300 kommandosentre Størstedelen av styrken var tunge R-36 NATO-betegnelse SS-18 og UR-100N NATO-betegnelse SS-19 ICBMer men på slutten av unionens levetid skiftet fokuset til en viss grad til lettere og mer mobile enheter Det sovjetiske luftvåpenet hadde hovedfokus på strategiske bombefly og skulle i en krigssituasjon slå ut fiendtlig infrastruktur og kjernefysisk kapasitet Flyvåpenet hadde også jagerbombere og taktiske bombefly som skulle støtte hæren i kamp Den femte våpengrenen var luftforsvarsstyrkene som ble skilt ut som en egen våpengren i 1948 Disse opererte verdens mest omfattende nettverk av antiluftskyts og jagerfly og hadde ansvaret for å beskytte sovjetisk infrastruktur industri og strategiske rakettstyrker i tilfelle invasjon Det øverste forsvarspolitiske organet i Sovjetunionen var Forsvarsrådet Dette bestod av en blanding av fagmilitære og politikere og ble ledet av generalsekretæren i partiet Forsvarsrådet tok seg av koordineringen med forskningsmiljøene og forsvarsindustrien bestemte de overordnede militære doktrinene utformet forsvarsbudsjettet styrte utplasseringen av sovjetiske styrker i utlandet og var de med myndighet til å beordre bruk av atomvåpen Underlagt Forsvarsrådet var tre militære organisasjoner Hovedmilitærrådet Forsvarsdepartementet og Generalstaben I tillegg til den praktiske gjennomføringen av Forsvarsrådets vedtak hadde disse tre en rådgivende funksjon < ref> Hovedmilitærrådet bestod av toppledelsen i Forsvarsdepartementet og hadde ansvaret for trening og mobilisering av militære styrker < ref> Forsvarsdepartementet hadde ansvaret for den daglige oppfølgingen av forsvaret I tillegg til en politisk utpekt forsvarsminister se liste over Sovjetunionens forsvarsministre bestod departementsledelsen av tre førsteviseministre hvorav én var øverstkommanderende for Warszawapakten og elleve viseministre fra forskjellige deler av forsvarsapparatet både fra den operative biten og fra avdelinger med støttefunksjoner < ref> Generalstaben var inndelt i fem hoveddirektorater og fire direktorater og stod for strategisk og operativ forskning og planlegging etterretning og analyse De hadde også ansvaret for kommunikasjon med pressen og for militærattachéer i utlandet I krigstid fikk Generalstaben overansvaret for utføringen av militære planer og koordineringen av forsvarsgrenene < ref> Sovjethæren var direkte involvert i flere militære operasjoner utenlands i etterkrigstiden Blant disse var oppstandene i Øst-Tyskland 1953 Ungarn 1956 og Tsjekkoslovakia 1968 Sovjetunionen var også deltagende i borgerkrigen i Afghanistan i ni år fra 1979 Sovjetunionen hadde almen verneplikt for menn og omtrent 75 % av de militære mannskapene var soldater i førstegangstjeneste Verneplikten varte til soldatene fylte 50 65 for offiserer og reservestyrkene bestod av omtrent 50 millioner mann Det var også repetisjonsøvelser med jevne mellomrom Kvinner kunne gjøre frivillig tjeneste men ble ikke brukt i kamp Unntaket fra dette var under borgerkrigen og under andre verdenskrig da tilsammen 800 000 kvinner var innrullert mange i stridende avdelinger Det fantes svært få kvinner i offiserskorpset Økonomi Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført den såkalte nye økonomiske politikk NEP i 1920-årene for å gjenreise økonomien Stalins visjon var annerledes – han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring Han fikk partiet til å vedta femårsplaner for industrialisering med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien fundamentet for militær opprustning Den første femårsplanen ble lansert i 1928 Under andre verdenskrig ble mye sovjetisk industri flyttet langt østover for å unngå at den skulle falle i hendene på tyskerne Etter krigen ble mye tysk industri tatt som krigsbytte sammen med kunnskapsrike tyske ingeniører og vitenskapsmenn Etter NEP-perioden hadde Sovjetunionen en sentralstyrt økonomi – såkalt planøkonomi All økonomisk virksomhet fant sted etter planer fra byrået Gosplan Før kollapsen var den sovjetiske økonomien den største planøkonomien i verden Sovjetunionens bruttonasjonalprodukt BNP var estimert til 24 billioner USD 1986 noe som tilsvarte 8 375 USD pr innbygger Den økonomiske veksten justert for inflasjon var på samme tid ca 15 % < ref> Til sammenligning hadde Norge i 1989 et BNP på 758 milliarder USD 17 900 pr innbygger og en økonomisk vekst på 57 % mens USA hadde BNP på $52 billioner USD 21 082 pr innbygger og en økonomisk vekst på 29 % < ref> Det sovjetiske jordbruket var hovedsakelig basert på kollektivbruk og statsbruk disse stod for mesteparten av produksjonen av hvete poteter sukker bomull solsikker og lin Private jordstykker var også viktige i matproduksjonen her ble det spesielt produsert kjøtt melk egg og grønnsaker Det var stadig underproduksjon av mat og store mengder korn og kjøtt måtte importeres Selv om jordbruket stadig ble prioritert fra statens side var det mange strukturelle svakheter i systemet blant annet utilstrekkelig gjødsling manglende kjølesystemer dårlig lagring og transport samt urealistisk planlegging og styring av landbrukssektoren Videre hadde kun 11 % av jordbruksarealet optimale nedbørsmengder noe som gav sterkt varierende kornhøster Store deler av landet lå også for langt nord til å kunne brukes til effektivt jordbruk Hovedårsaken til matknappheten var imidlertid korrupsjon lav arbeidsmoral og svinn Én tredjedel av produserte varer på kollektivbrukene og statsbrukene forsvant på veien fra jordet til konsumentene Samtidig hadde bønder liten grunn til å slite seg ut på kollektivbrukene; en bonde i 1950 fikk av inntekten sin fra å jobbe på sitt lille private jordstykke på fritiden og kun fra fulltidsjobben i stats- eller kollektivbruket Når bøndenes små private jordstykker i 1950 stod for 38 % av landets samlede matproduksjon er det tydelig at produktiviteten på fellesjorden var langt lavere enn den kunne ha vært < ref> Selv om Khrutstsjov i 1960 erklærte at Sovjetunionen skulle gå forbi USA i kjøttproduksjon innen 1980 var det lite som endret seg På begynnelsen av 80-tallet stod de 4 prosentene av de totale dyrkede landområdene som ble drevet privat for 60 % av potetavlingene 40 % av frukt og grønnsaker og mellom 30 og 40 % av produksjonen av kjøtt og egg Samtidig gikk tallet på kollektivbrukbønder ned fra 17 millioner på midten av 60-tallet til 9 millioner i 1980 noe som ytterligere bidro til problemene i jordbruket< ref> Sovjetunionen hadde verdens største havgående fiskeflåte som ble etterfulgt av store moderne fiskeforedlingsskip Mesteparten av fisket foregikk i Atlanterhavet og i Stillehavet kun 10 % av fisket ble gjort i innsjøer og i elver < ref> Sovjetisk industri vokste etter hvert og gjorde landet til det nest største industrilandet i verden Graden av industrialisering varierte stort innad i landet de mest industrialiserte delene av Sovjetunionen var det nordvestlige Russland områdene like øst for Ural og det østlige Ukraina Minst industrialisert var Sentral-Asia Moldova Hviterussland og det vestlige Ukraina < ref> De høyest prioriterte industrisektorene var maskinindustrien og metallindustrien i tillegg til produksjonen av forsvarmateriell Produksjonen av forbruksvarer ble i liten grad prioritert Mesteparten av forskningsressursene ble brukt i forsvarssektoren Sovjetunionen var selvforsynt med energi og var en viktig eksportør av kraft Landet var på slutten verdens største produsent av olje og naturgass og verdens nest største produsent av kull De viktigste kildene til elektrisk strøm var kull petroleum atomenergi og vannkraft Det var et mål for sovjetmyndighetene å være selvforsynte og utenrikshandelen spilte derfor en mindre rolle for landets næringsliv I 1985 var importen og eksporten samlet på 1859 milliarder USD noe som kun utgjorde 4 % av BNP Landets viktigste handelspartnere var de andre kommunistiske landene i Øst-Europa handelen med disse utgjorde 67 % av utenrikshandelen Av den resterende utenrikshandelen var 22 % med i-land og 11 % med u-land De viktigste eksportvarene var petroleumsprodukter industriutstyr metaller tømmer landbruksvarer maskinutstyr og våpen og annet militært utstyr De viktigste importvarene var korn og andre jordbruksvarer stål spesielt rørledninger industrivarer og forbruksvarer Handelen med andre kommunistiske land foregikk på bilateral basis der importen og eksporten var like stor Med vesten var det stadig underskudd i handelsbalansen men dette ble oppveiet av inntekten ved våpeneksport til den tredje verden Kjente sovjetiske eksportvarer inkluderte bilmerkene Lada og Moskvitch lastebilene Kamaz og Ural våpen som automatgeværet AK-47 og stridsvognen T-55 kameramerket Zenit og andre Veksten støtte på problemer fra 1970-tallet hvor industrivekst basert på mengde med arbeidskraft og tilgjengelige råvarer ikke lenger var mulig Kvaliteten måtte heves for å hevde seg på eksportmarkedet noe som viste seg vanskelig å få til Produksjonen av forbruksvarer var alltid mindre enn etterspørselen noe som førte til en vedvarende vareknapphet Kvaliteten på mat klær husvære og tjenester var også ofte utilstrekkelig for innbyggerne Sent på 1980-tallet ble det innført økonomiske reformer spesielt under Gorbatsjovs glasnost hvor sentral styring ble redusert til fordel for økt lokalt selvstyre og en viss markedstilpasning Sovjetunionens valuta het rubel valutakode SUR og var delt inn i 100 kopek Det var ikke lov å omsette rubler utenfor landets grenser og innenlands ble vekslingskursen bestemt av myndighetene Under valutareformen i 1961 ble kursen satt til 90 kopek for én dollar < ref> Kursen kunne variere fra år til år for eksempel gikk den gradvis fra 0838 rubler for én dollar i 1985 til 0580 rubler for én dollar i 1990 < ref> Siden vekslingskursen mot andre valutaer var satt urealistisk høyt vokste det frem et stort svartbørsmarked for handel med utenlandsk valuta i Sovjetunionen Sovjetunionen hadde i 1991 ca 1 100 flyplasser med permanent dekke Flyflåten var på ca 4 000 sivile fly Jernbanenettet var på samme tid på totalt 147 400 kilometer hvorav 53 900 var elektrifisert Veinettet var på 1 757 000 kilometer hvorav 1 310 600 hadde fast dekke Landet hadde 123 700 kilometer med navigerbare vannveier ikke inkludert Kaspihavet Sovjetunionens viktigste havnebyer var Leningrad Riga Tallinn Kaliningrad Liepāja Ventspils Murmansk og Arkhangelsk Det sovjetiske handelsflåten var på ca 2 500 havgående fartøyer Samfunn Utdanningssystem Retten til gratis utdanning på alle nivåer til sovjetiske borgere fra grunnutdanning til høyere utdanning ble nedfelt i Grunnloven av Sovjetunionen 1977 artikkel 45 som uttalte Borgere av Sovjetunionen har rett til utdanning Denne retten er sikret ved gratis bestemmelser i alle typer utdanning implementering av universell obligatorisk sekundær opplæring for ungdom omfattende utbygging av yrkesfaglig spesielt videregående og høyere utdanning hvor undervisningen er til liv med produksjon utvikling av ekstramural og kvelds utdanning bestemmelse av statlige stipend og privilegier for studenter ; gratis utgave av skolebøker muligheten for skolegang på sitt eget språk skape betingelser for selvutdanning - Grunnloven av Sovjetunionen i 1977 Skoleplikten i Sovjetunionen begynte da barna var syv år og varte frem til og med videregående skole da elevene var sytten eller atten Grunnskole var felles for alle elever mens det var fire valgmuligheter for de siste to årene 60 prosent valgte å bruke de to siste årene på allmennfag noe som gav rett til å ta opptakseksamen til universiteter og høyskoler Det gikk også an å ta en mer spesialisert og teoretisk utdannelse på videregående skole-nivå og gå ut i jobb uten høyere studier dette tok tre eller fire år Det fantes også yrkesskoler med studieløp over to til fire år Det siste alternativet var å gå rett ut i en industrijobb etter åttendeklasse men man skulle da fullføre skolegangen gjennom kveldskurs eller fjernundervisning Imidlertid mislyktes halvparten i sistnevnte gruppe i å fullføre videregående opplæring < ref> Læreplanene i skolen var styrt fra sentralt hold det samme var lærebøker oppmøtepolitikk og eksamener Det ble stilt høye krav til elevene med hovedvekt på realfag og språk opplæringen i første fremmedspråk gikk over seks år De humanistiske fagene var også ideologisk baserte med stort fokus på marxisme De siste to trinnene var alle elever pålagt å ha to uketimer med militær trening Grunnloven garanterte alle innbyggere skolegang på morsmålet men dette gjaldt ikke alltid i praksis for brukere av mindre språk eller for elever bosatt utenfor eget språkområde For ikke-russere var det også obligatorisk undervisning i russisk Siden den store majoriteten av høyere utdanning foregikk på russisk valgte også mange å sende barna sine på russiskspråklige grunnskoler Høyere utdanning var delt inn i to systemer – universiteter og høyskoler kalt institutter I Sovjetunionen var en ett-trinns system for høyere utdanning hvoretter Specialistgrad diplomert specialist ble overdratt noe som omtrent tilsvarte integrerte masterprogram En universitetsutdannelse varte typisk i fem år og var i hovedsak svært spesialisert Likevel var studentene pålagt å ta emner i ideologiske temaer marxisme kommunistpartiets historie ta ett fremmedspråk og ha obligatorisk fysisk fostring Etter studier kunne man gå videre til aspirantura – en Kandidat nauk-grad bokstavelig oversatt som "Kandidat av vitenskaper" noe som omtrent tilsvarte doktorgrad Den høyeste vitenskapelige graden var Doktor nauk bokstavelig oversatt som "Doktor av vitenskaper" som omtrent tilsvarte til Habilitasjon i det europeiske systemet Opptak til universiteter skjedde to ganger årlig etter tøffe opptaksprøver Man søkte seg inn på spesifikke studieprogrammer og opptaksprøvene varierte med studieprogrammet Grunnet mange søkere var det også vanskeligere å komme seg inn på spesielt prestisjefylte universiteter blant disse utmerket Statsuniversitetet i Moskva og Statsuniversitetet i Leningrad seg som spesielt vanskelige å komme inn på Antallet studieplasser innenfor hvert fagområde ble bestemt sentralt av Departementet for høyere utdannelse i Moskva etter de til en hver tid rådende prognoser for industriens fremtidige behov Søkere med minoritetsbakgrunn hadde også en egen kvote ved opptak til universiteter All høyere utdanning var finansiert over offentlige budsjetter og det ble ikke betalt skolepenger Studentene fikk også stipender til livsopphold og studenter med gode resultater fikk høyere stipender Det var i liten grad overlapp mellom utdannelsene som ble tilbudt ved universiteter og ved høyskoler alle profesjonsutdannelser som medisin og arkitektur hørte hjemme i høyskolesystemet Høyskolene var alltid spesialiserte og hadde undervisning kun i ett fagområde med unntak av de obligatoriske emnene i ideologi fremmedspråk og fysisk fostring Høyskolene var også mer praktisk rettet enn universitetene Høyskoleutdanning varte i fem eller seks år Universitetene og høyskolene jobbet tett sammen med industrien og uteksaminerte kandidater ble beordret i jobb av spesielle ansettelseskommisjoner De nyutdannede kunne til en viss grad komme med ønsker til kommisjonen men kommisjonens avgjørelse var alltid absolutt Dette gjorde at ektefeller kunne bli beordret til forskjellige kanter av landet Pliktarbeidsperioden varte i to år etter dette kunne man hovedsakelig velge hvor man ville søke arbeid Media Sovjetunionens massemedier fungerte som kommunistpartiets forlengede arm og hadde som oppgave både å kontrollere og mobilisere samfunnet Allerede fra revolusjonen av var Lenin og bolsjevikene avhengig av medienes støtte for å vinne støtte i folket Gjennom radio aviser og andre publikasjoner oppfordret myndighetene folket til å bygge sosialismen samtidig som partilinjen ble gjort kjent Senere ble filmer TV og datamaskiner viktige deler av sovjetmyndighetenes propaganda og alle medier ble brukt til å spre marxistisk-leninistiske verdier til folket Den teknologiske utviklingen gjorde det imidlertid vanskeligere å beholde grepet over massekommunikasjonen blant annet gjorde hjemmevideosystemene på 1980-tallet det vanskelig å kontrollere sirkulasjonen av forbudte videokassetter < ref> I 1988 hadde Sovjetunionen mer enn 8 000 dagsaviser på ca 60 språk Disse hadde et samlet opplagstall på omtrent 170 millioner eksemplarer Riksdekkende aviser var alltid på russisk på tross av at kun halvparten av befolkningen var etniske russere Andre språk stod for omtrent 25 % av det samlede opplaget Alle avisjournalister og redaktører var medlemmer av den partikontrollerte fagforeningen for journalister og 80 % var partimedlemmer Alle ansettelser av redaktører kom fra partiet Journalistutdannelsen var også sterkt politisk styrt og den vanligste veien inn i avisbransjen var gjennom instituttet for journalistikk ved Statsuniversitetet i Moskva der studentene fikk god opplæring i partilinjen Av dagsavisene var Pravda den største og viktigste med 20 millioner daglige lesere Pravda hadde hovedfokus på hendelser i kommunistpartiet og innenriks- og utenriksnyheter Andre viktige aviser var Izvestija utgitt av presidiet i Det øverste sovjet 8-10 millioner daglige lesere Trud Arbeid utgitt av fagforeningene 8-9 millioner daglige lesere og Komsomolskaja Pravda utgitt av Komsomol 9-10 millioner daglige lesere < ref> Fra og med 1970-tallet ble fjernsynet det viktigste massemediet I 1988 hadde omtrent 75 millioner husholdninger fjernsynsapparat og det anslås at 93 % av befolkningen så på TV Sovjetunionen hadde fire TV-kanaler som sendte et femtitalls timer daglig Alle kanalene hadde tilholdssted i Moskva Omtrent 20 % av sendingene var nyheter med programmet Vremja som flaggskipet Vremja ble sett av mellom 80 og 90 % av husholdningene og ble sendt klokken 2100 Moskva-tid Hovedfokuset for nyhetene lå innenriks og det var i liten grad meldt om sportsnyheter Det viktigste programmet for utenriksnyheter var Vokrug sveta Verden rundt som med sine to sendinger hver ettermiddag og kveld daglig tiltrakk seg mellom 60 og 90 millioner seere Alle TV-programmer skulle ha en ideologisk vinkling spesielt var det viktig å oppfordre seerne til å arbeide hardere TV-filmer handlet ofte om heltedåder fra andre verdenskrig eller politiets og sikkerhetstjenestens kamp mot imperialistiske trusler Barneprogrammene var alltid av ikke-voldelig natur mens underholdningsprogrammene la vekt på riktige sosiale verdier < ref> Som med fjernsyn og aviser hadde også radiosendingene en ideologisk natur Myndighetene sendte tilsammen 1 400 timer radio daglig over hele landet De viktigste radiostasjonene sendte fra Moskva der åtte stasjoner sendte 180 timer om dagen Blant de var Radio Moscow World Service som var sovjetstatens offisielle talerør utad og som på høyden på 1970-tallet sendte 254 timer daglig på tilsammen 77 ulike språk Myndighetenes kontroll over eteren var imidlertid ikke tilnærmet absolutt slik den var med fjernsynet i Estland fikk deler av landet inn finsk fjernsyn og de statskontrollerte stasjonene måtte konkurrere med utenlandske stasjoner på tross av sovjetmyndighetenes forsøk på å blokkere dem Viktige utenlandske stasjoner som kunne tas inn i Sovjetunionen var Radio Free Europe Voice of America BBC og Deutsche Welle Det estimeres at to til tre millioner sovjetborgere lyttet til utenlandsk radio regelmessig < ref> Helsevesen Allerede i 1918 ble det etablert et sentralt sovjetisk helsekommissariat I forbindelse med første verdenskrig og borgerkrigen var ti millioner mennesker døde av epidemier og i 1920 erklærte Lenin at enten vil sosialismen knuse lusa eller så vil lusa knuse sosialismen! < ref> De ti første årene med sovjetmakt tredoblet antall leger og på slutten av 1920-tallet var epidemitrusselen i hovedsak borte Under Stalin ble det lagt fokus på helsetjenester ved bedriftene med det mål å øke produktiviteten for å nå de ambisiøse industrielle produksjonsmålene Den samfunnsmedisinske fremgangen fortsatte under Khrusjtsjov blant annet var spedbarnsdødeligheten i Sovjetunionen lavere på 60-tallet enn den var i vesten Det sovjetiske helsesystemet var basert på et høyt antall legesentre i boligstrøk der borgerne kunne få poliklinisk behandling Innbyggerne kunne velge om de ville motta legetjenester der eller i bedriftshelsetjenestene Det var ikke brukerbetaling men for medisiner var det en liten egenandel Det var sykehus i de fleste byer men kvaliteten var varierende Tannhelsetjenester var lite prioritert og lå i kvalitet langt etter hva de gjorde i vesten Som på andre områder i sovjetsamfunnet var de beste sykehusene reservert for partifunksjonærer og andre samfunnstopper Legetettheten var høy i Sovjetunionen På slutten av 1980-tallet hadde landet dobbelt så mange leger pr innbygger som USA Dette tallet lyver imidlertid litt da sovjetiske leger ofte hadde arbeidsoppgaver som i andre land ble utført av annet helsepersonell slik som fysioterapeuter Legeyrket ble ansett som et kvinneyrke i Sovjetunionen allerede fra 1930-tallet var over 70 prosent av legene kvinner Dette tallet holdt seg stabilt helt til 1980-tallet Leger hadde langt lavere status og lønn enn i vestlige land På 1980-tallet var en gjennomsnittlig legelønn på 183 rubler i måneden noe som var langt lavere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Boligpolitikk Boligbygging ble med unntak av i NEP-perioden sett på som en offentlig oppgave Under Stalin var industriutbygging prioritert på bekostning av nye boliger men fra 1957 ble boligbygging en sak med høy prioritet Frem til 1970 ble det bygget 34 millioner boligenheter i landet noe som gav nytt husrom til halvparten av Sovjetunionens innbyggere En gjennomsnittlig leilighet bygget i Khrusjtsjov- eller Brezjnev-tiden var på 45 kvadratmeter og huset typisk fire til seks personer Fokuset lå på kvantitet fremfor kvalitet samtidig som vedlikeholdsbudsjettene var ikke-eksisterende noe som har gitt et stort vedlikeholdsetterslep som mange av de tidligere Sovjetrepublikkene fortsatt sliter med De tette boforholdene i kombinasjon med utbredt alkoholisme gav grobunn for familievold og bidro også til den høye skilsmissestatistikken – over ett av tre ekteskap gikk i oppløsning på 1980-tallet Boliger ble tildelt av lokaladministrasjonene Det var vanlig med to eller tre år på venteliste for nygifte par før de ble tildelt sin første bolig For ugifte var situasjonen enda mer håpløs og mange måtte bo på sovesaler i tilknytning til arbeidsplassen i påvente av å bli tildelt bolig Det var imidlertid mulig å gå sammen i boligkooperasjoner for å bygge sine egne boligblokker selv om dette var relativt uvanlig All omsetting av boliger måtte også godkjennes av spesielle boligkommisjoner noe som skulle holde prisene nede og hindre boligspekulasjon Staten så imidlertid igjennom fingrene med et utstrakt sort marked med boligbytte så lenge dette skjedde uten økonomisk vinning Husleier i Sovjetunionen var fastsatt politisk og boliger ble kraftig subsidiert Politi og sikkerhetstjeneste Det vanlige politiet i Sovjetunionen var kjent som milits Det lå under innenriksdepartementet men de lokale politienhetene var også til en viss grad ansvarlige overfor sine lokale sovjeter I tillegg til vanlige politioppgaver som å håndheve alminnelig orden trafikk etterforskning av kriminalsaker og registrering av motorkjøretøyer hadde militsen flere arbeidsoppgaver som skilte dem fra politistyrker i vesten Blant den viktigste var å kontrollere utlendingers reisevirksomhet innad i Sovjetunionen Utenlandske statsborgere i Sovjetunionen hadde ikke lov til å bevege seg mer enn 40 kilometer unna stedet de var registrert Militsen hadde derfor kontrollposter utenfor de større byene der de sjekket biler på vei ut for uautoriserte utlendinger Reisevirksomhet utenfor 40-kilometersgrensen måtte klareres med militsen på forhånd og 97 % av landet var stengt for utlendinger Sovjetiske borgeres reisevirksomhet var også underlagt restriksjoner og militsen hadde ansvaret for å utstede innenrikspass for innbyggere over 16 år Militsen holdt også vakt utenfor ambassader i Moskva for å hindre uautoriserte besøk fra sovjetiske borgere Den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB komiteen for statens sikkerhet var på mange måter en stat i staten og var myndighetenes viktigste redskap for å holde opposisjonen i sjakk Partiets kontroll over KGB gikk via sentralkomiteens avdeling for administrative organer som måtte godkjenne alle utnevnelser til høyere verv i sikkerhetstjenesten KGB fikk en stadig viktigere rolle i sovjetisk politikk opp igjennom unionens levetid Under Brezjnev økte organisasjonen kraftig i anseelse og autoritet og fikk mange nye ansvarsområder noe som banet vei for KGB-lederen Jurij Andropovs inntog i sovjetisk toppolitikk Dette førte naturlig nok til en enda sterkere rolle for KGB i sovjetisk politikk < ref> KGB hadde sin opprinnelse i tsjekaen innstiftet av Lenin seks uker etter oktoberrevolusjonen i 1917 med det formål å hindre kontrarevolusjon og sabotasje Under Stalin ble sikkerhetstjenesten omdøpt til NKVD og fikk sitt mandat kraftig utvidet og var blant annet ansvarlig for driften av gulag-systemet På 1930-tallet var NKVD Stalins verktøy i en serie av utrenskninger etter at han hadde gitt ordre om at politiske kriminelle skulle arresteres og stilles for retten så fort som råd var Det var ingen ankemulighet og etter forhåndsavgjorte farseaktige rettssaker ble de dømte gjerne skutt i løpet av 24 timer Etter Stalins død ble sikkerhetstjenesten omorganisert og KGB ble opprettet i 1954 Organisasjonen vokste seg etterhvert svært stor og på 1980-tallet hadde KGB over hundre tusen ansatte i inn- og utland i tillegg til et stort antall informanter KGB var inndelt i forskjellige direktorater blant de viktigste var det tredje og det femte Tredje hoveddirektorat var ansvarlig for å overvåke og indoktrinere de væpnede styrker og hadde offiserer i alle militære avdelinger ned på kompaninivå Det femte hoveddirektorat hadde som oppgave å overvåke sovjetiske borgere Dette innebar også ting som å knuse ulovlige organisasjoner infiltrere kirken hindre kontakt mellom sovjetere og utenlandske statsborgere og bekjempelse av ulovlig utgitt litteratur Andre viktige avdelinger i KGB var første hoveddirektorat med ansvar for hemmelige operasjoner i utlandet slik som industrispionasje og åttende direktorat som drev overvåkning i utlandet Mesteparten av den militære overvåkningen ble imidlertid utført av den militære etterretningstjenesten GRU KGB-offiserer hadde høy sosial status i Sovjetunionen og tilgang til mange goder vanlige borgere ikke hadde I tillegg til at lønnen typisk lå 2-3 ganger høyere enn i sivile sektorer hadde KGB-folk adgang til egne butikker med langt bedre varer enn ellers i landet i tillegg til spesielle feriesteder og andre fritidstilbud KGB hadde også etter hvert stor politisk innflytelse under Brezjnev ble det vanlig med en KGB-representant i partikomiteer på alle nivåer Etter at den tidligere KGB-sjefen Andropov ble generalsekretær ble det også en trend at KGB-offiserer gikk inn som partisekretærer og eksekutivkomité-formenn ute i regionene Lov og rett Sovjetunionens rettssystem var i utgangspunktet basert på kontinentale europeiske prinsipper et såkalt civil law-system Parallelt med det vanlige rettssystemet eksisterte det også et eget system for å slå ned på kritikere av regimet Grensene for de to rettssystemene var ofte diffuse og vanlige saker kunne raskt falle utenfor det vanlige rettssystemet dersom de hadde politisk karakter I følge marxistisk teori var kriminalitet et resultat av klassemotsetninger og under sosialismen ville derfor kriminaliteten forsvinne I den kaotiske situasjonen i etterkant av oktoberrevolusjonen ble imidlertid Lenin nødt til å sette opp domstoler spesielt for å bekjempe økonomisk kriminalitet De første domstolene hadde et uformelt preg og bar ofte preg av rene folkeforsamlinger Under Stalin ble systemet mer formelt men samtidig begynte det parallelle systemet for å knekke politisk opposisjon å utvikle seg Under justisminister Andrej Vysjinskij ble det satt opp spesialtribunaler med fullmakt til å utdele fengselsstraffer på opptil fem år for alle de mente var sosialt farlige Stalin brukte også rettsvesenet til å kvitte seg med resten av det sovjetiske lederskapet under de såkalte Moskvaprosessene der andre medlemmer av politbyrået og ledende offiserer ble beskyldt for høyreavvik og trotskisme og henrettet Etter Stalins død ble tilstandene normalisert og Khrusjtsjov innførte en lang rekke juridiske reformer Sikkerhetspolitiet kunne ikke lenger arrestere folk etter eget forgodtbefinnende og påtalemyndighetens rolle ble styrket Samtidig kunne rettssystemets prinsipper bli mer åpent diskutert i samfunnslivet Khrusjtsjov desentraliserte dessuten rettsvesenet og oppmuntret arbeidsplasser og nabolag til å danne folkedomstoler som kunne ta seg av hverdagskriminalitet Disse mistet imidlertid sin rolle etter at Brezjnev tok makten Påtalemyndigheten var den viktigste institusjonen i det sovjetiske rettssystemet i den andre halvdel av unionens levetid Denne var hierarkisk bygget opp med en riksadvokat på toppen Påtalemyndigheten var involvert i alle stadier av etterforskninger og hadde makt til å overstyre politietterforskere Påtalemyndigheten hadde også ansvaret for fengselsvesenet kunne avvise anker både i straffesaker og privatsaker og ansvaret for å sjekke at regler ble fulgt både i offentlige og frivillige organisasjoner Påtalemyndigheten var det mest prestisjetunge stedet å arbeide for jurister Advokatstanden russisk advokatura var delt inn i kollegier med ca 150 advokater i hver og hvert kollegium organiserte advokatkontorer i et gitt geografisk område Her kunne folk få juridisk assistanse og advokatprisene var kraftig subsidiert av staten Grunnloven av 1977 garanterte også fri rettshjelp i straffesaker Dommere ble på papiret valgt av folket til perioder på fem år men som med alle andre valgte embeter i Sovjetunionen ble de i praksis utpekt av kommunistpartiet Alle innbyggere over 25 år som hadde stemmerett var valgbare men i praksis hadde de aller fleste dommere juridisk embetseksamen I første rettsinstans var fagdommeren supplert av to lekdommere som deltok på lik linje med fagdommer både i behandlingen av saker og i straffeutmålinger Lekdommerne ble valgt på arbeidsplasser kollektivbruk og i borettslag for perioder på to år Høyere rettsinstanser hadde ikke lekdommerordning Kriminaliteten var på mange områder lav i Sovjetunionen All kriminalitetsstatistikk ble utarbeidet av staten og er derfor upålitelig men det var sannsynligvis mindre drap ran og annen voldskriminalitet enn i vesten Mesteparten av slik kriminalitet var alkoholrelatert og unge menn var overrepresentert Den økonomiske kriminaliteten var imidlertid svært stor i Sovjetunionen Spesielt var tyveri fra arbeidsplassen et stort problem Fengselsvesenet bestod stort sett av arbeidskolonier og det var bare de antatt farligste forbryterne som ble plassert i rene fengsler Tilbakefallsprosenten var langt lavere enn for eksempel i USA Straffene var også vanligvis lave sammenlignet med i USA og maksimumsstraffen for førstegangsforbrytere var i utgangspunktet femten år Innsatte kunne prøveløslates etter halvveis sonet straff Dødsstraff var begrenset til høyforræderi spionasje terrorisme og overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter selv om det også ble brukt på partifunksjonærer som ble kjent skyldige i tyveri av offentlig eiendom i større skala Partimedlemmer og ansatte i statsadministrasjonen var pliktige til å oppføre seg forbilledlig og ble svært strengt straffet om de ble tatt for å berike seg selv på det offentliges regning Likevel var korrupsjonen i offentlig sektor stor og fra og med Khrusjtsjov-tiden var Sovjetunionen plaget av organisert kriminalitet med forbindelser høyt oppe i det politiske systemet Miljøproblematikk Offisiell sovjetisk miljøpolitikk la alltid stor vekt på handling der mennesket aktivt skulle forbedre naturen Lenins sitat kommunisme er sovjetmakt og elektrifiseringen av landet! oppsummerer på mange måter fokuset på modernisering og industriutbygging Under den første femårsplanen fra 1928 gikk Stalin inn for å industrialisere landet for enhver pris Verdier som miljø- og naturvern ble totalt ignorert i kampen for å danne et moderne industrisamfunn Etter Stalins død ble det noe mer fokus på miljøproblematikk men de grunnleggende oppfatningene av verdien av miljøvern forble de samme < ref> Sovjetisk media la alltid vekt på landets enorme størrelse og nærmest uutømmelige naturressurser Dette skapte en følelse av at forurensning og rovdrift på naturen var uproblematisk Sovjetstaten hadde også stor tro på at vitenskapelige og teknologiske fremskritt skulle løse alle problemer Den offisielle ideologien sa at under sosialismen ville miljøproblemene enkelt overvinnes i motsetning til i kapitalistiske land der problemene visstnok ikke kunne løses Sovjetiske myndigheter hadde en nærmest bunnløs tro på at mennesket kunne overvinne naturen Da myndighetene ut på 1980-tallet likevel måtte innrømme at det også var økologiske problemer i Sovjetunionen ble problemene forklart med at sosialismen ennå ikke var fullt utviklet; forurensning i et sosialistisk samfunn var bare en midlertidig anomali som ville bli løst når sosialismen gikk fremover Tsjernobylulykken i 1986 satte en støkk i verdenssamfunnet Dette var den første større ulykken i et sivilt atomkraftverk noe sted i verden der det ble sluppet ut et større antall radioaktive isotoper i miljøet Likevel var de radioaktive dosene som ble spredt langt avgårde relativt små Det største helseproblemet etter ulykken er 4000 nye tilfeller av skjoldkjertelkreft men dette har ført til relativt få dødsfall tall fra WHO 2005 Likevel er langtidsvirkningene av ulykken usikre < ref> Etter Sovjetunionens fall kom det frem at miljøproblemene var større enn hva sovjetiske myndigheter hadde innrømmet Blant stedene med klare miljøutfordringer var Kolahalvøya ved grensen mot Norge Rundt industribyene Nikel og Montsjegorsk var all skog drept av forurensning samtidig som også Norden og andre deler av Russland ble rammet av utslippene I løpet av 1990-tallet ble man i vesten også bekymret over strålingsfare fra kjernefysiske installasjoner kasserte atomubåter og behandlingen av kjernefysisk avfall og brukt kjernebrennstoff Tidlig på 1990-tallet ble det også kjent at Sovjetunionen dumpet radioaktivt materiale i Barentshavet og Karahavet noe som senere ble bekreftet av det russiske parlamentet Kursk-ulykken i 2000 bidro videre til bekymringene i vest< ref> Kultur Kulturlivet i Sovjetunionen gjennomgikk flere faser I perioden 1918–1929 var det relativt frie forhold og kunstnere eksperimenterte med forskjellige stilretninger på søken etter en distinkt sovjetisk kunstnerisk stil Lenin ønsket at kunst skulle være tilgjengelig for massene Myndighetene tolererte flere trender forutsatt at de ikke åpenbart stod i opposisjon til regimet Innen kunst og litteratur blomstret det opp flere forskjellige skoler enkelte tradisjonelle andre radikalt eksperimentelle Kommunistiske skribenter som Maksim Gorkij og Vladimir Majakovskij var aktive i denne tidsperioden Filmproduksjon som ble ansett å være et nyttig propagandaverktøy for å kunne nå de brede lag av befolkningen som var analfabeter ble oppmuntret av staten Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932 I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping Mange av filmprodusenten Sergej Eisensteins beste arbeider er fra denne perioden blant annet Panserkrysseren Potemkin Siden fikk Eisenstein i likhet med flere problemer på grunn av åpen og skjult kritikk i sine kunstneriske arbeider Kunsten ble også mer ensrettet og hadde som mål å vise kommunismens overlegenhet overfor alle andre styringsformer Etter den såkalte Khrusjtsjov-våren på slutten av 1950- og tidlig 1960-tallet ble sensuren mindre omfattende men ble aldri fullstendig fjernet Større eksperimentering innenfor kunstlivet ble på ny tillatt med det resultat at man så produksjon av mer sofistikerte og svakt regimekritiske arbeider Regimet løsnet sitt fokus på den sovjetiske realismen med det resultat at feks mange hovedpersoner i romaner av forfatteren Jurij Trifonov beskjeftiget seg med problemer i dagliglivet snarere enn å bygge det sosialistiske samfunn En undergrunnsbevegelse av dissidenter kjent som samizdat vokste frem mot slutten av denne tidsperioden Idrett Det var alltid en klar sammenheng mellom idrett og politikk i Sovjetunionen Den første større partiresolusjonen om idrett gjorde det klart at idrettsaktiviteter skal ikke bare sees på fra folkehelse- og fysisk trening-synsvinklene ikke bare som som et aspekt i den kulturelle økonomiske og militære treningen til ungdommen ikke bare som et middel i å sosialisere massene men som et middel i å samle bønder og arbeidere til forskjellige parti- arbeiderråd- og fagforeningsorganisasjoner slik at de kan trekkes inn i sosiale og politiske aktiviteter< ref> Sovjetunionens idrettsliv var organisert under Komiteen for kroppskultur og sport som lå under regjeringen Denne komiteen hadde igjen 36 idrettslag under seg der alle unntatt to var knyttet til fagforeninger Eksempler på kjente idrettslag knyttet til fagforeningene var Lokomotiv jernbanearbeidere Burevestnik studenter og Spartak personer ansatt i blant annet helsevesenet handelsnæringen utdanningssektoren og i kulturlivet Det var også to idrettslag utenfor fagforeningenes kontroll; Dynamo politiet og KGB og Arbeidsreserven studenter ved tekniske høyskoler Utenfor dette rammeverket av organisert idrett stod CSKA sportsklubben til hæren Jevnt over var klubber i CSKA- og Dynamo-systemet de med mest sportslig suksess Innenfor individuelle idretter fantes det et system for rangering av idrettsutøvere masterstvo Disse kunne få forskjellige grader som gikk fra Sovjetisk sportsmester internasjonal klasse og Sovjetisk sportsmester på toppen ned til Tredjegrads junior sportsmann i aldersbestemte klasser i bunn Innenfor breddeidretten fantes det et annet system massovost der folk kunne få gull- og sølvmerker for all-round-egenskaper i sport i kombinasjon med dokumenterte kunnskaper i hygiene og førstehjelp Begge disse systemene ble innstiftet allerede i 1930-årene Utover i Sovjetunionens levetid ble det også stadig vanligere med et system der talentfulle barn allerede i ung alder fikk tett oppfølging og intensiv trening gjerne ved egne idrettsgrunnskoler eller ved spesielle kostskoler Når elevene ble eldre fortsatte de ofte som fulltids idrettsutøvere mens amatørstatusen gjerne ble opprettholdt ved at de fikk nominelle jobber i forsvaret eller studentstatus slik at de kunne delta i internasjonale konkurranser som forutsatte amatørstatus noe blant annet deltagelse i Olympiske leker gjorde Frem til andre verdenskrig stod Sovjetunionen utenfor den internasjonale idrettsbevegelsen I 1951 ble imidlertid Sovjetunionens olympiske komité stiftet og i 1952 i Helsingfors og 1956 i Cortina d'Ampezzo ble landet med i henholdsvis Sommer-OL og Vinter-OL for første gang Sovjetunionen gjorde raskt internasjonal suksess og ble nest beste nasjon i Helsingfors og beste nasjon i Cortina på medaljestatistikken Frem til og med Sommer-OL i Seoul og Vinter-OL i Calgary i 1988 tok Sovjetunionen til sammen 395 gullmedaljer i Sommer-OL og 78 gullmedaljer i Vinter-OL De mest dominante sovjetiske grenene var turn med 73 gull og friidrett med 65 gull under sommerleker og langrenn med 25 gull og hurtigløp på skøyter med 24 gull under vinterleker I 1980 var Moskva vertsby for sommerlekene men arrangementet ble boikottet av blant annet USA Norge og andre vestlige land i protest mot den sovjetiske krigføringen i Afghanistan Som en reaksjon på dette boikottet Sovjetunionen og en rekke østblokkland Los Angeles-lekene i 1984 Lyd oversatt til engelsk Hymne til Sovjetunionen Se også Liste over historiske stater Venstreekstremisme Referanser Videre lesing Applebaum Anne Gulag fangeleirene i Sovjetunionen 1917-1986 Aschehoug 2004 ISBN 82-03-20787-1 Büchten Daniela red mfl Norge-Russland naboer gjennom 1000 år Oslo Scandinavian Academic Press 2004 ISBN 82-304-0010-5 Holtsmark Sven G red Norge og Sovjetunionen 1917 – 1955 en utenrikspolitisk dokumentasjon Utgitt av Institutt for forsvarsstudier i samarbeid med Det russiske vitenskapsakademis Institutt for verdenshistorie Cappelen 1995 ISBN 82-02-14130-3 Hughes Gwyneth Det røde imperiet Sovjetunionens skjulte historie Av og Simon Welfare Universitetsforlaget 1991 ISBN 82-00-21277-7 Kapuściński Ryszard Imperiet Aschehoug 2004 ISBN 978-82-03-20815-7 Johansen Jahn Otto Hos oss i Moskva Cappelen 1976 ISBN 82-02-03628-3 Johansen Jahn Otto Sovjet er ikke bare Moskva Cappelen 1977 ISBN 82-02-03848-0 Johansen Jahn Otto Russland Russland Cappelen 1985 ISBN 82-02-09303-1 Kolstø Pål Russland folket historien politikken kulturen Aschehoug 2008 ISBN 978-82-03-23579-5 Millar James R red Politics work and daily life in the USSR A survey of former Soviet citizens Cambridge University Press 1987 ISBN 0-521-34890-0 Montefiore Simon Sebag Stalin den røde tsarens hoff Cappelen 2006 ISBN 82-02-24088-3 Selnes Kåre Norge – Russland Grannefolk gjennom tusen år Universitetsforlaget 1972 ISBN 82-00-04633-8 Steinfeld Hans Wilhelm Tilbake til Europa Cappelen 1991 ISBN 82-02-13318-1 Steinfeld Hans Wilhelm Fremover mot fortiden Russland og det tapte århundret Cappelen 1993 ISBN 82-02-14093-5 Waage Peter Normann Russland er et annet sted en kulturhistorisk bruksanvisning Aventura 1990 ISBN 82-588-0708-0 Waage Peter Normann Et imperium går under notater om Sovjet gjennom 1991 Aventura 1992 ISBN 82-588-0853-2 Eksterne lenker fra det amerikanske kongressbiblioteket en samling bilder som viser fotoer fra hverdagssituasjoner i Sovjetunionen Studentsamskipnaden i Agder SiA er en av landets 25 studentsamskipnader SiA dekker velferdsbehovene til over 8 000 studenter ved Universitetet i Agder Mediehøgskolen Gimlekollen BI Kristiansand Ansgar Teologiske Høgskole Folkeuniversitetet Agder og Den Sosialpedagogiske Høgskolen SiAs øverste organ er styret bestående av fem studentrepresentanter inkludert styreleder tre høyskolerepresentanter og to ansattrepresentanter Aktivitet I dag driver SiA sin virksomhet i byene Kristiansand Grimstad og Arendal som består av boligutleie barnehage kafeer bokhandel kulturhus idrettssenter og andre ulike velferdsordninger Bokhandelen er organisert i en egen stiftelse Stiftelsen Sørbok SiA kultur SiA kultur driver studenthusene Bluebox i Grimstad Østsia i Kristiansand og er ansvarlig for studentfestivalene UGA og Studiestartfestivalen Eksterne lenker Thomas Cranmer født 2 juli 1489 I Aslacton Nottinghamshire i England henrettet 21 mars 1556 i Oxford var erkebiskop av Canterbury under kongene Henrik VIII og Edward VI Under Cranmers innflytelse slo den engelske reformasjon inn på en protestantisk kurs Tidlige år 1489–1533 Cranmer foreldre Thomas og Agnes Cranmer tilhørte lavadelen og etterlot seg bare tilstrekkelig mye jord til at det kunne forsørge deres eldste sønn da de døde På grunn av dette fikk Thomas og hans yngre bror bli virksomme i kirken I 1510 fikk Cranmer en plass ved Jesus College i Cambridge I 1515 mens han fortsatt var ved Cambridge giftet han seg med Joan noe som førte til at han ble utelukket fra colleget ettersom alle studenter der skulle være ugifte I 1519 døde Joan Cranmer i barselseng og derpå kunne Thomas bli gjenantatt ved colleget Han var kjent som en flittig student og ble lagt merke til for sin interesse for uortodoks filosofi Han ble doktor i teologi i 1523 På grunn av en pestepidemi forlot Cranmer Cambridge og flyttet til Essex Der la kong Henrik VIII som da bodde i nærheten merke til ham Kongen og hans rådgivere anså Cramer som en villig talsmann for Henriks ønskede annullering av sitt ekteskap med Katarina av Aragon og slik ble han innblandet i prosessen som forsker Cranmer ble medlem av sendeferden til Roma i 1530 og i 1532 ble han ambassadør hos den tysk-romerske keiser Karl V Cranmer møtte sin andre hustru Margarete slekting ved ekteskap til den lutherske lærde Andreas Osiander mens han tilbragte sommeren 1532 i Nürnberg Erkebiskop under Henrik VIII 1533–1547 I januar 1533 hadde Henrik VIII oppdaget at Anne Boleyn kvinnen som han ville gifte seg med var gravid Dette gjorde saken med annulleringen av ekteskapet mer påtrengende og de giftet seg i hemmelighet i slutten av måneden Cranmer fant ikke ut av det før noen uker etter Etter William Warhams død ville Henrik ha en medspiller på erkebispestolen i Canterbury og valget falt på Cranmer som inntil da bare hadde hatt heller lave stillinger i det kirkelige Cranmer ble valgt fordi Henrik trodde at han skulle støtte hans politikk og finne løsninger på hans problem Utnevnelsen viste samtidig at Henrik hadde oppgitt håpet om å få medhold fra Roma for en annullering Henrrik finansierte personlig de pavelige buller som trengtes for Cranmers promosjon til Canterbury Det gikk greit å få bullene etter som den pavelige nuntius var under instruks fra Roma om å være imøtekommende mot engelskmennene i håp om å avverge et definitivt brudd Bullene ankom rundt 26 mars Den 30 mars 1533 ble Cranmer vigslet til erkebiskop av Canterbury Cranmer tok med seg sin tyske fru Margarete da han ble erkebiskop men hold hennes nærvær hemmelig slik at det ikke skulle bli spredt at han brøt reglene om sølibat for prester I mai erklærte Cranmer Henriks ekteskap med Katarina av Aragon for ugyldig og at Anne Boleyn var kongens rettelige gemal Med dette gikk Cranmer direkte mot pavens befaling I september fødte Anne Henriks andre datter Elisabeth Cranmer ble hennes gudfar Under Henriks regjering kunne Cranmer drive gjennom de reformer som gradvis ledet til en nyordning for kirken i England I 1538 fordømte han John Lamberts læremeninger da Lambert fornektet realpresensen i nattverden Lambert ble brent på bål Cranmer motsatte seg også Henrik VIIIs 6 Articles som gjentok kravet om sølibat for prester På tiden for klosteroppløsningen ble Cranmer privat tildelt en rekke tidligere kirkelige eiendommer som det tidligere cluniacensiske nonneklosteret ved Arthington Cranmer var en varm beundrer av Henrik VIII og da kongen døde erklærte han at han aldri mer skulle rake sitt skjegg som et tegn på sorg Erkebiskop under Edvard VI 1547–1553 Etter at Henrik hadde dødd i 1547 ble Cranmer en uunnværlig rådgiver til hans sønn og etterfølger Edvard VI som var blitt oppfostret med protestantiske holdninger og tankegods Under Edvards regjering innførte Cranmer de første versjonene av Book of Common Prayer som fortsatt benyttes i en modernisert versjon en prekensamling de 42 artikler som sammenfatter anglikansk lære og førte i det store og hele Den engelske kirke i en mer protestantisk retning De siste årene 1553–1556 Edvard VI døde i 1553 og ble etterfulgt av sin halvsøster Maria I Maria var datter av Henrik VIIIs første hustru Katarina av Aragon som var spansk og var katolikk I pakt med dette satte hun i gang en motreformasjon Den 14 februar 1556 ble Cranmer som var protestant avsatt fra sitt embede fengslet og anklaget for både høyforræderi og kjetteri For å unngå henrettelse avsverget han seg sin protestantiske tro Men han ble likevel brent i og med at Cranmer ifølge John Foxe den 21 mars 1556 ble ført i prosesjon til St Mary's Church i Oxford der han i en offentlig uttalelse skulle gjenta og bekrefte at han avsvor seg sin protestantiske tro Cranmer dro tilbake sin avsvergelse og fordømde den katolske lære og paven fra talerstolen og sa videre at hva gjelder paven tilbakeviser jeg ham som Kristi fiende og Antikrist med hele hans falske lære Etter dette ble han ført bort for å brennes på bål og holdt hånden han hadde ført pennen med da han underskrev avsvergelses dokumentet frem i flammenes kjerne slik at den ble brent til beinet mens han mumlet – den fordømte hånd som førte meg til svik Vi ser dette tydelig på illustrasjonen til høyre Biskopene Nicholas Ridley og Hugh Latimer var før blitt brent på dette stedet i oktober 1555 Minnet om de tre hedres med det nærliggende viktorianske minnesmerket Martyrs' Memorial i Oxford Trondheim tidligere Nidaros og Trondhjem er en bykommune i Sør-Trøndelag og den tredje mest folkerike kommunen i Norge med sine innbyggere per Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 da Trondheim ble slått sammen med nabokommunene Byneset Strinda Tiller og Leinstrand Bysenteret Midtbyen ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden Kommunen grenser i øst mot Malvik i sør mot Selbu Klæbu og Melhus og mot Rissa og Leksvik i Trondheimsfjorden Byen ble ifølge sagafortellinger etablert av Olav Tryggvason i 997 og var Norges hovedstad mellom 1030 og 1217 som den andre i rekken Byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997 Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke og et etablert regionssenter for hele Midt-Norge Trondheim huser blant annet landets nest største universitet; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Nidarosdomen Kristiansten festning St Olavs hospital Trondheim kunstmuseum og Rockheim Historie Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk trolig sjøbuer for handelsvirksomhet Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St Olavs gravplass hvor Nidarosdomen ligger i dag Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen og noen år senere; i 1295 ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 økte byutviklingen ytterligere og fra 1200-tallet kjenner man til nær 20 kirker under setet Det ble også anlagt en rekke klostre i byen blant annet på Elgeseter Bakke og Munkholmen Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode Byen begynte å vokse vestover og den første bebyggelsen på Bakklandet oppstod I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg Til tross for dette oppstod det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen men før dette ble vedtatt ble byen gjenbygd raskt med trebebyggelse Mye av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim Bynavn og bystrøk Beliggende ved munningen av elven Nid Nidelva var stedet først kjent under navnet Nidaros som betyr byen ved oset av Nid Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 ble navnet latinisert til Trundum Trundensis i Vatikanet Nidaros trundensis betyr rett oversatt Nidaros av trundum eventuelt trondæm Trønderfylkene Ved Eirik Ivarsson fra 1192 så heter byen Nidaros både i Nidaros Norge og i Roma Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537 Trundum dat flt var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene altså nåtidens Trøndelag Navnet betyr egentlig landet der det vokser frodig< ref> I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheim Tronhjæm ble brukt parallelt med Nidaros Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Throndhjem og Trondhjems len for Trondheims len så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20 århundre 1925 Oslo 1927 Halden 1930 Stavern Ved lov 14 juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1 januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn Det var tidligere i 1928 avholdt en folkeavstemming om bynavnet 17 163 stemte mot endring og 1508 for Befolkningen og bystyret som ønsket å beholde Trondhjem som navn følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget Dette endte med et kompromiss ved lov 6 mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført et fornorsket kompromissforslag lansert av Ivar Lykke lokal kjøpmann statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35 Trånnhjæm -em er likefullt en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning og navneformen er fremdeles i bruk som navn på nye og gamle foreninger og bedrifter Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet Trondheim heter på sørsamisk Tråante Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk den var ment å gjøre korrekt uttale lettere men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk Trehusbyen Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden og kalles derfor trehusbyen Fra fisker- og arbeiderstrøket i Ilsvikøra i vest via 1840-tallsbebyggelsen på Sanden og Løkkan bryggerekkene og trehusbebyggelsen i Nerbyen bryggene i Kjøpmannsgata trehusene på Bakklandet Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus De er bygd i ulike perioder fra tidlig 1700-tallet med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet Geografi Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter med enkelte unntak Byen ligger i Trondheimsfeltet som preges av kaledonske skiferbergarter Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord og munner ut i Trondheimsfjorden Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap som derfra går videre til høyere platåer Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder hvor man finner store jordbruksareal Rundt Bymarka finner man de høyeste toppene i kommunen med blant andre Gråkallen 552 moh og Storheia 565 moh I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals Skulde dette bilætet vera for stygt kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta Klima Trondheim har et mildt og fuktig klima som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen men ikke så langt unna polarklimasonen Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima Demografi Trondheim har innbyggere den 30 september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU 21 913 HiST 8 035 og DMMH 1 125 Altså bor det pr 2011 minst 23 000 studenter i byen som ikke regnes med i det offisielle folketallet Det reelle innbyggertallet pr 2012 er derfor omlag 200 000 Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge men blir av SSB regnet som det fjerde største tettstedet da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område Tettstedet Trondheim har innbyggere per 1 januar Tettstedet har en befolkningstetthet på innbyggere per kvadratkilometer Trondheimsregionen har innbyggere Trondheim er en by i vekst Fødselsoverskuddet har vært på 12-1300 i 2008 og 2009 mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007 Netto innflytting er også positiv og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005 med 2006 og 2007 som de høyeste med hhv 2 183 og 2 462 personer I 2010 ble det født ca 2 600 barn i Trondheim det høyeste tallet på 35 år Anslag går i retning av at Trondheim vil ha over 200 000 folkeregistrerte innbyggere innen 2020 men medregnet alle studentene er det faktiske folketallet omlag 200 000 allerede i 2012 Samfunn Politikk Kommunevalget 2011 Stortingsvalget 2013 Ved Stortingsvalget 2013 var det 131 527 stemmeberettigede velgere i Trondheim Det ble avgitt 106 095 stemmer Valgdeltagelsen var dermed 807 % Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 04 prosentpoeng 461 % H+Frp+KrF+V 465 % Ap+Sp+SV Tabellen viser stemmefordelingen< ref> Offentlige etater Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Nidaros bispedømme Domstoladministrasjonen Norges geologiske undersøkelse Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for naturforvaltning Norsk Institutt for Naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater Helsevesen Sykehuset St Olavs hospital ligger på Øya Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi Militærvesen I Trondheim finnes følgende militæravdelinger Luftkrigsskolen Rustkammeret Luftforsvarets Musikkorps Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger Distriktskommando Trøndelag Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen Administrative bydeler og distrikter Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter Sentrum Strinda Byåsen Nardo Saupstad og Heimdal Den 1 januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering De nye bydelene er Midtbyen bydel omfatter sentrum Tyholt Byåsen Trolla og Ila Østbyen bydel omfatter Møllenberg Nedre Elvehavn Lade Strindheim Jakobsli Vikåsen og Ranheim Lerkendal bydel omfatter Lerkendal Nardo Flatåsen og Moholt Heimdal bydel omfatter Heimdal Byneset Tiller Kolstad Saupstad og Kattem Vennskapsbyer Trondheim har vennskapssamarbeid med både nordiskeafrikanske asiatiske og amerikanske byer eller kommuner Næringsliv ''Se Sør-TrøndelagFylkets_største_bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter Samferdsel Trondheim er knutepunkt mellom jernbane Hurtigruten og europavei 6 Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa Trondheim havn På Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer fra inn- og utland I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn< ref> Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund I 2008 gikk i alt 134 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten og omlasting mellom de tre transportformene tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra Havna drives og forvaltes av Trondheim Havn IKS Nordre avlastningsvei Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007 mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet i månedsskiftet mai juni 2010 Buss Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl a Nettbuss Trondheim det tidligere kommunale buss-selskapet samt Trønderbilene og Tide Lokalbussene i Trondheim bruker Nordsjøgass som drivstoff og skal så snart som mulig ta i bruk klimanøytral biogass Jernbane Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble åpnet for trafikk Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser Trikk Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia Fly Trondheims flyplassVærnes ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag øst for byen En rekke flyselskaper betjener Trondheim bla SAS Norwegian Widerøe KLM Icelandair Wizz Air og Estonian Air Utdanning ;Videregående skoler I Trondheim er det 11 videregående skoler Charlottenlund videregående skole Bybroen videregående skole privatskole Byåsen videregående skole Gerhard Schønings skole Heimdal videregående skole Ladejarlen videregående skole Skjetlein videregående skole Strinda videregående skoleThora Storm videregående skole Tiller videregående skole Trondheim katedralskole Kristen videregående skole Trøndelag privatskole Sonans Privatgymnas og Steinerskolen i Trondheim privatskole ;Universitet og høgskoler Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU ble opprettet i 1996 som en videreføring av Universitetet i Trondheim UNIT UNIT ble opprettet i 1968 ved en integrering av Norges tekniske høgskole Norges lærerhøgskole og VitenskapsmuseetNTNU har en campus på Gløshaugen for tekniske og naturvitenskapelige fag en campus på Tyholt marin teknikk en campus på Øya St Olavs Hospital for medisin og en campus på Dragvoll for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU Høgskolen i Sør-Trøndelag Dronning Mauds Minne Høgskolen for førskolelærerutdanning BI Trondheim Medier Trondheim er Midt-Norges mediesentrum Byen er dominert av to medievirksomheter det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Heimdal og NRK som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt Aviser Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd Adressa utkom første gang i 1767 og er landets eldste Avisa Trondheim opprinnelig Arbeider-Avisa gikk inn i 1996 Trondheimsavisa opphørte i 1991 som dagsavis under navnet Nidaros i 1957 Dagsavisa i 1954 Ny Tid i 1947 og 1939 og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt Dagsposten i 1945 Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa Arbeideravisa ut i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver Studentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag TV Trondheim har én TV-stasjon NRK1 som sender den lokale nyhetssendingen Midtnytt NRK Trøndelag produserer også tv-innhold til rikssendingene Adresseavisen hadde tidligere en TV-kanal kalt TV-adressa De sendte lokale nyheter og TVNorges programmer Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren Borettslaget Risvollan har også en egen TV kanal TVRisvollan Radio NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler P1 og P3 samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner blant annet Radioadressa som er eid av Adresseavisen Studentradion i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim Kultur Tusenårssted Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder og disse er Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder Furua ved Skjelbreia Saupstad bydelspark Blusuvold plass Kvilhaugen Slupplund Les mer her Trondheim kommunes tusenårssteder Museer Trøndelag Folkemuseum Sverresborg Trondhjems sjøfartsmuseum Vitenskapsmuseet Vitensenteret i Trondheim Rustkammeret Ringve Museum Rockheim Norsk Rettsmuseum Sporveismuseet i Trondheim Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Det jødiske museum Norsk Døvemuseum Severdigheter Nidarosdomen Erkebispegården Munkholmen Kristiansten festning Ringve Museum Stiftsgården Tyholttårnet Studentersamfundet i Trondhjem Vår Frue kirke Bryggene Bakklandet Lerkendal Stadion Walk of Peace Rockheim Bymarka Gråkallbanen og Sporveismuseet i Trondheim Romaner med handling fra Trondheim En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim Ikke alle har Trondheim som hovedarena En samlet oversikt finnes i bibliografien En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten diktertekster om 1000 år i Trondheim redigert av Einar Rædergård utgitt 1997 Victor Hugo Fangen på Munkholmen Han d'Islande Johan Falkberget Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros Kristian Kristiansen Blant annet trilogien som begynner med Adrian Posepilt Peter Egge – en lang rekke romaner Johan Bojer – en lang rekke romaner Fredrik Skagen Idar Lind Kim Småge Tore Oksholen og Jørgen Brekke Flere kriminalromaner Anne B Ragde Romanene Berlinerpoplene Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger Barnebokserien Felix-bøkene Erlend Loe Tatt av kvinnen Sigrid Undset Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter Erling Pedersen Din plass på jorda første bind i Skredesyklusen Willy Ustad Bokseriene Fire søsken og Journalisten Fredrik Skagen Kriminalromanen God natt elskede Frank Schätzing Spenningsromanen Svermen Jostein Gaarder Sofies verden Trondheimssanger Nidelven stille og vakker du er Oskar Hoddø Trondhjæmsnatt Åge Aleksandersen Æ Længte hjæm Petter Wavold Litjvisa mi Otto Nielsen Hjemve Trondhjem Trondhjem at æ reist i fra dæ Tekst Odd Nansen Kjente personer fra Trondheim kommune Torstein Horgmo f 1987 snowboardkjører Odd Iversen f1945 tidligere fotballspiller Ola By Rise f 1960 fotballtrener Dag Ingebrigtsen f1958 var med i bla The Kids og TNT Steffen Iversen f 1976 fotballspiller Ivar Lykke 1872–1949 politiker statsminister og stortingspresident John Lyng 1905–78 politiker statsminister Håkon Bleken f 1929 maler Håkon Gullvåg f 1959 maler Agnar Mykle 1915–1994 forfatter Thomas Angell 1692–1767 kjøpmann Erich Christian Dahl 1814–1882 kjøpmann og bryggerieier Christian Thams 1867–1948 industrigründer Peter Wessel Tordenskiold 1690–1720 sjøhelt Fredrik Skagen f1936 forfatter Arve Tellefsen f 1936 fiolinist Tommy Ingebrigtsen f 1977 VM-vinner i hopp Tonje Angelsen f 1990 friidrettsutøver Liv Ullmann f 1938 skuespiller forfatter og regissør Odd Reitan f 1951 kjøpmann gründer og oligark Øystein Dolmen f 1947 musiker artist forfatter tegner "Knudsen" i Knudsen og Ludvigsen Jo Benkow 1924-2013 politiker Stortingsrepresentant Forfatter Stortingspresident Roar Strand f 1970 fotballspiller Fredrik Winsnes f 1975 fotballspiller Se også Trondheim og omland Trøndelag Referanser Eksterne lenker kommunal side offisiell reiselivsside fra Kulturnettno Unntakstilstanden i India betegner den 21 måneder lange perioden mellom 25 juni 1975 og 21 mars 1977 da president Fakhruddin Ali Ahmed etter råd fra statsminister Indira Gandhi erklærte unntakstilstand i India under Artikkel 325 av Indias konstitusjon hvilket effektivt ga henne makten til å styre avlyse valg og borgerrettigheter I løpet av unntakstilstanden ble mange opposisjonsledere fengslet det var ikke pressefrihet og det juridiske systemet hadde ingen makt Jevndøgn ekvinoktium av latin aequus lik natt inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20 eller 21 mars og høstjevndøgn på 22 eller 23 september I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like Beskrivelse Når det er jevndøgn er dag og natt like lange over hele jorden og solen står loddrett over et punkt på ekvator og fra dette punktet vil solen være i senit ved middagstid Ordene jevndøgn vårjevndøgn og høstjevndøgn brukes også om det døgnet som tidspunktet faller i Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år der dag og natt er så godt som like lange derav navnet Fra solnedgang til soloppgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer Ved et jevndøgn står solen i ett av to motsatte punkter på himmelkulen der himmelekvator det vil si deklinasjon 0 og ekliptikken skjærer hverandre Disse skjæringspunktene kalles jevndøgnspunktene vårjevndøgnspunktet eller vårpunktet og høstjevndøgnspunktet eller høstpunktet 21 mars kalles det offisielle vårjevndøgn Det er denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år Første påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21 mars Det er imidlertid ikke den virkelige månens bevegelse som bestemmer påskedatoen men en tenkt middelmåne som beveger seg med helt jevn hastighet og ikke har det noe uregelmessige bevegelsesforløpet som den virkelige reelle eller astronomiske månen er kjent for På 1700- og 1800-tallet brukte noen land også Danmark-Norge 1744 det virkelige vårjevndøgn som basis for påsken istedenfor 21 mars se Påskeformelen Avvik i Danmark-Norge Dagens lengde ved jevndøgn Ved jevndøgn tilbringer solsentret omtrent like lang tid over som under horisonten for alle steder på jorden; natt og dag er omtrent like lange Dag defineres vanligvis som perioden da sollys når bakken i fravær av lokale hindringer Fra jorden synes solen som en skive snarere enn et enkelt punkt av lys så når solsentret er under horisonten kan den øvre randen være synlig Videre bryter atmosfæren lyset så selv når solens øvre rand er under horisonten når strålene over horisonten og til bakken Dagen er i virkeligheten lenger enn natten ved jevndøgn I tabeller over soloppgang og solnedgang er den solens antatte tilsynelatende vinkelradius 16 bueminutter og den atmosfæriske refraksjonen antas å være 34 bueminutter Kombinasjonen av dem betyr at når solens øvre rand er i horisonten er solsentret 50 bueminutter under den geometriske horisonten som er skjæringen mellom himmelkulen og et horisontalt plan gjennom observatørens øye Disse kumulative effektene gjør dagen omtrent 14 minutter lenger enn natten ved ekvator og enda større forskjell er det mot polene Det at dag og natt virkelig er like lange skjer bare på steder langt nok fra ekvator til å ha en årstidsavhengig forskjell i dagens lengde på minst 7 minutter faktisk skjer det noen få dager mot vintersiden av hvert jevndøgn Heliosentrisk syn på årstidene Jordens årstider kommer av at jordens rotasjonsakse ikke er vinkelrett på baneplanet Jordaksen heller med en vinkel på omtrent 2344° fra baneplanet; denne hellingen kalles aksehellingen Det følger av dette at halve året det vil si fra rundt 20 mars til rundt 22 september heller den nordlige halvkule mot solen med maksimal helling rundt 21 juni mens den andre halvdelen av året har den sørlige halvkule denne æren med maksimum rundt 21 desember Ved jevndøgnet er både Nordpolen og Sydpolen akkurat på terminatoren og dag og natt deles likt mellom halvkulene Tabellen over gir datoene og klokkeslettene for jevndøgn og solverv over mange år Noen få anmerkninger kan gis om jevndøgnene Fordi solen er kuleformet snarere enn et enkelt punkt tar den faktiske kryssingen av solen over ekvator omtrent 33 timer Ved jevndøgnene foregår endringen av dagens og nattens lengde fortest Ved polene markerer jevndøgnet starten på overgangen fra 24 timer natt til 24 timer dagslys Longyearbyen på Svalbard som ligger langt nord for den nordlige polarsirkel får 15 minutter ekstra dagslys hver dag rundt vårjevndøgn mens for Singapore som ligger svært nær ekvator er endringen i dagslys bare 4 sekunder Det er 94 dager fra sommersolverv til høstjevndøgn men bare 89 dager fra vintersolverv til vårjevndøgn Årstidene er ikke av lik lengde på grunn av jordens variable hastighet i sin bane rundt solen Tidspunktene for jevndøgnene er ikke faste men faller omtrent seks timer senere hvert år og beløper seg til en hel dag hvert fjerde år De nullstilles av skuddårene Den gregorianske kalenderen er konstruert for å følge årstidene så nøyaktig som det er praktisk som er ganske godt men ikke helt perfekt Mindre uregelmessigheter i tidene blir forårsaket av perturbasjoner av månen og de andre planetene For tiden er de vanligste jevndøgns- og solvervdatoene 20 mars 21 juni 22 september og 21 desember; fireårs-gjennomsnittet vil sakte skyve dem til tidligere tidspunkter i kommende år Forskyvningen blir en hel dag over en periode på rundt 70 år hovedsakelig kompensert av hundreårs-skuddårsregelen i den gregorianske kalenderen Dette betyr også at i mange år på 1900-tallet var datoene 21 mars 22 juni 23 september og 22 desember mye mer vanlige så gamle bøker presenterer og eldre mennesker husker kanskje fortsatt disse datoene Merk at tidene er gitt i UTC omtrentlig tiden ved Greenwich og ignorerer sommertid Mennesker som bor lenger øst Asia og Australia som på grunn av tidssonen har klokker som viser mer vil oppleve at årstidene tilsynelatende starter senere; for eksempel inntraff et jevndøgn for Tonga UTC+13 24 september 1999 en dato som ikke dukker opp igjen før i 2103 På den annen side kan mennesker langt mot vest Amerika som har klokker som viser mindre oppleve et jevndøgn så tidlig som 19 mars Et eksempel på et ekstremt tidlig vårjevndøgn vil opptre 19 mars 2096 kl 1502 norsk tid Tilsvarende opptrådte et ekstremt seint vårjevndøgn den 21 mars 1903 kl 2015 norsk tid Dato og tidspunkt i den østligste tidssonen var da 22 mars kl 0715 Geosentrisk syn på årstidene I halvåret med sommersolverv i midten står solen opp og går ned mot nord som betyr lengre dager med kortere netter for den nordlige halvkule og kortere dager med lengre netter for den sørlige halvkule I halvåret med vintersolverv i midten står solen opp og går ned mot sør og varigheten av dag og natt blir motsatt av den for den nordlige halvkule Dessuten ved jevndøgn står solen opp overalt på jorden unntatt polene kl 0600 og går ned kl 1800 lokal tid Disse tidene er av mange grunner ikke eksakte en er at solens diameter er så mye større en jordens at mer enn halvparten av jorden kunne bli belyst av solen på en gang på grunn av ikkeparallelle stråler som danner tangentpunkter forbi linjen på jorden med like lang dag og natt; andre grunner er som følger De fleste steder på jorden bruker en tidssone som er forskjellig fra lokal tid og avviker opptil en time eller til og med to timer hvis sommertid tas med I det tilfellet kunne solen stå opp kl 0800 og gå ned kl 2000 men det ville fortsatt være 12 timer dagslys Selv de menneskene som er heldige nok til at deres egen tidssone er lik den lokale tiden vil ikke se soloppgang og solnedgang kl 0600 og kl 1800 Dette er på grunn av jordens variable hastighet i sin bane og beskrives som tidsjevningen Den har forskjellige verdier for vårjevndøgn og høstjevndøgn henholdsvis +8 og −8 minutter Soloppgang og solnedgang defineres vanligvis for solskivens øvre rand snarere en sentret Den øvre randen er allerede oppe i minst ett minutt for sentret kommer til syne og på samme måte går den øvre randen ned ett minut senere enn solsentret På grunn av atmosfærisk refraksjon synes solen når den er nær horisonten litt mer enn sin egen diameter lenger over horisonten enn den egentlig er Dette fører til soloppgang enda to minutter tidligere og solnedgang like mye senere Disse to virkningene blir til sammen nesten 7 minutter og gjør vårjevndøgn-dagen 12 timer og 7 minutter og natten 11 timer og 53 minutter I tillegg til det omfatter natten også tussmørket Når demring og skumring legges til dagen i stedet ville dagen bli nesten 13 timer Tallene over er bare sanne for tropene For midlere breddegrader øker denne uoverensstemmelsen for eksempel 12 minutter i London og nærmere polene blir den meget stor Opptil 100 km fra begge polene er solen oppe i 24 timer ved jevndøgn Horisontens høyde på både soloppgangssiden og solnedgangssiden endrer dagens lengde Å gå opp i fjellet vil øke dagens lengde mens å være i en dal med åser i øst og i vest kan forkorte dagen betraktelig Dette er hvorfor bosetninger i øst–vest-daler er mer fordelaktig etter dagslyset enn nord–sør-daler Solens dagbuer Noen av utsagnene over kan gjøres klarere når dagbuen det vil si banen solen følger på himmelen i sin daglige bevegelse avbildes Bildene viser dette for hver time på jevndøgnene I tillegg er også noen spøkelses-soler markert under horisonten opptil 18° under Solen skaper i dette området fortsatt tussmørke Bildene kan brukes både for den nordlige og den sørlige halvkule Observatøren antas å sitte nært treet på øya i midten av havet; de grønne pilene gir himmelretningene På den nordlige halvkule er nord til venstre; solen står opp i øst pilen lengst unna kulminerer i sør høyre pil mens den beveger seg til høyre og går ned i vest pilen nærmest På den sørlige halvkule er sør mot venstre; solen står opp i øst pilen nærmest kulminerer i nord høyre pil mens den beveger seg til venstre og går ned i vest pilen lengst unna Følgende spesielle tilfeller er avbildet Dagbuen på ekvator som passerer gjennom senit gir nesten ingen skygger ved middagstid Dagbuen på 20 graders bredde solen kulminerer på 70 graders høyde og også dens daglige bane ved soloppgang og solnedgang inntreffer på en bratt 70 graders vinkel med horisonten Tussmørket varer fortsatt rundt en time Dagbuen på 50 graders bredde tussmørket varer nesten to timer nå Dagbuen på 70 graders bredde solen kulminerer på ikke mer enn 20 graders høyde og dens daglige bane ved soloppgang og solnedgang er på en liten vinkel på 20 grader med horisonten Tussmørket varer mer enn fire timer; faktisk er det knapt nok noe natt Dagbuen ved polen hadde det ikke vært for atmosfærisk refraksjon ville solen vært over horisonten hele tiden Himmelkoordinater Vårpunktet – som solen passerer gjennom i mars på vei fra sør til nord – brukes som nullpunkt i noen himmelkoordinatsystemer i ekliptiske koordinater er vårpunktet nullpunkt for ekliptisk lengde i ekvatorkoordinater er vårpunktet nullpunkt for rektascensjonen På grunn av jordaksens presesjon endrer posisjonen til vårpunktet seg over tid og som en følge av det endrer både ekvatorkoordinatsystemet og det ekliptiske koordinatsystemet seg over tid Derfor når himmelkoordinater for et himmellegemet tas må en angi hvilken tid vårpunktet og også himmelekvator tas for Høstpunktet har ekliptisk lengdegrad 180° og 12t rektascensjon Øvre kulminasjon av vårpunktet regnes som begynnelsen på det sideriske døgnet for observatøren Timevinkelen til vårpunktet er per definisjon lik observatørens sideriske tid Se også Solverv Eksterne lenker engelsk Formler og grafer engelsk — The Nuttall Encyclopædia engelsk engelsk engelsk engelsk engelsk Valget i Israel 2015 var et valg til Israels nasjonalforsamling Knesset som ble avholdt 17 mars 2015 Valget ble holdt etter at Tzipi Livni og Yair Lapid ble sparket fra koalisjonsregjeringen i starten av desember 2014 Valgdeltakelsen var på 723% det høyeste siden valget i 1999 da valgdeltakelsen var på 787% Sittende statsminister Benjamin Netanyahus parti Likud ble valgets og fikk en fjerdedel av mandatene Det forventes at han vil danne en regjering sammen med de andre partiene på høyresiden selv om president Reuven Rivlin har uttalt at han ønsker seg en storkoalisjon mellom Likud og Sionistunionen Før valget Siden forrige valg har Knesset satt opp sperregrensa fra 2% til 325% Dette har ført til at blant annet de arabiske partiene har gått sammen i en valgallianse Kadima som hadde statsministeren fra 2005 til 2009 stiller ikke til dette valget Det israelske arbeiderpartiet har gått inn i en allianse med Tzipi Livnis parti Hatnuah Arbeiderpartiets partileder Yitzhak Herzog er statsministerkandidat for denne sentrum-venstre-alliansen som kaller seg Sionistunionen Knesset før valget Referanser Eksterne lenker Verdenscupen i alpint 2015 er den 49 sesongen av verdenscupen i alpint Sesongen begynte i Sölden 29 oktober 2014 og avsluttes i Méribel 22 mars 2015 Regler Startnummer I slalåm storslalåm og kombinasjonen superkombinasjonen deltar de 30 beste etter 1 omgang i 2 omgang Nummer 30 fra 1 omgang starter mens nummer 1 fra 1 omgang er siste mann ut Utøverne rangeres i puljer med 15 utøvere i hver pulje De 15 beste i disiplinen er 1 pulje de 15 neste er 2 pulje og så videre 1 og 2 pulje har alltid startnummer mellom 1 og 30 med ett unntak Utøvere som har 400 poeng eller mer totalt i inneværende verdenscupsesong rangeres foran 2 pulje ved tildeling av startnummer hvis de ikke tilhører 1 pulje i disiplinen I slalåm vil de fem best rangerte starte mellom nummer 1 og nummer 5 Mens i utfor og super-G vil de syv best rangerte starte mellom nummer 15 og nummer 22 Verdenscuppoeng Det deles ut verdenscuppoeng til de 30 beste i alle konkuranser Men i slalåm storslalåm og kombinasjon superkombinasjon vil det kun deles ut poeng til de som fullfører del 2 Så hvis kun 22 utøvere kommer til mål i 2 omgang så er det kun de 22 som får poeng Poengfordelingen er slik 1 plass 100 2 plass 80 3 plass 60 4 plass 50 5 plass 45 6 plass 40 7 plass 36 8 plass 32 9 plass 29 10 plass 26 11 plass 24 12 plass 22 13 plass 20 14 plass 18 15 plass 16 16 plass 15 17 plass 14 18 plass 13 19 plass 12 20 plass 11 21 plass 10 22 plass 9 23 plass 8 24 plass 7 25 plass 6 26 plass 5 27 plass 4 28 plass 3 29 plass 2 og 30 plass 1 poeng Løpskalender Forkortelser Menn Kvinner Lagkonkurranse Stilling Kvinner Total Stilling etter 30 av 32 renn Utfor Stilling etter 8 av 8 renn Super-G Stilling etter 7 av 7 renn Storslalåm Stilling etter 6 av 7 renn Slalåm Stilling etter 8 av 9 renn Kombinasjon Stilling etter 1 av 1 renn Stilling Menn Total Stilling etter 35 av 37 renn Utfor Stilling etter 10 av 10 renn Super-G Stilling etter 7 av 7 renn Storslalåm Stilling etter 7 av 8 renn Slalåm Stilling etter 9 av 10 renn Kombinasjon Stilling etter 2 av 2 renn Referanser Eksterne lenker Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014 15 startet 14 november 2014 i Obihiro i Japan og avsluttes 22 mars 2015 i Erfurt i Tyskland Kvinner Resultater < small> Lagsprint er en øvelse utenfor verdenscupen Verdenscupen sammenlagt Oppdatert 1 februar 2015 Total-cupen< ref> 500 meterEtter 8 av 12 løpOppdatert 14 desember 2014 1 000 meterEtter 4 av 7 løpOppdatert 13 desember 2014 Richardson rangeres foran Bowepå bedre plassering i det siste løpet 1 500 meterEtter 5 av 6 løpOppdatert 31 januar 2015 3 000 meter 5 000 meterEtter 4 av 5 stk 3 000 m løpog 1 av 1 stk 5 000 m løpOppdatert 1 februar 2015 Fellesstart 16 runderEtter 5 av 6 løpOppdatert 14 desember 2014 Nana Takagi rangeres foran søsterenMiho Takagi på bedre beste-plassering Lagtempo 6 runderEtter 3 av 3 løpOppdatert 13 desember 2014 9 nasjoner deltok Menn Resultater < small> Lagsprint er en øvelse utenfor verdenscupen Verdenscupen sammenlagt Oppdatert 1 februar 2015 Total-cupen< ref> 500 meterEtter 8 av 12 løpOppdatert 14 desember 2014 1 000 meterEtter 4 av 7 løpOppdatert 13 desember 2014 1 500 meterEtter 5 av 6 løpOppdatert 1 februar 2015 Szymański rangeres foran olde Heuvelpå bedre beste plassering 5 000 meter 10 000 meterEtter 4 av 5 stk 5 000 m løpog 1 av 1 stk 10 000 m løpOppdatert 31 januar 2015 Fellesstart 16 runderEtter 4 av 6 løpOppdatert 1 februar 2015 Lagtempo 8 runderEtter 3 av 3 løpOppdatert 12 desember 2014 Italia rangeres foran Russland for merepoeng mottatt under et enkelt stevne11 nasjoner deltok Referanser Eksterne lenker Verdenscupen i skihopping 2014 15 blir organisert av av FIS Det internasjonale skiforbundet Ledere Regelendringer Foran denne sesongen har FIS vedtatt noen endringer i konkurransereglementet I skiflyging vil kun hoppere som har tatt poeng i verdenscupen få delta Skiflygingsrenn får et nytt konkurranseformat I kvalifiseringen vil de ti forhåndskvalifiserte samt de 30 beste av de som ikke er forhåndskvalifisert gå videre til første omgang slik som tidligere Men i første omgang blir de 40 hopperne delt inn i fire grupper der de seks beste i hver gruppe går videre til finaleomgangen Dermed vi det være 24 hoppere i finaleomgangen mot 30 tidligere Poengsummen i kvalifiseringsomgangen der også de forhåndskvalifiserte deltar avgjør startrekkefølgen i første omgang Sammenlagt poengsum i rennet utgjøres av poengene fra kvalifiseringen første og andre omgang Dersom finaleomgangen må avlyses blir den sammenlagte poengsummen fra kvalifiseringen og første omgang tellende Denne regelendringen gjelder kun for skiflygingsrenn og ikke for andre hopprenn I kvinnenes verdenscuprenn vil det denne sesongen være 40 hoppere i første omgang mot opptil 50 tidligere Menn Rennresultater Sammenlagt Etter 29 av 31 renn Kvinner Rennresultater Sammenlagt Kilder 5 juni 2014 besøkt 8 juni 2014 3 juni 2014 3 juni 2014 Verdenscupen i skiskyting 2014 15 startet i Östersund med mix-stafett 4 desember 2014 Den avsluttes i Khanty-Mansijsk 19 til 22 mars 2015 VM inngår også som en del av verdenscupen De 40 beste i hver øvelse får verdenscuppoeng De 10 beste får premiepenger og førstepremien er fra og med denne sesongen satt til 13 000 euro Øvelser Sprint 75 km kvinner og 10 km menn Her er det to skytinger en liggende og en stående og man får én strafferunde pr bom Jaktstart 10 km kvinner og 125 km menn Her starter de 60 beste fra sprinten Vinneren starter først nr 2 starter ut så mange sekunder som hn var bak på sprinten osv Den som kommer først til mål vinner Her er det fire skytinger først to liggende og så to stående Én strafferunde pr bom Fellesstart 125 km kvinner og 15 km menn Her starter i utgangspunktet de 30 beste i den totale verdenscupen på angjeldende tidspunkt Dog under VM skal alle som har tatt medalje individuelt tidligere i VM få delta selv om de i utgangspunktet ikke er blant de 30 beste i total-cupen Det er fire skytinger først to liggende og så to stående Én strafferunde pr bom Normaldistanse 15 km kvinner og 20 km menn Her er det fire skytinger først én liggende så én stående deretter én liggende og til slutt én stående Her får man ett tilleggsminutt pr bom Stafett 4 X 6 km kvinner og 4 X 75 km menn Fire etapper én liggende og én stående skyting på hver etappe Løperne har tre ekstraskudd på hver skyting som de skal bruke hvis de ikke har fått ned alle blinkene Har de fortsatt bom etter å ha skutt ekstraskuddene får de én strafferunde pr bom Mix-Stafett 6 km + 6 km + 75 km + 75 km Her går først to kvinner én etappe hver og så to menn én etappe hver Samme regler for skyting som på vanlig stafett Singel Mix-stafett Stafett med én kvinne og én mann på laget Resultater Kvinner Menn Mix-stafett Verdenscupen Kvinner Oppdatert etter Oberhof 110115 Totalcupen Sprintcupen Jaktstartcupen Fellesstartcupen Normaldistansecupen Stafettcupen Nasjonscupen Menn Oppdatert 221214 2014 Totalcupen Sprintcupen Jaktstartcupen Fellesstartcupen Normaldistansecupen Stafettcupen Nasjonscupen Mix-stafett Oppdatert 41214 Referanser Eksterne lenker Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation med hovedsete i Florida i USA Den er en wiki som betyr at alle kan redigere innholdet< onlyinclude> Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiiske ordet wiki rask kjapp hurtig og den siste delen av det greske ordet encyklopedi Wikipedia har over artikler på 287 språk per mai 2014 Mer enn 45 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven Den nest største utgaven er den nederlandske med mer enn 18 millioner artikler Deretter følger den tyskspråklige utgaven med mer enn 17 millioner artikler Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD På fjerdeplass kommer den svenskspråklige versjonen med mer enn 16 millioner artikler Deretter følger den franskspråklige versjonen med over 15 millioner artikler og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 prosent av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon Grunnleggeren Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk Historie Fra Nupedia til Wikipedia Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15 januar 2001 som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia Konseptet Wikipedia er tuftet på er ikke nytt Everything2 i 1998-1999 hadde brukt tilsvarende ideer før Wikipedia ble etablert og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til Nupedia en gratis internettbasert encyklopedi hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en formalisert prosess Nupedia ble etablert 9 mars 2000 av internettselskapet Bomis Inc De ledende skikkelsene i dette selskapet var Wales administrerende direktør for Bomis og Larry Sanger ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encyklopedier ved å ha open content ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var internettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga prosjektets åpne natur og potensielt store krets av bidragsytere Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter men ble senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon Innholdet ble innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License men etter oppfordring fra Richard Stallman byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert 10 januar 2001 foreslo Larry Sanger på mailliste å etablere en wiki parallelt med Nupedia Under overskriften Let's make a wiki skrev han < ref> Fra 10 januar 2001 kunne vanlige brukere skrive artikler på Nupediacom og etter gjennomsyn kunne de brukes i encyklopedien Etterat Nupedias rådgivende styre hadde avvist denne ideen ble den relansert utenfor Nupedias domene < ref> På egne ben Wikipedia ble formelt startet 15 januar 2001 i utgangspunktet kun på engelsk på adressen http wwwwikipediacom og ble annonsert av Sanger på Nupedia mailing list < ref> Wikipedia opererte deretter som et separat prosjekt uten kontroll fra Nupedia Wikipedias krav om å holde et nøytralt synspunkt kom i bruk i løpet av de første månedene men ligner på Nupedias tidligere prinsipp om ikke-partiskhet Utover dette var det få regler i starten Wikipedia fikk tidlig bidragsytere fra Nupedia oppslag i Slashdot og søkemotorindeksering Rask vekst Innen utgangen av det første året hadde prosjektet vokst til omkring 20 000 artikler og 18 språk Ved utgangen av 2002 var 26 språk tilgjengelige 46 ved utgangen av 2003 og 161 ved utgangen av 2004 Nupedia og Wikipedia koeksisterte inntil Nupedias tjener ble slått av for godt i 2003 og dets innhold ble inkorporert i Wikipedia Wales og Sanger tilskriver konseptet om å bruke en wiki til Ward Cunninghams WikiWikiWeb eller Portland Pattern Repository Wales har sagt at han hørte om konseptet for første gang fra Jeremy Rosenfeld en ansatt ved Bomis som viste ham den samme wiki i desember 2000 men det var etter at Sanger hørte om dens eksistens i januar 2001 fra Ben Kovitz en wiki-bidragsyter og foreslo overfor Wales dannelsen av en wiki for Nupedia og dermed startet Wikipedias historie GNUpedia var et liknende konsept dog ikke wiki-basert som oppstod som et prosjekt i samme tidsperiode som Nupedia oppstod Da aktiviteten på GNUpedia forsvant gikk primus-motor for dette prosjektet fri programvare-figuren Richard Stallman inn for å støtte Wikipedia < ref> Frykt for reklamepåvirkning og manglende innflytelse på et prosjekt som ble oppfattet å være for anglosaksisk dominert valgte brukere fra spansk Wikipedia å danne et nytt prosjekt kalt Enciclopedia Libre i februar 2002 Senere samme år annonserte Wales at Wikipedia ikke ville bruke reklameannonser og nettstedet ble flyttet til wikipediaorg En rekke andre prosjekter har senere brutt ut fra Wikipedia av redaksjonelle årsaker feks Wikinfo som forlot prinsippet nøytralt synspunkt til fordel for multiple komplementære artikler ut i fra et sympatisk synspunkt< ref> Søsterprosjekter Wikipedias første søsterprosjekt In Memoriam September 11 Wiki ble dannet i oktober 2002 for å kunne gi detaljer om Terrorangrepet 11 september 2001; Wikimedia Foundation ble stiftet på grunnlag av Wikipedia og Nupedia 20 juni 2003 Wikipedia og dets søsterprosjekter opererte deretter under denne ideelle organisasjonen Wiktionary et ordbokprosjekt ble lansert i desember 2002; Wikiquote en samling av sitater ble lansert en uke etter at Wikimedia og Wikibooks en samling av gratis lærebøker kom måneden etter Wikimedia har senere startet en rekke andre prosjekter som angitt nedenfor Wikipedia har tradisjonelt sett målt sin status ved antall artikler I de to første årene økte antall artikler med noen få hundre eller færre per dag i 2004 hadde vekstraten akselerert til 1000–3000 per dag medregnet alle språkversjoner Den engelske språkutgaven nådde milepælen med 100 000 artikler 22 januar 2003 Wikipedia passerte en million artikler blant de 105 språkutgavene som eksisterte på daværende tidspunkt 20 september 2004 mens engelsk-utgaven alene passerte en halv million artikler 18 mars 2005 Dette tallet var fordoblet mindre enn et år senere da Wikipedia passerte en million artikler i den engelske språkutgaven som ble opprettet den 1 mars 2006; mens bruker nr 1 million ble registrert to dager tidligere Artikkel nummer 15 million ble skrevet 25 november 2006 om Kanab Ambersnail The Wikimedia Foundation søkte United States Patent og Trademark Office om å varemerke-beskytte Wikipedia® 17 september 2004 Varemerkebeskyttelsen ble innvilget 10 januar 2006 Varemerkebeskyttelse ble innvilget i Japan 16 desember 2004 og i EU 20 januar 2005 Teknisk sett et service mark er rammen for varemerkebeskyttelsen Tilbydelse av informasjon innenfor av generell encyklopedisk viten via internett Det foreligger aktuelle planer om å lisensiere bruken av Wikipedias varemerke som feks bøker eller DVD-er < ref> Det tyske mediehuset Bertelsmann skal gi ut en bok med de 25 000 mest populære artiklene fra den tyske versjonen av Wikipedia som får 1 euro per eksemplar i royalties Prosjektet ble presentert på Wikimania 2008 Wikipedia på norsk Den norske versjonen av Wikipedia som ble grunnlagt 26 november 2001 omfattet begge de norske målformene og var den 16 språkversjonen på verdensbasis Prosjektet var inaktivt i en lengre periode men ble gjenopplivet høsten 2003 Wikipedia på nynorsk ble opprettet 31 juli 2004 og året etter gikk den fellesnorske utgaven etter en avstemning over til å være Wikipedia på bokmål og riksmål har Wikipedia på bokmål og riksmål og Wikipedia på nynorsk over artikler Organisasjon Prinsipper Wikipedia har tre hovedprinsipper Prosjektet er eller ønsker å bli en encyklopedi Prosjektet er en wiki som enhver kan redigere Prosjektet har åpent innhold og benytter Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisens Kultur Det har gradvis utviklet seg et miljø en kultur og et begrepsapparat rundt Wikipedia Lund 2011 undersøkte demografi og motivasjon blant bidragsytere på bokmål Wikipedia Lund konkluderte med at Wikipedia fungerer på tross av de potensielle problemer blant annet fordi det er utviklet et system for samarbeid i stor skala robust organiseringssystem som lykkes i å gi brukerne en nødvendig grad av frihet kombinert med visse ufravikelige retningslinjer Lund fant bare 118 % kvinner blant bidragsyterne og overvekt av personer med høyere utdanning men relativt jevn aldersfordeling I følge denne undersøkelsen er det liten gruppe som står for en uforholdsmessig stor andel av bidragene Ideologien bak Wikipedia korrekt og fritt tilgjengelig kunnskap er en viktig motivasjon mange bidrar av fascinasjon for prosjektet og av ren fornøyelse Wikipediabegreper Wikipedias brukere benytter en del ord og begreper med wikipediaspesifikk betydning En wikipedianer er en bidragsyter til Wikipedia NPOV engelsk forkortelse av neutral point of view som her betyr nøytralt utgangspunkt er et av wikipedias grunnprinsipper Alle artikler skal ha et objektivt ståsted Se '' er et forum der man kan ta opp og diskutere de aller fleste saker og problemer angående Wikipedia Se også Svakheter og kritikk Kritikken mot Wikipedia har økt i takt med Wikipedias økende betydning og popularitet Wikipedias åpenhet reiser en rekke spørsmål spesielt angående kvalitet og pålitelighet Synet på og kritikken mot Wikipedia er imidlertid i endring Nasjonal Digital Læringsarena skriver følgende om Wikipedias Innhold og kvalitet Kvalitet og pålitelighet Mange har uttrykt skepsis overfor wikipedias kvalitet og pålitelighet Det britiske tidsskriftet Nature fant i 2005 etter en sammenligning av oppføringer om vitenskap ut at Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopædia Britannica I sin masteroppgave undersøkte Zahl i 2009 naturfaglige artikler norske virveldyr i Wikipedia og Store Norske Leksikon Zahl konkluderte de to oppslagsverkene har samme omfang dekker like mange arter og i omtrent halvparten av tilfellene er artiklene best i Store Norske Leksikon og omvendt men det er samtidig klare faktafeil og store mangler i en fjerdedel av Wikipedias artikler på området Fjellstads masteroppgave 2008 undersøkte kvalitetssikringen i Wikipedia ved å legge inn faktafeil i utvalgte naturfagligeartikler Fjellstad konkluderte med at for få av feilene ble rettet til at Wikipedia kan anbefales til undervisning Fjellstad fant heller ingen vesentlig forskjell på norsk og engelsk Wikipedia Nilsen undersøkte i sin masteroppgave 2009 om artiklene i Wikipedia er god nok til at de er egnet som informasjonskilde i naturfag Nilsen konkluderte med at for ni av ti artikler var den faglige kvaliteten i Store Norske Leksikon bedre selv om Wikipedia er egnet som et første oppslag for å orientere seg på kunnskapsfeltet og anbefalte derfor at bruk av Wikipedia i undervisningssammenheng bør skje i en kildekritisk ramme Skjevheter i fremstillinger og dekning Wikipedia er blitt kritisert for å mangle sammenheng mellom emners viktighet og artiklenes prioritet og lengde Problemet erkjennes av wikipedianere og er spesielt fremtredende i wikipedias oppbyggingsfase En rekke wikipedianere arbeider derfor planmessig i organiserte former for å skrive og forbedre artikler på viktige områder Kritikken bygger delvis på en manglende forståelse av wikipedias samarbeidsmodell som fremdeles må anses som et relativt nytt fenomen Wikipedia har ingen styrende redaktør Enhver bidragsyter skriver så langt denne vil om nesten hva som helst Summen av dette arbeidet vil allikevel etterhvert dekke de fleste emneområder grundig og balansert Vandalisme Wikipedias åpenhet gjør det naturligvis sårbart overfor hærverk og sabotasje Frivillige wikipedianere driver derfor kontinuerlig overvåking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjør i leksikonet Se også Wikipedia på bokmål og riksmål Wikipedia på nynorsk Wapedia Videre lesning Rasmussen Terje Prosa 11 2011 18–23 Referanser Eksterne lenker av Morten Haugen biblioteksjef i Ørland kommune av Morten Haugen biblioteksjef i Ørland kommune